Uteplassen vår nede har lenge vært et trist syn og vi har liksom aldri fått gjort så mye med det. I år derimot var jeg fast bestemt på å ha en fin uteplass, dermed var prosjekt uteplass nede satt i gang! Til jul fikk Andreas og jeg et gavekort på Jysk, dette ble da forrige uke brukt til å kjøpe inn blant annet puter til å ha ute og en blomsterkasse til å ha ute. De nye utemøblene fikk vi av moren og stefaren min, blomstene kjøpte jeg selv. Dere skulle ha sett meg, det var litt av et syn der jeg gikk bærende på 5 blomster og en pakke med jord! Jeg var støl i skuldrene i to dager etterpå! Heldigvis tar det kun ti minutter å gå fra gartneriet ved oss og hjem.
Før:
Etter:
Før og etter:
Det ene beddet luket besse og jeg sammen, da de tilbydde seg å komme innom en tur for å hjelpe til. Besse plantet i tillegg blomstene i blomsterkassa for meg, så det ble veldig fint! Da alt var klart satte vi oss alle fire (Andreas, meg, mormor og besse) ned på uteplassen hvor vi nøt solen med litt bobler i glasset. Som mormor sa: det har jo nesten blitt tradisjon å plante blomster og så ta oss noe i glasset etterpå sammen. Huseierne kom også en tur bortom og vi satt en stund og skravlet alle sammen. Jeg er sååå fornøyd med uteplassen nede og hvordan den ble! At vi har utsikt over Farris i tillegg skader ikke, for å si det sånn. Verandaen er det neste som står for tur, så den får dere se når vi er ferdige der!
Det har jo vært ufrivillige mange pauser fra bloggen denne uken, eller rettere sagt: ufrivillig mange dager hvor jeg ikke har blogget. Som jeg har skrevet litt om har denne uken vært svært tøff og ting har ikke gått så alt for bra. I går derimot hadde jeg heldigvis en fin dag igjen og det var virkelig godt! Dagen i dag derimot har ikke gått strålende. Men jeg håper at ting bedrer seg litt igjen fra og med i morgen og jeg regner med å være tilbake på bloggen fra og med da.
Og jeg beklager virkelig fraværet mitt, men jeg har ikke hatt overskudd til noe særlig denne uken. Ting har som sagt ikke gått som forventet og jeg har vært veldig mye skuffet over meg selv, men også sint. Hvordan kunne jeg tillate meg å falle tilbake? Jeg som hadde kommet så langt og aldri mer ville tilbake. Aldri mer skulle tilbake. Ikke bare skuffer jeg meg selv noe så innmari, men også alle rundt meg. Jeg beklager så mye, virkelig.
Da Anniken og jeg var i Sverige kjøpte jeg ikke så alt for mye, men litt ble det jo. Det gikk hovedsakelig i mat og den type ting, men jeg fikk også kjøpt med meg en ny kattekasse til kattene + tilbehør til den og noen få ting til meg. Jeg prøvde bevisst å ikke kjøpe noe særlig på denne turen, men da jeg kom over noen sko jeg hadde ønsket meg i noen år som var på tilbud måtte jeg nesten bare slå til hehe. Så ett par sko og to trøyer ble det på meg. Jeg skulle egentlig bare ha en av de to trøyene, men jeg klarte ikke å bestemme meg, så da ble det sånn da… ja takk begge deler, eller noe i den duren.
Skoene er fra en eller annen skobutikk jeg ikke husker navnet på, men dette merket ble solgt i flere skobutikker, så vanskelig å finne er de ikke. Trøyene derimot er fra New Yorker, utrolig søte og de ga meg litt 90-talls/2000s vibes.
Jeg må også få sagt hjertelig takk for alle de gode ordene deres de siste dagene<3 Selv om jeg ikke har fått svart hver og en av dere personlig setter jeg himla stor pris på dere og jeg har lest alt flere ganger. Sannheten er at det ikke kun er ett tilbakeskritt dessverre, men flere. Det tenkte jeg å fortelle om siden, men det at dere deler erfaringer med meg og kommer med oppmuntrende ord gjør meg godt! Jeg har brukt så mye tid de siste dagene på å være skuffet over meg selv og sint på meg selv, men ingenting godt kommer vel ut av det. Som en ansatt på RASP sa det så fint til meg, selv om jeg ikke husker det ordrett: “Du kan ikke hate deg selv til en versjon du kan elske”. Sant, så sant.
Hjem dro jeg med nytt håp, med nye forventinger, drømmer og styrke. Hjem med en tro på at jeg skulle klare dette. Derfor gjør det litt ekstra vondt. Jeg vet ikke om jeg er mest sint eller skuffet over meg selv. Hvordan kunne dette skje, liksom?
Hvorfor må det være så vanskelig? Hvorfor må jeg alltid tulle til ting? Det er jo ikke det jeg ønsker, det er jo ikke slik jeg ønsker å leve. Det blir ikke noe mer blogging enn dette i dag. Jeg orker ikke. Er sliten. Snakkes i morgen.
Har dere hørt om clean cup før? Hvis ikke burde dere lese videre og klikke HER for å komme til nettsiden. Dama bak det hele heter Lene Elisabeth Eide og jeg har aldri sluttet å la meg imponere av henne! En liten kort historie før jeg begynner å fortelle om selve menskoppen og bakgrunnen: Lene og jeg ble kjent da vi gikk på ungdomsskolen, allerede da forstod jeg at Lene kom til å virkelig få til noe her i verden. Hun har så lenge jeg har kjent henne vært utrolig reflektert, omsorgsfull, kreativ og sterk. Så at Lene skulle få til å starte opp noe som dette kom ikke akkurat på meg som en overraskelse!
Så hva er clean cup? Fremfor å la meg forklare det for dere kopierer jeg rett og slett tekst fra nettsiden:
“CleanCup menskopp er den praktiske, miljøvennlige og økonomiske erstatningen for bind og tamponger.
Menskoppen er laget av medisinsk silikon, og den settes inn nederst i skjeden, som du ville gjort med en tampong. Mensblodet ditt samles i menskoppen, og så må du ta ut koppen for å tømme den hver 10-12 time. Det at den kan være inne i opptil 12 timer av gangen, gjør at du kan fokusere på noe annet enn mensen og tampongskifte. Digg!
CleanCup er et sunnere alternativ for underlivet ditt på flere måter. CleanCup har en glatt overflate som det er vanskelig for bakterier å feste seg til. I stedet for å absorbere mensvæsken slik en tampong gjør, samler menskoppen det opp. CleanCup tørker heller ikke ut slimhinnene, og endrer ikke det naturlige miljøet i underlivet. Det reduserer blant annet risikoen for soppinfeksjon.
CleanCup er laget av 100 % medisinsk silikon. Både materialet og fargen er sertifisert og SGS-godkjent. Når den brukes og vedlikeholdes riktig, kan den holde i opp til 10 år”.
I tillegg til at dette er mer praktisk, mer miljøvennlig og mer økonomisk doneres det en clean cup for hver som blir kjøpt! Lene skriver dette på nettsiden:
“Hvorfor er det så viktig for meg å donere bort CleanCups, og hvordan kan de hjelpe?
Dessverre er mensen noe som holder kvinner tilbake over hele verden, men kanskje aller mest i de landene hvor sanitærprodukter som bind og tamponger er utilgjengelige på grunn av høye priser. I Zimbabwe koster en pakke med bind omtrent 5 dollar, som i skrivende stund tilsvarer litt mer enn kr. 40. For oss i Norge er dette prisen av en kaffe på farta, men det er en stor utfordring når familiene lever på mindre enn én dollar om dagen. Skal familien kjøpe brød, melk og mat, eller skal de kjøpe bind? Situasjonen er så alvorlig i Kenya at 10 % av jenter under 15 år har hatt sex for penger til å kjøpe seg bind. Den manglende tilgangen på produkter for å håndtere menstruasjonen, fører til at millioner av jenter i land som Kenya, Uganda, Sør-Sudan og Ghana går glipp av deler av skoleåret etter at de har kommet i puberteten. Situasjonen er ikke slik bare i de afrikanske landene – i India slutter 23 millioner jenter på skolen hvert år på grunn av manglende tilgang på sanitærprodukter. Blant det store antallet analfabeter i India, er de fleste av disse kvinner.
Jeg kunne fortsatt å ramse opp disse tallene og fortelle om disse jentene til denne siden ble en hel bok, men jeg tror dere skjønner poenget. Noe må gjøres.”
Og tenk at det kan være så lekende lett å ha mensen! Om menskoppen er satt inn riktig vil man ikke oppleve noen lekkasjer, man trenger ikke tømme den mer enn 1-2 ganger i døgnet! Dette er så absolutt fremtidens løsning når det kommer til produkter man kan bruke under menstrasjon. Jeg var så heldig at jeg fikk teste denne koppen her helt gratis, men siden jeg synes at dette her er en så flott bedrift spurte jeg Lene om jeg kunne få lov til å skrive litt om den, noe jeg fikk lov til så fort koppen var lansert. Jeg anbefaler dere virkelig å teste ut denne! Klikk HER for å komme til clean cup sin nettside. Der finner dere også mye mer informasjon, både om hvordan koppen brukes, dama bak det hele og intensjonen rundt menskoppen. Denne anbefales virkelig<3
Har du testet menskopp før? Og kommer du til å ta en titt på nettsiden til clean cup?
Skal vi se… den forrige kanal-traileren min på YT var vel rundt tre år gammel.. kanskje på tide med noe nytt? Så absolutt! Derfor har jeg nå laget en ny en som er mye kortere og hvor jeg snakker fremfor å vise mange forskjellige filmklipp. Jeg synes at denne her oppsummerte kanalen min mye bedre og at den gikk raskt å se på, noe den forrige absolutt ikke gjorde. Den forrige var jo så treig atte fy.. Jeg ordnet i tillegg med en ny intro da jeg heller ikke var helt fornøyd med den gamle.
Jeg håper at dere også synes at denne var bedre (om dere har sett den forrige på kanalen min da), eventuelt håper jeg at dere liker den om dere ikke har sett den andre. Ja, egentlig uansett hehe. De siste dagene har jeg forresten ikke vært helt i form, men jeg begynner å bli litt bedre nå:) Gårsdagen gikk til å slappe av og i dag har jeg vært ute en tur for å hente ut noen medisiner på apoteket. Ellers blir det nok bare sofaen på meg resten av dagen, så er jeg forhåpentligvis bedre i morgen.
Jeg vet virkelig ikke om jeg ble mest forbannet eller lei meg da jeg oppdaget at instagram begynte å sensurere bilder av selvskadingsarr. Vi snakker ikke bare nærbilder av arr hvor bildets formål er å vise frem arrene eller bare bilder av nye selvskadingssår. Nei, vi snakker helt vanlige bilder hvor man kan se arrene på. Bilder av mennesker som står med familien får bildet sensurert fordi arrene er synlige på det ene familiemedlemmet, bilde av gutten på stranda får bildet sensurert fordi du kan skimte noen gamle arr etter selvskading, moren får bildet sitt sensurert av seg selv sammen med datteren på skoleavslutningen hennes fordi du kan skimte arrene i bildet. Hvor utrolig feil er ikke dette? Hvorfor skal Instagram binde hendene mine og gjøre meg til en fange av fortiden? Hvilken rett har de til det?
Skammen rundt selvskading er fremdeles stor og jeg merker det godt selv. Selv om dette er et tilbakelagt kapittel i livet mitt for mange mange år siden er jeg fremdeles ikke helt kvitt skammen. I starten var jeg livredd for å gå i t-skjorte, jeg var så redd for dømmende blikk og valgte derfor ofte å sitte på stranda med langermet genser, selv om det var alt for varmt. Ingen måtte få se, ingen måtte få vite hemmeligheten jeg bar på. Men så kom det til et punkt hvor jeg innså at fortiden min ikke skulle få styre mitt nåværende liv. Så jeg begynte å gå med t-skjorte på sommeren om jeg var varm. Jeg begynte å kle meg etter hva jeg følte for, fremfor hva som skjulte arrene mine.
Likevel, jeg merker at jeg fremdeles tar armen bak ryggen automatisk om jeg møter nye mennesker og jeg ikke har på meg langermet. Jeg prøver å ikke skamme meg, jeg prøver å ikke la fortiden min begrense nåtiden min, men når Instagram gjør slike ting som nå.. vel, det synes jeg overhodet ikke er greit! Skammen er stor nok fra før, hvorfor i all verden skal Instagram bli med på å bygge den opp? Har vi virkelig ikke kommet lenger enn det i 2019!? Kan vi ikke heller heie frem alle de som har vunnet kampen over selvskadingen, fremfor å bidra til å få dem til å skamme seg enda mer?
Tør vi virkelig ikke se noe vondt, høre noe vondt eller snakke om noe vondt? Skal vi feste skyggelapper i ansiktet til befolkningen og late som om vi bor i eventyrland? Skal man ikke få lov til å poste et bilde av seg selv på nettet lenger om man har hatt en trøblete fortid? Og vet dere hva? Et slikt bilde som det dere ser under her, ja slike bilder er det forståelig at kan bli sensurert. Det jeg ikke går med på er at helt vanlige bilder blir sensurert bare på grunn av noen arr på kroppen kommer til syne. Men jeg velger å poste bildet under her for å fortelle forskjellen angående bilder. I tillegg håper jeg at det kan gi litt håp og motivasjon til dere som prøver å slutte<3
Alle arrene mine var knall røde og lilla før, hele armen min lyste nærmest opp. Men jeg klarte å slutte og i årevis har armen min bare blitt bedre og bedre. For det er mulig å slutte og huden kan heles til en viss grad. Arrene mine har heldigvis lysnet veldig og de er ikke så synlige på bilder lenger, eller hva? Dog ser man veldig godt alle hakkene i huden min i virkeligheten. Dette er noe som ikke forsvinner, dette er noe jeg må lære meg å leve med. Dette er noe jeg må lære meg å akseptere. Men jeg nekter å måtte gjemme meg bort bare fordi jeg tidligere selvskadet. Jeg nekter å ikke kunne få legge ut et bilde på Instagram med venner eller familie om arrene mine er synlig uten at bildet skal bli sensurert. Dette er en del av kroppen min, enten jeg vil eller ei. Jeg har da to valg: jeg kan gjemme meg bort og leve i frykt resten av livet for at noen skal dømme meg på grunn av det eller jeg kan lære meg å akseptere det og ikke la det styre livet mitt. Jeg velger det siste. Jeg tar av meg skammens bånd og velger å leve.
Du trenger ikke gjøre store endringene for å leve mer miljøvennlig, så hvorfor ikke gjøre det når det hverken krever penger eller stor innsats? Det er mange små valg man kan ta i hverdagen som er litt bedre for planeten vår. Kanskje du finner noe (eller mye) på lista under som akkurat du kan tenke deg å gjøre? Flere av disse tingene er i tillegg mer økonomisk å gjøre, så det er jo bare en stor bonus! Prøv da vel, det skader jo ikke!
-Pant alt. Alltid. Før du vet ordet av det har du samlet opp en god del penger!
-Kjøttfri mandag. Ofte billigere enn kjøtt i tillegg og du kan teste ut mye ny digg mat!
Siden det ble så sent i går kommer svarene på ukens spørsmål i dag fremfor lørdag som jeg vanligvis poster svarene på. På grunn av det utgår “uken som gikk” i dag, men er dere spesielt interesserte er det bare å bla i arkivet haha. Nå er vi på middag hos bestemoren til Andreas, så dette er et ferdigskrevet innlegg. Hvis vi ikke er hjemme så alt for sent og jeg orker kommer det et til innlegg i kveld. Jeg håper iallfall at dere har hatt en så god helg som mulig<3
Du har tidligere nevnt at du tar på deg fotooppdrag, er dette noe du tar betalt for eller bare gjør for gøy?😊 Det er noe jeg hovedsakelig gjør bare for gøy, men jeg har tatt betalte fotooppdrag før. Sist begynner vel å bli noen år siden nå om jeg husker rett haha, men det er bare småpenger de få gangene jeg har tjent noe på det. For venner og familie pleier jeg å stille opp gratis.
Het du kun Elise Nyheim før? Nei, jeg har alltid hatt tre navn:)
Kan du fortelle om din første innleggelse? Det har jeg faktisk skrevet litt om før, så om du klikker HER kommer du til det innlegget. Innlegget er dog litt overfladisk og går ikke så mye inn på hva jeg følte, tenkte og hvordan jeg hadde det da, men litt gjør det!
Har du noen nye serietips? Nå er jeg litt gullfisk, så jeg husker ikke hva jeg har anbefalt før, men jeg skal prøve å komme på noe nytt: Special victims unit, The act, Devious Maids, Happy, Dexter, Killing Eve, New Amsterdam og Black mirror er det jeg kom på i farten!
Hva er positivt ved å ha kjæreste? Det er mye det! Det er fint å på en måte alltid ha noen der, noen å dele alle gleder og tårer med. En man kan bygge livet sitt videre med, en det alltid er trygt å krype inn i armkroken til, en som kan le av de dårlige vitsene mine og så himla mye mer.
Merker du endringer på hud og hår etter endringene med næringen?<3 Ja, veldig! Jeg har faktisk fått flere kommentarer på det, så det er jo gøy! Jeg føler at håret mitt ser mye sunnere ut og det samme med huden. I det siste har også håret mitt vokst i rekordfart og jeg er jo vant med at det tar hundre tusen år for håret å bare skulle gro en centimeter, så jeg er veldig fornøyd med det, for å si det sånn!
Gjett hvem som vlogget da de var i Sverige da? Ja, det var oss det! Så her får dere bli med oss på litt av det forskjellige vi gjorde og dere får et innblikk i hvor rar jeg egentlig er i virkeligheten hehe. For å si det sånn så tar jeg ikke meg selv så veldig høytidelig. Som dere får se så rakk vi å gjøre veldig mye forskjellig på litt over et døgn og vi hadde det veldig fint sammen! Nå var ikke dette akkurat første gangen vi dro på tur sammen, så vi visste jo godt at vi funket sammen på den måten også.
Heldige meg som egentlig ikke er sååå glad i å redigere har ei bestevenninne som synes at det er helt greit å gjøre! Så mesteparten av redigeringen til denne vloggen er det faktisk Anniken som har gjort. Klager ikke på det altså! Men nok skravling fra meg, her får dere se videoen! Jeg håper den faller i smak! Husk også at om du har noen videoønsker er det bare å gi meg beskjed:)
