For mange år siden trodde jeg at jeg var sterk, sterkere enn alle rundt meg og jeg så på dem som svake. Jeg trodde jeg var sterk som takket nei til kake og gikk på rommet mitt istedenfor å være nede med selskapet. Jeg trodde jeg var sterk som ikke tok med meg lunsj på skolen og at alle de andre som spiste lunsj var svake. Jeg trodde jeg var sterk som tålte å få fysisk vondt av å kaste opp flere av måltidene jeg spiste, mens alle andre beholdt sine. Jeg trodde jeg var sterk som tok sit ups fordi jeg hadde spist et lite måltid, mens andre slappet av på sofaen etter mat. Jeg trodde jeg var sterk da jeg så vekten gå nedover, mens alle andre la på seg den perioden av ungdomstiden. Jeg trodde jeg var sterk som lagde spor i armen min dype nok til at de ble til varige arr, mens andre heller tegnet med kulepenn på sine armer.

Jeg trodde virkelig at dette var ekte styrke, så mye kan en spiseforstyrrelse lure en.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå vet jeg at ekte styrke er å kjempe mot stemmene og at det er jeg som er svak om jeg hører på dem. Jeg vet at jeg er sterk om jeg lar være å overspise og kaste opp (over her siktet jeg til anoreksi, som var det jeg slet med før det utviklet seg til bulimi). Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke skader meg selv, men heller gjør andre ting som er gode for å avlede meg. Jeg vet at jeg er sterk ved å godta vektoppgang og ikke ved å gjøre alt i min makt for å rase ned i vekt. Jeg vet at jeg er sterk som kun trener når jeg liker det og ikke fordi det forbrenner kalorier. Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke holder tyst i behandlingstimene, men heller forteller ærlig om hvordan ting er og hva jeg føler. Jeg vet at jeg er sterk om jeg ikke hører på alt spiseforstyrrelsen ber meg om å gjøre, men heller kjemper med nebb og klør for å ikke høre på den.

Nå vet jeg hva ekte styrke er. Det krever ikke styrke å bli syk, det som krever styrke er å bli frisk.

Mye har forandret seg i løpet av årene jeg har vært syk. Det er ikke lenger en indre konkurranse mot meg selv om å bli sykest mulig, en konkurranse man er dømt til å tape. Det er nå en indre konkurranse og et genuint ønske om å bli bedre, selv om spiseforstyrrelsen fremdeles har stor makt. Ikke minst har jeg nå rasjonelle tanker i tillegg til irrasjonelle og jeg klarer å skille på dem som regel.

Jeg kjemper den riktige kampen denne gangen og det er kampen om å bli frisk.

//Elise Amanda

Da jeg var på vei til å ta blodprøver tidligere i dag ringte jeg min kjære for å høre om han ville møte meg på Hungry Heart etter han var ferdig i dag, noe han heldigvis ville. Nå er det virkelig ikke lenge til jeg drar, så jeg prøver å utnytte hver eneste dag til å være med mennesker jeg er glad i. Det er så koselig med kaffe(te)-dater, spesielt slike spontane som denne. At det regner en god del i dag gjør det jo til en optimal dag for slike ting, eller hva? Hungry Heart er i tillegg min favorittcafé, ikke bare på grunn av maten (de har mye vegansk, vegetarisk og økologisk), men også hele stemningen der. Det er et slikt sted man blir varm i hjertet av å sitte.

Jeg var på caféen en liten time før Andreas var ferdig, så i mellomtiden kjøpte jeg meg litt te og satte meg ned for å jobbe litt med bilder og min bullet journal. Jeg hadde med meg mac’en i veska, litt utstyr til bullet journal og selve boken heldigvis. Det er noen uker siden jeg fikk det i posten, men jeg har liksom ikke satt meg ned ordentlig for å starte med det før nå. Husk at dette er mitt første forsøk, så det ble ikke så veldig bra haha. Internett florer jo av inspirasjon og det ligger så mange gode tips der ute, så jeg skal ta en titt på det! Samtidig vil jeg sette mitt eget preg på den, for den er jo nemlig min og for meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er i tillegg veldig avhengig av lister, jeg har lister på så og si ALT. Det høres litt ekstremt ut og kanskje er det også nettopp det, men lister og lignende hjelper meg til å ha kontroll over livet og gjør det enklere for meg å leve en smule mer normalt. Denne skal derimot ikke bli brukt til mine typiske liste-ting, men til små mål i hverdagen og til å tracke hva som faktisk påvirker meg til å ha det bra og hva som påvirker meg til å ha det dårlig blant annet. Jeg rakk kun å lage forsiden for mars før Andreas kom, men jeg tenkte å jobbe litt mer med det i kveld.

Har du en bullet journal? Hva synes du om det eventuelt?

//Elise Amanda

Hei dere! Jeg synes alltid det er så vanskelig å starte et blogginnlegg, jeg føler at mye av det samme går igjen og det er jo litt kjedelig. Uansett, antrekket jeg tenkte å vise dere i dag ble jeg ganske fornøyd med! Denne toppen er egentlig en del av et sett med et skjørt dere har sett tidligere, men det går jo fint an å bruke den til andre ting også! For å gjøre antrekket litt mer spennende enn bare en bukse og en topp la jeg til et belte med litt detaljer, en dressjakke og sølvglittrende sko. Disse skoene styler jo opp et hvert antrekk og jeg skulle ønske de var mine haha. Heldigvis er de ennå mulig å kjøpe, så spørs om ikke jeg gjør det.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagene går i ett om dagen og hodet mitt henger ennå igjen i januar. Når ble det mars allerede liksom? Da jeg var yngre syntes jeg ofte at dagene sneglet seg avsted, nå derimot flyr de så fort at jeg ikke holder helt følge. Jeg synes det var tirsdag for to dager siden, selv om det allerede er nøyaktig en uke siden. Rart det der, eller hva?

Jeg bruker store deler av tiden min på å lese om forskjellig, nå nettopp leste jeg litt om at tid er relativt. Hvis jeg plutselig begynner å tenke på noe søker jeg det like så godt og leser litt om det. Ting jeg har lest om i det siste er blant annet hedenske skikker, hvor høy IQ katter har og om de har høyere IQ en hunder, kapybara (de er så søte!), gamle artikler om psykisk helse hvor det står mye rart og så mye mer. For en stund siden leste jeg en del om hva som skjer med siamesiske tvillinger om de ikke kan skilles og en av dem begår et lovbrudd. Dette viste seg å ha skjedd og at resultatet ble at de fikk gå fri da den uskyldige ikke kunne fengsles. Som dere skjønner lurer jeg på veldig mye forskjellig, jeg spør om mye rart og leser om mye forskjellig. De rundt meg er ganske vandt med at jeg stiller spørsmål om alt mulig rart hehe. Noen flere som også er sånn?

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Jeg har så mye på hjertet i kveld at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Drømmer, håp, fortvilelse og angst. Jeg vil bare trylle meg frisk nok med en gang til å kunne leve det livet jeg virkelig ønsker å leve. I kveld sendte jeg mail til danseskolen om at jeg ikke kommer i flere ballettimer dette semesteret på grunn av innleggelse. Det var vondt det. Dansinger er den ene tingen som har hindret meg fra å rævkjøre kroppen min totalt, man må nemlig ha en fungerende kropp for å være i stand til å danse. Det har i tillegg vært fristedet mitt i så mange år, et sted som har gitt meg glede uansett hvor tungt ting har vært, et sted jeg bare har kunnet få være meg selv. Det var godt å få noen fine meldinger tilbake om at de ønsket meg god bedring❤ Jeg skulle bare så inderlig ønske at verden kunne bli satt på pause frem til jeg er frisk nok til å leve et tilnærmet normalt liv.

Hele kroppen min vrir seg av angst. Jeg takler ikke å bo i denne kroppen jeg har nå etter å ha gått opp haugevis av kilo, hvordan pokker skal jeg takle å måtte opp mange kilo til? Det er kun to uker til innleggelse, jeg vil ikke, jeg vil ikke!! Jeg vil dere skal se hvor vondt det faktisk gjør, jeg vil skrike ut at dere må gjøre alt dere kan for å aldri bli viklet inn i en spiseforstyrrelse og ta grep så fort som mulig om dere blir det. To uker til jeg skal til oppfeitningsklinikken (nei, jeg er ikke så negativ, dette har blitt intern humor mellom meg og noen av mine nærmeste). Jeg forstår bare ikke hvordan det skal gå. De fleste dager gjemmer jeg meg bort i store klær. Jeg begynner å gråte om noen kommer borti kroppen min. Jeg dusjer kun når det er strengt nødvendig fordi jeg ikke vil se eller ta på min egen kropp mer enn strengt nødvendig. Å poste bilder av meg selv for tiden får monsteret til å skrike de fæleste ting, men jeg prøver å ikke la det kontrollere meg og mine interesser. Sett utenfra virker livet mitt ganske ok, men jeg tror de fleste hadde fått bakoversveis over å skulle fått et lite innblikk i hvordan det egentlig er. Det meste av tiden min går til å overspise og spy, det er ikke særlig glamorøst. Jeg gråter av utmattelse, jeg vil ut av denne karusellen. Kan ikke noen ta meg med til Neverland, da?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men jeg er også fylt med håp og jeg ønsker så at dere skal se det. Jeg skulle ha vært innlagt i går om det var opp til friske-Elise å bestemme. Jeg vil bare bli ferdig med all denne dritten, en gang for alle og helst så fort som mulig. Behandlingssystemet rundt meg har forespeilet at det ennå blir årevis med behandling på meg. Målet er ikke en gang å bli frisk, men å bli frisk nok til å kunne leve tilnærmet normalt. Og helt ærlig? Kommer jeg i det hele tatt dit vil jeg gråte av glede. Å være tilnærmet frisk hadde vært helt fantastisk, og så kan man heller ta ting derifra. Derfor gleder jeg meg litt også til å komme inn til RASP og Modum Bad, fordi jeg er fylt med håp om et bedre og friskere liv. Et liv der jeg selv har kontrollen. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor fint det hadde vært å kunne dra på middag til noen uten å måtte dra hjem for å spise mer og spy, jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det er å ikke ha angst hver eneste dag over sin egen kropp, jeg kan ikke en gang forestille meg et liv hvor det finnes viktigere ting enn mat, kropp og vekt. Tenk så heldige de som har et slikt liv jeg ikke en gang kan forestille meg er!

Om rundt 30 minutter er det premiere på Paradise Hotel, dette er også noe som har opptatt tankene mine i dag. En av mine guilty pleasures definitivt! En liten måte å koble ut fra virkeligheten på med mennesker som lever så forskjellig liv fra meg som det er mulig å leve. Mennesker som ikke en gang vet hvem statsministeren i Norge er (nei, jeg tuller ikke!), mennesker med sterke meninger om mye forskjellig og mennesker som gjør mye underholdende. Sånn ellers så opptar politikk mye av tankene mine i kveld og det er så mye jeg vil dere med dere, i tillegg til økonomi, pakkeliste, enda mer spiseforstyrrede tanker, tanker om å ikke være god nok / flink nok, tanker om hvilken bok jeg har lyst til å låne på biblioteket neste gang, jeg vil fortelle dere om så mange fantastiske bøker og få banket inn hvorfor man burde ta seg til til å lese, om hvorfor man skal sette pris på livet, jeg vil skrive et sint innlegg om hvordan mennesker behandler miljøet og så himla mye mer. Dette er en kveld hvor jeg har veldig mye på hjertet med andre ord.

Har du noe på hjertet i kveld som du ønsker å dele?

//Elise Amanda

Vi kjøper alt for mye klær her i Norge i forhold til hva vi faktisk trenger og det synes jeg er utrolig trist. Jeg forstår at man ofte går lei av de klærna man har, men da går det an å tenke at man heller kan bruke de klærna man allerede har til noe nytt fremfor å kjøpe noe nytt. Under her har jeg tatt utgangspunkt i noen helt vanlige klær og de fleste har vel noe lignende i klesskapet sitt hjemme. Jeg har da brukt en hvit t-skjorte, et skjørt, en fake skinnbukse, en cardigan, en ganske enkel kjole og ett par med sko. Dette kunne jeg ha laget enda flere antrekk enn hva jeg viser frem, men jeg håper at dette kan gi dere litt inspirasjon til å tenke nytt!

Å ha en byttekveld med venner er også en fin måte å få seg litt nye klær uten å skade miljøet! Det er i tillegg gratis og det kan bli en ganske fin kveld ut av det. Bruktbutikker har heldigvis blitt veldig in i det siste og også der kan man finne mange skjulte skatter. Håper dere liker videoen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

//Elise Amanda

Og hvorfor du også burde det om du er enig med meg!

Psykisk helse
Psykologforeningen har undersøkt alle partienes programmer og testet dem i politikk for psykisk helse. Som eneste parti kom Venstre ut av testen med høyeste terningkast: en sekser. Venstre vil blant annet gjøre det mulig å få psykisk helsehjelp på kommunalt nivå og styrke kompetansen på psykisk helse i skolehelsetjenesten.Psykisk helse er en av mine hjertesaker og det var hovedsakelig på grunn av Venstres politikk rundt psykisk helse at jeg følte at det er Venstre jeg hører til i.

Dyrevelferd
Dette er også et veldig viktig punkt for meg! Venstre ønsker blant annet å opprette dyrepoliti i alle distrikt, stille strengere krav til dyrevelferd i dyrebutikker, klargjøre straffeloven slik at alle dyr har egenverdi og at vold mor dyr er mer alvorlig enn skadeverk mot annen eiendom,  innføre forbud mot pelsdyroppdrett (dette skal avvikles, jeg ble så glad da jeg da det ble vedtatt!!) og import av pels.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Miljø
Det er så frustrerende å se flere generasjoner ødelegge fremtidige generasjoners jordklode ved å ikke ta vare på miljøet, derfor er det så viktig å faktisk jobbe for dette! Venstre vil jobbe for et rent hav, fritt for plast og søppel, holde LoVeSe oljefritt, billigere buss (dette har vi får gjennom i Vestfold!) og bane og ta vare på de store rovdyrene.

Asylpolitikk
Debatten rundt asylpolitikken gjør meg ofte trist å se, heldigvis er Venstre et parti som ser menneskene. Venstre ønsker blant annet å gi klimaflyktninger flyktningstatus, gi asylsøkere bedre helsetilbud og gi barn i asylmottak rett til barnehageplass.

Skole
Det er mange gode endringer som kan gjøres i skolen! Selv skulle jeg ønske at flere av disse tingene her hadde skjedd mens jeg selv gikk på skolen, men jeg vet jo derfor hvor viktig noen av disse tingene er! Venstre ønsker blant annet å styrke lærerne med mer videreutdanning, la lærere bruke mer tid på barn og Minde på byråkrati, at barn som faller utenfor skal få hjelp tidlig og gi gratis barnehage og SFO til de familiene som trenger det.

Rus
Ruspolitikk synes jeg er et utrolig interessant område. Jeg kjemper for at å være rusavhengig skal bli sett på som en sykdom og ikke noe en skal straffes for. Heldigvis er Venstre enig i det og ønsker blant annet opprette flere heldøgns behandlingsplasser, at ruspasienter skal få time til poliklinikk eller behandling innen 24 timer etter avrusning, styrke lavterskeltilbudet rettet mot barn av rusmisbrukere, etablere lavterskeltilbud for ungdom med rusavhengighet og ungdom med rusproblemer kombinert med psykiske og sosiale vansker.

Er det noe av dette du er enig i? Hvis du er enig i mye og/eller er interessert i Venstre eller Unge Venstre må du bare ta kontakt:)

//Elise Amanda

UKENS TANKE:
Vel, det nærmer seg virkelig innleggelse og nå er jeg i et litt sånn “shit hva har jeg sagt ja til” modus. Det er så typisk meg å ikke helt innse ting før jeg nærmest får det slengt rett i trynet. Jeg har jo visst i månedsvis at denne dagen vil komme, men det er først nå de siste dagene hvor alle følelsene rundt det har slått inn. Jeg veksler mellom å ikke ville dra til å ville dra NÅ med en eneste gang. Jeg skulle jo egentlig har vært frisk i går, om det var opp til meg hehe.

UKENS CRAVING:
Jordbær! Joda, det er mars og jeg har hatt skikkelig cravings på jordbær denne uken og faktisk kjøpt det tre ganger. Heldigvis er de ikke så dyre nå og det er jo billigere enn *kremt* smågodt hehe. Savner virkelig å ha egen jordbærhage som jeg hadde da jeg vokste opp så lenge jeg gadd å stelle den. Heldigvis har mormor og besse som bor rett borti gaten det!

UKENS APP:
Telles podcast som en app? Jeg har iallfall blitt avhengig! Her går true crime ned på høykant! Til og med når jeg har vært ute og gått sent på kvelden har jeg hørt på det (anbefales forresten ikke, kan love at man skvetter godt når noen plutselig står foran deg). Det er så mange syke historier der at jeg blir kvalm, men samtidig er det fascinerende å høre på nettopp fordi jeg ikke kan forstå hvordan noen kan begå slike grusomme handlinger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

UKENS OPPTUR:
Nå måtte jeg faktisk bla litt tilbake i bloggen fra denne uken, fordi den har egentlig vært litt shit. Men det har vært koselig å være med Anniken og med Mona, i går hadde jeg det fint med folk fra Larvik Venstre og RASP svarte endelig ja og ga meg dato for innleggelse.

UKENS NEDTUR:
RASP avlyste plutselig forvernsamtalen jeg skulle ha nå på tirsdag fordi de ville at jeg skulle ha enda en time på DPS før den. Det har stresset meg skikkelig! Både fordi pappa hadde tatt seg fri fra jobb for å være med, men også fordi jeg virkelig hadde sett frem til litt mer informasjon rundt innleggelsen min. Så skal det jo sies at jeg er den planleggingsfreaken og hater når avtaler blir endret på. Ny forvernstime ble satt opp mandag uken etter der igjen, noe som gjorde meg litt sur fordi det vil si at jeg mister det som hadde vært den siste dansetimen min.

UKENS ANTREKK:
Det må bli dette! Jeg elsker den nye buksen min og har allerede brukt den en god del. Den gjør så mye ut av seg så en enkel grå topp med litt detaljer passet fint til!

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda

God lørdag dere! Jeg fikk litt bakoversveis da jeg stakk hodet frem fra gardina på soverommet tidigere i dag og så all snøen som hadde kommet i løpet av natten. Eller jeg ble vel mere blendet av all snøen før jeg i det hele tatt så noe. Jeg ble liggende litt over en time med the Sims 4 før jeg kom meg opp i dag. Egentlig burde jeg ha ventet med å begynne å spille igjen til jeg er lagt inn da jeg alltid blir så himla avhengig og når jeg først begynner går det flere timer til det hver dag hehe..

Nå sitter jeg på Bølgen kultur hus med en gjeng fra Larvik Venstre. Vi jobber med noen spennende ting som kommer ut etterhvert og det blir så bra! Vi har i tillegg fått tatt en del bilder (bildene over er antrekksbilder Anniken tok av meg før møtet altså) som vi kan bruke i tiden fremover. Det er så gøy når jeg kan kombinere de kreative interessene mine med politikk!

Hva synes du om dagens antrekk?

//Elise Amanda

Dette er et spørsmål jeg har fått en del ganger opp gjennom årene. “Hvis du synes at du er tykk, hvor tykk synes du at jeg er da?” og dette vil jeg gjerne svare på i plenum. Jeg kan jo først fortelle at jeg vet at jeg ikke er tykk, jeg er fult klar over at det ikke ser ut som om jeg veier 300 kilo. Men jeg føler meg for tykk til å være meg, om det gir mening? Lårene mine er egentlig ikke store, men de er større enn hva jeg er komfortabel med at de er og det er for mye fett på dem enn hva jeg egentlig takler. Eller for å si det på en annen måte (selv om det ikke er heeelt slik jeg tenker): jeg føler meg ikke liten nok.

Jeg håper dere forstod litt med dette hvordan jeg føler meg i min egen kropp, for da kan vi gå videre til det egentlige spørsmålet. Nei, jeg synes ikke du er tykk om du er større enn meg. For det første har jeg fått høre at jeg har et urealistisk bilde av min egen kropp, dermed er jeg ikke bestandig så flink på å i det hele tatt se om noen er større da jeg fort føler meg som den største. I tillegg gjelder disse “reglene” mine for hvordan en kropp skal se ut kun for meg og min kropp. Så la oss si at du feks er like høy som meg og veier 20 kg mer, så kan jeg helt oppriktig mene at du er slank, selv om jeg mener at jeg er for stor.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For jeg er jo bare for stor for å være meg. Jeg er jo ikke for stor i hva den generelle befolkningen ser på som stor. Dette gir nok ikke så mye mening for de fleste, fordi det gir jo nettopp egentlig ikke mening at det er sånn. Likevel er det nettopp slik det er (velkommen til en hjerne hvor tankene er mye styrt av en spiseforstyrrelse) for meg. Jeg bryr meg heller ikke så mye om kroppene til alle andre, det er jo ikke slik at jeg går rundt og tenker at “nei hun der var større enn meg gitt” i det hele tatt. Faktisk tror jeg at jeg er mindre opptatt av andres kropper enn folk vanligvis er. Jeg bryr meg for eksempel ikke om tynne modeller i ukeblader eller lignende. En spiseforstyrrelse gjør en egoistisk, uansett hvordan man vrir og vender på det. Selv om egoistisk kanskje er det siste man ønsker å være. For å si det rett ut: jeg gir faen i hvordan din kropp er, men jeg er jævlig opptatt av min egen.

//Elise Amanda

Wow, tiden flyr? Jeg synes ikke det er lenge siden jeg la ut alle antrekkene fra januar. Her kommer iallfall så og si alle antrekkene jeg postet på bloggen i februar, det er kun 2-3 antrekk som ikke er med her. Det er så artig å se tilbake på hvor variert stilen min er og hva som preger stilen min i forskjellige perioder. Denne måneden er det en god del classy, ungdommelig og litt røft synes jeg. Samtidig så er alle antrekkene meg, til tross for hvor ulike de er.

Jeg har jo selvfølgelig hatt ytterjakke over når jeg har gått med dette, jeg er jo ikke så gal at jeg går kun slik ute på vinteren haha. Men jakken blir alltid tatt av før bildene blir tatt, nettopp fordi det ikke er særlig gøy å se alle bilder med en dyne av en jakke. Da hadde jo alle antrekkene sett så og si like ut i tillegg. Jeg gleder meg en del til å slippe svæææære jakker når jeg er ute, samtidig er det litt trygt å kunne pakke seg inn og gjemme seg litt bort hehe.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvilket antrekk likte du best?

//Elise Amanda