Flyturen gikk heldigvis bedre enn forventet! Da vi ankom hotellet pakket vi ut og woooow hotellrommet er såååå fint! Det tenkte jeg å vise dere i morgen. Etter at vi pakket ut og hadde hevet i oss noe lett mat, tok vi turen ut i gågaten for å møte de andre. Så da tok vi noe å drikke sammen og fikk skravlet litt. Jeg skiftet faktisk antrekk før vi gikk ut, mens de fleste andre ordner seg nå heheh. Om bare 5 minutter skal vi møtes nede i resepsjonen for å gå ut til middag sammen, vi har nemlig reservert bord. Det må man jo nesten gjøre når man er 14 (!!) stykker på tur sammen haha.
Dere får høre mye mer fra meg i morgen. Da skal vi forhåpentligvis på stranda og senere til et shoppingsenter. Så skal dere jo få se bilder av hotellrommet også. Jeg har kost meg masse til nå og håper at jeg gjør det videre på ferien også! Men nå må jeg løpe, for vi skal straks være nede i resepsjonen! Jumpsuit’en er forresten mye mer vinrød-rosa i virkeligheten.
Oioioi, dette må bli et raskt innlegg! Nå sitter vi inne på gate og venter på at de skal åpne døren så vi kan gå inn på flyet. Jeg må si at vi faktisk er svært organiserte til å være hele 14 mennesker på tur sammen! Jeg krysser virkelig fingrene for at min venstre trommehinne ikke sprekker på flyturen (jeg har en skade i det øret som ofte har ført til sprukket trommehimme). I morgen er det meldt hele 32 varmegrader og sol i Gdansk, så jeg håper vi får tatt oss en tur på stranda! Men nå må jeg klappe sammen MacBook’en, for nå skal vi straks boarde flyet!! Dere hører fra meg i kveld!
Jeg fikk forresten mami til å ta noen antrekksbilder av meg på flyplassen hih. Så her får dere dagens antrekk!
Først og frem må jeg si noe, så dere ikke tror at det har klikket totalt for meg: dette antrekket er ikke fra i dag altså. Hadde jeg hatt på meg dette i dag hadde jeg nok smeltet bort. Antrekket er derimot fra her om dagen, men jeg fikk aldri postet det. Dette hadde jeg faktisk også på meg på vei hjem fra Sverige da Anniken og jeg var der for noen uker siden, men vi tok aldri noen bilder av det. Selv om alt bortsett fra buksa er helt svart synes jeg ikke at det ble kjedelig, da buksa gjør så mye for seg selv.
Kvelden i dag går forresten med til å pakke og gjøre klart litt ting her hjemme, for i morgen drar vi på ferie! Jeg gleder meg skikkelig til å dra og jeg regner med at det blir vanskelig å sove i natt, sånn er det bestandig for meg når jeg skal ut på reise hehe. Selv om jeg har fått gjort en god del i dag er det ennå mye som gjenstår. Oppvaskmaskinen må tømmes og det vi har brukt i dag må vaskes, alt av søppel må bæres ut, det må ryddes litt her og ikke minst så må vi få pakket ferdig. Pappa er heldigvis så grei at han stiller opp som kattebarnevakt mens vi er bortreist, så jentene kommer til å ha det bra!
I dag, for første gang, ble Pride arrangert i Larvik! Tenkt det, hele torget var fult av mennesker og det var så godt å se at så mange møtte opp! Det var et nydelig arrangement på torget før det var tid for å gå i parade. I paraden var det god stemning, masse farger og god energi, det var så gøy å gå i! I tillegg var det gøy å endelig få bli med å feire Pride! En eller annen gang i går bestemte jeg meg for å lage et lite arrangement for Larvik og Sandefjord Unge Venstre, så i dag var vi seks stykker som gikk sammen og tok en is etterpå mens vi reflekterte litt rundt viktigheten av Pride.
Da jeg kom hjem fra spiseenheten i dag hadde Caroline allerede kommet hit, så da lagde vi middag for så å sette i gang med å lage plakater til å ha med i paraden. Litt stress ble det med dårlig tid og litt mangel på maling (vi fant mer etterhvert altså). Å lage plakater tok mye lenger tid enn hva vi trodde, men resultatet ble bra med tanke på hvor fort vi jobbet! På vei til torget så vi ut som de vandrende reklameplakatene haha.
Jeg håper og tror at dette blir gjentatt neste år! Stor applaus til de som var med å arrangere, for det var virkelig vellykket! Takk til alle som gikk og alle som stod på siden for å heie på også! Gledelig Pride!
Dessverre er det ikke slik at spiseforstyrrelsen tar ferie selv om man selv har ferie. Dette har jeg smertelig erfart flere ganger. Jeg skulle så ønske at jeg i det minste kunne få en uke på sommeren fri for spiseforstyrrede handlinger og spiseforstyrrede tanker, men slik fungerer det rett og slett ikke. Shortsen pakkes ned i kofferten, det samme gjør spiseforstyrrelsen. Ufrivillig, vel og merke. Åh hva skulle jeg ikke ha gjort for å få en ferie hvor jeg virkelig har fri!?
På ferier har de fleste andre matrutiner enn hva man har i hverdagen, noe som stresser meg veldig mye. Ferier hvor vi har spist buffe har dessverre aldri gått bra og jeg husker så alt for godt vonde hendelser med det. Som da vi var i Tyrkia hvor jeg var på toalettet for å kaste opp etter å ha overspist, plutselig kommer det ei ung dame inn på toalettet som trodde jeg var syk. Hun var så snill og god og ønsket virkelig å gjøre noe for meg, men jeg klarte ikke være takknemlig tilbake til henne. Stakars dame, hun fortjente virkelig ikke det. Så ja, hver kveld der var jo reine bulimifesten, men jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke la det påvirke hele resten av ferien. Det gikk til en (liten) viss grad. Dette er bare ett eksempel av hundrevis, men jeg velger å la det holde med dette ene eksempelet.
Tårer og grineanfall er heller ikke uvanlig fra min side dersom det blir endringer i planene, åh, det takler jeg så alt for dårlig. Som jeg har nevnt tidligere er jeg svært avhengig av faste rutiner for å prøve å holde bulimien i sjakk. Så grining over at vi går senere til middag enn planlagt, grining over at maten jeg fikk ikke var helt slik som jeg bestilte, grining fordi jeg føler meg så fæl og for stor til å være meg, grining over kommentarer fra noen andre, hyling fordi ikke alle kan/vil føye seg etter sånn jeg (spiseforstyrrelsen) vil ha det eller grining fordi jeg lot bulimien ta kontroll. Så joda, man kan trygt si at spiseforstyrrelsen ikke tar ferie, for å si det sånn. Men jeg skulle så ønske at den gjorde.
Jeg velger å skrive dette innlegget nå som mange drar på ferie. Kanskje det bidrar det til at noen forstår at man ikke bare kan ta fri fra en spiseforstyrrelse eller kanskje det bidrar til at dere som er syke ikke føler dere så alene. Når det kommet til råd angående å dra på ferie når man er syk er mitt aller beste tips å ta en god prat i forveien med de man skal reise med, det kan være til stor hjelp. Litt planlegging kan også være alfa og omega, for selv om de du drar med kanskje spiser tre måltider i løpet av ferien betyr det ikke at ikke du for eksempel kan spise fire måltider + mellommåltider. Jeg håper iallfall at alle får en så fin som mulig ferie, syk eller frisk. Det er sommer og jeg håper at det kan nytes<3 Stor klem til dere alle som kjenner dere igjen og alle dere som er pårørende, jeg tenker på dere<3
Denne våren var jeg utrolig flink til å tøye og ikke minst til å prioritere å tøye, men så glapp det etter at jeg kom hjem igjen. Slik har det ofte vært før: jeg er flink en periode og så stopper det helt opp. Men denne gangen skal det ikke bli slik, for jeg vil virkelig bli mykere og ikke minst vil jeg ikke miste progresjonen min! Så siden været tillatte det i dag kjørte jeg i gang med litt tøying ute på plenen. Siden jeg hadde såpass mykt underlag fikk jeg prøvd meg på litt akrobatikk også, men det gikk ikke så bra haha. Jeg slo meg heldigvis ikke da.
Litt stivere har jeg da blitt, men ikke så veldig merkbart mye. Jeg håper (skal) være helt nede i spagaten i løpet av sommeren. Det har jeg vel hatt som mål x antall somre siden jeg gikk på barneskolen, men nå dere, nå skal jeg! Gode rutiner er så vittig for meg og det er viktig for at tilfriskningen min skal gå bedre, så at jeg er tilbake til gode rutiner når det kommer til tøying er godt! Fra og med nå er det tilbake til tøying ca 3 dager i uken, så får vi se hvor myk jeg blir!
For en stund siden var jeg gal nok til å begi meg ut på å strikke en genser. Tidligere strikkeerfaringer har vært svært begrenset, jeg har strikket skjerf, kluter og votter.. that’s it. Kunnskapen var derfor ikke stor da jeg satte i gang med dette, men jaggu meg begynner det faktisk å ligne på en genser! Stolt kan jeg si at jeg har gjort alt helt selv, så denne genseren gleder jeg meg til å bære! Nå tar det nok enda litt tid før det blir ferdig, jeg har tross alt begynt på den aller vanskeligste biten nå og den vanskelige biten skal strikkes i både en lyselilla og en burgunderrød stripe. Målet er å bli ferdig før august!
Jeg ville egentlig bare gi dere en oppdatering på hvor langt jeg har kommet på genseren. Dette tok mye lenger tid enn hva jeg hadde trodd, men det. positive med det er at da tar det lenger tid før jeg kan begynne på neste prosjekt. Garn er temmelig dyrt, så strikking er ikke akkurat en billig hobby. Men jeg koser meg med det og det er en svært god måte å avlede meg selv på og det har hjulpet meg en del i stressende situasjoner.
Hva neste prosjekt blir har jeg ikke bestemt meg for enda, det finnes jo så mange fine oppskrifter der ute! Men enn så lenge holder jeg på med denne og jeg gleder meg til å vise dere den når den er ferdig!
God kveld, jeg håper dere har hatt en fin dag? Min dag har blant annet bestått av å være på stranda noen timer med Nora før vi ruslet hjem til meg. På veien hjem gikk vi forbi noen utrolig fine roser, disse rosene har jeg faktisk beundret hver gang jeg har gått forbi, de er så himla vakre! Så da måtte det nesten knipses noen bilder sammen med dem hehe. På vei hjem tuslet vi også innom matbutikken for å kjøpe litt grillmat da grilling stod på planen. Så grilling ble det og det ble en kjempefin dag sammen med Nora! Det ble også litt action da den ene katten klarte høyt opp i et tre hos naboen, men heldigvis gikk det bra!
Og her.. her kunne jeg ha valgt å avslutte innlegget. Men jeg vil ikke at recovery skal rosemales fordi det ikke er en dans på roser å være i. Kvelden min gikk dårlig og jeg overga meg til bulimien. Igjen. Sint og skuffet over meg selv. Hvorfor, hvorfor måtte jeg ty til dette? I tillegg gikk det ikke så bra, om man kan si det sånn. Og jeg har veiing på spiseenheten i morgen, noe som er angstfylt nok fra før av. Men nå må jeg møte opp med en så alt for full mage i tillegg. Så dårlig gikk det i kveld. Magen er så full at det verker og angsten har lagt sine skarpe klør rundt meg og prøver å riste meg i fillebiter. Heldigvis er det en ny mulighet for friskere valg i morgen. Nå håper jeg bare at sovemedisinene snart kicker inn, for dette følelseskaoset er uutholdelig.
Uteplassen vår nede har lenge vært et trist syn og vi har liksom aldri fått gjort så mye med det. I år derimot var jeg fast bestemt på å ha en fin uteplass, dermed var prosjekt uteplass nede satt i gang! Til jul fikk Andreas og jeg et gavekort på Jysk, dette ble da forrige uke brukt til å kjøpe inn blant annet puter til å ha ute og en blomsterkasse til å ha ute. De nye utemøblene fikk vi av moren og stefaren min, blomstene kjøpte jeg selv. Dere skulle ha sett meg, det var litt av et syn der jeg gikk bærende på 5 blomster og en pakke med jord! Jeg var støl i skuldrene i to dager etterpå! Heldigvis tar det kun ti minutter å gå fra gartneriet ved oss og hjem.
Det ene beddet luket besse og jeg sammen, da de tilbydde seg å komme innom en tur for å hjelpe til. Besse plantet i tillegg blomstene i blomsterkassa for meg, så det ble veldig fint! Da alt var klart satte vi oss alle fire (Andreas, meg, mormor og besse) ned på uteplassen hvor vi nøt solen med litt bobler i glasset. Som mormor sa: det har jo nesten blitt tradisjon å plante blomster og så ta oss noe i glasset etterpå sammen. Huseierne kom også en tur bortom og vi satt en stund og skravlet alle sammen. Jeg er sååå fornøyd med uteplassen nede og hvordan den ble! At vi har utsikt over Farris i tillegg skader ikke, for å si det sånn. Verandaen er det neste som står for tur, så den får dere se når vi er ferdige der!
Det har jo vært ufrivillige mange pauser fra bloggen denne uken, eller rettere sagt: ufrivillig mange dager hvor jeg ikke har blogget. Som jeg har skrevet litt om har denne uken vært svært tøff og ting har ikke gått så alt for bra. I går derimot hadde jeg heldigvis en fin dag igjen og det var virkelig godt! Dagen i dag derimot har ikke gått strålende. Men jeg håper at ting bedrer seg litt igjen fra og med i morgen og jeg regner med å være tilbake på bloggen fra og med da.
Og jeg beklager virkelig fraværet mitt, men jeg har ikke hatt overskudd til noe særlig denne uken. Ting har som sagt ikke gått som forventet og jeg har vært veldig mye skuffet over meg selv, men også sint. Hvordan kunne jeg tillate meg å falle tilbake? Jeg som hadde kommet så langt og aldri mer ville tilbake. Aldri mer skulle tilbake. Ikke bare skuffer jeg meg selv noe så innmari, men også alle rundt meg. Jeg beklager så mye, virkelig.
