Kan man virkelig snu en dårlig dag? Det er mange som snakker om å snu dagen om til noe positivt om man har en dårlig dag. Om å bare endre sin egen innstilling og tenke bedre tanker, så vil man få det bedre. Om dette stemmer kan jo diskuteres opp og ned i evigheten, føler jeg. Nå tenkte jeg derimot å dele mine tanker rundt dette. Jeg har jo tidligere laget en video om hvordan man kan føle seg litt bedre på en dårlig dag, men kan man virkelig snu en dårlig dag om til en god dag?

For min del kommer det helt an på dagen. Om det er en dag som bare er litt dårlig kan jeg faktisk ta et tak i meg selv og endre innstillingen min til den dagen. Jeg kan da ta ansvar for å få noe godt ut av dagen og rett og slett skjerpe meg. Slik som jeg gjorde denne morgenen. Dagen var ikke tipp topp, men jeg tok likevel ansvar og den ble litt bedre. Jeg kan sammenligne det litt med smerter i hodet: om jeg har vondt i hodet kan jeg ta med en Paracet og komme meg ut, selvom det gjør vondt i starten så kan det bli bedre. Har jeg migrene derimot er det bare i å drite i resten av dagen, den er allerede kjørt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er det derimot en virkelig dårlig dag (se sammenligningen min over, altså migrene) er det ikke noe vits i å prøve engang for meg, det gjør alt bare verre og får meg til å føles enda mer mislykket. På slike dager trenger jeg faktisk å kunne ligge i sengen, med gardinene dratt for og isolert fra resten av verden. Kanskje gråte litt også og synes litt synd på meg selv. Klage litt til Andreas om hvor mye jeg hater alt og alle eller hvor idiotiske noen mennesker er. En dårlig dag for meg er gjerne så dårlig at selvforaktet tar all plass, hver eneste celle i kroppen blir fylt. Prøver jeg på slike dager å kle på meg ender det fort i hysteriske gråteanfall fordi jeg hater meg selv så intens og ikke kan fordra følelsen av å være i min egen kropp. Jeg kan begynne å gråte over katten min som døde for rundt 10 år siden, eller gråte over at brødskiven jeg smørte meg ble stygg. Prøver jeg å komme meg ut av huset på en dårlig dag resulterer det ofte i angstanfall og/eller at jeg går enda mer bananas på matbutikken enn hva jeg vanligvis gjør. Noe som igjen får meg til å føle meg enda verre fordi “jeg klarer jo ikke en gang x, da er jeg mislykket da”. Så om jeg har en dårlig dag? Da lukkes gardinene og jeg later som om verden utenfor ikke eksisterer. For en stund.

Klarer du å snu en dårlig dag?

//Elise Amanda

Dagen i dag er en slik dag man bare vil ligge inne på sofaen med fyr i peisen og se en god film, ikke sant? Det er en skikkelig gråværsdag i dag med regn og hele pakka. Til tross for været har jeg fått vært ute en tur i dag med Anniken. Jeg slet med å komme meg opp av sengen i dag, det var egentlig en i-dag-orker-jeg-ikke-møte-verden-dag, men gode bestevenninna mi plukket meg opp hjemme og fikk meg med ut så jeg blant annet fikk tatt blodprøver i dag (det skal jeg egentlig ta en gang i uken). Vi fikk i tillegg skravlet og ledd litt, så det var godt!

Jeg sier så mye rart noen ganger. I dag presterte jeg å si at jeg har fått hår under puppene hvorpå Anniken responderer med “du har HVA!?”. Jeg mente jo selvfølgelig at håret mitt har blitt såpass langt at det når til under puppene haha. Man kan ikke være heldig bestandig med hvordan man ordlegger seg, eller hva?

På tirsdag skal jeg inn til Oslo en tur på forvernsmøte på RASP. Jeg gruer meg litt, men jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt spent også. Før innleggelse der er det vanligvis to forvernsmøter hvor jeg da skal få litt mer informasjon og vi skal planlegge oppholdet mitt. Jeg er så avhengig av forutsigbarhet i livet mitt, så det skal bli godt å få vite litt mer om hva jeg faktisk går til.

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Finn.no
Noe jeg gjør veldig ofte er å sitte på finn.no og se på hus som er til salgs og til leie der jeg bor. Det er nok en god blanding av å drømme seg bort og at jeg er nysgjerrig. Hus jeg har gått forbi flere ganger, men aldri sett innvendig er spesielt gøy å se!

Konsentrasjon
Denne er det faktisk Andreas som gjorde meg oppmerksom på, men når jeg konsentrerer meg veldig spenner jeg den ene stortåen min rett opp i været. Dette hadde jeg faktisk ikke lagt merke til selv engang hehe.

Sokker og soving 
Jeg klarer ikke å sove med sokker, men jeg klarer ikke å sove uten heller. Derfor drar jeg alltid ned sokkene til under hælen slik at jeg har dem halvveis på. Denne er egentlig ganske sær!

Alder på barn
Da jeg var liten forstod jeg ikke hvorfor vi feiret bursdag den dagen vi gjorde. Jeg kan ta et eksempel: Lisa fyller 4 år, men jeg forstod ikke hvorfor vi ikke da sa at Lisa fyller 4 år og 9 måneder. Nå i ettertid ser jeg at det var jo faktisk ikke så dumt tenkt. 
I fjor, en feiring?
En gang da jeg var liten fortalte mamma meg at vi tok tog i fjor. Etter det trodde jeg at i fjor var en markering på lik linje som julaften eller sankthans. Så jeg gledet meg veldig til neste gang det ble i fjor så vi kunne ta tog haha! 

Har vi noe til felles?

//Elise Amanda

Det er årevis siden jeg har skrevet om dette temaet. Ikke fordi jeg ikke synes det er viktig, men fordi det ikke er noe som preger hverdagen min lenger. Nå kan det jo diskuteres opp og ned om spiseforstyrrelsen kan gå under kategorien selvskading, men jeg velger selv å skille på dette. Det er utrolig mange måter å skade seg selv på, noe som ofte blir glemt. Jeg lar vær å liste opp forskjellige måter, fordi jeg ikke ønsker å trigge noen eller gi noen idéer. For meg var selvskading risping og kutting, noe som man ennå ser tydelig på den ene armen min, til tross for at alt av arr har bleknet. Heldigvis har det grodd relativt fint og jeg tenker ikke så mye på arrene lenger utenom når andre minner meg på dem eller spør. Det ser ut som om nedre del av venstre arm er totalt brannskadet når du ser den på nært hold, noe jeg har måtte lære meg å leve med. Skammen har heldigvis bleknet med årene, den også.

Det skumle med selvskading er at det har en funksjon der og da. For det hjelper faktisk i øyeblikket, selv om det bare gjør en verre i det lange løp. For meg ble det en måte å håndtere innvendig smerte på da fysisk smerte var lettere å håndtere, men det var også en måte å straffe meg selv på og en måte for meg å kjenne at jeg var i live. Dessverre ble jeg avhengig. Etterhvert skadet jeg ikke bare når ting var vondt eller vanskelig for å klare å håndtere min indre smerte, jeg skadet til slutt bare for å skade. Det ble en indre konkurranse om å skade dypere hver gang. Å skulle slutte var utrolig hardt, for ikke bare var det som nevnt en mestringsstrategi som funket i øyeblikket, men jeg hadde jo blitt totalt avhengig på lik linje som jeg er avhengig av for eksempel tobakk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skammet meg alltid over hva jeg drev med. Jeg satt på stranda i langermede gensere til tross for sol og veldig mange varmegrader. Jeg fikk skifte før alle andre i gymmen, for jeg var livredd for at noen skulle få vite min lille hemmelighet. Det var utrolig slitsomt å måtte passe på hele tiden at ingen skulle få se. For min del var det aldri for å få oppmerksomhet, noe jeg vet mange forbinder med selvskading. Men om det så er for oppmerksomhet, så må man klare å se forbi det og heller tenke: hvorfor trenger dette mennesket den oppmerksomheten?

Som Arnhild Lauveng så fint skrev det; “Dersom er person detter utfor brygga og blir liggende i vannet og skrike om hjelp, ville ingen finne på å gå rolig forbi med et rolig “han gjør det bare for oppmerksomhet”. Selvfølgelig ønsker han oppmerksomhet! Han er i livsfare og ute av stand til å redde seg selv, så hans eneste håp om fortsatt liv og helse ligger i hans evne til å tilkalle oppmerksomhet fra andre mennesker som kan redde ham. Og de som hører ropene vil øyeblikkelig forstå dette og gjøre alt som står i sin makt for å hjelpe”. Poenget mitt her er altså at om noen gjør det kun for oppmerksomhet ligger det nok en grunn bak.

For mange er det en konkurranse i tillegg om å være “sykest” blant dem som skader seg selv. Om å være den som skader seg oftest, som skader seg dypest og får sydd flest sting. Det er så utrolig synd og jeg blir så lei meg hver gang jeg ser mennesker dele bilder av åpne sår som er selvskadingssår, spesielt dersom noen kommenterer “jeg har kuttet dypere” eller noe i den duren. Det skal ikke være og det er ikke en konkurranse. Jeg tenker at man ikke skal skamme seg, men at enn så lenge det fremdeles er sår synes jeg man faktisk skal kunne dekke det litt til av hensyn til andre. Arrene derimot forsvinner ofte ikke og jeg håper skammen rundt det å en gang ha skadet seg selv blir mindre. Noen har arr etter ulykker fra klatrestativet, noen har arr etter en operasjon og noen har arr etter en kamp mot seg selv. Sånn er det bare.

Jeg velger å avslutte dette innlegget her, da jeg tenker det er nok for denne gang. Selvskadingen er et tilbakelagt kapittel i livet mitt, men her har dere fått et lite innrykk om hva selvskading var for meg. Jeg tenker å skrive flere innlegg om dette temaet senere hvor jeg blant annet vil ta opp hvordan jeg sluttet, tips og råd til hvordan man kan slutte om man sliter med det, misoppfatninger rundt det, hvordan forklare selvskading til barn og ikke minst: veien videre, et liv etter selvskadingen. Dette er et litt sårt tema for meg, men det vet jeg at det er for mange andre også. Jeg er veldig forsiktig hvordan jeg ordlegger meg om dette temaet, da jeg er redd for å trigge eller tråkke noen på tærne. Hvis det er noe annet rundt dette du ønsker jeg skal skrive om, så legg igjen en kommentar. Det er bare å stille spørsmål også!

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Hei dere! Det ble etterspurt bilder med denne buksen da man ikke så den så tydelig på de forrige bildene jeg la ut av den, så da var det jo midt i blinken at jeg allerede hadde planlagt et antrekk å bruke den i hehe. Jeg digger fasongen på den og hvordan den sitter på kroppen min, om det er lov til å si? Slikt har jeg ikke sagt ofte i det siste da kroppsbildet mitt er elendig om dagen. Så elendig at jeg kan begynne å gråte bare Andreas kommer borti låret mitt for eksempel og slik er det jo ikke noe gøy å ha det.. Jeg prøver å jobbe hardt med selvbildet og selvoppfattelsen om dagen, men det er jammen ikke lett. Noe som da hjelper litt er å ha klær man føler seg vel i!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå sitter jeg hos Mona og vi blogger fra hver vår PC, noe som er standar oss. Det er så greit å ha ei så god venninne som også blogger, for det gir forståelse for at bilder skal bli tatt og innlegg skal skrives, noe som tar overraskende lang tid. I tillegg får vi jo vært fotograf for hverandre! Jeg dro hit tidligere i dag etter å ha fått unna noen ærend i byen i Larvik. Nøyaktig hva vi skal finne på i dag har vi ikke helt fastslått, men noe blir det iallfall!

Jeg drar hjemover allerede i morgen igjen, for onsdag kveld har jeg et møte jeg skal på og på både torsdag og fredag skal jeg på DPS i Sandefjord. Jeg vet jeg har en time med legen da og jeg tror den andre timen som er med behandleren min skal gå til å planlegge litt med rundt RASP. Jeg håper at jeg får litt mer informasjon rundt det, for jo tryggere blir jeg på selve opplegget.

Hva synes du om dagens antrekk?

//Elise Amanda

Egentlig regner jeg med at folk fikk nok bilder av boller i går? På et møte jeg var på i går hadde Anni bakt boller og det var sååå godt! Jeg kan ikke en gang huske sist jeg spiste boller, det må ha vært flere år siden. Her vil jeg legge til at det ikke er spiseforstyrrelsesrelatert, men på grunn av at det ikke er bare bare å få tak i glutenfrie boller. Jeg har prøvd å lage det selv to ganger før, men det ble så mislykket at det ikke kan kalles boller engang hehe. Gjærbakst og jeg går ikke så bra sammen nemlig, spesielt ikke glutenfri gjærbakst. Bollene Anni lagde derimot ble suuupergode og jeg spiste faktisk hele fire stykker med krem.

Visste dere forresten at fastelavn er en hedensk skikk og “feires” fordi det er den tredje dagen før man skulle faste i 40 dager før påske? At bjørkeris som man ofte pynter med ble sett som en fruktbarhetsvekker? Jeg synes det er litt interessant å vite historien og fakta rundt forskjellige markeringer. Det varmer forresten hjertet mitt å se at så mange skrev fastelavn riktig i går, bare for noen år siden irriterte jeg meg grønn over at selv på reklame kunne jeg flere ganger lese “fastelaven”. Jeg er dessverre ett av disse irriterende menneskene som er over gjennomsnittet opptatt av rettskriving og særskriving.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tusen takk for alle gode ord ang innlegget jeg postet tidligere i dag forresten! Det varmer♡ Jeg vet ikke hvordan bloggingen kommer til å bli når jeg blir innlagt, fordi jeg ikke vet hvordan det blir med utgang (for å ta bilder) og ei heller med meg selv. Jeg blir så usikker på meg selv etter jeg når en viss vekt, noe som gjør det vanskelig for meg å bo i min egen kropp og enda vanskeligere at noen skal se den. Jeg skal prøve, men jeg har rett og slett et konkret svar ennå.

Spiste du boller i går?

//Elise Amanda

Jeg holdt pusten i dét jeg forstod at Andreas snakket med behandleren min på telefon. Hva samtalen handlet om var ikke vanskelig å forstå, men jeg valgte å ikke høre etter før Andreas selv kunne fortelle meg det. Uansett utfall var det skummelt å skulle høre, det er jo noe som preger en både på den ene og den andre måten. Etter at telefonsamtalen ble avsluttet fikk jeg et svar jeg lenge hadde gruet meg til å få. Livredd for avslag, men samtidig redd for et ja, trakk jeg pusten dypt. “Du fikk plass” kom det fra Andreas. Jeg kjente meg ufattelig lettet, men også litt skremt. Tenk at de sa ja!

Jeg hadde fryktet i lang tid nå at jeg skulle få et nei. og hadde egentlig innstilt meg på det siden jeg aldri hørte noe. Hvis RASP hadde sagt nei hadde hele behandlingsplanen min røket som konsekvens, da alt var avhengig av et opphold på RASP først. Jeg skulle egentlig fått svar av RASP for over 5 uker siden, så jeg hadde på en måte innstilt meg på at jeg ikke skulle få plass. Men så får jeg det altså!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Når?” spør jeg Andreas nysgjerrig. Jeg fikk helt hakeslepp da han svarte at jeg har plass allerede om nøyaktig tre uker. Tre uker?! Stress! Det stod jo på nettet at det er 12 uker ventetid, så denne hadde jeg ikke sett komme. Tre uker på å forberede meg mentalt, tre uker på å gi beskjed til folk og ordne opp i ting som må ordnes før jeg drar, tre uker på å pakke, kun tre ganger til på dansingen inkludert i dag, på å si hade til alle. For etter RASP skal jeg nemlig direkte til Modum Bad for innleggelse der. Bortsett fra helgepermisjoner på Modum Bad skal jeg ikke være hjemme igjen før Modum Bad har sommerstengt tre uker i juli før det er tilbake dit igjen.

Jeg er utrolig lettet, men også livredd. Jeg håper jeg blir på god vei til å vinne kampen denne gangen.

//Elise Amanda

Hvordan forholder familien din seg til spiseforstyrrelsen din?
Det er i grunn litt forskjellig, jeg føler det kanskje blir litt dumt å svare noe dypere enn det med tanke på at jeg da utleverer dem også. Men både pappa og kjæresten min har sagt ja til å skrive et innlegg hver om det, så jeg kan mase litt på dem så de kommer i gang hehe.

Hva skal du ha på deg til uka? Dag for dag 😀
Deeet har jeg ikke helt bestemt meg for ennå. Mandag blir det nok joggedress og ballettklær siden jeg har dansing da, tirsdag blir det iallfall yogaklær og etter yoga tenkte jeg å ha på den nye skinnbuksa + en grå genser. Resten av dagene har jeg virkelig ikke peiling, men dere får se i løpet av uken.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

How did you meet your boyfriend?
I’m a friend of his sister Caroline and we met at a party Caroline hosted. She had talked about her brother to me before the party and that I had to meet him haha. So it was kind of a set up. Fun fact: I have joked about Caroline starting a dating agency, since she have also matched other couples who have been together for a long time!

Har du noen planer for sommeren?
Innleggelser mest sannsynlig, woho for en morsom sommer.. neida, kampen må kjempes helt til den er ferdig. Har jeg flaks får jeg lov til å bli med familien til Gdansk. Så har de heldigvis sommerstengt der tre uker på sommeren, så om formen er bra nok blir det nok sommerleir på meg. I tillegg blir det en tur til Kristiansand med Noris.

Blogg eller instagram?
Denne er vanskelig da jeg bruker de til totalt forskjellige ting.. måtte jeg velge hadde det kanskje blitt blogg. Eller vent, jeg ombestemmer meg hele tiden. Jeg vet virkelig ikke. Godt jeg slipper å velge!

Hvor liker du best å kjøpe klær?
Primark. Godt for lommeboken og mye fint å velge i. Skulle ønske vi hadde Primark i Norge. Ellers kjøper jeg egentlig klær der hvor det er billig, jeg er en mester i å finne klær til en god pris hehe. Det er mange andre steder som jeg liker altså, det er bare litt for dyrt.

Hvor finner du inspirasjon?
Nå er ikke dette et utdypet spørsmål, så jeg svarer litt forskjellig. Til saker jeg skriver om finner jeg ofte inspirasjon på nyhetssider fordi jeg blir så ufattelig frustrert over alt for mye i samfunnet. Når det kommer til klær følger jeg mange på instagram som fokuserer på antrekk. Når det kommer til det å gjøre det beste ut av seg selv er YouTuberen Alivia D´Andrea er stor inspirasjon. Når det kommer til trening digger jeg Christine Kaupang. Det er så mye og så mange som inspirerer meg at jeg tror jeg må stoppe her.

Noe du lurer på til neste uke?

//Elise Amanda

Har dere savnet nye videoer eller? På fredag fikk jeg faktisk spilt inn en ny film og den er litt annerledes en tidligere filmer jeg har laget, men jeg håper den faller i smak! Jeg har egentlig skikkelig ryddemani, og derfor er det svært irriterende at energien ikke alltid strekker til å ha det helt strøkent hjemme. Jeg klarer virkelig ikke å slappe av rundt rot engang.. Ser jeg på TV har jeg utsikt mot spisebordet for eksempel og er det noe som ligger på det klarer jeg ikke konsentrere meg før jeg har fått ryddet bort det. Håper ikke jeg er den eneste og at noen av dere kjenner dere igjen?

Uansett, her kommer filmen!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

//Elise Amanda

Har dere noen artige planer for kvelden? Selv skal jeg bare slappe av hjemme med Andreas og jentene. Jentene er kattene våre altså, men de blir ofte omtalt som “jentene” hvis noen for eksempel lurer på hvordan det går med dem. Navnene deres er egentlig Lucy og Molly, men vi har så mange kallenavn på dem at det er et under at det ikke går i surr. Kjært barn har mange navn, sies det. Eller katten, i denne sammenhengen. Men nå var det ikke jentene våre dette innlegget her skulle handle om!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg fikk litt panikk da jeg så vidt fikk på meg buksene mine. De er en av mine favoritter og det er noen kilo siden sist jeg brukte dem hehe. Heldigvis gikk det med hold-inn-magen-hopp-opp-og-ned-teknikken. Jeg regner med at noen kjenner seg igjen i den? Når det kommer til antrekket så liker jeg å gjerne blande litt, som dette hvor jeg har dressbukser som er et penplagg og strikkagenser som er mer hverdagslig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I natt har jeg ikke sovet noe godt og ikke stort heller, så det blir nok tidlig kvelden på meg. Egentlig skulle vi kose oss med squash-lasagne i kveld, men det orker jeg rett og slett ikke lage. Dermed blir det frossenpizza på Andreas og jeg var så lat at jeg valgte kålrabistappe (sånn pulver du bare blander ut med vann og smør) og erter og gulrøtter i lake. Det er faktisk noe av det beste jeg vet haha. Elskerelskerelsker kålrabistappe!!! Når det kommer til kveldens “kos” trenger vel ikke de som kjenner meg gjette engang.. det ble smågodt! Synes nesten at Candy King kunne ha sponset meg, så mye jeg legger i det hver uke…

Jeg er sikker på at om jeg hadde vært med på Luksusfellen (nå trenger jeg absolutt ikke det, da jeg har full kontroll over økonomien og alltid betaler regningene mine) er det smågodt de hadde lagt frem for å vise hvor mye penger jeg bruker på det i året. En gjenganger hos deltagerne er jo Pepsi Max og/eller tobakk, men ikke her i gården nei. Helt ærlig prøver jeg litt å fortrenge hvor mye jeg bruker på min avhengighet.

  
Dette ble et innlegg om alt mulig rart. I virkeligheten er jeg veldig skravlete og hopper raskt fra et tema til et annet, så da fikk dere et lite innblikk i det! Senere i kveld kommer det et innlegg om selvskading, hvis jeg ikke sovner før jeg får skrevet det. Ønsket mitt er å bruke god til på å formulere meg, da det er et ganske alvorlig tema som lett kan trigge om man legger det frem feil.

Hva synes du om antrekket? 

//Elise Amanda