Gjett hvem som har snoket seg gjennom hele klesskapet til Mona da! Jeg elsker å gå gjennom andre sine klær, det er så gøy å kunne sette sammen helt nye antrekk og ikke minst se hva andre har for noe av klær! Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som går lei av sine egne klær? Mona har jo så innmari mye fine klær i tillegg og det passer jo perfekt at vi har samme størrelse i tillegg! Jeg skulle ønske vi delte klesskap haha. Da hadde det vært så mye lettere å finne noe å ha på seg. Alt jeg har på meg på bildene under fant jeg faktisk i skapet (eller klesskapene for å være helt nøyaktig hehe) til Mona. Sjekk de buksene da, de er sååå stilige.
Dette døgnet har gått alt for fort. I går kveld så vi på “Jul i blåfjell” før vi la oss og barndomsminnene strømmet på. Det er utrolig trist at ingen av de gamle julekalenderne ligger ute på nett lenger. Jeg forstår jo de kanskje ønsker en litt mer oppdatert julekalender på TV som passer dagens barn bedre, men de kunne jo hatt det på nett i det minste. Dette her er vel faktisk fjerde gang eller noe på flere år hvor jeg har klart å sove borte. Jeg vet det kanskje høres rart ut å si i en alder av 22 år. Vanligvis har jeg endt med å dra hjem på kvelden når jeg skal sove hos andre. Da jeg var liten hadde jeg aldri problemer med å sove borte, men de siste årene har det vært vanskelig pga psyken. Så jeg var ganske så stolt som klarte å sove over hehe! Nå skal jeg bare pakke sammen det siste og så bærer det hjem til Larvik. Dere hører fra meg senere i kveld:)
Mitt første møte med mensen: haha åh, denne historien er litt artig (synes nå jeg). Jeg skulle på leirskole på barneskolen og vi skulle møte opp grytidlig på skolen. Da mamma og jeg hadde satt oss i bilen for å kjøre opp til skolen fant jeg ut at jeg skulle tisse en siste gang. Det tok ganske så lang tid det, så mamma gikk inn for å se hvor det ble av meg. Jeg fikk sa forsiktig “mamma… det er blod i trusa..” og mamma bare “oi, da har du fått mensen!”. Selvfølgelig var mamma i tillegg ca tom for bind, med kun ett eller to igjen. Alt av butikker og bensinstasjoner var stengt så der fikk hun heller ikke kjøpt. Det endte med at jeg fikk et nattbind til å ha på og mamma sendte med barneskolelæreren penger til å kjøpe på det første stoppet opp til leirskolen, slik at hun kunne gi det til meg diskret. Jeg synes jo det her var dritflaut og ville absolutt ikke at noen skulle vite. Etter tre timer var det pause på en bensinstasjon og jeg hadde allerede blødd igjennom nattbindet jeg hadde på. Jauda. Så resten av uken på leirskolen var jeg dødsbekymret for at nettopp det skulle skje flere ganger, ingen måtte jo få vite. Nå dermed ler jeg bare av det haha.
Min første bh: dette var jo også superflaut på den tiden. Jeg forstår virkelig ikke det. Uansett, vi var på ferie i Tyskland og der kjøpte jeg min aller første bh uten spiler eller innlegg. Hjemme turte jeg ikke fordi jeg var sååå redd for å møte på noen kjente, så da brukte jeg muligheten til det da vi var i et annet land. Selvfølgelig passet jeg på at ingen i familien stod i kassa da jeg skulle betale haha. Altså, mamma vasket jo klærne mine hjemme så hun hadde jo fått vite senere. Men mine to første ordentlige bh’er var det mamma som kjøpte til meg og ga meg. Noe jeg var veldig glad for, for ikke om jeg hadde turt å bli med for å kjøpe det.
Første gang jeg tok en tatovering: var jeg 15 eller 16 år. Jeg kan legge til at jeg på den tiden hadde sååå lyst på piercing, men det fikk jeg ikke lov til. Tatovering derimot fikk jeg lov til. Jeg forstår ikke denne logikken den dag i dag. Så en gang vi var i Tyrkia dro mamma, stefaren min og jeg på et tatoveringsstudio sammen og alle tatoverte seg. Jeg tok en delfin jeg har på ankelen og jeg angrer ikke. Denne tatoveringen har jeg sagt at jeg skulle ha siden jeg sikkert gikk i barnehagen eller noe. Jeg har bestandig vært veldig glad i delfiner og begynte vel å lese faktabøker om dem så fort jeg hadde lært meg å lese.
God dag dere! I dag har Mona og jeg løpt stafett! Egentlig har vi bare løpt inn for å skifte og ut for å ta bilder/filme flere ganger hehe. Hva synes dere om dagens antrekk? Det er et under at vi ikke gikk rett på trynet en eneste gang mens vi holdt på, jeg bor nemlig i en veldig bratt bakke og til tross for at det har blitt strødd er det nesten skøytebane her. Når vi først snakker om skøytebane: om en liten stund skal vi til biblioteket hvor det er luciatog ned til torget hvor det er åpning av skøytebanen. Jeg gleder meg som et lite barn! Det kommer garantert til å være kaos på skøytebanen etterpå, den er jo ikke sååå stor og jeg regner med at det kommer en del folk. Hyggelig blir det nok! Vi er i alle fall utrolig heldige som har en slik skøytebane midt i sentrum som monteres hvert år. Ikke bare er det gøy å stå på skøyter, men den bidrar til at mennesker bruker selve sentrum mer.
Jeg holder forresten på å filme en vlog i dag, men jeg er usikker på om den kommer til å bli postet. Til tross for at det har blitt mye bedre er jeg ennå ganske så merkelig på film hehe. På søndag kommer det uansett en “Christmas lookbook” video, den blir i det minste mye bedre! Det kommer mest sannsynlig en DIY julepyntvideo neste uke i tillegg. Uansett, nå må jeg pakke før vi skal inn til sentrum, for jeg skal sove hos Mona i natt og derfor drar vi rett til henne etterpå.
Juletiden kan være veldig fin, men den kan også være ganske vanskelig for de som sliter med forskjellige ting. Nå er det bulimi som har preget mitt sykdomsbilde mest (eller, som gir mest symptomer for å være ærlig) så derfor er det nettopp dette jeg snakker om i videoen under. Jul og bulimi. For hvordan er det egentlig å være bulimiker i juletiden? Det er som himmel og helvete på en og samme tid. Jeg spurte også andre som sliter hvilke situasjoner som er spesielt vanskelig i juletiden og ikke overraskende nok var det akkurat det samme som jeg synes. Nøyaktig hva det er finner dere ut ved å se videoen under.
For ikke å glemme skammen, den er stor den. Derfor er det så viktig å snakke om det, slik at skammen kan bli mindre og folk tør å si ifra. Tør å be om hjelp. Videoen under er ikke laget på noen triggende måte og “real life” klippene viser ikke ekte situasjoner, bare så det er sagt. Det er ikke for å glamorisere en spiseforstyrrelse, men fordi det er svært sårbart og skamfullt. Jeg håper videoen kan være til hjelp for dere som er syke og jeg håper så inderlig at noen pårørende også ser den og kanskje får litt større forståelse. Nå sitter jeg ikke på noen fasit, husk det, men likevel så må det nevnes igjen: alle som svarte slet med akkurat den/de samme situasjonen. Håper alle dere som har litt ekstra utfordringer nå i juletiden får det så fint som mulig <33
Hvis du blar nedover bloggen nå ser den ganske rotete ut. Jeg har ikke kapasitet til å legge over bildene i alle innleggene på nytt heller, så da får det nesten bare være slik i arkivet. Bortsett fra det ser ikke dere som leser bloggen så store endringer. For oss som blogger er det derimot store endringer når vi logger inn. Grunnen til det er at i dag har jeg også blitt flyttet over til WordPress. For dere som ikke visste det så bytter blogg.no plattform og alle bloggene vil etterhvert bli flyttet over. Jeg har vært litt borti WordPress før, men det var ikke lenge nettopp fordi jeg likte blogg.no bedre. Derfor synes jeg det er litt kjipt at alle blir flyttet over og det er sååå mye nytt å sette seg inn i! Jeg har fått satt meg inn i litt av det nye i dag, men jeg føler fortsatt at jeg egentlig ikke vet helt hva jeg driver med hehe. Ikke finner jeg ut hvordan jeg endrer html eller css koder heller, jeg finner dem ikke engang. Er det i det hele tatt mulig her?
Planene for uken som kommer ser dere under her. Det ser kanskje ikke så mye ut, men det er faktisk utfordrende å få til det som står. Å jobbe for å bli frisk er virkelig en fulltidsjobb!
Mandag: Vi hadde blitt invitert til tante Bjørg i går på kaffe og kaker, det var koselig! Resten av kvelden gikk ikke så alt for bra, men heldigvis sovnet jeg tidlig og sov frem til Andreas kom hjem. Mye av planene for denne dagen forsvant da på grunn av det. Tirsdag: Det er i dag det! På planen i dag stod det å shine litt på kjøkkenet (oppvaskmaskin, oppvask og kjøkkenbenker), noe som alt er gjort. Da er det kun å brette klær og gå ut med søppel som gjenstår av husarbeid. Vi må også på butikken en tur. Jeg skulle egentlig filme litt i dag, men det ble det ikke noe av.. Bestevenninna mi har bursdag i dag også, så jeg skal prøve å få dratt en tur til henne! Onsdag: Venstremøte, hente ut flere næringsdrikker og filme til noe som skal postes denne dagen. Gah, jeg hater å ligge på etterskudd! Videoen må redigeres også, men det ordner seg nok. Eller må og må, det er heller jeg som prøver å ha faste rutiner når det kommer til blogg og YouTube slik at jeg har noen forpliktelser og rutiner hver dag. Torsdag: Luciadagen og skøytebaneåpning på torget! Mona kommer til Larvik for å bli med, så det blir koselig! Gleder meg til å se henne igjen og ikke minst til å stå på skøyter! Fredag: Denne dagen skal jeg jobbe litt mer med filmingen og bare slappe av. Jeg hater at jeg trenger så mye tid på å hente meg inn etter å ha vært sosial, men sånn er det bare. Lørdag: Her har jeg ingen spesielle planer, noe som er litt deilig i grunn. Jeg skal kun filme det siste til videoen som kommer på søndagen og redigere den. Jeg tror jeg skal prøve å få sett en julefilm eller to også og kanskje ta meg en tur på biblioteket for å låne noen bøker. Søndag: Siste dagen i uken brukes alltid til å planlegge uken som kommer. Alt fra handlelister og middagsmeny til møter og husarbeid. Det meste egentlig. Jeg er tidenes surrehue og må gjøre det slik for å klare å ha kontroll. Note to self: HUSK Å MELDE DEG PÅ YOGATIMER NÅ I DESEMBER. Sånn, da håper jeg at jeg husker det. Vi skal også til besteforeldrene mine for årets pepperkakebaking og det gleder jeg meg skikkelig til!
Uff, denne ble jo tidenes mest rotete innlegg som handlet om alt mulig! Antrekket dere ser her er hva jeg hadde på meg på søndag, jeg har bare vært litt treg på å poste det. Jeg går som regel i comfy klær når jeg er hjemme og denne dagen gikk jeg faktisk ut en liten tur slik også. Nå er jo dette settet her veldig stilig da, synes jeg! Settet er fra Bikbok og er enda en av de plaggene Mona og jeg byttet med hverandre. Vi snakket faktisk litt om å få til en byttekveld også, det er jo mye mer miljøvennlig og billigere enn å kjøpe nytt!
Henvisning til Rasp ble sendt for to uker siden. Det føles så surrealistisk. Rasp liksom. Jeg har alltid sett for meg at det er det stedet hvor de sykeste av de sykeste blir sendt. Det nevnte de på “Helene sjekker inn” også da hun sjekket inn der. Det er så merkelig, jeg klarer ikke fatte det helt. Jeg har forstått de siste årene at jeg faktisk er ganske syk, men så syk? Nå venter jeg bare på svar i posten, men slik jeg forstod det blir det et ja siden Modum Bad har snakket med dem på forhånd. Jeg gruer meg litt til å få brevet i posten, skal jeg være ærlig. Da blir ting litt mer virkelig og jeg må faktisk ta stilling til at sånn er det og sånn skjer. “Heldigvis” er det Rasp intensiv jeg er søkt til, dermed blir det kun mellom 4-6 uker der.
Til våren blir det innleggelse på Modum Bad. Dato får jeg når det nærmer seg. Det eneste jeg vet er at det blir i april/mai en gang og hvilken spis-gruppe jeg skal på. Halvåret som kommer etter nyttårsaften blir derfor svært tøft. Jeg må og jeg skal kjempe med nebb og klør. For første gang siden jeg ble myndig har jeg virkelig tro på behandlingsopplegget som er satt opp for meg. Rasp først for å få hjelp til å håndtere de grusomme følelsene som kommer i starten og takle å komme i gang, deretter Modum Bad for å virkelig jobbe. Er det noe jeg har tro på så er det Modum Bad. De 5 dagene jeg var der sist forstod de mer enn behandlingen har gjort meg de siste 4-5 årene. Sier ikke det litt? Jeg gruer meg, men på en måte gleder jeg meg også. Er det noe jeg virkelig ønsker så er det å leve som frisk. Å leve.
Selvfølgelig måtte jo Mona og jeg ta noen bilder sammen i de like kjolene også! Jeg er helt obsessed med denne kjolen for tiden og vil bruke den hele tiden! Dere kan jo gjette hva jeg hadde på meg på årets julekortbilder.. Mona og jeg er egentlig ganske like, både i interesser og personlighet. Det er nesten skummelt hvor likt vi tenker noen ganger og hvor godt vi forstår hverandre. Samtidig er det veldig godt å ha noen som forstår også. Noe annet som ikke alltid er fullt så bra er at vi er like glade i å shoppe begge to og har veldig lik smak, noe som gjør at hvis den ene finner noe fint synes som regel den andre også det er fint og det er ikke lommeboken like glad i hehe. Det positive er jo at Mona er den perfekte shoppepartner for meg! Vi har hengt ganske mye sammen i det siste, vi har jo litt å ta igjen for de to (!!) årene vi hadde mistet kontakten. Vi har det så fint sammen og jeg er glad i denne jenta! Allerede på torsdag kommer hun hit igjen, gleder meg!
Ingen av oss vet helt hvordan vi mistet kontakten, det bare skjedde. En dag i november sendte jeg hun plutselig en melding om hun ville bli med meg på kino og det ville hun. Da hun gikk av toget var det akkurat som om vi skulle sett hverandre i går. Ikke noe klein stemning i det hele tatt og alt føltes som “det samme gamle”. Klem med en gang og skravla gikk i ett fra første sekund. Er det ikke fint med slike venner? At uansett hvor lang tid det går mellom hver gang så har ingenting egentlig forandret seg. Vennskapet står der like sterkt.
God kveld dere! Allerede i dag er det andre søndag i advent! For en kontrast til hvordan desember var da jeg var liten og desemberdagene sneglet seg avsted. Jeg savner også den kriblende følelsen og sommerfuglene i magen jeg hadde hele adventstiden, natt til julaften hvor jeg gledet meg så mye at det omtrent var umulig å falle til ro, hvordan jeg spratt opp hver morgen fordi jeg gledet meg til en liten sjokoladerute fra kalenderen min og hvor hellig klokken 18.00 var hver eneste kveld. Jeg elsker jo ennå jul og jeg har ennå julestemning, men ikke på langt nær lik som jeg pleide å ha. Jeg skjønner hvorfor det sies at julen er barnas høytid.
I dag filmet jeg morgenen min og resultatet ser dere under her. Nå er ikke dette under noe jeg gjør slavisk hver eneste morgen, men det er som regel noe i den duren i desember. Jeg elsker elsker å se slike videoer selv, spesielt de som er laget i desember med juletema. Jeg ser dem faktisk året rundt haha. Nå skal det sies at jeg begynte å høre på julesanger i august da. Der har du meg. Jeg håper uansett at videoen faller i smak! Neste uke kommer det en ny episode av “A new Life” på onsdag mest sannsynlig og på søndag kommer det en “Christmas lookbook” video. Ellers i desember blir det garantert videoer med blant annet DIY med juletema, min julaften og hva jeg fikk til jul. Og kanskje en dansevideo, en video med tips til hva man kan gjøre i juletiden, vlogger, tips til julefilmer og julaften som barn vs nå. Abonner gjerne på kanalen min, så er du sikker på at du får det med deg!
Likte du videoen? Og hørtes noen av planene mine for YouTube i desember gode ut?
Denne morgenen her kjente jeg at jeg trengte. Jeg liker å være sosial, men det tapper veldig mange krefter hos meg og jeg trenger ofte å bruke litt tid på å hente meg inn igjen. Slik har jeg vært siden jeg var et barn og denne uken her har det omtrent skjedd noe hver eneste dag. For meg er det viktig å finne en balanse der, det er jo ikke godt å isolere seg selv, samtidig må jeg passe på at jeg setter av nok tid til å komme meg igjen. Jeg har bestandig trivdes godt i mitt eget selskap i tillegg, heldigvis. Hvis ikke tror jeg det hadde vært verre. Så i dag har jeg kun stått opp og filmet en video som kommer ut senere i kveld. Om en liten stund skal jeg filme resten av videoen og kanskje gå meg en tur. Det blir nok tidlig kvelden på meg i tillegg, jeg sovnet først klokken 4 og våknet klokken 7. Siden jeg ikke fikk sove igjen stod jeg like så godt opp og startet dagen.
Gårsdagens antrekk ser dere under her. Bildene ble ikke i en supergod kvalitet, det var nemlig iskaldt ute og ganske så mørkt. Derfor orket jeg ikke bruke noe særlig tid på å stille inn kameraet. Med tanke på hvor mørkt det var og hvor kort tid det tok fra jeg var ute av døren til jeg var inne igjen ble de jo brukbare da. Alt trenger ikke å være perfekt hele tiden, gjør det vel?
Når hadde jeg et slikt innlegg sist? Wow, det må bli lenge siden det! Selv liker jeg faktisk skikkelig godt å lese slike innlegg hos andre, selv hos dem jeg ikke følger fra før. Jeg skal prøve å skrive ting her jeg ikke har skrevet opp før, men jeg beklager om det blir en eller to glipp. Alt kan man ikke huske og det er ikke bare bare å komme på alt nytt hver gang hehe. Denne gangen tenkte jeg å prøve å gi litt dypere og ikke kun nevne overfladiske ting. Let’s go!
1. Mitt favorittfag på skolen har bestandig vært norsk. Favorittdagen min i løpet av skoleåret var norsktentamen. Å kunne bruke hele skoledagen på å skrive og i tillegg spise godteri? Ja takk! Da jeg begynte i den klassen jeg gikk ut med på videregående fikk jeg fritak fra norsk siden jeg hadde tatt vg1 norsk tidligere. Men det måtte litt diskutering til for å få fritak, de mente nemlig at jeg ikke kom til å klare å henge med (og at eksamen kom til å bli skikkelig vanskelig) om jeg tok ett år “pause” fra norskfaget. Vel, på eksamen fikk jeg karakteren 5! Veldig fornøyd, men litt skuffet da jeg ikke var 100% fornøyd med innleveringen og jeg vet at jeg kunne ha klart å få en 6’er om jeg hadde strukket meg litt lenger.
2. Mens vi er inne på temaet skole: den karakteren som har føltes best noen sinne for meg har vært 3’eren jeg fikk på matteeksamen. La meg forklare: matte har vært et tungt fag for meg helt fra starten. Jeg har slitt med å forstå oppgavene, jeg lærte meg aldri en gang gangetabellen til tross for timevis med øving flere uker i strekk i periodevis og bare det å skulle lese av tallene i boken har vært vanskelig da tallene ofte har blandet seg i hodet mitt. Noe så enkelt som klokken 17 og klokken 19 (klokken syv) synes jeg er vanskelig og tuller ofte med det noe som har ført til at jeg har møtt opp til ting på feil tidspunkt. Matte for meg har vært tårer og frustrasjon i så mange år. Jeg har følt meg dummere enn dummest. Å skulle regne ut 7+6 klarer jeg ikke en gang ta i hodet, jeg må telle på fingrene. Så å klare å få en 3’er på matteeksamen? Jeg gråt av glede!
3. Menneskers handlinger fascinerer meg. Jeg har brukt mye tid på å se dokumentarer og ikke minst serier/filmer som omhandler mennesker som har handlet eller tenker utenom det vanlige. Da tenker jeg på alt fra seriemordere og kidnappere til kannibaler og psykopater. Det som fascinerer meg er hvordan noen mennesker er i stand til å utføre slike handlinger og følelsene rundt det. Jeg klarer ikke å forstå. Og hva er det som fører til slike ting? Arv eller miljø? Å prøve å se ting fra perspektivet til et menneske som utfører handlinger jeg ikke en gang kan forestille meg er interessant! At det i noen tilfeller skjer hendelse som gjør at ting kanskje fører til andre ting eller at ting utvikler seg helt uforstående. Likevel tenker jeg at alle har en grunn (om grunnen er god eller ikke kan diskuteres). Kanskje det har blitt opplevd noe som ikke burde ha blitt opplevd? Kanskje er ikke evnen til å føle empati til stede?
4. Jeg kan snakke for godt for meg. Ja, det er fullt mulig. Ordforrådet mitt har bestandig vært ganske stort, til tross for at jeg ikke akkurat bruker det ordforrådet jeg egentlig har i hverdagen. Jeg klarer også å fremstå svært reflektert i situasjoner hvor jeg absolutt ikke er det. Noen ganger kan dette vært positivt for meg, mens andre ganger har det ført til at jeg alt for lett har snakket meg ut av ting jeg ikke burde ha snakket meg ut av. Sleng på litt patos, logos og etos i tillegg og du kommer langt. Retorikk: kunsten å overbevise. For min del har dette dessverre tidligere forekommet en del i behandlingssituasjoner. Nå derimot har jeg forstått at den eneste jeg lurer egentlig er meg selv. Det står til og med flere ganger i journalen min at jeg snakker for godt for meg for mitt eget beste og at jeg i tillegg har lest meg opp og ikke minst forstått aktuelle paragrafer og dermed vet nøyaktig hvilke rettigheter jeg har, noe som har ført til at jeg har fått vridd ting inn på det.
5. Jeg begynte å skade meg selv fordi jeg leste på internett at det hjalp. Denne var jeg i tvil om jeg skulle poste, men om du ser meg i kortermet er det ikke vanskelig å legge sammen 2+2. Jeg har fortalt litt om det tidligere, men når det kommer til psykisk helse har jeg for det meste skrevet om spiseforstyrrelser. Dessuten er selvskadingen et tilbakelagt kapittel for lengst. Uansett: jeg hadde det ikke godt og allerede på barneskolen leste jeg på internett om ei som skadet seg selv fordi det hjalp når hun hadde det vondt. På den tiden var jeg desperat. Jeg turte ikke å snakke med noen om hvordan jeg hadde det og jeg orket ikke bære på alt det vonde. Jeg prøvde en gang og plutselig hadde det blitt en avhengighet. En rask der-og-da løsning som helt ærlig gjorde alt verre i lengden. Nå sitter jeg igjen med arr jeg kommer til å ha livet ut. Dette er kun ett eksempel på hvorfor man skal være forsiktig med hva man skrivet på nett. Folk blir påvirket og man har et visst ansvar, samtidig som man ikke kan legge direkte skyld på dem man blir påvirket av. Jeg tenker at om man blir påvirket så ligger det noe i en fra før og påvirkningen er er trigger til å utløse nettopp det.
6. “Slapp av, det ordner seg” er noe av det verste jeg vet å høre. For vet du hva? Tro det eller ei, men man kan faktisk ikke bare sitte på ræva og forvente at ting skal ordne seg av seg selv altså. Ting gjør nemlig svært sjeldent det. Man må faktisk gjøre en innsats og gå aktivt inn for noe for at ting skal ordne seg eller endre seg. Det hjelper ikke å stirre på baggen for at den skal pakke seg selv, det hjelper ikke å stirre på peisen for at det skal bli tent opp og bli fyr i den og ikke hjelper det å ligge i senga uten å gjøre noen ting for å få seg en jobb. Akkurat det samme gjelder med så og si alt annet også. For at jeg skal bli frisk må jeg gå i behandling, følge den og kjempe, ikke sitte hjemme i sofaen og håpe på at jeg en dag våkner opp og på magisk vis har blitt frisk.
Er det noe vi har til felles? Og har du noen tanker rundt noen av punktene?
