I dag våknet jeg alt for sent og hadde dermed 45 minutter på meg til å pakke, ordne meg, ta noen bilder og komme meg ut av huset før bussen gikk. Alle som kjenner meg vet at jeg er tidenes tregeste til å pakke. Både sminken og antrekket i dag ble helt krise, i tillegg ble dagens bilder dårlige haha. Ikke min dag i dag med andre ord! Lover bedre bilder i morgen! Kanskje rekker jeg å ta noen med Mona i morgen før jeg må dra også.
For litt siden kom vi frem til Mona etter å ha vært en tur på Farmanstredet. Smågodtposen ligger ved siden av meg og jeg er godt plassert i sofaen i comfy klær. Jeg skulle jo liksom ikke kjøpe noe i dag, men det er lettere sagt enn gjort.. Det ble en todelt joggedress og er hårbøyle. Nå får det være nok shopping på en stund, utenom i Tyskland, der blir det nok litt. Jeg er litt for svak for nye klær og burde egentlig ikke hatt lov til å ha med mitt eget bankkort i nærheten av klesbutikker… Matbutikker også for den saks skyld. I kveld skal vi bare slappe av her og så drar jeg hjem igjen i morgen. Jeg har det alltid så fint og godt med Mona og det gjør meg veldig glad av å vite at jeg det ikke er lenge til vi ses igjen <3
For en liten stund siden ba jeg dere om å stille meg spørsmål som min far skulle svare på. Disse har nå blitt besvart og er klare for å deles med dere! Det er jo litt gøy med en slik spørsmålsrunde også, hvor det er andre som svarer om meg. Jeg har prøvd å finne noen bilder av oss til dette innlegget, men jeg finner ikke annet enn et dårlig mobilbilde. Jeg vet at det en 17. mai ble tatt noen fine bilder av oss hvor han er i dress og jeg i bunad, men jeg finner rett og slett ikke bildene. Jeg regner med de ligger på harddisken eller den gamle MacBook’en min, så dere får nesten nøye dere med bilder av kun meg hehe. Hvis noen har noen oppfølgingsspørsmål er jeg ganske sikker på at pappa kan svare dere i kommentarfeltet:) Jeg har også lagt til en kommentar under hvert svar under her, men det ser dere jo.
Hvordan var Elise som liten?
-Hun var en meget bestemt ung dame når hun var liten. Var sjefen i gata. Alle gjorde som hun sa. Mamma og jeg stod ofte å så på barna lekte i gata. Da sa vi til oss selv:» Der er Elise og hoffet hennes i full sving» Min kommentar: Haha, det var ikke sjeldent jeg stelte i stand teater, sirkus eller noe helt annet jeg fikk alle barna i gata med på!
Digger stilen til Elise! Vet du hvor hun kjøper klærne sine?
-Ikke sikker på hvor hun kjøper klærne sine. Tror hun ser litt rundt omkring . Hun er flink til å finne fine plagg som matcher for en rimelig penge. Min kommentar: Det stemmer ganske så godt!
Hva har dere til felles og hva er dere helt ulike på?
-Likheter og ulikheter: Vi har veldig ofte like meninger. De har faktisk blitt mer og mer like etter som årene har gått. Ulikheter: Elise er nok mye mer A4, og»liste menneske» enn det jeg er. Min kommentar: Der må jeg også si meg ganske enig! I tillegg har jeg en del mer hår på hodet hahah.
Har forholdet deres blitt bedre eller dårligere med årene?
-Jeg mener forholdet vårt har blitt bedre og bedre. Er jo tross alt litt av en reise vi har vært med på. Min kommentar: Absolutt bare blitt bedre og bedre ja!
Hvor stolt er du av Elise?
-Er fryktelig stolt av Elise. Hun er utrolig tapper , utholdende og målrettet. Min kommentar: Tusen takk!
Beste minne med datteren din?
-Umulig å svare på. Er så mange. Min kommentar: Vi har heldigvis mange gode minner. Noen av mine favoritter er hytteturene, turene til Meløstranda da jeg var barn, hvor ivrig du fulgte meg og laget mitt opp på fotballen og mange av bilturene våre hvor vi fikk snakket skikkelig. Jeg husker også skikkelig godt alle snøborgene og hulene vi lagde da jeg var liten, spesielt den ene gangen hvor du kastet ned en pakke cartoonies-kjeks til meg haha.
Hvordan var det å få vite at Elise var syk?
-Var helt grusomt og uvirkelig å få vite at Elise var syk. For det første mener jeg det var uholdbart av meg selv og ikke oppdage det selv. Har stilt meg selv følgende spørsmål uendelige ganger, å gjør det fremdeles :» Er det vår/min skyld»? Min kommentar: Det er kanskje ikke så rart du ikke merket det, jeg skjulte det relativt godt i starten og dessuten visste du ei heller om tegnene man skal se etter. Kan love at ingen ting er din skyld.
GOD ETTERMIDDAG! Jeg sov faktisk 10 timer i natt og det var så deilig å endelig få sove ut! Etter en rask dusj ordnet jeg meg, tok noen bilder og så løp jeg til bussen. Akkurat det er ikke noe sjeldent syn, jeg løper egentlig litt for ofte til bussen. Uansett, jeg dro til Nordbyen en tur for å møte Madelen. Vi er barndomsvenner, men hadde mistet helt kontakt de siste årene. Så det var veldig koselig å se henne igjen! Vi fikk spist lunsj, jeg fikk byttet en julegave (og shoppet litt, men bare litt altså) og vi fikk pratet en del. Det er så godt å få opp kontakten med gamle venner igjen! ♡
Egentlig skulle jeg en tur på biblioteket etter Nordbyen, men tenkte jeg på åpningstider? Nope. Heldigvis møtte jeg noe familie på Nordbyen så da ble jeg med til dem. Så nå sitter jeg altså hos mamma og skriver et blogginnlegg. Straks blir jeg hentet av Nora og Simone for å dra til Mikrobryggeriet for å høre Helena synge. Jeg gleder meg skikkelig! En god del av folk fra klassen (jeg kaller det ennå klassen jeg og det kommer jeg nok alltid til å gjøre) kommer også i kveld. Nesten så det blir klasse reunion haha. Håper dere alle får en fin kveld! Under her har dere dagens antrekk.
Tidligere år har jeg ofte satt meg alt for mange og alt for høye mål. Etter å ha bladd tilbake i arkivet mitt har jeg tatt litt lærdom av det og jeg har i tillegg fått sett hvilke nyttårsforsetter jeg har klart og hvilke som ikke gikk så bra. I år har jeg tenkt til å begrense meg til 6 nyttårsforsetter, skrive dem ned så jeg har dem lett tilgjengelig og notere i slutten av hver måned hvordan jeg ligger an. Målene for i år skal i tillegg bli mer realistiske.
1. Jobbe alt jeg kan for å bli friskere. En innleggelse på over tre måneder på Modum Bad er allerede satt og det blir til våren en gang. Før det blir det mest sannsynlig en innleggelse på litt over en måned på RASP. At jeg får den innleggelsen på RASP er et av noen kriterier på at jeg får plassen som er satt av til meg på Modum, så jeg krysser fingrene. Dette kommer til å bli beinhardt og så tøft at jeg ikke kan beskrive det engang. Jeg vet at jeg kommer til å ville gi opp, men det kan jeg bare ikke. Jeg må og jeg skal gi alt for å bli frisk(ere).
2. Bli mykere. Jeg har faktisk blitt litt mykere dette året her og det er jeg veldig glad for! Samtidig har jeg ennå en veldig lang vei å gå og jeg må bli flinkere til å prioritere å tøye. For meg fungerer det som en slags meditasjon i tillegg så det er jo bare en stor bonus! Ved å være mindre stiv føler jeg meg bedre og kroppen min fungerer bedre. Det er også en fordel å være litt myk når man driver med dans, men hovedgrunnen til at jeg vil bli mykere er jo for meg selv.
3. Spise mer plantebasert. Det er så utrolig trist at bulimien skal stå i veien for å leve etter mitt eget livssyn. Til tross for det er det likevel noen flere steg jeg kan ta. Som innlagt kommer jeg nok til å måtte fortsette å spise vegetarisk (de er ofte svært strenge på å la noen spise plantebasert), og under bulimirundene jeg har fungerer det rett og slett ikke å spise plantebasert. Men utenom det kan jeg ta steget fult ut! Drømmen er å kun spise plantebasert så fort jeg er frisk og det er faktisk en av motivasjonene mine.
4. Bli flinkere til å koble av. Med det så mener jeg å legge bort internett/mobil/osv og helst legge bort tanker også og gjøre ting jeg har godt av. Yoga, lese en bok, gå tur i skogen, trene styrke, skrive tekster, fotografere, ta vare på huden min, dra en tur på biblioteket og lignende. Under denne her går også det at jeg må bli flinkere til å si nei.
5. Satse litt på bloggen. Ja, du leste riktig! Blogging har vært en hobby for meg i mange år, men ikke noe mer enn det. I året som kommer ønsker jeg å virkelig satse. Dessuten er det er fin ting for meg å drive med når jeg trenger å få tankene over på noe annet og blogging klarer jeg faktisk å kombinere med å være syk (og å gå i behandling som syk). Det hadde vært utrolig kult å kunne klart å skape en inntekt ut av bloggen. Denne her er litt skummel å “si høyt”, men jeg velger å være ærlig med dere. Nå vet jeg ikke hvordan dette kommer til å gå, men det finner man ikke ut ved å la være å prøve.
6. Fotografere mer. Altså ikke kun bilder til bloggen og antrekksbilder, men ordentlig fotografering. Helst av andre mennesker. Jeg elsker å ta bilder av mennesker. Og gjerne en del kreative bilder, det har det vært alt alt alt for lite av de siste årene.
Årets andre juleselskap står for tur og denne gangen er det hos min mor og stefar. Vi sparte faktisk pakkene fra hverandre og skal åpne dem først i dag. Pinnekjøtt står på menyen, så jeg tar med vegetarfilet til meg. Tilbehøret kan jeg heldigvis spise. Mamma skal lage hjemmelaget kålrabistappe og det er virkelig noe av det beste jeg vet! Pinnekjøtt har jeg forresten aldri smakt, men jeg tenker det er like så greit siden jeg aldri skal smake det heller. Vi har bestandig hatt ribbe på julaften og da mamma en gang for en del år siden laget pinnekjøtt hadde jeg allerede stoppet å spise kjøtt bortsett fra fisk. Jeg var pescetarianer i 6-7 år og snart har jeg vært vegetarianer i 2 år. Det begynner å bli en stund det! Når jeg er frisk har jeg veldig lyst til å kun spise plantebasert, det er en av motivasjonene mine!
Likevel, jeg slenger meg på veganuary, altså å spise plantebasert i hele januar! Det er alltid gøy med en utfordring og jeg tror det skal gå fint! De fleste middager jeg lager er uansett veganske og de som ikke er det er det lett å veganisere. Dessverre er det ikke der problemet ligger for min del, jeg klarer jo fint å lage mye god vegansk mat. Problemet for meg er at sykdommen min gjør det vanskelig å kun spise vegansk, noe som er utrolig synd at den ødelegger for livssynet mitt. Det kommer forresten en video med oppskrifter i januar en gang, hvor man ikke trenger mye fancy for å lage maten, hvor ingrediensene er billige å kjøpe inn, maten er lett å lage og ikke minst smaker den utrolig godt!
Skal du også slenge deg på veganuary? Og hva synes du om jakken min? Den bor jeg i omtrent haha.
Nå har jeg kun vært på reise alene med venninner to ganger før, så reisen jeg skal på snart med Mona blir min tredje! Til tross for det ønsker jeg å dele noen tips med dere, for det er nemlig en del ting man burde tenke på før reise bestilles og planlegges. Dette er noe jeg selv har gjort begge gangene og det har gått strålende! Det siste man vil på en slik tur er jo at det blir dårlig stemning, eller hva? Jeg har lest og hørt flere historier om venner som har dratt sammen på tur og reisen kunne ikke ha blitt mer mislykket. Det er utrolig synd når ting som da har skjedd ofte lett kunne ha vært unngått ved å ta noen forhåndsregler. Her er mine tips til en vellykket og hyggelig ferietur med venninner:
Hva er målet deres for reisen? Om en av dere vil bruke store deler av ferien til å shoppe og den andre kun vil se severdigheter kan det fort bli kræsj. Eller om en vil stå opp tidlig, kanskje ta seg en joggetur på morgenen og bruke dagen på stranden og aktiviteter kan det fort bli kræsj om den andre heller vil bruke ferien på å feste hele natten og sove til langt utpå dag. Finn derfor ut på forhånd om dere har samme ønsker for hva man skal bruke ferien til, så slipper man det problemet! Da er det også lettere å ta hensyn til hverandre om man planlegger litt på forhånd.
Budsjett: Pass på å snakke med hverandre om dette! Om en har med tusenvis av kroner og den andre svært mye mindre kan ting fort bli kjipt. Da er det viktig å bli enige om hva man skal legge penger i. Å gjøre aktiviteter som koster mye penger kan bli kjipt for person a kanskje ikke har råd og person b kanskje føler da at det er kjipt at de ikke kan gjøre ting. Et tips der er da å velge billige transportmuligheter, spisesteder osv, så kan man heller legge mer penger i personlige ting, for eksempel shopping. Heldigvis har de jeg har reist med før og jeg hatt omtrent helt likt budsjett begge gangene og vi var enige på forhånd hva vi ville legge penger i og hva vi ville gjøre billigst mulig:)
Hvem er reiseleder? Nei, du trenger ikke være på barneskolen eller 90 år for å ha reiseleder! Velg en du/dere reiser med til å ha kontroll på avganger av fly, hvordan komme seg til/fra flyplass, billetter og lignende. Da slipper man mye stress og ting går mer på skinner. Dessuten er det lettere for de i taxien å få bestillingen fra ett menneske og ikke tre kaklehoder som prøver å forklare samtidig hehe.
Kjenner dere hverandre godt nok? Det er en stor forskjell på å være sammen noen timer og det å skulle være oppe i hverandre flere dager og netter i strekk. Da er det også lurt å vite litt om de andres leggerutiner (legge seg / stå opp tidlig eller legge seg sent / stå opp sent) og lignende. Er man tre sammen på tur er det viktig at ikke en føler seg oversett og det kan være lurt at alle tre kjenner hverandre godt, slik at en person slipper å være bindeleddet. Husk å lytte til hverandre og finne løsninger på en best mulig måte om noe oppstår.
Sist, men ikke minst: Ta vare på hverandre! Pass på hverandre når dere går sammen ute og ikke gå alene. Hjelp også til å passe på hverandres verdisaker og ikke minst drikke om dere er ute. Husk også at å passe på gjelder ikke kun den fysiske tryggheten, men også å passe på at alle har det bra og har det hyggelig.
Håper dere satte pris på tipsene! Følger man dem tror jeg reisen blir vellykket, for min del har det blitt det begge gangene! Nå gleder jeg meg masse til ferietur med Mona på onsdag! 😀
God kveld dere! Jeg beklager for at jeg ikke har svart på kommentarer osv de siste dagene, det har gått i ett! Det er nesten et under at jeg i det hele tatt har klart å opprettholde bloggingen hehe. Ting er litt ekstra tøft for tiden også, men det skal jeg ikke tynge ned dere med. Julaften derimot: jeg har en film å vise dere fra dagen! Dessverre fikk jeg ikke filmet like mye som jeg ønsket, men det kommer da jul neste år også. Å filme er ikke akkurat førsteprioriteten min på julaften, heldigvis! Hvordan ble din julaften?
Hvis noen lurte på hva jeg spiste til middag på julaften så var det vegetarfileter, vegisterkaker, brun saus, rødkål, grønnsaker, poteter og tyttebærsyltetøy. Både vegisterkaker og brun saus er utrolig lett å lage fra bunnen og ikke tar det lang tid heller 🙂 Trenger dere en rask (men veldig god) saus anbefaler jeg veganmisjonen sin brune saus på det varmeste! Jeg lager så og si all middag fra bunn og denne sausen har jeg laget så mange ganger nå at jeg omtrent kunne ha laget den i blinde.
ps: det kommer nok et innlegg til litt senere i kveld
På ettermiddagen i går fikk vi besøk av noen venner vi skulle ha over på julemiddagrester og til tross for det er det fremdeles mye mat igjen. Altså, hva i all verden gjør vi med all dem maten som er igjen? Det blir for dumt å kaste det også. Kan man fryse det? Alt er jo ferdig stekt. Nå høres jeg sikkert helt uerfaren ut på kjøkkenet, men jeg spiser og lager kun vegetarmat så kjøtt vet jeg ikke sååå mye om. Det ble uansett en hyggelig kveld i går! Etter noen glass her hjemme etter maten dro vi ut på byen sammen. Det må være flere måneder siden jeg var ute sist. Det er hyggelig å dra ut, men som regel foretrekker jeg å heller være hjemme haha. Men en gang i blant er veldig greit!
Før vi dro ut i går spontanbestilte Mona og jeg en reise forresten! Jeg skal jo være på RASP til vurderingssamtale fredag 4. januar og siden jeg likevel må ut med en del penger til tog frem og tilbake fant vi ut at hei, vi drar like så godt til Tyskland med Kiel-ferja i samme slengen! Ved at vi gjør det slik koster det meg faktisk kun 250kr mer enn om jeg kun skulle tatt tog frem og tilbake. Vi har jo hatt lyst til å dra på en tur sammen også så dette passet midt i blinken! Vi drar fra Oslo på onsdag om nøyaktig en uke og ankommer Oslo igjen på fredag om litt over en uke. Når vi er i Oslo igjen har vi så en time på oss til å komme oss til RASP, så det kommer til å gå helt fint! Flere som er like spontane eller? Haha nesten alt av reise jeg drar på er jo ting som blir bestilt helt spontant.
Tidligere har jeg snakket en del om det psykiske ved å ha bulimi. Hvordan det føles, tankene mine rundt det og hvordan det går med meg. Noe jeg ikke har tatt opp noe særlig er de fysiske konsekvensene jeg kjenner på kroppen og de er det dessverre en god del av. Heldigvis er jeg ikke i så dårlig form fysisk at jeg har begrensninger på hva jeg får lov til å gjøre. Da vet jeg nesten ikke hva jeg skulle ha gjort. Jeg håper dette kan skremme noen vekk fra å ta det første steget. For det er overhodet ikke verdt det. Så her kommer noen av symptomene/konsekvensene jeg har fått kjenne på kroppen min:
Mye sliten: Jeg har så mye jeg har lyst til å være med på, men energien strekker ikke til. Noen dager kan det være så ille at jeg blir utslitt bare av å hente posten. I tillegg trenger jeg alltid en dag eller to på å hente meg inn om jeg har vært med på noe litt ekstra anstrengende. Da jeg hadde 2 økter på skolen lå jeg som regel på sofaen resten av dagen. Det er utrolig kjipt å få høre “ikke vær så lat da, bli med!” når jeg faktisk lytter til kroppen min og sier nei, noe jeg faktisk må gjøre.
Tennene mine: Noen har kanskje lagt merke til at jeg ikke smiler så mye på bilder. Det er ikke fordi jeg konstant går rundt og er potte sur, men fordi jeg skjemmes over tennene mine. Jeg har etset bort mye, spesielt på den ene siden. De er misfargede i tillegg og ser ikke ut. Rett før jeg fylte 18 år var sist jeg var hos tannlegen og da fikk jeg beskjed om at om noen få år må jeg fjerne minst to av tennene mine og erstatte de med uekte fordi de er totalt syreskadet og ikke mulig å ordne opp i. Artig, ikke sant..?
Blodsukkerfall: Etter å ha overspist og kastet opp faller blodsukkeret mitt fort. Resultatet er ofte så mye skjelving at jeg ikke klarer å treffe munnen med et glass drikke engang, jeg ser helt svart (eventuelt masse prikker), føler meg svimmel og som om jeg faller, samtidig som jeg er ganske så “borte”. Muskulaturen svikter og prøver jeg å stå går jeg rett på trynet da knærne er som gele. Da er det bare å få i seg noe søtt så fort som mulig.
Smerter i kroppen: Når var sist jeg ikke hadde vondt et sted? Jeg husker ikke. Å sove gjør utrolig vondt i hofte og rygg, jeg har ofte store muskel og leddsmerter, hodepine og magesmerter. Å leve med disse smertene har blitt normalt for meg.
Forstoppelse: Hvis du aldri har opplevd å være forstoppet i over en uke er du veldig heldig! Jeg har til og med havnet på sykehus på grunn av at jeg har vært farlig lenge forstoppet. Det er utrolig smertefullt og man føler seg skikkelig fæl da det ofte fører til at magen står ut som en ballong.
Forstørrede spyttkjertler: Hvis du lurer på hvorfor jeg ser ut som en hamster i ansiktet har du svaret ditt her. Ved å kaste opp bruker man en del muskler og mine er derfor både hovne og de er mye større enn hos andre. Noen ganger er det så ille at jeg ikke kan se kjeven min engang. Savner virkelig ansiktet mitt, det har jeg ikke sett på flere år. Det eneste som hjelper er å slutte å kaste opp.
Svekket lukkemuskulatur: Veldig gøy å for eksempel ha drukket en liten brusflaske, bøye seg fremover for å kanskje plukke opp noe på gulvet og kjenne at drikka renner ut av magesekken og opp i munnen. Jauda. Lukkemuskelen mellom magesekk og spiserør fungerer ikke særlig godt.
Utvidet magesekk: Et friskt menneske får plass til 1 L mat i magesekken. Nå har jeg aldri målt i liter, men jeg får plass til omkring 6 kg med mat/drikke i min samtidig. Det er en god del liter mat det. Og det tar jo mye plass, noe som fører til at jeg sliter med å puste etter å ha overspist fordi magesekken presser på lungene og i tillegg får jeg store smerter i ryggen der hvor nyrene sitter.
Blodtrykksfall: Hvis jeg reiser meg fort ser jeg som regel svart og knærne svikter. Da må jeg bare legge meg ned så fort som mulig eller sette meg på huk med hodet mellom knærne, hvis ikke går jeg rett i bakken. Heldigvis kjenner jeg at “nå skjer det” ca 2 sekunder før jeg eventuelt hadde gått i bakken, så jeg rekker som regel å legge meg ned akkurat i tide.
Hårvekst: Jeg hadde så og si ikke hår på armene før, så få at jeg kunne telle dem. Nå derimot ser jeg ut som en varulv i forhold. Ved undervekt er det ikke uvanlig å få noe som kalles lanugohår, som er dunete behåring. Heldigvis for meg har jeg sluppet billig unna, mange får det i ansiktet også.
Aldri kast opp den første gangen. Du har ikke kontroll, det er bullshit. Jeg lover. Du vil virkelig ikke leve slik.
Er det forresten noen ønsker om at jeg skal lage et innlegg om hvordan minske skadene?
God ettermiddag dere! Håper kvelden gikk fint for dere i går? <3 Min kveld kan dere lese om i innlegget under her, som jeg postet i natt. I dag får vi noen gjester over på middag, det blir hyggelig! Da får vi litt hjelp til å spise opp all julematen som ble igjen også, det ble en god del for å si det sånn. Etter mat kan det hende vi tar oss en tur ut, det gleder jeg til! Når var jeg ute sist egentlig? I høst en gang tror jeg. Mona kom for to timer siden og vi har fått tatt litt bilder, så får dere dagens antrekk under her! Andreas fikk en spill av Anniken i julegave, så jeg håper vi får testet ut det i løpet av kvelden!
Ser dere forresten hva jeg har gjort med håret mitt? Da jeg våknet i dag hadde jeg fått nok, jeg var helt ærlig driiit lei av hårfrisyren min. Jeg likte veldig godt håret mitt da det var skulderlangt, men jeg prøver å spare, så jeg har en veldig typisk “sparelengde” på det nå. Derfor tok jeg fatt i saksen og laget en pannelugg. Jeg vet at jeg burde ta med litt mer av håret på den ene siden, men jeg ønsker å ha det slik for å kunne legge panneluggen til siden uten at den synes om jeg ønsker. Hva synes dere om min nye frisyre og om dagens antrekk?
