Jeg sitter hjemme i sofaen i joggebukse og hettegenser. Har endelig klart å komme meg opp fra sengen. Egentlig burde jeg ha dusjet på fredag, men jeg har ikke klart det ennå. Har ikke orket det. Håret mitt ser ikke ut, det samme med meg. Bare tanken på å skulle face min egen kropp uten klær, tanken på å måtte være i kontakt med min egen mage, mine egne lår for å dusje.. jeg klarer ikke. Jeg orker ikke heller. Det føles ut som om dusjing er et like stort tiltak som å skulle løpe et maraton. Egentlig vil jeg bare ned i sengen igjen, gjemme meg under dyna og slippe å ta stilling til noe som helst. Bare ligge og vente på at denne følelsen skal gå over. Den konstante følelsen av likegyldighet. Depresjonen har igjen meldt sin ankomst.

Motivasjonen til alt mulig er nokså på bunn. Jeg hater når depresjonen inntreffer. Med frykt ser jeg tilbake på hvordan det var på ungdomsskolen, livredd for å havne like langt ned. Jeg lå inne på det mørke rommet mitt i månedsvis. Orker ikke snakke med noen, orket ikke gjøre noe som helst. Stirret apatisk i veggen i timesvis. De eneste gangene jeg var ute av rommet var på grunn av bulimien, for å tørke opp etter å ha skadet meg selv og litt over en time hver mandag for å dra på dansingen. Bortsett fra det isolerte jeg meg totalt. Det føltes ut som et evig mørke og dit, så langt ned, vil jeg aldri igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne følelsen har vært her en stund nå. Likegyldigheten. Eller så gråter jeg masse om dagen. Det gjør så vondt innvendig. Alt gjør vondt. Samtidig er jeg ikke så langt nede som jeg var på mitt verste, heldigvis. Jeg klarer å “ta meg sammen” noen timer om gangen. Gå inn i et helt annet modus og være fungerende for en liten stund. Men det har konsekvenser, det ender alltid med en baksmell. Slik har jeg bestandig vært i grunn. Ting blir alltid enda verre for en stund etter jeg har presset meg. Men jeg sliter med å si nei til ting, selv om jeg egentlig kanskje burde. Jeg er redd for å såre andre, redd for å ikke være god nok eller flink nok.

Det er slitsomt å ha det slik. Jeg vil bare skrike ut “JEG ER SLITEN, LA MEG VÆRE!!” og gå i hi til skyene letner litt, men jeg kan jo ikke akkurat det heller. For hva er i grunn verst? Å presse meg for hardt og dermed ende med å få en baksmell av følelser, eller å si nei til alt og alle og dermed ende opp med å miste alt og alle? Sistenevnte falt valget på sist ting ikke var så bra. Jeg er fremdeles bitter over det. Sint. Frustrert. Men mest av alt: veldig lei meg. Å skulle gå igjennom det en gang til er virkelig ikke et alternativ engang.

Så nå vet dere grunnen til blant annet dårlig blogging i det siste. Dårlig respons fra meg og sene svar. Vet dere hva? Det er faktisk helt lov til å ikke ha det så bra bestandig. Det er lov til å være lei seg over lang tid, det er lov til å ha det dårlig. Ikke minst er det lov til å si at “vet du hva, det går faktisk ikke så bra med meg om dagen” og det burde ikke være noe man skal skamme seg over. Jeg skal ikke drukne, jeg ligger i vannoverflaten og vipper. Men forskjellen nå er at jeg tidvis klarer det jeg ikke klarte sist: å holde hodet over vann. 

(arkivbilder)

klem, Elise Amanda

Jeg har bestandig synes det er så spennende å besøke nye mennesker i hjemmene, nettopp fordi jeg er så fascinert over alle de forskjellige måtene å innrede på! Jeg er i tillegg der at jeg elsker å sitte på Finn.no for å se på hus som er lagt ut til salgs. Spesielt spennende er det å se hvordan hus jeg har fått forbi tusenvis av ganger ser ut innvendig. Noen ganger lager jeg meg til og med en historie i hodet med hva slags mennesker som bor i forskjellige hus, hva de driver med, hva de spiser til middag og hvordan huset ser ut innvendig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Som dere ser er jeg selv veldig glad i hvitt og rene overflater, men med et innspill av farger og personlige gjenstander. Helt sterilt vil jeg jo ikke ha det, jeg vil ha det enkelt og rent samtidig som jeg kan få frem at det faktisk er et hjem. Det er viktig for meg! Jeg gleder meg så til den dagen Andreas og jeg kan kjøpe noe som er vårt, så jeg kan få det akkurat slik vi (jeg hehe) vil! Nå har jeg derimot prøvd å gjøre det beste ut av stedene vi har bodd og alt har vært lavbudsjett. Selv om det ikke er helt optimalt, har jeg likevel klart å sette mitt preg på det.

Hva slags interiørsmak har du?

//Elise Amanda

Vent, skulle ikke jeg noe helt annet i dag enn å være i Larvik da? Dere som klikket dere inn i går leste jo nettopp noe helt annet: i dag skulle jeg jo egentlig til Sverige med noen venninner. Det ble dessverre endring i planene for min del, noe som er veldig synd, men sånn skjer noen ganger. På grunn av endringer på reiseveien hadde det blitt for dyrt, umulig for meg å komme hjem samme kveld (jeg fikk tilbud om å overnatte altså) og for utmattende for meg. Når man ikke har all verdens med energi må man prioritere og denne gangen falt prioriteringene på noe annet enn Sverigetur.

Jeg fikk likevel en hyggelig dag her hjemme i Larvik, for dagene blir jo til en viss grad slik man velger å gjøre dem til selv. Nora plukket meg opp for en del timer siden og vi dro for å ta litt sol (jeg ser jo likblek ut på denne tiden av året, stor kontrast til sommeren hvor jeg gjerne er den av venninnene mine som blir mest solbrun). Det er så fint å ha Nora hjemme igjen! Vi fikk også handlet inn litt mer til bursdagen hennes i morgen. Jeg gleder meg så mye, det blir nemlig temabursdag (jeg elsker temabursdager og temafester)! Det kommer nok til å bli en helt super kveld! Hva slags tema det blir får dere se mer av i morgen, da får dere se hva jeg skal ha på meg i tillegg.

(noen ser ut som supermodeller når det blåser vind i håret, jeg derimot ser ut som en hund i tørketrommelen haha)

Jeg kunne på en måte avsluttet over her. Valgt å ikke fortelle dere noe mer. Men jeg er så dritt lei av mennesker som skal fremstille seg selv og livet sitt perfekt hele tiden. Som skaper et helt enormt press og urealistiske forventninger som dukker opp i hodet til mange. Jeg vil ikke være en av dem, så jeg velger å fortelle dere litt mer. Dagen min har vært tøff også. Maten i dag har ikke gått så bra (det gjør det jo nesten aldri en hel dag da, men..). Jeg prøver å fokusere på det fine med dagene. Jeg har gravd meg helt ned i sykdom en gang før, den feilen gjør jeg virkelig ikke igjen. 

Jeg håper dere har hatt noen fine øyeblikk i løpet av denne dagen. Jeg håper du ikke lar deg påvirke alt for mye av mennesker som fremstiller livet sitt som perfekt (ingen liv er perfekte, det er alltid mye bak kulissene en ikke ser). Resten av kvelden skal jeg slappe av med å lese litt, øve litt på spansken og mest sannsynlig se litt på Greys. Ganske ok planer, spør du meg hehe.

klem, Elise Amanda

Du sparer mer vann ved å ikke spise en 450g hamburger enn du gjør ved å ikke dusje på to måneder.

En kjøttetere diett krever fjorten ganger så mye vann som en vegetarianers diett.

Du slipper å bidra med drap på grunn av personlig nytelse.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husdyr (altså de dyrene folk spiser) produserer mer klimagasser enn alle lastebilene og bilene i verden til sammen.

Det er mye mer økonomisk å være vegetarianer enn det er å være kjøtteter.

Om all maten som ble dyrket frem til å mate husdyrene istedenfor hadde gått direkte til menneskene hadde rundt 70% mer mat blitt lagt til verdens forsyning og langt færre mennesker hadde sultet ihjel.

Du slipper å bidra til blant annet overproduksjon, lidelse, tortur, smerter, redsel og død for husdyr.

Du slipper å bidra til mye nedhugging og ødeleggelse av regnskogen, da store deler av regnskogen blir hugget ned for å produsere for til husdyr.

Det er mindre sannsynlig for å utvikle hjerte og karsykdommer, få diabetes og mange andre sykdommer.

Vegetarianere lever i tillegg i gjennomsnitt lenger enn kjøttetere.

Visste du noe av dette fra før?

//Elise Amanda

Gjett hva Nora, Mona og jeg har gjort i dag!? Eller, det er kanskje ikke så vanskelig å gjette med tanke på overskriften… Uansett, vi har vært på flying yoga og det var så gøy å endelig prøve det igjen! Nora og jeg har testet det ut en gang før og siden danseskolen hadde vinterferieferietilbud nå måtte vi nesten slå til. Flying yoga er altså en form for yoga hvor man bruker en slags huske. Det er både avslappende og tungt på samme tid, det spørs litt på hva slags øvelser en gjør. Men jeg skal ærlig innrømme at min favoritting å gjøre i yogahuska er de litt mer akrobatiske tingene haha. Det er så gøy!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå sitter Mona, Nina og jeg hjemme i stua mi og straks skal vi lage litt taco. Jeg er inne i en skikkelig taco-periode nå merker jeg! Mona og Nina sover over her til i morgen for da drar vi nemlig til Sverige med Anniken. Det blir nok en veldig fin tur!

Har du prøvd flying yoga før?

//Elise Amanda

God dag dere! Så gøy at innlegget “du vet du er innlagt når…” som jeg postet i går ble så godt mottatt! Jeg synes det er så hyggelig når jeg treffer blink på hva dere liker å lese om. Alt hva jeg poster på bloggen er jo ting som jeg synes er interessant, spennende, morsomt eller viktig, men jeg vil jo gjerne at også dere skal like det! Hvis det er noen temaer som nettopp du vil lese om må du ikke være redd for å si ifra, for det kan godt hende at jeg kan skrive et innlegg om det. Bloggen min er jo en god blanding av antrekk (jeg interesserer meg jo veldig for klær og stil) og alvorlige/viktige temaer som spiseforstyrrelse, dyrevern, psykisk helse generelt, miljø ++. Det hender jo også at jeg titter innom med noen vegetariske oppskrifter, politikk,  litt bilder og tekst fra hverdagen min og hver søndag postes jo en film.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagens antrekk som dere ser her ble jeg veldig fornøyd med! Jeg føler at det er en uskreven regel at man ikke skal gå med hvite bukser på vinteren, men det bryr jeg meg helt ærlig ikke om. Hvis man liker noe, hvorfor skal man da droppe å kle seg i det basert på hva andre mener? Akkurat den har jeg aldri helt forstått og jeg har alltid kledd meg slik jeg ønsker. Som emo-perioden min for mange år siden.. da snakker vi kullsvart puffa hår, sløyfer, tyllskjørt, stripete hettegensere, svarte og røde rutete bukser og alt for mye eyeliner. Hadde vært gøy å prøve å lage en remake av det en gang!! Det morsomme er at jeg fremdeles er svak for slike klær og at jeg ofte faller tilbake til ting inspirert av det.

Hva synes du om dagens antrekk? Noen innspill til hva jeg skrev om over her?

//Elise Amanda

GOD KVELD! Nå tenkte jeg å komme med et innlegg som er litt artig vinklet. Å være innlagt for en spiseforstyrrelse er utrolig tøft og vanskelig. For min del har humor hjulpet meg helt ekstremt mye i tunge stunder, derfor håper jeg at det kanskje kan hjelpe for noen av dere som kanskje kan kjenne dere litt igjen i dette. Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne her, kun prøve å vinkle noe som er vondt til noe man kanskje kan le litt av. Husk også at dette er skrevet ut i fra mine erfaringer og mitt synspunkt på ting. Sooo, let´s go!
Du vet du er innlagt når…

-du føler deg som om du er 3 år gammel fordi du blir observert på do når du skal tisse

-du føler at du må lære å spise for første gang og får kommentarer under måltider som spis saktere, spis fortere, ta litt mer av det før du spiser mer av det du spiser nå, hold bestikket annerledes, ta en slurk drikke nå osv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

-du føler deg som en hund fordi du nærmest må slike tallerkenen ren, men så kommer du på at hunder litt søte heldigvis.

-det blir byttet til en annen kanal så fort det kommer en eller annen reklame som omhandler vekt og kropp (viktig å skjermes for alt vettu..)

-du føler nesten at du er med i big brother og er kjendis fordi alt du sier og gjør blir sett og tolket av andre

-du må lære deg å glemme visse ord du har i vokabularet ditt og lære deg at visse ord du trodde var ok å si høyt ikke er ok på det stedet og dermed føles det litt ut som om man er med i kvitt eller dobbelt “er dette svaret, eller er det feil å si dette”.

-du lærer deg å like å være ute i all slags vær og føler deg derfor som Lars Monsen (hallooo må jo utnytte de få minuttene man får lov til å ha utgang).

-du føler deg som en kombinasjon av James Bond og en alvorlig kriminell om du smugler inn noe som andre egentlig ser på som uskyldig, som tyggis for eksempel.

-før du vet ordet av det har du plutselig blitt en pensjonist, du strikker, ser på God morgen Norge og snakker alt for mye om været.

-du begynner å lure på om de ansatte egentlig er vampyrer, så mye blodprøver som må bli tatt.

Håper dere fant innlegget litt morsomt, uavhengig om du kanskje kjenner deg igjen i noe eller om du har null erfaring/opplevelser innen dette. Hvilket punkt synes dere var morsomt? Ønsker dere flere slike innlegg?

//Elise Amanda

Wow, jeg fikk helt bakoversveis da jeg stakk ansiktet mitt ut av døren tidligere i dag! Er det noen som sa vår eller? Jeg var ute med Anniken en liten tur i stad og det var så digg å bare kunne slenge på seg en skinnjakke (fake så klart) fremfor å måtte pakke seg inn i en svær dyne av en jakke. Vårfølelsen bare strømmet på! Jeg håper virkelig vi får flere slike dager fremover altså! Ikke er det feil heller at bakken blir litt bar, den siste tiden har det jo vært skøytebane i hele Larvik..

Jeg føler det så godt på humøret og energien min også. Mørket tapper virkelig energi fra meg. Våren gir meg en ny gnist, om man kan si det sånn. Akkurat nå sitter jeg derimot inne med Anniken og vi jobber med et regnskap. Ikke vårt vel og merke, men det er bare hyggelig og hjelpe til:)

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Har dere også fått litt vårfølelse? Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine.. haha. Her om dagen var jeg inne på min gamle blogg (den kommer dere ikke inn på uansett, da jeg har passord på den) og der fant jeg en del gamle antrekksbilder. Dere kan jo bare tenke dere hvor gamle de bildene er når dere ser hvor langt arkivet går tilbake bare på denne bloggen her. Som dere ser så har jeg forandret meg en god del, ikke bare utseende og stilmessig (hallo, det er jo helt krise hva jeg faktisk gikk med offentlig før..), men ikke minst har poseringene mine og fotograferingen min blitt en smule bedre kan man si.

Nå kan det hende at det kun er jeg som synes dette her er både fælt og morsomt å se tilbake på, men jeg velger å dele uansett. Om noen skulle være i tvil (det håper jeg virkelig ikke!) så er de gamle bildene til venstre nedover her og de nye til høyre. Nyt, gråt eller le, hva enn som passer deg best!
Altså… jeg ikke hvor jeg skal starte engang jeg.. Halvlange bukser, høye hæler og ROSA sokker.. Lekkert..I tillegg til et helt stramt skjerf og tidenes rareste posering..

Det verste er jo at denne dagen her tror jeg det var skolefotografering.. antrekket i seg selv er ikke totalt krise, men hva i all verden skjer med håret og poseringen!?

Dette antrekket her er.så.stygt. altså.. hadde jeg droppet singleten under hettegenseren (som forøvrig er harry) og hatt en annen type støvletter og en annen type bukse kunne det ha gått. Men dette… nei! Og hva skjerm med hånda foran øret? Så vidt jeg kan huske hadde jeg ikke øreverk her.

Grusomme lilla tights (det er ikke strømpebukse en gang), stygt antrekk, veldig sær posering og igjen.. hånda foran øret..

Jada.. sånn gikk jeg utrolig nok kledd! Grå tights, fake svarte uggs, cupcake-singlett som egentlig hørte til en pysj som kjole, cardigan og en lue. At denne er en av de bedre poseringene sier vel også sitt. Husker jeg rett ble dette tatt en vinter etter skolen. Altså, jeg gikk slik på ungdomsskolen..

Jeg kan konkludere med at stilen, poseringen og fotograferingen har forbedret seg en god del siden disse bildene ble tatt heh. Ønsker dere flere slike innlegg? Var dette morsomt å se og hvilket bilde var verst?

//Elise Amanda

Er ikke disse buksene bare helt rååå? De er faktisk fra gutteavdelingen og jeg elsker å titte innom der! Nå skal det sies at akkurat denne buksen kommer fra klesskapet til Mona da (men hun kjøpte den altså på gutteavdelingen). Jeg synes det er så synd at mange kvier seg til å se på klær i avdelingen for det motsatte kjønn i klesbutikker, for det er så mye fint! Jeg får min del gir full f i om klærne jeg skal kjøpe er ment for å være for gutter, menn, damer eller jenter. Så lenge det er fint og så lenge det passer bryr jeg meg ikke om akkurat det.

Da jeg var hos Mona i helgen fikk jeg faktisk en god del bukser av henne. Noe som passet perfekt siden så og si ingen av mine bukser passer lengre siden jeg har gått opp så himla mye i vekt de siste månedene… Det er tøft nok å håndtere all vektoppgangen fra før av og det at klærne ikke passer lenger gjør det jo enda vanskeligere igjen. Jeg har i tillegg veldig pærefasong så dermed legger så og si alle kiloene seg på nedenfor midja mi. Midja mi og kroppen min over midja er jo lik uansett vekt omtrent. Det positive med det er at alle overdeler og alle kjoler/skjørt som er løse fra nedenfor livet passer uavhengig av hva slags vekt jeg har. Det negative er jo at bukser blir et stoooort problem.

//Elise Amanda