Søndag og tid for en ny video! I denne ukens video viser jeg dere fem forskjellige hårfrisyrer som er fine, men også veldig lette å lage. Jeg er ingen ekspert på hår og mange slike videoer på YT synes jeg er alt for kompliserte. Ikke har jeg tid til å bruke rundt en time på håret mitt på morgenen heller. Disse frisyrene her derimot tar max 5 minutter å lage, noe som er supert i en travel hverdag. Frisyrene krever da heller ikke at du har superskillz og ikke krever de at du skal ha kjempelangt hår heller. Så jeg håper denne videoen faller i smak!!
Jeg fikk et spørsmål til ukens spørsmål om jeg kunne skrive litt om fordeler/ulemper ved innleggelse kontra poliklinisk behandling, hvorpå jeg svarte at det kan jeg, men det får bli i et eget innlegg. Grunnen til det er at jeg ikke klarer å formulere meg kort nok til å kunne få det inn på ukens spørsmål -innlegget. Derfor kommer det et helt eget innlegg om det nå. Spørsmålet er egentlig et ganske komplisert spørsmål, fordi så mange faktorer spiller inn. Jeg sitter ikke på noen fasit og vil heller ikke gi dere innrykk av at jeg sitter på det, så da er dere klar over det.
Det aller første jeg vil nevne er at folk er forskjellige og folk er på forskjellige stadier i spiseforstyrrelsen. For noen fungerer poliklinisk behandling best og/eller det holder, for andre fungerer det ikke godt nok og/eller at det ikke holder. Fordelene med poliklinisk behandling er at man har mulighet til å opprettholde hverdagen sin til en viss grad, samtidig som man får behandling. Det er veldig greit å skulle få bo rundt de man bor og ha den friheten det gir, om man er i stand til det. Fordelen med innleggelse er at man kan få hjelp der-og-da i situasjoner som krever det, behandlingen er i tillegg ofte mer intensiv og man har større mulighet for å få støtte. Ulempen er jo at man rives vekk fra hverdagen sin og ofte må flytte til en helt annen by enn hvor man egentlig holder til.
For min del fungerer en kombinasjon best. Takket være poliklinisk behandling har jeg blitt i stand til å ta imot behandling ved innleggelse. Jeg har nå utrolig mange verktøy, men jeg trenger hjelp til å kunne bruke dem. Når jeg står midt i situasjoner svikter ofte den rasjonelle delen av meg og spiseforstyrrelsen kommer frem på sitt sterkeste. I slike situasjoner klarer jeg ikke å bruke verktøyene jeg har fått og da trenger jeg rett og slett noen andre til å ta kontroll over meg frem til jeg har god nok kontroll selv. Hadde jeg vært uten det ene eller det andre hadde jeg ikke vært her jeg er i dag. Min konklusjon er dermed: fordeler/ulemper og hva som er best er helt individuelt. Hva som passer for meg passer nødvendigvis ikke for deg. Og hva som passer for deg passer nødvendigvis ikke for meg.
Håper du/dere fikk et svar dere følte var brukbart! Hvis noen av dere lurer på noen flere litt utfyllende spørsmål må dere ikke være redde for å spørre.
Jeg minner forresten om konkurransen hvor du kan vinne premier som jeg har gående, den finner du ved å klikke HER.
Siden det er første mai i dag regner jeg med at flere av dere har fri, eller hva? Jeg foreslo i går for kontakten min at vi kunne bruke litt tid på å plukke søppel ute og det ville hun gjerne være med på. Veldig greit når flere av personalet også er miljøbevisste! Så i dag har jeg, kontakten min, hunden hennes og en annen medpasient vært ute og plukket. På bare en time plukket vi flere kilo søppel, deriblant hundrevis av sneiper og til og med en brødrister! Joda, du leste riktig. Det er helt sinnsykt hva folk får seg til å kaste ute i naturen. Spesielt gamle sneiper og brukt snus, det var det alt for mye av. Dyr kan jo faktisk bli utrolig syke og til og med dø av å svelge dette og små barn som svelger det kan også bli svært syke.
Noe av det mest sjokkerende var at rundt askebeger og søppelkasser lå det flere steder kastet røykstumper på bakken! Altså vi snakker 3 cm unna askebegeret eller søppelkassen og jeg kjenner at det irriterer meg noe helt sinnsykt! Min oppfordring til dere er å kaste søpla deres der den skal være: i søpla. Jeg oppfordrer også dere som har fri i dag til å komme dere ut og plukke søppel. Det er utrolig godt for miljøet og går man flere sammen kan det faktisk bli ganske så hyggelig. Det koster ikke så mye å bruke en time på dette.
Herlighet, jeg har tenkt i timesvis på om jeg skal tørre å poste dette innlegget. Jeg føler meg så usikker i min egen kropp om dagen. Det å ha gått opp over 10 kilo er tøft, jeg legger ikke skjul på det. Denne buksen her pleide å sitte helt løst på meg. Nå derimot? Den sitter stramt. Det er vanskelig å godta og det er vanskelig å la andre se kroppen min sånn den ser ut nå. Helst vil jeg bare gjemme meg bort i svære klær, for jeg skammer meg sånn. Selv om jeg ikke egentlig har noe å skamme meg over, men spiseforstyrrelsen er ikke helt enig der. Den er sint, skriker, hyler. Og jeg? jeg står i mot så godt jeg bare kan.
Men jeg velger å poste dette innlegget, jeg velger å utfordre meg selv. Så får jeg heller bare slette senere om jeg føler for det. Men ja.. dette er meg, sånn ser jeg ut nå. Jeg må fremdeles enda mer opp i vekt og da kommer jeg til å se enda mer annerledes ut enn jeg gjør nå. Jeg håper jeg klarer å stå i det, frem til det ikke er vanskelig å stå i lenger. Jeg håper så inderlig at jeg ikke gir meg denne gangen..
Avsluttet! Vinneren er @Stinasirena _________________________________________________
Nå tenkte jeg å kjøre igang en give away og dette blir min første give away på bloggen! Jeg tenkte at det er en hyggelig ting å gjøre. Dere lesere gir meg så mye, med de gode kommentarene dere skriver til meg og alle de gode meldingene dere sender meg. Derfor har jeg lyst til å gi noe tilbake. Jeg har kjøpt inn litt ting som jeg håper faller i smak hos de fleste. Nøyaktig hva du kan vinne og hvordan du kan delta kan du lese under her. Masse lykke til!
Det du kan vinne er: kortholder til mobil, neglelakk fra Maybelline New York, facial sheet mask med panda, to leppepomader, en notisblokk og et strykemerke. Alt er selvfølgelig helt nytt og ubrukt. Dette innlegget er ikke sponset, alt er kjøpt og betalt av meg. Jeg legger i tillegg ved et lite håndskrevet kort:)
Hva du må gjøre for å vinne: følg meg på instagram, da kan du enten søke opp @eliseamandan eller klikke HER for å finne meg. Der må du tagge to venner i kommentarfeltet på bildet til give away’en. Du kan kommentere og tagge så mange ganger du vil, jo flere ganger jo større vinnersjanse. På lørdag trekker jeg en tilfeldig vinner som får dette tilsendt i posten.
God dag! Huff, denne dagen her har vært travel! Først veiing, blodprøver og blodtrykk, deretter frokost, deretter avslutning for medpasient, deretter lunsj, deretter samtale med behandler, deretter gruppe (hvor det bare var jeg som deltok i dag hehe) og deretter rett i videomøte med Modum Bad. Gjett hva? Jeg har et møte til i kveld + en legesamtale! Hektisk dag eller? Jeg kjenner allerede nå at det skal bli godt å kunne legge seg i kveld. Uansett, nå tenkte jeg å ta dere med på del to av “RASP gjennom telefonen min”!
1. Meg den dagen jeg måtte være på somatisk, jeg slapp heldigvis unna med litt under et døgn! 2. Primærkontakten min og jeg skrev ut bilde av Klara (hunden til ett av personalet) og hang hun opp på veggen der bilde av de ansatte henger hihi 3. Litt selvpleie må til! Meg nydusjet etter å ha tatt hårmaske, her med ansiktsmaske som bobler. Det likte jeg egentlig ikke så godt da jeg fikk bobler i munn, øyne og nese så tror ikke jeg tar slik igjen.
1. Blomster i et tre som jeg tok bilde av på vei til Storo i går 2. Anniken og meg fra den dagen hun, kjæresten min, mamma og pappa var på besøk her 3. Anniken som knipset et bilde med mobilen sin av meg som tar bilder av fugler fra den dagen de var på besøk.
1. Her hadde jeg da pakket ned den ene kofferten min (koffert nummer to ble pakket etter at bildet ble tatt) fordi jeg holdt på å gi opp og dra hjem. Heldigvis ble kofferten pakket opp igjen! 2. En utrolig koselig lapp og et smykke i en reim som hang på døren min etter en svært tøff dag. Jeg har så utrolig gode medpasienter her! 3. Speilbilde tatt på det ene badet fordi jeg ville ha bilde av hvor langt håret mitt hadde blitt 4. Her var jeg ute på egenmestringstrening og gjorde noe jeg eeeegentlig ikke skulle. Jeg kjøpte bittelitt smågodt. Noen ganger må man bare leve litt på kanten (mitt forsøk på å være morsom)
Hva synes dere om slike innlegg? Vil dere ha mer av det?
God kveld! Dagen min i dag har vært utrolig opp og ned. Den startet veldig fint og etter frokost og hviletid møtte jeg barndomsvenninnen min Ida utenfor her. Ida og jeg ble venner da vi gikk i barnehagen og var 3 og 4 år gamle, så det begynner å bli en stund det! Det går ofte lang tid mellom hver gang vi ses, men det har egentlig aldri vært noe problem for oss. For selv om det går lang tid er det alltid like fint å være med Ida og det føles helt naturlig. Vi fikk gått oss en tur sammen, skravlet, ledd og smilt, noe som var utrolig koselig! Hun rakk også å være med en tur opp på rommet mitt før jeg måtte i gruppesamtale her.
Så må jeg bare fortelle dere noen fun facts om Ida og meg! Kjæresten min Andreas var faktisk fadderen til Ida på barneskolen. Katten min Lucy (den grå katten min) er faktisk barnebarnet til katten til Ida. Da jeg var liten kalte jeg alltid Ida for I.D.A haha, den henger litt igjen fremdeles gitt! Ida og jeg har også gjort utrolig mye rart sammen, men det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor lenge vi har vært venner. Hun er god som gull iallfall♥
Så var det den gruppesamtalen i dag da.. den gikk ikke så bra og jeg gikk ut før tiden. Litt etter var det lunsj og jeg gikk rett i overspisingsmodus. Det ble mange tårer og jeg var svært fortvilet etter lunsj, for å si det sånn. Flere av personalet og behandleren min fikk til slutt roet meg ned, men det tok litt tid.. Noen ting er så ekstremt utfordrende for meg og jeg har fått kjenne så mye på det i det siste. Jeg er her fremdeles og jeg kjemper fremdeles, heldigvis. Jeg har kommet til flere punkt hvor jeg egentlig ville gi opp, men de har heldigvis fått snakket meg bortefra det her.
Mellom middag og kveldsmat fikk jeg lov til å ta meg en liten tur ut (så vidt, men jeg fikk til slutt lov!) og det gjorde meg så utrolig godt! Jeg kjente at jeg trengte å komme meg litt ut og vekk etter episoden tidligere i dag og det var virkelig rett valg. Jeg tok turen til Storo og på veien dit stoppet jeg ved et nydelig tre for å ta noen bilder. Det var en del som syklet og gikk forbi meg som kikket, men de kjenner ikke jeg så jeg bryr meg ikke haha. På Storo var jeg en tur innom Normal for så å ta bussen tilbake, så nå har jeg spist kveldsmat og sitter i hviletid. I morgen blir en utrolig travel dag for meg, men det kan dere få høre mer om siden.
Det har blitt etterspurt om jeg kunne skrive et innlegg om Capio vs RASP og selvfølgelig kan jeg det! Jeg er nå på RASP intensiv, så sammenligningene blir mellom dem. Før jeg starter vil jeg si at folk reagerer forskjellig på behandling og at det som ikke fungerer for en kan fungere supert for en annen. Det begynner også å bli noen år siden jeg var på Capio (2015) så det kan også hende at noen ting er forandret nå. Men i dette innlegget kommer jeg til å legge vekt på de positive sidene ved hvert sted, da får man et innblikk i hvordan ting fungerer de forskjellige stedene, samtidig som jeg ikke avskrekker noen. Håper det høres greit ut!
Positivt med RASP intensiv: -Det er utrolig god individuell oppfølging og man får utdelt en kontakt både på dag og på kveld som er “din”. -RASP kan legge veldig til rette for den enkelte og de forstår at det som fungerer for en nødvendigvis ikke fungerer for en annen. -Man får selv være med på å bestemme deler av behandlingen og deler av kostplan, man får til og med flytte noe mat fra et måltid til et mellommåltid om det føles bedre. -Til hvert måltid skriver man seg opp på liste på hva man vil ha. Det finnes nemlig flere byttealternativer på kostlisten. For eksempel kan man selv velge om man vil ha brød, brød og knekkebrød, musli eller grøt til frokost. -RASP har kompetanse på flere områder enn kun spiseforstyrrelse, noe som gjør det til et godt og trykt sted å være om man sliter med mer enn SF. -Rommene her er veldig store, noe jeg synes er positivt! -For min del er det positivt at RASP ligger i Oslo da jeg har flere venner som bor i Oslo og det heller ikke er så langt unna hjemmefra (litt under 2 timer i bil). -Det er ikke helt firkantet her og personalet er generelt flinke til å bruke skjønn, slik at man faktisk kan gå litt utenfor rammene noen ganger om det er til det beste for en. -De slår ikke hånden av deg her om du skulle drite deg ut. Du mister ikke plassen av den grunn, men får starte en blank dag fra neste morgen. -Personalet her er generelt utrolig kompetente.
Positivt med Capio: -På lørdager byttes kveldsmat og middag om, slik at det blir “kveldsmat” rundt middagstider og at middagen er når man vanligvis spiser kvelds. Dette synes jeg er utrolig positivt da det er vanlig å spise senere middag i helger. -Capio har også egen kokk som lager maten, det er et stort pluss! -Om det er somatisk ansvarlig får man være med på yoga to ganger i uken. -Det er veldig fint der og hjemmekoselig, slik at man klarer å slappe av. Selv om Capio ligger i helsehuset så er alt av møbler og interiør fra IKEA. -Man kan dra på fellestur til for eksempel en kino for å se en film eller andre ting man måtte ønske. -Det er ett mellommåltid/fika med stor variasjon, noe som er utrolig bra så man får utfordret seg! Eksempler på fika kan være smoothie, en yoghurt eller en is. -De har masse hobbyutstyr man kan bruke, noe jeg synes er bra da det blir mye hviletid og rom for å gjøre rolige hobbyer. -Capio ligger i Fredrikstad og det er en utrolig fin og koselig by! -De samarbeider med en psykiatrisk avdeling i Fredrikstad om det er behov for det. -Capio har en veldig god utslusing, slik at man får vært mer og mer hjemme og litt på Capio i slutten. Noe som er veldig fint, slik at man ikke går fra å være innlagt hele tiden til å bli kastet rett ut i “livet der ute”, men at man tar det gradvis.
Håper innlegget falt i smak! Har dere flere ønsker for innlegg?
Straks er april over og dermed er det tid for et nytt tema i min bullet journal. Dette er noe jeg startet med forrige måned og jeg har brukt boken fast hver dag siden. Denne måneden (eller mai da) bestemte jeg meg for å gå for et blomstertema. Jeg velger å poste dette innlegget litt før vi er i mai, i tilfelle noen av dere ønsker å hente litt inspirasjon utifra hvordan jeg har valgt å gjøre det. For de som ikke vet hva bullet journal er så er det en bok med prikker i som man da lager/tegner sine egne oppsett i. Bøkene kan kjøpes i bokhandel eller på nettet, min er iallfall fra nettet.
Så her får dere da altså se hvordan jeg har tegnet opp for mai. Let’s go!
Forsiden til mai ble helt ærlig litt dårlig planlagt. Den ser jo grei ut og det er jo blomster, men resten av mai har jeg gått for et helt annet fargevalg og blomstervalg. Jeg får planlegge litt bedre for juni haha.
Det første man kommer til etter forsiden er en side med mål for måneden og hvordan jeg kan oppnå målene mine. På den andre siden ser man en humør tracker hvor jeg da gikk for en blomst. Annerledes denne måneden er at istedenfor å forelegge bladene til blomsten ettersom hvordan dagen min har vært blir det heller et mønster som skal tegnes inn. Stjerner for gode dager, sirkler for ok dager og ruter for dårlige dager. Hvert blad står da for de forskjellige dagene i mai.
Bla om en side til og du finner en tracker for hvor mye væske jeg får i meg. Jeg er utrolig dårlig på å huske å drikke, så dette fungerer da for meg slik at jeg skal få litt mer oversikt og bli mer bevisst på å huske å drikke. På siden finner du også en side om gode ting om dagen, der skal jeg skrive ned en positiv ting om hver eneste dag.
Den neste dobbeltsiden blir brukt til idèer til YouTube-filmer og til blogginnlegg. Her skriver jeg rett og slett idèer til hva jeg kan filme/skrive om når jeg kommer på det.
Så til slutt er det klart for ukeskalendere. Jeg viser dere kun en uke da alle ukeskalenderne for mai har blitt seende helt like ut. Ganske enkel, men blomstertemaet går likevel igjen. Det synes ikke så godt på bildet, men der ukedagene står skrevet er det fargelagt i lyserosa og skrevet dato etter ukedagen i lyserosa. Den lille boksen nederst på hver boks skal det skrives inn dagens temperatur + tegne en sol/sky/regnsky alt ettersom hvordan været er den aktuelle dagen. Så dette er da hvordan mai ble!
Hvordan synes du at denne månedens tema ble? Vil dere ha et slik innlegg neste måned også?
Jeg skulle så gjerne ha reddet verden. Det smerter meg å vite at jeg ikke kan gjøre alt, at jeg ikke kan hjelpe alle. Det finnes så mye urettferdighet og det er så mange mennesker som ikke har det noe godt. Jordkloden vår blir heller ikke tatt vare på slik vi burde. Vi masseproduserer varer vi egentlig ikke trenger, vi forurenser havet, forsøpler strendene, hugger ned skogene og produserer alt for mye CO2. Jeg forstår ikke hvordan vi kan holde på slik, jeg forstår ikke at ikke alle tar konsekvensene på alvor. Jeg prøver å gjøre mitt. Jeg kildesorterer, jeg kaster aldri søppel i naturen, jeg er vegetarianer og jeg prøver å ta mest mulig miljøvennlige valg i hverdagen. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
Det er så mange dyr som lider. Lider av at vi masseproduserer dem som om de hadde vært et produkt som var et objekt. Dyr er ikke objekter. Dyr har følelser, de kjenner på det å være redd og de kjenner smerte. Vi masseproduserer og dreper kun for egen nytelse, for vi trenger faktisk ikke kjøtt for å overleve. Vi har i tillegg pelsfarmer, hvor grufullt det er skal jeg ikke en gang gå innpå. Det finner også flere mennesker som rett og slett er slemme med dyr, som finner det greit å mishandle dem eller vankjøtsler dem. Jeg forstår det ikke. Jeg skulle så gjerne ha gitt alle dyr i hele verden et godt liv. Jeg prøver så godt jeg kan å passe på at dyr har det bra. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
For ikke å snakke om hvor mange mennesker som har det vondt og som lider. Mennesker som må flykte fra krig eller naturkatastrofer, mennesker som opplever mobbing eller hat, mennesker som har det så vondt at de skader seg selv eller mennesker som er psykisk syke og mennesker med grusomme sykdommer. Eller mennesker i helt andre, men vonde situasjoner. Jeg skulle så gjerne ha gjort noe for dere alle. Gitt dere alle de riktige ordene og holdt rundt dere. Jeg skulle så gjerne ha kunne stilt opp for dere og virkelig gjort noe for dere. Jeg vil så gjerne være der for dere alle. Jeg prøver å gjøre det jeg kan for å være et godt medmenneske. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer.
Jeg vil så gjerne være med å redde verden. Jeg prøver så godt jeg kan. Men jeg skulle så gjerne ha gjort mer…
