God kveld! Har dere hatt en fin dag i dag? Her har jeg hatt Nora på besøk og vi laget ristopper. Det er så utrolig godt, men jeg burde ha firedoblet oppskriften. De blir alltid spist opp så fort, både av oss og gjester vi har på besøk haha. Vi skulle egentlig lage brente mandler også, men vi var tomme for bakepapir, så da får heller jeg lage det i morgen. Åh i morgen dere.. jeg er stresset allerede. Huset skal vaskes, resten av matvarene skal handles inn, jeg skal bli med Andreas så han får handlet julegaver, brente mandler skal lages og en klesvask skal bli tatt.
Under her ser dere vlog fra gårsdagen. På vloggen tar jeg dere med på yoga, med til Sverige og jeg forteller litt om innkallelsen jeg fikk til vurderingssamtale på RASP. Håper den faller i smak! Kanskje hører dere fra meg en gang til senere i kveld.
Tuuusen takk for all den gode responsen på innlegget jeg skrev i går! <3 Jeg blir helt rørt og på gråten jeg. Det var også vondt å lese at flere kjente seg igjen. Samtidig håper jeg innlegget har bidratt til å spre informasjon om at man kan faktisk gjøre noe selv om man ikke er ute i vanlig jobb eller studier. At å jobbe med seg selv kan være en fulltidsjobb og en veldig krevende en også. Og mens vi først er inne på temaet å jobbe med seg selv, jeg sjekket posten i går da vi kom hjem fra Sverige og der lå det innkallelse til vurderingssamtale på RASP (Regional seksjon spiseforstyrrelser). Allerede 4. januar skal jeg dit, det er jo ikke lenge til i det hele tatt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg automatisk har distansert meg litt fra det og at å få det brevet var som å få en knyttneve hardt i magen. Litt sånn wow, nå skjer det faktisk. Samtidig skal det bare bli godt å komme i gang.
Nå skal jeg ned på butikken for å hente ut julegaven til Andreas som har ankommet og deretter møter jeg Nora for å dra hjem til meg for å bake. Vi skal bake ristopper, så det blir bra! Dere hører fra meg senere i kveld. Håper akkurat DU får en fin dag i dag! Og hva synes du om antrekket?
Når jeg møter på mennesker jeg ikke har sett på en stund går ofte samtalen slik:
X: “Hva driver du med om dagen da, jobb eller studier?”
Jeg: “Hehe, nei gjør dessverre ingen av delene. Jeg jobber for å bli frisk.”
X: “Så du gjør ingenting du da? Går bare hjemme?”
Hvor mye skulle jeg ikke ønske at det var slik. At jeg bare hadde gått hjemme fordi.. vel uten noen spesiell grunn. Det er trist at mange ikke forstår at om man er uten jobb eller studier gjør man nødvendigvis ingenting. Det å skulle bli frisk fra en spiseforstyrrelse krever mye, både psykisk og fysisk. Jeg jobber og kjemper døgnet rundt og det er utrolig, utrolig slitsomt.
Jeg skulle gjerne ha hatt en jobb, det er noe av det som får meg til å kjempe for å bli frisk. Men slik som saken er nå er hverken studie eller jobb mulig. En ting er at jeg skal bli innlagt igjen. En annen ting er at jeg har rett og slett for lite kontroll til å kunne ha en jobb. Virkelig, om jeg har trange til å overspise så har jeg de fleste ganger ikke sjans i havet til å stå i mot. Det fungerer ikke akkurat slik med en jobb at man kan ringe inn og si “nei, jeg kommer ikke i dag jeg, brukt hele natten på å spise og spy” eller “nei, jeg kommer ikke i dag jeg, føler meg alt for feit og ligger bare å griner og klyper meg selv i alt fettet”. Eller rett og slett bare gå fra jobb for å… spise.
Jeg forstår jo at jeg kan virke veldig oppegående hvis du leser bloggen min. Jeg er med på forskjellige ting og virker til å klare en hel del. Det du ikke ser er alle avtalene jeg avlyser fordi jeg sitter hjemme med bulimien eller alle avtalene jeg drar fra tidlig fordi jeg må hjem for å spise. Alle gangene jeg møtte opp på skolen hvor jeg begynte å spise der og dro hjem for å fortsette. Eller alle gangene jeg aldri møtte opp fordi jeg satt våken og spiste og kastet opp til klokken 6 på morgenen. Det er så slitsomt å leve slik. Det er så slitsomt å kjempe i mot.
Du kan heller ikke se på meg at jeg så og si hver eneste dag spiser og kaster opp mellom 5-15 kilo med mat. Det tærer på kroppen, hodet og kreftene det! På økonomien også for den saks skyld. Du ser ikke skammen som ligger i det. Jeg skulle bare ønske at jeg attpåtil det slapp skammen ved at mange tror jeg går hjemme og gjør “ingenting”. Dette året kan jeg telle på fingrene mine hvor mange dager jeg har vært bulimifri. På fingrene mine. Det er ikke mange dager fri det. Men jeg gir ikke opp, jeg skal bli frisk. Jeg jobber så hardt jeg kan for det hver eneste dag.
Så ikke kom her og fortell meg at jeg gjør “ingenting”. For det stemmer så absolutt ikke. Jeg kan love deg med hånden på hjertet at det er en mye større og mer slitsom jobb å jobbe for å bli frisk fra bulimi enn å ha en “vanlig” jobb. Så jeg jobber jeg også, bare ikke på helt lik måte som de fleste. Men jobb? Så absolutt!
Da var det tid for en ny vlog! Denne gangen kan dere følge meg mens jeg åpner kalender, tar synstest, shopper litt på kjøpesenteret med to venninner, til yoga og litt til. Jeg filmet ikke noe i yogatimen da jeg ikke akkurat bare kan ta opp telefon eller kamera midt i timen.. Men jeg hadde yoga i dag også og da filmet jeg litt rett etter timen, så da får dere et lite innblikk fra det også:)
Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg tror jeg har spist nok godteri i dag for flere uker fremover. De få gangene sier jeg slik så mener jeg det egentlig bare i max en dag altså. Litt som alle de som sier de aldri skal drikke igjen dagen derpå når de er fyllesyke, bare at jeg sier slik om godteri. Nå skal vi straks ta båten hjem igjen og jeg håper virkelig at det ikke blir like mye sjø som det var på vei til hit. Det, kombinert med at jeg allerede er litt kvalm pga godteri er ingen god kombo..
Gjett hvem som våknet av seg selv litt før klokken åtte i dag!? Det var utrolig deilig å våkne (litt trøtt, men) uthvilt til et ganske greit tidspunkt. Halv ti tuslet Mona og jeg ned til dansestudioet for å delta på enda en yogatime. Det er jo ikke lenger vanlige dansetimer, det starter opp igjen først i midten av januar. Derfor ble jeg sååå glad da jeg fikk vite at det skulle bli satt opp ekstra yogatimer før jul. Det var enn utrolig fin måte å starte dagen på, jeg skulle nesten ønske Ann-Hege (yogalæreren) kunne komme hjem til meg hver morgen for å ha yogatimer med meg haha.
I skrivende øyeblikk sitter Anniken, Andreas og jeg på båten på vei til Sverige. Rett etter yogatimen dro vi faktisk. I dag har jeg vært så sunn at jeg har spist en pose potetgull til lunsj.. sånn blir det når man er vegetarianer med cøliaki og ikke planlegger bedre. Jaja, det får gå for i dag. Under her ser dere gårsdagens antrekk. Dagens antrekk er egentlig veldig stilig, men jeg vet ikke om jeg får tatt noen bilder av det (det er ikke akkurat favoritthobbyen til hverken Andreas eller Anniken å ta bilder av meg hehe). Håper dere alle får en fin dag og at dere vil titte innom senere i dag for å se dagens vlogmas.
Wow, nå er det kun seks dager igjen til jul dere! Jeg tror desember aldri har gått så fort noen sinne! Siden jeg har en del planer denne uken så har jeg jo faktisk litt å lage vlogmas om / ta dere med på, så det er jo i det minste gøy! Jeg poster videoer som har blitt filmet dagen før jeg poster dem, nettopp fordi de må redigeres og det er jo en fordel at de ikke kommer ut rundt midnatt hehe. Derfor står det dag 17, selv om det i dag er 18. desember. Under kan du se at jeg går tur med Maine Coon katten min ute i snøen, Mona og jeg som prøver å ikke bli påkjørt av barn når vi står på skøyter, litt fra vinkvelden vi hadde i går og enda mer.
Jeg må le litt av det ene bilder på collagen under her. Det er sånn man står på skøyter, ikke sant? Neida. Jeg hadde egentlig lyst til å prøve å ta Scorpion, men da holdt jeg på å gå rett på trynet, så jeg prøvde meg på spagaten. Ikke at jeg fikk det til, det er alt alt for lenge siden jeg har tøyd (wopsi, ikke bra). Men til at det er lenge siden sist var det faktisk ikke så alt for ille.
Hei dere! Endelig har jeg fått unnagjort en synstest (fem-seks år siden sist jauda..) og som jeg trodde så har synet mitt forverret seg. Jeg skal tilbake etter jul engang for å få tilpasset linser, så det blir greit å kunne se bra igjen! Nora tok noen bilder av meg istad i byen og en mann spurte for tull om han kunne bli med, så jeg svarte «ja, bare å bli med, bildet kommer på forsiden av avisen i morgen!» og da ble han litt forskrekket stakkars hehe. Vi sa jo selvfølgelig at det bare var tull altså.
Nå er vi på senteret for å få unnagjort de siste julegavene (håper jeg) og så skal Mona og jeg på yoga. Senere i kveld kommer det en vlog fra gårsdagen, så følg med! Hva synes du om antrekket?
Vi ble først veldig glade da vi kom frem til torget i stad og vi så at det ikke var en eneste sjel på skøytebanen. “YES, vi får den for oss selv” tenkte vi. Så viste det seg at det ikke var noen der fordi den var stengt.. så typisk. En time senere åpnet den heldigvis og vi fikk stått på skøyter igjen! Mona ble kjørt ned av et barn her om dagen og har fått et skikkelig blåmerke, men det skjedde heldigvis ikke i dag. Det var utrolig mange barn som falt både den ene veien og den andre og jeg kjente hjertet mitt hoppe over et slag flere ganger. Det som sjokkerte meg mest var at ingen brukte hjelm! Da jeg var liten hadde omtrent alle barna på hjelm. De fleste var der jo med foreldrene i tillegg og jeg synes helt ærlig det er rart at de lot barna sine stå uten. Spesielt de som hadde barn som var svært ustøe på skøyter og falt masse. Hva tenker du om det?
I morgen skal vi tilbake på skøytebanen igjen og da blir Nora med også. Gleder meg sååå til å se henne igjen! Synsundersøkelse skal jeg også få unnagjort i morgen. Jeg skal egentlig ha en årlig, men tok vel en sist for fem-seks år siden så kanskje på tide.. Å få gjort det var ett av nyttårsforsettene mine. Bedre sent enn aldri, eller hva? Resten av julegavene skal også bli unnagjort og vi skal på yoga! Travel, men fin dag i morgen med andre ord.
Goood kveld dere! Nå er vinglasset fylt opp (jada, jeg vet det er mandag), Mona har ankommet og vi er klare for en rolig kveld her hjemme. Eller, Mona kom hit for en god del timer siden og siden da har vi fått stått på skøyter, handlet litt julegaver og litt matvarer. Som jeg nevnte i går kjører jeg vlogmas hele denne uken i tillegg til to vanlige blogginnlegg hver dag! Jeg har ikke vlogget noe særlig før, så jeg håper ikke det ble så alt for ille? Planen min er å etterhvert spare til et systemkamera som jeg kan bruke til det + bruke når jeg ikke orker å drasse med meg speilrefleksen. Venninna mi Ingrid har et jeg liker skikkelig godt, så jeg tror det blir det!
Uansett, håper dere liker videoen! Så hører dere mer fra meg senere i kveld!
Jeg tenkte å la dere bli kjent med meg på en litt annen måte. Dere som ikke kjenner meg i virkeligheten vet jo kun det om meg som jeg har fortalt dere selv. Derfor tenkte jeg det kunne være morsomt å la dere få vite litt forskjellige ting som andre har sagt om/til meg! Tingene nevnt under her er da altså ting jeg har fått høre i løpet av livet mitt om meg selv. Både morsomt og en litt annen måte å bli litt bedre kjent med meg på som person! Håper dere liker innlegget og at dere får dere en liten latter i samme slengen.
Sjefen for MGP sine scenearbeidere: “du er den første jeg har sett som har rigget i høyhælte sko og skjørt!”
Veldig mange forskjellige: “jeg skvetter ikke av det som skjer, jeg skvetter av hylinga di når du skvetter”
Barneskolelæreren min: “du kommer til å bli forfatter en dag!”
Russegruppa mi: “Vi kan helt ærlig si at vi aldri har møtt en person mer avhengig av smågodt enn Ellie, og hun går til ville lengder for å få tak i mer når stæsjet er tomt”
Familiemedlem: “du er en sånn crazy katt lady du, bare med kjæreste”
Bestevenninne: “du vet du alt har fortalt meg dette her i dag… tre ganger!”
Barnehageansatt: “Elise finner du oppi et eller annet tre”
Kjæresten: “humoren din er skikkelig tør og du blir så stolt de få gangene du faktisk er morsom du haha!”
Klassevenninne: “tusen takk for at du alltid er der om jeg trenger noen å snakke med, jeg vet jeg kan stole på deg”
Så da fikk dere vite litt ting andre har sagt om meg som egentlig beskriver meg som person! 🙂
