God kveld dere! Nå sitter Andreas og jeg hos svigermor og skal straks rusle hjem. Det ble en bypåske på oss i år og det er egentlig veldig greit! Vi har vært litt med familie og litt hjemme. Med besteforeldrene mine har vi vært ute og spist en dag og en dag hvor de inviterte oss på middag hos dem. Alltid like koselig å tilbringe tid med dem! Og i dag har vi vært hos bestemoren til Andreas og nå sitter vi altså hos moren hans. Vi har også rukket en tur til pappa i påsken, så her har vi kjørt på med familietid! Jeg synes påsken har gått fort, samtidig som den har sneglet seg avsted haha. Det har iallfall vært koselig å tilbringe tid med gode mennesker! Men jeg kjenner at jeg er veldig klar for hverdag igjen.
Fy søren så mange mennesker det var i Stavern i dag forresten! Det er forståelig med tanke på været og all den fine påskepynten som er hengt opp og det så ut som at folk storkoste seg! Det ble ikke noe rusling i sentrum på oss da vi skulle på middag, men vi kjørte gjennom sentrum på vei tilbake. Og her får dere dagens antrekk som for en gangs skyld blir postet samme dag som jeg hadde det på hehe.
Åh, jeg gleder meg så mye til å vise dere hva jeg nettopp er ferdig å strikke! Det er jo litt å vise også, for jeg har ett plagg jeg har strikket i brunt, et plagg jeg har strikket i lys petrol og så er det et plagg som mamma har strikket i beige for meg. Jeg har jo designet blant annet Turidgenseren, Turidcardigan og Stavern Slipover tidligere som ligger ute til å kjøpe og har ligget ute en liten stund nå. Og nå har jeg enda et prosjekt av pinnene! Jeg har jobbet så hardt for å få dette ferdig midt i flyttinga og det har vært en utrolig gøy, krevende og inspirerende prosess. Tidligere har jeg jo bare laget oppskrift i min størrelse og i one size, så dette er første gang hvor jeg har laget en oppskrift i mange størrelser (fra xs til xxxl).
Under her får dere se de nydelige fargene og en liten sniktitt på det ene prosjektet mens det ennå var på pinnene. Nå derimot er det babytøy på pinnene (som skal bli en gave) og i tillegg til det holder jeg på med enda et nytt design + ferdigstille et annet et. Jeg bestilte faktisk garn til det i går og allerede i dag har det kommet! Så da får jeg ta turen opp på butikken etterpå der det ligger for å hente det. Det er så gøy å skape og jeg kan faktisk nesten ikke vente med å vise dere resultatet!
Hva synes du om fargene?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Påskeferie, dere! I år har vi egentlig null planer og det er i grunn litt deilig! Det har vært så mye i det siste med flytting, usikker behandlingssituasjon og generelt veldig mye stress, så det er fint å kunne få inn litt mer normale rutiner igjen. Andreas jobber dessuten i påska, så hyttetur hadde uansett ikke vært mulig. Jeg kjenner også at det skal være utrolig godt for kroppen å slappe av litt og ha litt roligere dager. Påskeferie har jeg også fra dansinga og andre avtaler, så jeg skal bruke denne uken på å samle litt krefter. Og gjett hva!? Endelig er vi ferdige her hjemme! Det mangler kun noen småting som må handles inn, men det får bli senere.
I går dro Therese og jeg en tur på café og det var så koselig å se henne igjen! Jeg hadde også bestemt meg for å utfordre meg med en kake eller lignende, men det ble en stor kokosbolle da selve kakene ikke var glutenfrie. Jeg bestemte meg også der og da for å kjøre på med en kakao i tillegg. Så kake ble spist, kakao drukket, skravla gikk og det ble litt strikking også. Vi ruslet også litt rundt i byen før vi gikk hvert til oss. Det ble med andre ord en veldig fin og hyggelig formiddag!
Og over her kunne jeg stoppet teksten, men jeg velger å fortsette teksten lenger ned. Noe jeg vanligvis ikke gjør, da jeg ikke ønsker å virke klagete, negativ eller å konstant ha sykdomsfokus. Men jeg velger å legge til en ærlig fortsettelse akkurat i dag:
Jeg er veldig stolt av at jeg klarte utfordringen på café og klarte å sitte med angsten i flere timer etterpå. Og jeg var litt usikker på om jeg skulle fortelle hvordan det gikk videre, men jeg velger å gjøre det. Hvorfor? Fordi jeg er så dritt lei av at alt hele tiden skal fremstilles perfekt. Jeg er så lei av å se “alle andre” få til alt og jeg vil ikke være den hvor andre tenker det om meg når det kommer til recovery. Jeg vet hvor stort press det skaper og jeg vet hvor fort det er å selv føle seg fæl fordi “alle andre” får til og ikke en selv.
For ting er vanskelig for meg også og recovery går ikke perfekt. Etter å ha sittet med angsten i noen timer ble den for stor. Jeg skulle ønske angsten toppet seg etter en time eller noe, men den fortsetter opp i timesvis. Så jeg ga etter. Jeg klarte ikke mer. Hele ettermiddagen og kvelden gikk med til bulimien. Da jeg endelig sovnet var jeg helt utslitt og jeg sov ganske lenge i dag også. Så selv om det gikk utrolig dårlig noen timer etterpå så kan jeg velge å se situasjonen på to måter: a) det gikk til helvete, jeg endte opp etter noen timer med å la bulimien rævkjøre meg b) så gikk det veldig dårlig etter noen timer, men jeg klarte faktisk å innta det jeg gjorde på caféen og jeg klarte å sitte med angsten i mange timer etterpå, det er en stor seier! Jeg velger å se situasjonen som alternativ b. For alt gikk faktisk ikke dårlig. Jeg klarte mye, men jeg har ennå en lang vei igjen å gå. Og jeg skal prøve igjen og igjen til jeg klarer det.
Hva synes dere om antrekket? Og hva synes dere om slike ærlige “fortsettelser” i teksten av hvordan ting gikk / går?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hei dere! Dette innlegget skulle jeg egentlig poste i går, men så langt kom jeg aldri. Vi begynner endelig å komme oss i orden her i den nye leiligheten, men det gjenstår ennå å pakke ut noen ting og rydde dem på plass. Problemet er egentlig det at vi ikke helt vet hvor vi skal plassere ting hehe, men jeg driver og styrer med det mens Andreas er på jobb. Jeg regner iallfall med å bli ferdig med å pakke ut og rydde alt på plass i løpet av morgendagen! Så da kan det bli helgerengjøring på lørdag. Fy søren så godt det skal bli å være helt ferdig!
Dere får iallfall en liten sniktitt på leiligheten nå, så tenkte jeg å vise mer på lørdag. På bildene under her er det litt mer detaljbilder, samtidig som dere får sett en del, uten å se helt hvordan rommene ser ut. Vi bor i toppetasjen i bygget, så det er litt skråtak her og der, men heldigvis er de ikke så lave eller helt i veien og gjør egentlig leiligheten bare hyggeligere. De mørkebrune trebjelkene gir en så fin kontrast til den ellers så lyse leiligheten! Vi trives iallfall veldig godt her og planen er å bli boende til vi en gang kan kjøpe noe:)
Stue/spisestue/kjøkken
Gjesterom/klesrom:
Soverommet vårt:
Og litt ekstra bilder fra hovedrommet:
Vil dere se hele leiligheten?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Noen mennesker kommer til det punktet hvor å skulle bli frisk fra en spiseforstyrrelse dessverre ikke er et realistisk mål lenger. Det smerter meg å skulle skrive det og ikke minst innrømme det, men jeg er en av dem. Jeg tror ikke lenger at å skulle bli frisk er et realistisk mål for meg. Helsevesenet tror ikke lenger at å skulle bli frisk er et realistisk mål for meg. Spiseforstyrrelsen min har blitt stemplet som kronisk. Og det gjør vondt, samtidig som det på en måte er godt. Ikke misforstå her altså, for det er ingen ting jeg vil mer enn å bli frisk. Men det å hele tiden strekke seg etter noe og så falle gang på gang på gang… det gjør vondt det.
Skulle jeg en gang i fremtiden bli frisk ser jeg på det som en utrolig stor og god bonus. Men det at spiseforstyrrelsen min er stemplet som kronisk betyr ikke at jeg legger meg ned og lar den ta fullstendig kontroll. Jeg kjemper hver jævla dag og kommer til å fortsette med det. Målet mitt er å ha symptomkontroll / bli symptomfri. Lære meg å leve med det på en god måte. For jeg har så absolutt tro på at jeg kommer til å klare å slutte å overspise/kaste opp og det skal jeg klare også. Men å bli frisk er så mye mer enn symptomkontroll. Hvis jeg så må leve videre med å følge en kostliste hver dag for å holde ting i sjakk så gjør jeg heller det. Alt er bedre enn sånn ting er nå.
Med å leve med så tenker jeg på å klare å leve så tilnærmet normalt som man har mulighet til. Jeg mener ikke å la være å kjempe mot sykdommen. Det er heller snakk om å kjempe, men samtidig være i stand til å leve et liv man ser på som meningsfylt. Sånn som ting er nå hindrer SF meg utrolig mye.
Jeg er veldig mye sliten og må alltid prioritere på grunn av det. Har jeg planer en dag trenger jeg resten av dagen til å slappe av og noen ganger dagen før og etter også. Det kommer veldig an på formen. Det er utrolig frustrerende, men jeg prøver å være så bevist som mulig for å kunne prioritere de tingene som er viktigst. Dette er iallfall noe det til en viss grad går an å planlegge og prioritere. Den somatiske helsen svinger også veldig ellers, så jeg er veldig bevist på å prøve å unngå mangler for å unngå at det går for dårlig. Dette er heldigvis noe det fint går an å følge opp med blodprøver og lege. Samtidig så setter jo formen i seg selv en god del begrensninger for meg og det er utrolig kjipt når jeg går på en smell.
Noe som derimot er utrolig inngripende i livet mitt sånn ting er nå er den manglende kontrollen på overspising/oppkast (heretter omtalt som en (bulimi)runde). En runde tar som regel 2 og 1/2 time, så når man har flere runder hver dag bruker man veldig mye tid og ikke minst energi på det. Hadde jeg i det minste klart å holde det til et planlagt tidsvindu i dagen min hadde allerede en del ting vært gjort. Men det klarer jeg ikke nå. Og det er så himla frustrerende, sårt og vondt å måtte avlyse planer/avtaler fordi jeg sitter hjemme og trykker i meg mat. Eller at jeg ender med å dra fra ting fordi trangen til en runde blir så alt for stor. Det gjør at det er utrolig vanskelig å forplikte meg til ting, nettopp fordi bulimien har så kontroll at jeg ikke aner om jeg har mulighet til å møte opp eller gjennomføre. Så bare det å kunne klart å holde det til et fast tidsvindu i dagen min hadde hjulpet noe helt enormt. Målet er jo å klare å unngå helt, men der er jeg dessverre ennå langt unna. Ett steg av gangen, så kommer man til slutt frem, eller hva?
Jeg gjør også veldig mye for å prøve å unngå å trigge andre og har blitt veldig flink til å ha en runde i skjul. Kaste opp gjør jeg ikke et sted hvor noen kan høre det / merke det. Det fører jo noen ganger til ekstremt tungvinte situasjoner for meg, men heller det. Jeg vil heller ikke bli sett på som “hun syke”. De som kjenner meg veldig godt og som jeg er veldig nære legger jo ofte merke til ting, de ser tegnene og de merker det på meg. Men jeg prøver så godt å ikke la noen se/høre den bulimiske adferden. Hjemme er det ikke til å unngå, men når jeg er ute blant andre mennesker strekker jeg meg svært, svært langt. Det er jo bra i den forstand at det skjermer andre folk, samtidig så gjør det ting ofte veldig mye mer komplisert for meg.
Det er ikke bare de fysiske tingene som er til hinder (runder og somatisk helse), men også det psykiske. Kroppsbildet mitt er ofte utrolig elendig og noen dager kommer jeg meg ikke opp av sengen før utpå ettermiddagen fordi selvhatet mot egen kropp er for stort. Det er ofte svært vanskelig å dusje også, nettopp av samme grunn (dette her blir alt for lite snakket om!), eller å møte mennesker fordi jeg ikke takler at noen ser meg/kroppen min. Spise med andre er vanskelig. Spise mat andre har laget er vanskelig. Spise mat jeg ikke har full kontroll over er vanskelig. Å spise (utenom runder) er vanskelig. Og jeg kan få full panikk om noe er “feil” (velger å ikke utdype, da dette kan være triggende). Så mye er vanskelig, men jeg vil ikke bruke mer plass her nå på å skrive om det. Dere tar poenget.
Jeg prøver å ikke la sykdommen min hindre meg i alt. For mye hindrer den meg i, det er ingen hemmelighet. Men jeg prøver å holde fast i ting så langt det lar seg gjøre. Det kan være alt fra å klare å komme seg opp av sengen til å være politisk aktiv, danse, gjøre husarbeid, møte venner og klare å spise med andre. Noen ganger går det bra, andre ganger går det ok eller rett vest. Men jeg gir meg ikke med å prøve. Jeg nekter å la spiseforstyrrelsen styre hele livet mitt, jeg nekter å la den ta fra meg alt. Jeg står opp hver dag og prøver. Igjen og igjen og igjen. For det finnes mye Elise Amanda i meg også. Jeg er ikke spiseforstyrrelsen min.
Sitter dere igjen med noen tanker etter å ha lest? Er det noen andre tema dere ønsker at jeg skal skrive om?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God helg! Fy søren som denne uken her har flydd avsted, samtidig som den har vært utrolig lang! I kveld blir det iallfall strikking og sofaen hehe. I morgen derimot har vi blitt invitert på grilling, så da trenger jeg å lade batteriene til det. Jeg merker forresten at jeg lengter skikkelig etter sommer nå! Varme, sene sommerkvelder med gode venner, båtturer i Farris, teltturer og så mye mer. Vi får krysse fingrene for at tiden går fort.
Her om dagen bestilte jeg meg noen kjoler til sommeren og litt annet. Det stod at det egentlig ikke skulle bli levert før 11. april, men allerede i går ettermiddag stod budet på døra! Elsker når sånne ting tar mye kortere tid enn forventet hehe. Kjolene er jo til litt forskjellige anledninger, så de blir nok mye brukt i sommer. For ikke å snakke om den søte hvite toppen og øredobbene! Åh, jeg gleder meg skikkelig til å faktisk kunne bruke noe av dette, spesielt den lange kjolen! Sånne ting gir meg faktisk skikkelig hverdagsglede!
God kveld! Jeg har ikke glemt bloggen altså, jeg har bare hatt litt mye på agendaen i det siste. Det har gått veldig mye krefter og en del tid i det siste til å flytte resten og vaske i gamlehuset og i går leverte vi nøklene til de som skal ta over. Noen dager tidligere enn datoen vi skulle levere, men vi lagde en ganske grei avtale med de som skulle flytte inn som gagnet oss begge:) Nå er det derimot ganske kaos her hjemme med ting og tang som må ryddet på plass hehe. Heldigvis kommer huseieren hit til leilighetsbygget i morgen og skal ordne med litt, så da får vi bittelitt lagringsplass her hjemme. Det blir digg! Men å gyve løs på alt som skal ryddet på plass gjør jeg ikke før neste uke, da jeg har en deadline å rekke denne uken.
Kameraet har ikke vært fremme på over en uke nå, men mobilkameraet er ofte fremme. Det blir brukt til å ta litt for mange bilder av Molly, litt forskjellig annet og ellers til noen hyggelige hverdagsbilder som også har godt nok lys til at de egner seg for SoMe-kanalene mine. Under her har jeg samlet et knippe bilder sammen med litt tilhørende tekst. Det er jo hyggelig med litt her-og-nå-bilder også og ikke bare oppstilte kamerabilder, eller hva? Jeg synes iallfall det er fint å se innimellom på andre sine blogger!
På forhånd beklager til dere som hater føtter! Jeg er en av dem! Men her er en tidlig morgen etter en av de første nettene i ny leilighet hvor jeg monterte en rullegardin, med god hjelp fra Molly. Eller, kanskje litt mer nysgjerrighet enn hjelpsomhet?
Dansing driver jeg også med, hver mandag og tirsdag. Her er et screenshot fra en koreografi. Hvis dere vil se at jeg danser kan dere sjekke reels på instagrammen min @eliseamandan fra egentreningen jeg og to til hadde her.
Ei som var klar for litt morgenkos.
På vei til gamlehuset for å vaske litt. Akkurat i solen her var det ikke kaldt uten jakken, men herlighet så kaldt det ble da solen forsvant. Likevel: den vårfølelsen!
Vet dere hva jeg digger med nettmøter? At man har på mute når man ikke snakker og at (synes jeg iallfall) det er helt innafor å strikke. Dette var glattstrikk og krevde dermed hverken konsentrasjon eller at jeg så på strikketøyet. Jeg konsentrerer meg faktisk utrolig mye bedre ved å drive på med noe med hendene, om det så er strikking eller for eksempel litt tegning.
Et lite speilbilde. Gjesterommet/klesrommet har så fint lys!
Synes dere at slike innlegg er hyggelig?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld! Tirsdag kveld var jeg som vanlig på dansing og på vei dit så jeg en kattunge med en avklippet sele, så da ble det en liten leteaksjon med meg og noen flere etter dansingen var ferdig. Katten ble funnet og tatt hånd om og senere på kvelden ble eier også funnet. Så nå er pus trygt hjemme og inne hos eier igjen, så alt endte heldigvis godt! I var jeg i behandling og deretter i gamle-huset for å rydde og pakke litt før Beate kjørte meg hjem med noen ting og i dag har jeg også vært der en tur. Svigermor hentet meg etterpå og vi fikk med oss ganske mye, for så å dra en tur på Jysk før vi dro hjem hit igjen med tingene. Det er så kjipt å ikke klare mer enn noen timer hver dag, for det deiligste hadde jo bare vært å bli ferdig. Det er i det minste noen effektive timer!
I morgen skal jeg derimot være hjemme i den nye leiligheten. Det må nemlig ryddes en del ting på plass her før vi får plass til å dra med oss mer. Dessuten kommer det noen på befaring hit for å sjekke ut internett og tv muligheter, så jeg må være hjemme når de kommer. Jeg har en del å gjøre i morgen også med andre ord, men det har jeg hatt veldig mye av hver dag i det siste hehe. Så må jeg også jobbe hjemme med noen greier. Jeg må bare bli litt flinkere til å ta meg pauser merker jeg, for det blir veldig mye for meg.
Uansett, mens jeg ventet på noe garn for litt siden strikket jeg meg en lue av restene fra Ulla sweater. Det er altså ikke samme garn som genseren jeg har på bildet under, men garn fra en annen genser. Jeg regner med at det er flere enn meg som er avhengig av å ha noe på pinnene til enhver tid haha? Nå har jeg iallfall fullt opp med noe annet, så småstrikk får vente en stund. Slik ble iallfall lua!
Hva synes dere om lua?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld! I dag skulle jeg egentlig opp i huset for å begynne å rydde resten, men energien har rett og slett ikke strukket til. Det blir iallfall en tur opp i morgen etter behandling, en på torsdag og en på fredag. Jeg håper og tror jeg iallfall skal klare å få ryddet og sortert resten da, så dere får krysse fingrene deres for meg! I dag har jeg bare vært hjemme og slappet av, ryddet litt og jobbet med noe da jeg har en deadline å rekke. Nå skal jeg straks på dansing og etter det blir det nok bare en rask dusj før jeg tar kvelden. Ikke helt min dag i dag si, så jeg håper på litt mer energi i morgen.
Jeg har jo ikke blogget på en måned før jeg startet opp igjen i går, så månedens antrekk denne gangen er naturlig nok veldig begrenset hehe. Jeg postet to antrekksinnlegg på bloggen og det siste bildet er et antrekk fra samme måned som kun ble postet på Instagram. Jeg tror jeg selv likte det antrekket best iallfall.
Wow, dere! Nå er det faktisk en måned siden forrige innlegg og selv om jeg har savnet bloggen har det vært godt med en pause. Man kan iallfall si at det har skjedd en god del siden sist! Vi har blant annet nemlig flyttet! Eller, det vil si: vi står midt i et flyttekaos as we speak. Alt vi absolutt skal ha og så og si alt av møbler er flyttet til den nye leiligheten, men det gjenstår himla mye. Når man flytter fra en svær tomannsbolig som til og med har flere boder (og uteplass), til en leilighet på 60 kvadratmeter er det en god del ting som ikke kan bli med på flyttelasset. Jeg har allerede fått gått gjennom veldig mye (behold/gi bort/kast), men det gjenstår ennå så mye åtte fy.. Heldigvis skal vi ikke levere nøklene til huset før siste dagen i mars. Vi var også så heldige at da vi fant denne leiligheten vi bor i nå kunne vi få starte leien halvt ut i måneden fremfor fra starten, så det ble det spart en god del kroner på. Og i huset fikk vi også kuttet ned oppsigelsestiden med en måned da det passet like godt for de som skal flytte inn der som for oss. Jeg gleder meg til å vise dere leiligheten vi har flyttet inn i etterhvert!
Noe annet stort som har skjedd er at spis (poliklinikken for spiseforstyrrelser) har valgt å avslutte meg. Det er så utrolig frustrerende, for jeg hadde en avtale der for hva planen var mens hovedbehandler er i permisjon. Jeg har valgt å ikke skrive om dette her før nå, da både Dps og jeg håpet at ting likevel skulle ordne seg, men det gjør det altså ikke. Heldigvis begynte jeg opp igjen på Dps i februar, så jeg står ikke helt på bar bakke på behandlingsfronten. Det er bare så himla frustrerende når man har en avtale og så blir det sagt at en slik avtale ikke eksisterer, når både Dps og jeg vet at den gjør det, nettopp fordi vi var med på å lage den avtalen sammen med spis. Jeg har iallfall fått beskjed fra spis at jeg gjerne kan søke meg tilbake når hovedbehandler er tilbake, så vi får se hva vi gjør.
Ellers er det faktisk mere spennende ting som skjer i livet mitt, men det får dere vente med å få høre om til senere denne uken. Jeg har nemlig skrevet en kontrakt på noe, så hvis dere har fulgt meg nøye klarer dere kanskje nå å gjette det utifra små hint her og der. Ikke nok med det, men Andreas har også begynt i ny jobb, så her har det skjedd en del ting siden sist!
