Reklame | Femme Luxe

For en stund siden fikk jeg en mail fra Femme Luxe som lurte på om jeg ville inngå et samarbeid med dem ved å velge meg ut noen produkter gratis mot at jeg skrev et blogginnlegg om det. Mailen hadde forsvunnet helt i mengden, så jeg tok først kontakt med dem for en liten stund siden etter å ha sjekket ut siden. De har sååå mye fint! Blant annet minikjoler, festklær, midtlange kjoler, hverdagsklær, sko og chilleklær. Jeg har vært veldig nøye på at om jeg skal inngå samarbeid med noen må det være med produkter jeg selv liker. Dessuten fikk jeg helt frie tøyler på hva jeg skulle skrive i blogginnlegget, så om jeg overhodet ikke hadde likt produktene jeg valgte ut hadde dere fått høre det, for å si det sånn! Pakken dukket opp i postkassen under en uke etter at ordenen ble sendt inn og det er imponerende ettersom pakken ble sendt fra England, slik jeg forstod det. Tommel opp for kort leveringstid!

Denne hvite genseren her er suuuupermyk (jeg så jo helt dust ut da jeg gikk med den, for jeg drev og strøk meg selv på armen hele tiden haha) og den finner du her. Den finnes i grå, rosa og svart i tillegg til hvit. Jeg elsker at den er tynn i stoffet, uten å være gjennomsiktig. Jeg føler at slike pjuskegensere ofte er så himla tykke i stoffet, denne er heldigvis veldig flatterende!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det neste jeg velge å klikke hjem er dette grå settet og er det noe jeg VIRKELIG anbefaler dere å klikke hjem fra nettsiden så er det nettopp dette settet! Stoffet er så glatt og mykt, men ikke bare er den supercomfy (for det er det så absolutt!), men settet ser faktisk utrolig fint ut på også! Jeg vet ikke hvor mange speilbilder jeg har tatt av meg selv med det på i speilet jeg, men det er flaut mange. Jeg har det faktisk på i skrivende stund! Settet finner du i tillegg til grå i fargene svart, khaki, rosa, stein og kamel. Bare klikk på lenken så kommer du inn direkte til den.

Så er det disse fake skinnbuksene, altså HVOR KULE!? Jeg digger dem! De fleste slike bukser jeg har sett før er av en eller annen grunn så himla lave i livet, noe som har irritert meg grønn! Denne derimot er ordentlig høy i livet!! De skal i tillegg ha pluss for å ha en fin størrelse i livet og at de ellers er ligg baggy. Skinnbukser er alltid en risk, man vil jo ikke ende opp med å se trashy ut. Disse kommer iallfall til å bli mye brukt av meg og de er så safe med tanke på hvordan de ser ut at de passer jo til så og si hva som helst. Ikke ser de trashy ut på heller.

Enda et bilde av joggedressen fordi den er så fiiiin! Buksen er høy i livet med strikk og genseren er relativt lang, så selv jeg med en lang torso slipper å vise frem hele magen min. Fasongen er i tillegg superfin på den! Hvis dere tar et titt nederst på buksen ser dere den kanten, noe som gjør at buksen sitter fint. Er man kort i beina derimot kan man jo bare brette de der en gang og vipps, buksen har riktig lengde!

Det aller siste jeg bestilte fra Femme Luxe er denne bodyen her. Denne skal jeg ærlig innrømme at jeg ble noe skuffet over. Den er veldig fin, men noe som ikke vises på nettsiden er at den er alt for gjennomsiktig til å gå med uten noe under. Det er utrolig synd, for den hadde vært så fin på sommeren med en olashorts med høyt liv. Fargen derimot digger jeg, men dette er nok heller et plagg man går med hjemme og ikke offentlig. Stoffet er i tillegg litt tynnere enn hva jeg hadde trodd og dårligere kvalitet, men kul var den i det minste. Så vær obs på dette om du skal bestille den! Helt ærlig synes jeg ikke akkurat denne er verdt prisen.

Ellers er det jo greit for dere å vite at kundeservicen svarer raskt, leveringstiden er kort og prisene er veldig greie! Størrelsene tror jeg er normale, jeg bare gjettet hvilken jeg hadde siden det er britiske størrelser (tok meg ikke bryet med å søke opp et størrelsekart haha), men alt passet helt perfekt!

Noen av plaggene du likte? Skal du sjekke ut siden?

//Elise Amanda

Før jeg begynner må jeg understreke at man ikke kan forvente eller kreve at alle man møter på i helsevesenet har god kunnskap om psykisk helse. Det fører dessverre til flere uheldige situasjoner, om jeg kan kalle situasjonene for det. Nå klarer jeg heldigvis å skille på hvilke kommentarer som kommer av uvitenhet og hvilke som ikke gjør det, men det klarte jeg ikke i det hele tatt før og det vet jeg mange heller ikke klarer. Det som er så trist er at flere av disse kommentarene var direkte skadelige for meg. Så jeg håper at alle som jobber i helsevesenet tenker seg om en gang eller to før det blir sagt til til mennesker som er psykisk syke.

Da jeg begynte å skade meg selv var det i realiteten kun små risp på underarmen min. Vi snakker om selvskading. I helsesammenheng fikk jeg ofte kommentarer på det, da gjerne “hun risper seg, det er ikke så alvorlig” og det var så fælt! Jeg følte at måten det ble sagt på var at jeg ikke hadde det vondt nok, når de ikke en gang kunne kalle det selvskading. Jeg husker jeg tenkte flere ganger “risp!? jeg skal vide dere kutt og ordentlig selvskading jeg!”. En helt sinnssyk tanke, men så er det ofte man tolker ting slik når man er syk og dessverre så ble det også slik jeg tenkte etterhvert. Jeg skulle så ønske at all form for selvskading ble omtalt som nettopp hva det er: selvskading. Om det så er risping, kutting eller andre måter å skade seg på (jeg unnlater å nevne andre ting da jeg ikke vil gi noen idèer).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg ble dratt med til en lege etter det ble oppdaget at jeg hadde begynt å tulle med maten. På legekontoret måtte jeg opp på vekten, noe som var fælt nok i seg selv, men kommentaren fra legen gjorde det tusen ganger verre “du er ikke så tynn, så det går bra”. Var jeg ikke tynn nok til å få lov til å være syk? Vekten min da var i tillegg så vidt undervektig, ikke at det burde ha noe å si engang. “Jeg skal vise deg tynn jeg” var alt jeg rasende tenkte. Og denne kommentaren fra legen er så skadelig at jeg ikke en gang kan få sagt det nok! Dessverre opplever alt for mange å få slike kommentarer, så er det rart da, at så mange føler de ikke er syke nok før de er “tynne nok”?

En annen hendelse fant sted på somatisk barneavdeling her i Vestfold. Jeg var der på tvang og hadde derfor ikke noe valg, selv om jeg gjorde alt for å motsette meg å være der. En lege kommer inn og jeg er vrang og nekter å få noe inn i kroppen. Plutselig kommer det sint fra legen “vet du hva, jeg vil ikke ha deg her engang! Du tar opp plassen til barn som er ordentlig syke og som faktisk fortjener å være her!” og det er noe av det verste jeg har hørt. Jeg ville jo ikke en gang være der i utgangspunktet og den kommentaren fikk hjertet mitt til å briste. Den fikk meg til å føle meg enda mer shitty enn jeg allerede gjorde og bekreftet bare tankene mine: jeg fortjente ikke hjelp og jeg var egoistisk. Jeg gråt og gråt, for jeg var livredd for at det gikk utover andre barn at jeg var innlagt, så ønsket mitt med å bli tatt av tvangen eskalerte. Det tok meg mange år å innse at jeg faktisk fortjente hjelp, men ennå går stemmen hans igjen i hodet mitt.

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Dere som har fulgt meg over flere år vet jo at jeg har en stor forkjærlighet for portrettfotografering. Dessverre har dette blitt nedprioritert i lange tider nå. Jeg har mange gode idèer som har har lyst til å teste ut og motivasjonen er der. Problemet er bare det at jeg ikke føler jeg har overskudd nok til å gjennomføre hva jeg ønsker. Men jeg har som mål at jeg i det minste en gang i løpet av mars skal få til en ordentlig portrettfotografering igjen.

Under her deler jeg noen av portrettene jeg tidligere har tatt. Rekkefølgen er helt tilfeldig og noen av bildene er til og med mange år gamle. Jeg holder fremdeles på å finne “min” stil når det kommer til portrettfotografering og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare den. Uansett, jeg håper at dere synes at noen av bildene ble bra i det minste. Tittelen på dette innlegget var forresten tittelen til et av disse bildene da det først ble postet, det hadde vært gøy om noen klarte å gjette hvilket?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hvilke bilder likte du best?

//Elise Amanda

Hei gode dere! Først og fremst må jeg bare gi dere et stort takk! Takk for kommentarene deres og takk for meldingene dere sender meg, det betyr mye! Jeg beklager for at jeg er litt sen med å svare noen ganger, men vit at jeg svarer så fort jeg har mulighet. Den tilliten dere viser meg gjør med så rørt. Gode er dere ♡ Jeg skulle så gjerne ha kunne hjulpet alle som en av dere, men kapasiteten min strekker seg ikke så langt og ei har jeg kompetansen som en behandler har. Lytte derimot kan jeg, oppfordre til å søke hjelp og dele noen av mine råd og erfaringer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når det kommer til gårsdagens antrekk så eeeelsker jeg denne buksen og detaljene på den! Livet er ikke så lett å se da mye av det blir skult av t-skjorten (derfor t-skjorten står ut ved magen haha), men det har stilige rysje-detaljer. Helt ærlig så liker jeg ikke hvordan buksen sitter på meg, fasongen kler meg nemlig egentlig ikke, men buksen er så fin at det får nesten gå. Tommel opp for at det i tillegg var 8(!!) varmegrader da bildene ble tatt, dermed slapp jeg å fryse til deg gjorde vondt hehe.

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

En behandler jeg hadde en gang snakket mye om spiseforstyrrede briller. Jeg ville ikke innrømme det der og da, jeg er ikke en gang sikker på om jeg trodde på henne, men nå i ettertid har jeg innsett hvor rett hun faktisk hadde. Siden jeg ble fortalt om dette for flere år siden har jeg blitt mye mer reflektert, ikke minst har jeg blitt flink på å skille mellom rasjonelle og irrasjonelle tanker. Det tror jeg faktisk er den største grunnen til at jeg er hvor jeg er i dag, det å klare å skille mellom nettopp det. Og det er dette spiseforstyrrede briller handler om! Å kunne skille på hvilke tanker og hendelser som oppleves som/av meg og hvilke tanker og hendelser som det kun er spiseforstyrrelsen som ser. Som det å se seg selv i speilet, ser jeg meg selv som superdupermegafeit så er det jo de spiseforstyrrede brillene jeg ser med. La meg gi dere et relevant eksempel på hvordan man derimot kan “høre” med disse brillene på.

“Så utrolig fin du ser ut om dagen, Elise Amanda!”. Egentlig et fint kompliment, er det ikke? Hvem ville ikke satt pris på å få høre det liksom? Men med spiseforstyrrede briller på høres dette helt annerledes ut i hodet. For jeg vet at jo nærmere normalvekt jeg har nærmet meg, jo finere får jeg høre av andre at jeg er. Dermed blir en så uskyldig setning tolket om til “Så utrolig mye du har lagt på deg og så mye feitere du har blitt, Elise Amanda!”.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det å klare å skille på hva man ser/hører når man har på spiseforstyrrede briller og ikke er veldig VIKTIG. Før gikk jeg konstant rundt med brillene på og absolutt alt andre sa og gjorde tolket jeg i verste mening. Nå derimot er det heldigvis ikke slik og det gjør ting så himla mye lettere. Likevel, jeg skal innrømme at eksempelet over fremdeles er det første jeg tenker når jeg får en slik kommentar. Forskjellen er at etter noen få sekunder klarer jeg å innse at nå er det faktisk spiseforstyrrelsen som styrer tankene og ikke meg. At jeg hørte den kommentaren med spiseforstyrrede briller på og så kan jeg ta dem av og tenke på kommentaren på nytt. Og ja, den spiseforstyrrede tanken preger meg fortsatt og den sitter igjen. Men innerst inne vet jeg det godt: jeg hørte kommentaren med spiseforstyrrede briller på og kommentaren var ikke ment som “så tykk du har blitt”. Den var faktisk ment oppriktig som at jeg ser fin ut. Det er bare litt vanskelig å tro på innimellom, men nå vet jeg i det minste når jeg har på brillene. Og det har hjulpet meg mye lenger enn en skulle tro.

Har du noen tanker rundt dette? Ser du deg selv med slike briller noen ganger?

//Elise Amanda

Eeeendelig noen nye antrekksbilder her på bloggen! Har dere savnet det? Denne fine kjolen er jeg utrolig glad i, men dessverre har jeg ikke vært flink nok til å bruke den. Jeg har slitt litt med hva jeg kan kombinere den med uten at antrekkene skal se helt like ut. Tidligere har jeg gått for en hvit genser og litt pene sko, men det funket jo knall med en litt tøffere t-skjorte og boots også!

Mona er her nå og hun blir over til i morgen, det har jo blitt tradisjon med overnatting hos en av oss en gang i uken. Vi har egentlig ingen spesielle planer i dag, men det er deilig å bare kunne slappe av. Jeg har planer om å prøve å overtale henne til å se High School Musical da, det er evigheter siden jeg har sett de filmene og jeg elsket dem da de kom ut. Hvis det ikke blir noe av vet jeg iallfall om ei annen som sikkert nesten kommer løpende om jeg spør haha.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Senere i kveld kommer det forresten et innlegg som jeg personlig synes er veldig interessant, det håper jeg dere vil klikke dere inn for å lese.

Hva synes dere om antrekket?

//Elise Amanda

God kveld dere! Dagen i dag har virkelig gått i ett! Jeg var ute av døren en liten stund før klokken ti på morgenen og det er ikke lange tiden siden jeg kom hjem. Så hva i all verden har jeg drevet med i dag? Vi i Vestfold Unge Venstre har hatt stand på Thor Heyerdahl Videregående skole, deretter hadde vi som sitter i styret i VUV et styremøte og deretter bar det rett avgårde til Mester’n Bowling for årsmøte med Larvik Unge Venstre. Der koste vi oss sammen med pizza, hadde årsmøte og deretter ble det litt bowling på oss.

Vi valgte å slå oss sammen med Sandefjord, noe jeg tenker er lurt. Jeg ble valgt som leder av Larvik og Sandefjord Unge Venstre og jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgaven som leder fremover!

Nesten alle som var med på skolebesøk i dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hahah altså la oss ta et øyeblikk for min særdeles vakre bowling-stil! Synd dere ikke får sett hvor fæl den er i virkeligheten, for den ble ledd av for å si det sånn! Likevel skal det nevnes at jeg var den som fikk flest poeng (bortsett fra de to som brukte gjerder)! Litt selvskryt er lov, eller hva? Tro det eller ei, men jeg er egentlig ganske brukbar i både bowling og i minigolf. Stilen min er bare litt… spesiell! Om du vil se så sjekk ut storyen min på instagram @eliseamandan

Jeg kan konkludere med at både Sine og Nancy har en ganske så mye bedre bowling-stil enn hva jeg har!

Det nye styret i Larvik og Sandefjord Unge Venstre: styremedlem, leder og økonomisjef. Vara var ikke tilstede på bildet.

Er du politisk engasjert? 

//Elise Amanda

Timen i dag på DPS var ganske tøff. Ikke bare hadde jeg nokså stor søvnmangel og ikke bare var det pokker så tøft å håndtere å dusje min egen kropp på morgenen, men timen i seg selv var også tøff. Vi pirket nemlig borti litt av det vonde. Jeg har aldri før skrevet om det på bloggen og kommer nok heller ikke til å skrive noe om det. Det vonde er alt for sårt til at jeg er i stand til å publisere det offentlig. Like så greit i grunn, jeg har aldri hatt som hensikt å blottlegge hele sjelen min på det store internett. Selv om jeg sikkert virker godt over gjennomsnittet åpen for dere lesere (noe jeg for så vidt er) må dere vite at det kun er en liten brøkdel jeg faktisk deler. Nettopp slik ønsker jeg å ha det også, da det ikke har noen hensikt hverken for meg eller dere å skrive om flere av de tingene jeg velger å holde skjult. Bare det å skulle åpne seg for en behandler om det er tøft, men også svært slitsomt.

Ikke bare sliter det meg ut psykisk å skulle brette ut om ting som er gjemt så langt inne. Ting som jeg har prøvd å pakke bort, legge i en container, låse med kjettinger rundt for så å kaste hele greia i et dypt uendelig hav i hjernen min sliter meg også ut fysisk. Joda, jeg blir anspent av å skulle snakke om det, musklene knyter seg sammen. Men jeg blir faktisk direkte dårlig i hele kroppen min. Etter jeg kom hjem fra dps i dag lå jeg timesvis med hodepine, feber (altså, hvordan??) og en kropp som føltes som om den tilhørte ei 90 år gammel dame som nettopp hadde besteget Galdhøpiggen. Derfor ble det dessverre sofaen på meg fremfor dansing og jeg lærte surt: ikke behandling på dager hvor jeg skal noe senere samme dag. Jeg visste jo det egentlig innerst inne, men jeg har en slik tankegang at jeg tenker “jammen i dag går det sikkert fint, det klarer jeg!”. Dermed føles det som et ekstra nederlag, som om ikke det var kjipt nok fra før av liksom.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Utover kvelden ble jeg heldigvis/uheldigvis litt bedre, det kommer an på hvordan du ser på det. Og bulimien bare “woho, let’s party!”. Dermed kan dere jo gjette dere til hva de siste timene i kveld har gått til. Nå ligger jeg utslitt i sengen og håper på å få sove snart. Tenk så deilig om jeg får sove uten å falle enda flere ganger i sykdommens klør i dag da? Det hadde jeg ikke klaget på for å si det sånn. Så her har dere en liten smakebit på hvordan en typisk dag kan se ut for meg. Innimellom her har det også vært en del angst, det har vært gråteanfall, en svært skamfull tur på butikken og litt annet også. Målet med dette innlegget var ikke å sutre, så jeg tror jeg skal styre unna med å gå inn i noe av det.

Målet mitt med å være såpass åpen er jo å kunne hjelpe andre til å kanskje føle seg litt mindre alene, bidra til at spiseforstyrrelser blir litt mindre tabu, bidra med informasjon og så er det i tillegg en god terapiform for meg. Jeg har alltid foretrukket å skrive fremfor å snakke, i tillegg prøver jeg å skrive når jeg er så rasjonell som et sykt menneske kan være i topplokket. Hadde jeg skrevet midt under et anfall av hater-meg-selv-tykk-feit-vil-ikke-denne-kroppen-faens-kaos hadde jeg nok ikke akkurat kommet med så mye godt  eller fornuftig å si 😛

Noen tanker rundt dette? Og hvor åpen velger du å være på internett?

//Elise Amanda

God kveld, gode dere ♡ I kveld eller i morgen tenkte jeg å kanskje gi dere en liten update på hvordan dagen i dag har vært, men enn så lenge kommer jeg med et lite tips til et antrekk jeg har satt sammen!

Er det en kombinasjon som jeg er alt for svak for så er det litt baggy jeans kombinert med hæler. Jeg synes det gir en så kul kontrast i antrekket og styler det opp så mye mer enn det originalt er (det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg liker å gå kledd litt ekstra hehe). En strikkagenser passer i tillegg alltid sammen med jeans og man kan mixe og matche som man vil. Og når bh`stroppen først skal synes (enten at ryggen er litt bar eller på sidene) er det veldig mye finere med en bralette. Personlig er jeg ikke noen fan av synlige bh-stropper, men det er jo min mening.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hadde jeg derimot valgt å gå for Converse og en caps til blir antrekket stylet ganske mye mer ned og ser mer casual ut. Tilbehør gjør faktisk utrolig mye og utenom sko er jeg dessverre dårlig på å huske å prøve ut litt forskjellig. Så dette er da altså kveldens lille stylingtips fra meg:)

Hva synes du om kombinasjonen av baggy jeans og hæler?

//Elise Amanda

Hvor ofte trener du?
Nå for tiden er det ikke særlig mye trening. Det eneste jeg gjør fast er hver mandag, da har jeg 1 og 1/2 time ballett med tåspisstrening en del av den tiden. Jeg tenker egentlig ikke på det som trening fordi det er gøy og en hobby, men det er jo faktisk en ganske god form for trening!

Har du en treningsrutine?
Ja! Eller jeg hadde da jeg trente på treningssenter i fjor. Nå har jeg ikke vært med på treningssenteret på noen måneder fordi formen ikke har vært på topp + det har vært litt for dyrt for meg akkurat nå.

Har du dyr?
En huskatt som heter Lucy og en Maine Coon katt som heter Molly (hun har egentlig et litt mer fancy navn hehe).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har du prøvd turning før?
Jeg gikk på barneturning da jeg gikk i barnehagen, men det var vel mere lek enn ordentlig turning. Har veldig lyst til å prøve da!

Hvordan ble du kjent med Andreas?
Lillesøsteren hans og jeg er venninner og det var faktisk hun som spleiset oss haha:) Så ble kjent med han via henne. Jeg visste hvem han var fra før da, vi gikk faktisk på barneskole sammen. Han husker ikke meg fra den tiden da han er noen år eldre, men jeg husker godt at jeg dyttet han ned fra “kongen på haugen” en gang.

Hvordan kan en vanlig dag/uke se ut for deg?
Behandling, fotografering, blogging, være med venner, dansing, politikk og bulimi er vel det hverdagene mine går i. Kanskje jeg skal lage et innlegg hvor dere kan følge meg en hel dag?

Hvilke tv-serier følger du med på?
Nå går Greys ned på høykant! Det er ikke så mange uker siden jeg begynte å se på det (hvorfor har jeg ikke ett det før?!) og at jeg allerede er håp sesong 12 seier vel litt.. Ellers er jeg glad i krimserier og Farmen blant annet.

Hva er dine politiske hjertesaker?
Psykisk helse, miljø, dyrevelferd, tegnspråk og saker som gjelder barn.

Hvilken sang er din fav atm?
Nå måtte jeg faktisk stoppe opp for å tenke.. jeg har hørt utrolig lite på musikk jeg har satt på selv i det siste og har derfor ikke et helt klart svar. Kanskje All this time – Maria Mena. Den har jeg hatt en del på hjernen i det siste.

Har du en matrutine?
Jeg prøver så godt jeg kan å følge kostplanen til Modum Bad, men jeg skal innrømme at det er vanskelig. Men jeg prøver i det minste å ta utgangspunkt i den og gjøre det beste ut av det. Hvis du er nysgjerrig på hvordan den er så ta en titt på videoen under her!

Noe du lurer på til neste ukens spørsmål?

//Elise Amanda