God kveld dere! Det blir et litt sent siste innlegg fra meg i dag for jeg har nemlig hatt en veldig god dag i dag! Jeg har rett og slett ikke hatt tid i kveld til å sette meg ned med bloggen før nå. Klokken 18.00 kom venninnen min Vigdis på besøk og vi skravlet oss helt bort, for plutselig hadde vi gått 30 minutter over besøkstid og plutselig var det tid for kveldsmat. Til tross for at vi fikk en del timer sammen og skravla gikk i ett har vi enda så mye å snakke om. Det er fint å endelig “bo” i nærheten av henne, for da er det så mye lettere å sees.
Jeg gleder meg allerede til neste gang, for når vi først bor i samme by må vi jo utnytte det litt! Jeg skal også søke om å få noe egenmestringstrening sammen med Vigdis etterhvert, både fordi det hadde vært utrolig hyggelig + jeg føler meg helt trygg rundt henne. Så er det noen egenmestringstrening skal gå bra med så er absolutt Vigdis en av dem! Det gode humøret fra besøket av henne sitter godt i enda og det er så deilig, spesielt etter en ganske vanskelig og vond gårsdag.
I skrivende stund sitter vi forresten i stuen i hviletid etter kveldsmat med “Parterapi” på skjermen. Det er helt hysterisk morsomt og latteren sitter løst hos flere, inkludert meg selv. Spesielt han som er sammen med Britt-Helen… jeg har ikke ord! Hadde jeg hatt et speil nå hadde jeg nok sett at jeg er helt rød i ansiktet, for jeg ler så mye av han! Hvis dere forresten har noen filmtips til noe som ligger på en eller annen streamingtjeneste så skrik ut! Vi skal nemlig kanskje se på film i kveld eller i morgen kveld.
Hva krever de at du skal gå opp i vekt per uke mens du er innlagt? Planen for vektoppgang generelt er nok litt individuell. De har dog en generell plan for det, men siden de tilpasser veldig individuelt her (heldigvis!) så er nok det litt forskjellig fra person til person hva kravet i uken er. Akkurat planen de har for meg og vektoppgang velger jeg å ikke dele. Slike detaljer blir nok mellom meg og teamet mitt her hehe.
Hva inspirerer deg? Alt og ingenting! Det er så vanskelig å svare på for jeg har ingen konkrete svar. Det kan være den minste lille ting i hverdagen som gir meg inspirasjon.
Har du en bucket list? Jeg har ikke en jeg har skrevet ned, men jeg har likevel noen ting jeg vet jeg vil gjøre i løpet av livet mitt. Å besøke en disneypark, gi ut en bok og dra til India er tre av dem.
Har du fått noen venner der inne? Eller er du mest for deg selv? (Jeg personlig følte kun konkurranse og ikke vennskap – der det var snakk om å hevde seg, men så var jeg på tvang, og det kan være mye av grunnen) Nå er det begrenset på hva jeg kan svare her, da jeg må ta hensyn til personvern. Men jeg synes de andre pasientene er veldig hyggelige og det er en god tone oss i mellom! Vi kan til og med tulle og le endel mellom slagene, noe som er veldig godt!
Hva pleier du å gjøre når trangen står på som aller aller verst? Da griner jeg, sipper og klager haha. Okay, jeg kan svare litt mer seriøst! Jeg gråter som regel en god del og er veldig urolig innvendig, men da har jeg heldigvis personal rundt meg som hjelper meg til å roe meg ned og som trøster meg.
Bruker du røyking for å få vekk trang? Oi, jeg trodde ikke jeg hadde skrevet her at jeg røyker innimellom? Eller så var det kanskje bare et generelt spørsmål du lurte på? Men uansett, i veldig stressende situasjoner tar jeg meg gjerne en røyk. Jeg røyker ikke til vanlig, men kun på fest og periodevis fast når jeg er innlagt. Og ja, det roer ned den indre trangen og gjør meg litt roligere, likevel så anbefaler jeg andre mestringsstrategier enn å røyke.
Har du flere mattips? Det har jeg! Akkurat oppskrifter finner du i kategorien mat/oppskrifter, men jeg kan jo nevne et til tips! Jeg har tidligere tipset om å koke opp havregrøten med rosiner i, noe som er gøy å høre at flere av dere likte. Et annet mattips / food hack er å fryse druer. Da smaker de nesten og får nesten konsistens som sorbet-is. Anbefales!
Hva er behandlingsmålene dine på Rasp? Her tror jeg at jeg rett og slett linker til DETTE innlegge jeg har skrevet om det.
Hvordan er kostlisten din? På RASP har de en grunnmeny og en halv grunnmeny som utgangspunkt. Nøyaktig hva du skal spise / hvor mye avtales individuelt med klinisk ernæringsfysiolog. Det er også en bytteliste, som jeg kan gi et eksempel på: juice kan for eksempel byttes ut med frukt. Hvordan min kostliste er ønsker jeg ikke å dele. Men jeg kan jo nevne at jeg får glutenfri vegetarkost siden jeg er vegetarianer og jeg har cøliaki.
Hva synes du er mest utfordrende ved å være innlagt? Mat, kropp, vekt og være borte fra de jeg er glad i. Så er det jo naturligvis generelt tøft å skulle stå i dette kaoset av følelser.
Hva synes du om at du må bli godkjent får å blogge på blogg.no? Helt ærlig så synes jeg at det er utrolig synd at det er slik og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor man må søke om å få begynne å blogge. Jeg forstår ikke hvordan de skal evaluere de som søker heller. Det har jo i tillegg vært slik at flere som allerede blogget har måtte søke om å bli flyttet over.
Og har du blitt godkjent av blogg.no? Jeg var en av dem som ble flyttet over automatisk. De flyttet jo over i to bolker, først de som lå høyest på topplisten og så de som lå litt lenger ned på topplisten. Jeg ble flyttet i bolk nummer to, så jeg slapp å søke om å fortsette å blogge.
Hvis du ønsker å svare på dette, hadde det vært interessant å få høre om erfaringene du har nå på RASP i forhold til Capio? RASP har mye tettere oppfølging og man får utdelt en kontaktperson på hver vakt. RASP har dessuten større kompetanse på andre områder en kun spiseforstyrrelse og de jobber mer tverrfaglig. Jeg føler i tillegg at RASP er et mer riktig sted for meg og at de har større kompetanse på bulimi her enn hva de hadde på Capio da jeg var der i 2015. På Capio hadde de yoga to ganger i uken man fikk være med på om det var somatisk ansvarlig, det er noe jeg savner her. Men generelt er det egentlig ganske store forskjeller, samtidig som mye er likt.
Hva er de største forskjellene, måten de jobber på, miljøet, rutiner osv? Jeg kan eventuelt prøve å få til å skrive et eget innlegg om det, hvis det er ønskelig? Jeg føler at det blir alt for langt å skulle svare på her da jeg må gå litt dypt inn i det for å kunne fortelle ordentlig. Men ønsker du kun et litt mer “overfladisk” svar så svarte jeg greit på dette på spørsmålet over her.
Hvilken avdeling på Modum Bad skal du på? Jeg husker jo aldri nummer på spiseavdelingene der haha, men jeg skal på den som ikke bare har kognitiv tilnærming. Altså den som heter selvmedfølelse eller noe i den duren.
På torsdag tok Maud turen hit for å besøke meg, noe som var veldig hyggelig! Maud bor i Drammen nå, så det er faktisk kortere for henne å besøke meg her enn om hun skulle dratt hjem til Larvik/Stavern for å besøke meg. Vi skravlet såpass da hun var her at tiden plutselig hadde gått litt over besøkstiden hehe. Sånt skjer når man har det hyggelig, da går tiden litt fort noen ganger. Jeg kan ikke få sagt det nok, jeg setter så himla stor pris på at så mange av venninnene mine kommer hit for å besøke meg. De fine øyeblikkene hjelper meg til å klare å holde ut her. Disse små øyeblikkene hvor jeg kan få noe annet å tenke på, hvor jeg kan le og hvor jeg kan være med mennesker jeg er glad i er gull verdt! Jeg forstår virkelig ikke hva jeg har gjort for å fortjene å ha så gode mennesker i livet mitt.
Vi tok ingen bilder av oss to, tanken rakk ikke streike meg engang da tiden gikk så fort. Men jeg har likevel noe annet å vise dere fra Maud var her!
Maud hadde også med seg en gave til meg, noe hun absolutt ikke hadde trengt. Likevel, jeg satte utrolig stor pris på det! Det blir jo ikke noe påskeegg på meg i år siden jeg er her og da var det litt ekstra hyggelig med en liten påskegave (liten og liten, hun hadde jo med masse!). Av Maud fikk jeg noen utrolig gode pusesokker, et duftlys som lukter rose, en fin kopp, en supersøt skje med katt på, en såpe som lukter hav, ansiktsmaske, hårmaske og mal selv påskekanin. Det var utrolig koselig og snilt av henne ❤ ❤ ❤
Noe av det verste ved å være her, eller rettere sagt: ved å være borte hjemmefra, er å være borte fra Andreas. Vi er jo vant med å sees så og si hver eneste dag, så det å ikke skulle se hverandre på ukesvis er ganske tøft. For selv om vi har vært sammen og bodd sammen i en del år, så gjør det avstand absolutt ikke lettere. Tidligere om jeg kun har vært bortreist en liten helg har jeg savnet han voldsomt, men det savnet har på en måte vært litt godt å kjenne på også. For det er viktig å savne hverandre og det er viktig å sette pris på hva man har sammen og ikke ta hverandre for gitt. Men det å skulle være borte så lenge, sees så mye sjeldnere og savne så mye er rett og slett bare vondt. Vi prøver å trøste oss med at det er verdt det for at jeg skal få hjelp, så jeg må bli flinkere til å minne meg selv på det.
Det er så mye rart jeg savner. Jeg savner å høre stemmen hans i virkeligheten, jeg savner å legge meg inntil han på kveldene og kjenne lukten av han, jeg savner en som maser om jeg kan kose han på håret, jeg savner de trygge klemmene, jeg savner all humoren hans og at han kan få så mye til å høres morsomt ut, jeg savner å gå tur med han mens vi holder hverandre i hendene, jeg savner at ansiktet hans er det første jeg ser når jeg våkner hver eneste morgen, jeg savner til og med en jeg må rydde litt opp etter haha. Jeg savner jo hele kjæresten min og jeg skulle så ønske han kunne være her med meg. Heldigvis er det ikke alt for vanskelig at han kommer på besøk innimellom nå som jeg er på RASP i Oslo, men når jeg er på Modum Bad kommer det til å bli vanskelig å få til. Jeg vet jo at vi kommer ut av dette sammen, for som Andreas sier: “Hva er vel 6 måneder av et helt liv sammen?” og det er jo nettopp det. I det store og det hele er 6 måneder ingenting, men akkurat her og nå føles det ut som en hel evighet.
God helg dere! Synes dere at denne uken har gått fort? Det synes egentlig jeg! Det har nok noe med at jeg har hatt besøk tre forskjellige dager av venninner, noe som har vært utrolig koselig. Jeg setter så himla stor pris på at venninnene mine tar turen hit for å besøke meg og det er så fint å kunne ha noen litt mer normale og koselige øyeblikk oppi alt kaoset. Heldig er jeg, som har så gode venner! Jeg forstår virkelig ikke hva jeg har gjort for å fortjene det. Allerede i morgen får jeg besøk igjen av ei jeg ikke har sett på en god stund, så det gleder jeg meg veldig til! Det positive med at RASP ligger i Oslo er jo det at flere av venninnene mine bor her nå, så da blir det heldigvis ikke så langt for de fleste av dem å komme hit.
Akkurat i dag har jeg ikke så mange planer annet enn behandlingsopplegget her på avdelingen. Men jeg tenkte å spørre de som er på kveldsvakt i dag om vi kan ta en liten tur på Panduro. Jeg er veldig glad i å lage ting og siden jeg kun har 30 minutter utgang hver dag er det jo litt begrenset hva man kan gjøre. Derfor er det veldig greit å kunne ha noe å pusle med inne!
Gårsdagens antrekk ble de nye buksene mine og en av de nye t-skjortene. Er det bare jeg som alltid bruker ting som er nye med en gang? Klærne rekker jo som regel aldri å komme inn i skapet engang haha! Et av ukesmålene mine denne uken har faktisk vært å gå i klær jeg selv liker en hel dag (tidligere har jeg dessverre fort skiftet rett inn i en stor hettegenser igjen hehe), noe jeg da altså klarte i går! Det føltes litt skummelt, men også veldig fint. Disse bukene er løse på lårene og leggene og jeg skal innrømme at det gjør det hakket lettere enn om de hadde vært helt stramme. Men jeg gjorde det og det er det viktigste!
Jeg har fått spørsmål om jeg kan dele behandlingsplanen min og svaret er: ja, på en måte. Saken er den at jeg har en egen behandlingsplan for tiden her på RASP og hva jeg skal jobbe med her, men den er ganske privat (naturlig nok) og ikke noe jeg ønsker å dele. Så om det var den som ble siktet til i spørsmålene er svaret dessverre nei. Jeg tenker også at det ikke gjør andre godt å vite akkurat mine mål og min plan, da det kan være lett å sammenligne med seg selv om man også sliter. Og det ønsker jeg ikke å bidra til, så det er både på grunn av det og på grunn av at planen min er ganske privat. Det er jo mål i den som jeg aldri har skrevet eller fortalt om offentlig engang i tillegg og så er jeg veldig der at jeg kan godt være personlig, men ikke privat. Om dere skjønner forskjellen? Men ikke misforstå her nå, for det er fult lov å stille meg spørsmål! Så svarer jeg bare på det som føles rett å svare på.
Noe jeg derimot kan og vil dele er min langsiktige behandlingsplan! Her på RASP skal jeg være innlagt frem til 13. mai og deretter drar jeg direkte til Modum Bad. På Modum Bad skal jeg være helt frem til 3. september, så jeg blir borte hjemmefra en ganske god stund. Det er jo faktisk snakk om rundt 1/2 år… Heldigvis kan jeg få permisjoner etterhvert fra Modum Bad, så lenge de regner det ansvarlig. Det blir i tillegg et nært samarbeid med DPS som skal stå klare til å følge meg opp videre når jeg kommer hjem. Hva som skjer etter det får vi heller ta når jeg kommer dit.
Jeg er veldig takknemlig for det gode opplegget jeg har fått! RASP som jeg er på nå er utrolig kompetente og jeg tror ikke at jeg kunne fått noe bedre hjelp en den jeg får her. Men siden jeg er på intensivenheten er det egentlig max 6 uker man kan være her, men da står jo Modum Bad klare til å overta etter det. Grovt sett så er hele målet med innleggelsen på RASP å klargjøre meg for Modum Bad rett og slett, uten at jeg skal gå nærmere inn i det. Så til tross for et litt vagt svar hvor jeg sier A, men ikke B håper jeg likevel at dere som lurte føler at dere har fått litt svar på spørsmålet.
Er det noe annet dere lurer på? Ting dere har spurt om tidligere denne uken kommer det svar på i løpet av uken altså.
Jeg holder jo på å filme en “instagram decides my day” video i dag og ett av spørsmålene jeg stilte dere var om dere ønsket en innkjøpsvideo eller om dere ønsket et vanlig innlegg med bilder av innkjøpet. Det var ganske mange flere som ønsket video fremfor bilder, så da satte jeg i gang med filming og senere redigering. Dette er altså hva jeg handlet da jeg var på Storo med primærkontakten min, hvor målet var å kjøpe bukser i det vi kaller størrelse frisk. Og det målet klarte jeg til slutt! Jeg fant flere andre bukser jeg likte også, men jeg klarte ikke helt hvordan jeg selv så ut i flere av dem. Heldigvis kan det jobbes med og heldigvis fikk jeg med meg et par jeans tilbake til avdelingen! Det var faktisk primærkontakten min som fant dem! Greit med en primærkontakt som har veldig lik smak som en selv innen klær hihi.
Jeg håper dere liker videoen! Husk å følge med videre på instagrammen min @eliseamandan for å være med på å bestemme flere ting i løpet av dagen min. Det kommer noe litt artig senere i dag, så da spørs det om dere velger å være snille med meg eller utsette meg for noe som er morsomt på min bekostning. Jeg har en del selvironi heldigvis, men det blir spennende å se hva dere velger!
God morgen dere! Jeg har vært våken i timesvis allerede og klokken 05.00 stod jeg like så godt opp. Å være ferdig sminket før klokken er syv på morgenen er ikke noe som ofte skjer, for å si det sånn! Men til det jeg egentlig skulle fortelle dere om og grunnen til at jeg poster et blogginnlegg så tidlig på morgenen: i dag filmer jeg en video som heter “Instagram decides my day”! Det går rett og slett ut på at nettopp dere skal få lov til å bli med å bestemme hvordan dagen min i dag skal se ut og valg jeg skal ta i løpet av dagen. Høres ikke det litt interessant og morsomt ut?
Jeg håper virkelig at dere tar gode valg, haha. Samtidig skal jeg nok gi dere muligheten til å ta noen rare valg, selvom det kan bli synd for meg. Men det er jo nettopp sånt som gjør det litt ekstra morsomt! Hvis du har lyst til å være med å bestemme min dag så sjekker du rett og slett ut mystory på instagrammen min i løpet av dagen. Hvis du vil sjekke det ut kan du enten klikke HER eller du kan søke opp @eliseamandan på Instagram.
Og nei, jeg har ikke kledd på meg ordentlig enda, fordi DERE skal få bestemme hva jeg skal ha på meg! Sjekk ut my story på min Instagram for å stemme over antrekk!
Behandler og jeg snakket litt om dette temaet her om dagen, hvem er Elise Amanda uten spiseforstyrrelsen? Vi ble til slutt enige om at jeg skulle tenke på det og få skrevet det ned. Kanskje det kan være til hjelp for andre også, tenkte jeg, så jeg velger å dele. For når man har vært syk så lenge som jeg har blir dessverre sykdommen en del av ens identitet på en måte. Det kan være vanskelig å skille hvem jeg er som frisk og hvem jeg er som syk, dessuten aner jeg jo egentlig ikke hvordan jeg er som frisk? Ikke er jeg den lille jenta som en gang ble syk, dit vil jeg ikke tilbake og ikke kan jeg gå tilbake dit heller. Jeg er årevis eldre nå og på et helt annet plan i livet, så jeg må rett og slett lære meg selv å kjenne. Hvor hvem er jeg egentlig uten sykdommen, er jeg i det hele tatt noen? Det skremmer meg litt.
Jeg har fundert veldig mye på dette spørsmålet og jeg har kommet frem til noe, samtidig som jeg står igjen med mange spørsmål. For hvilke valg man tar i livet er jo noe som blir med på å definere en som person, men hva da når de fleste av disse valgene er valg som er sykdomspregede? Er hele livet mitt en løgn? Er jeg egentlig bare et tomt skall uten sykdommen? Er jeg i det hele tatt noen og isåfall, hvem i all verden er jeg?
Tenker jeg på andre fordi sykdommen gjør at jeg vil alle andre enn meg selv godt, eller er det sånn jeg er? Kler jeg meg slik jeg gjør fordi spiseforstyrrelsen heller vil ha oppmerksomhet for klærne fremfor kroppen, eller er det jeg som liker å kle meg slikt? Er cola zero egentlig favorittbrusen min eller er det spiseforstyrrelsen sin? Kjemper jeg for svakes rettigheter fordi jeg vet hvordan det er å selv ligge nede uten noen til å hjelpe, eller gjør jeg det fordi Elise Amanda genuint bryr seg om andre? Blir jeg sjeldent sint fordi det er slik jeg er, eller blir jeg sjeldent sint fordi spiseforstyrrelsen min mener at ingen egentlig liker meg og at jeg fortjener at andre er sint på meg? Hva slags mat liker jeg egentlig? Hvilke følelser fyller meg egentlig? Hva gjør meg egentlig lei meg og hva gjør meg egentlig glad?
Som dere sikkert skjønner er det mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, de ovenfor er bare få av hundrevis. Jeg kan jo heller ikke sammenligne meg med hvem jeg var før jeg ble syk, for da var jeg er barn. Så jeg må rett og slett lære meg selv å kjenne. Erfare, seire og oppleve nederlag på jakt etter hvem jeg egentlig er. Men noen ting har jeg iallfall kommet frem til. JEG bryr meg om andre mennesker, JEG ønsker å kjempe for en mer rettferdig verden for mennesker og dyr, JEG er glad i de menneskene jeg har rundt meg, JEG liker å skrive og fotografere og JEG er engasjert. Det er meg, Elise Amanda. Så da vet jeg iallfall noe om meg selv. Og resten? Det finner jeg vel ut av etterhvert.
Nå er det jo straks påske og jeg som elsker å lage ting (det visste dere kanskje ikke?) måtte jo selvfølgelig sette meg ned for å lage litt påskepynt i dag! Jeg tenkte at jeg i samme slengen kunne inkludere dere, slik at dere får tips til noe dere kan lage om dere ønsker det og få se fremgangsmåten. Man har jo selvfølgelig de klassiske malte eggene også, men de regner jeg med at de aller fleste har laget en eller annen gang. Det var veldig gøy å kunne være litt kreativ igjen, så dette blir nok ikke den siste pynten jeg lager i år! Jeg har jo noe liggende hjemme tror jeg som jeg lagde på barneskolen, men det er ikke noe jeg vil ha til pynt hjemme for å si det sånn hehe.. Derfor var det i tillegg greit med litt nytt som jeg faktisk synes er fint å se på!
Her ser dere da en liten “sniktitt” på hvordan resultatet ble! Bla lenger ned for å se fremgangsmåte og et litt mer klart bilde av hvordan det ble + nærbilde. Pynten passet veldig inn på rommet synes jeg, så jeg lar den nok henge der!
Du trenger: saks, blyant, tre perler eller små dusker, hvite ark eller hvit papp om du har det, ark med en annen farge enn hvit, hyssing eller bånd.
1. steg: Brett 2 hvite ark slik at hvert ark har to bretter, har du hvit papp trenger du ikke gjøre dette, da bruker du kun 3 pappark. Tegn så konturene av en kanin på den ene arket eller på det ene papparket.
2. steg: Legg så pappaukene eller de arkene du har brettet i en bunke, klipp så etter konturene du tegnet av en kanin (det arket du har tegnet på skal da ligge på toppen, slik at du ser hvordan du skal klippe). Dette er for å få helt like kaniner. Du vil da enten få 3 pappkaniner eller 6 arkkaniner.
3. steg: Lim to og to kaniner sammen, pass på at du limer slik at det blir riktig. Har du klippet ut kaninene dine av pappark trenger du ikke gjøre dette steget. Grunnen til at det skal limes dobbelt om du har brukt ark er rett og slett for å få dem litt tykkere.
4. steg: Klipp ut det som skal være inni ørene enten av mønstret eller farget papir. Her brukte jeg rett og slett øyemål, men du kan klippe ut en først og bruke den som mal til resten av de du skal klippe ut. Disse limes da på i hvert øre, deretter tar du en perle eller en liten dusk som du limer på til hale. Hvis du derimot vil at kaninen skal se mot deg dropper du å lime på dusk/perle og tegner heller øyne, munn og nese i ansiktet.
5. Deretter er det bare å henge dem opp! Jeg brukte juksetyggis/skoletyggis (noen kaller det kanskje for noe helt annet også?) til å feste kaninene til hyssingen og til å henge opp hyssingen. Ferdig! Moderne påskepynt som passer inn med fargene på rommet mitt på avdelingen! Men du bruker selvfølgelig de fargene du selv ønsker!
Synes dere at det ble fint? Og vil dere se flere DIY-innlegg på bloggen? 🙂
