LIVET GJENNOM TLF

God kveld! Hvordan har dagen deres vært? Dagen min har vært litt opp og ned i grunn, men jeg satser på en bedre dag i morgen. Jeg har startet på et nytt strikkeprosjekt i dag og må ha oppskriften på mobilen, noe jeg synes er tungvint. Printeren vår er trådløs og siden vi har nytt internett og ruteres står i nabohuset (vi bor i tomannsbolig) så får jeg ikke koblet den opp på det nye nettet og derfor ikke skrevet den ut. Irriterende, men jeg krysser fingrene for at vi får ordnet det i morgen. Så for jeg har overskudd til å ordne meg litt ordentlig igjen skal jeg få tatt noen bilder så dere får sett genseren jeg nettopp er ferdig med forresten!

Enn så lenge skal dere få se noen bilder fra mobilen min fra den siste tiden. Enjoy!


noen av de tingene jeg har strikket har blitt hengt opp på klesrommet // en fruktbolle med klementin, jordbær og eple jeg spiste for noen dager siden // speilbilde av meg tatt på soverommet vårt

 


fra en dag på dagenheten hvor jeg drakk te og strikket på en cardigan // meg som var klar for en tur ut hvor vi skulle grille ute // Molly som har lagt seg godt til rette i strikketøyet mitt..

 


fra en handletur før vi hadde handlet absolutt alt vi skulle // Anni og jeg var en tur på Lauvesetra i går // et bilde av grøten jeg spiste her om dagen med en kopp te og en frukt

 

Tar du også mange bilder med mobilen i hverdagen?

 

//Elise Amanda

JEG TRENGER DERES HJELP

God kveld kjære lesere! Bloggen har jo vært litt så som så den siste tiden uten jevne oppdateringer. Det har i det minste blitt noen innlegg i uken, men på søndag fikk jeg tatt en del nye bilder og siden jeg ikke er på dagenheten denne uken (jeg er introvert) har jeg litt større psykisk overskudd. Hele to innlegg på en dag kan jeg faktisk ikke huske sist skjedde, det må nok ha vært en god stund siden.

Uansett, jeg trenger litt hjelp fra dere! I dag fullførte jeg en genser jeg skal vise dere senere og cardiganen jeg holder på med ligger fortsatt på vent siden produsenten fremdeles er tom for garn, så derfor skal jeg starte på et nytt prosjekt. Jeg har 6 nøster av drops air liggende i en lyseblå farge, men spørsmålet er hva jeg skal strikke. De var tiltenkt bølgegenseren og jeg går nok for den, men samtidig så frister denne cardiganen litt…

(bilde lånt her)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

(bilde lånt her) 

 

 

Jeg trenger rett og slett deres hjelp, hvilken skal jeg strikke? Genser eller cardigan?

 

 

//Elise Amanda

TING DU KAN GJØRE I KARANTENE ELLER ALENE

Det er utrolig mange som sitter i karantene nå og for de som ikke sitter i karantene eller isolasjon er det uansett anbefalt å minimere sosial kontakt. Da er det lett å gå litt på veggen, iallfall om man er vandt med å ha en del ting å holde på med, være sosial og lignende. Denne tiden er utrolig vanskelig for mange, både med bekymringer for å bli syk eller smitte andre og fordi alle tiltakene rundt kan virke skremmende. For mange faller behandlingstilbud, skole og jobb bort noe som kan være til økt symptomtrykk om man er syk eller en sterkere følelse av ensomhet. Ta vare på hverandre og husk at denne tiden ikke varer evig.

Under her forteller jeg dere om noen punkter dere kan bruke tiden deres på, som kanskje er til hjelp.

-Lær deg noe nytt! Hva med å prøve ut strikking? Hvis du ikke har noen til å vise deg så finnes det utrolig mange gode videoer på YT eller man kan melde seg inn i for eksempel “strikkesia” på Facebook og spørre om hjelp der. Eller kanskje du vil teste ut yoga? Det finner man også massevis av på YT! Hva med å begynne å lære seg et nytt språk? Appen duolingo er fantastisk til det og jeg brukte den selv veldig mye før. Kanskje er det noe helt annet du vil lære deg?

-Organiser, rydd og sorter. Det forrige året gikk jeg gjennom boden vår og jeg kastet 3 fulle søppelsekker(!!) med forskjellige ting. Herlighet så godt det var å få det unna! Ellers så er det andre ting som fort hoper seg opp, spesielt i skuffer, skap og klesskap. Hva med å ta en skikkelig runde hvor du organiserer, finner frem ting du skal selge eller gi bort og ting du skal kaste? Eller en skikkelig vårrengjøring? Den følelsen etter noe slikt er gjennomført er skikkelig digg!

Ta vare på deg selv. Om det så er å gå deg en tur med din favorittpodcast på øret (min favoritt er truecrimepodden), stelle hår/hud/negler, sette deg til rette i sofaen inntullet i et pledd med en kopp te og en god bok, skrive ned dikt/tanker, ringe eller FaceTime med familie og venner, spille spill med familien din, lage en bullet journal, pusle puslespill eller noe helt annet så håper jeg du gjør det.

 

Har du noen tips?

 

 

//Elise Amanda

NÅR RASP BLIR AVLYST PGA CORONA..

God kveld! Mandag 30. mars skulle jeg egentlig legges inn på RASP, men slik blir det ikke. Avdelingen jeg skulle legges inn på har blitt slått sammen med en annen avdeling, store deler av personalet er i karantene, flere pasienter har blitt skrevet ut og de har midlertidig inntaksstopp. Jeg har visst en del dager nå at innleggelsen utgår, noe som har vært utrolig tøft. Det har vært mange tanker som “fack alt, nå gidder jeg ikke mer” og “hva pokker har vært vitsen med å gå gjennom alt dette og stå i så mye vanskelig når det ikke blir noe av ting uansett” og lignende.

I flere dager har jeg ikke visst stort. Mister jeg plassen min i køen på RASP? Blir det flere måneder før jeg i det hele tatt får plass? Heldigvis ringte RASP til behandler i dag så jeg vet litt mer. Jeg står først i køen for å få plass når de tar inn igjen, heldigvis. RASP er foreløpig stengt frem til etter påske og etter påsken skal det vurderes hver uke på om de skal ta inn igjen. Samtidig så er ting utrolig uforutsigbart for kanskje tar de inn pasienter rett etter påske og kanskje tar det flere måneder. Det er det ingen som vet.

 

Neste uke skal jeg i tillegg være hjemme fra dagenheten, noe som er mitt eget valg. Dagenheten er oppe og går enn så lenge, men siden den kan bli stengt og siden jeg kan risikere å stå mange uker uten noen som helst oppfølging synes jeg det er greit at jeg får prøve meg en uke hjemme slik at jeg i det minste er litt forberedt. Det er så utrolig ekkelt at ting er så uforutsigbart og jeg takler det svært dårlig.

Jeg forstår at mange tiltak må gjøres på grunn av corona og jeg forstår at ting må prioriteres. Likevel så skremmer det meg at psykisk helse står på bunn av prioriteringslistene. Med meg selv så vet jeg at ting er og kommer til å bli knalltøft og kanskje blir jeg enda dårligere. I det minste så overlever jeg, men det er det faktisk ikke sikkert at alle gjør. Det skremmer meg virkelig, for folk mister faktisk livsnødvendig behandling og hjelp. Jeg er redd vi snart kommer til å lese om en økende selvmordsstatistikk og økende symptomtrykk innen psykisk helse.

 

Her er bilder som ikke passer til teksten i det hele tatt, men det er de eneste upubliserte bildene jeg har for hånden hehe.

 

//Elise Amanda

NEI, JEG LER IKKE LENGER

Jeg var en av de som synes at folk var overhysteriske når det kom til coronaviruset. Fremdeles synes jeg det er litt vel i overkant å hamstre inn mat som om matbutikkene skulle være stengt i flere måneder, for ikke å glemme dopapir. Den står jeg fortsatt for. Norske myndigheter anbefaler ikke å hamstre da det ikke er noen grunn til å gjøre det. I starten lo jeg også av hvor bekymret alle var, for herlighet influensa tar jo flere liv hvert år sies det jo også. Nå derimot begynner jeg virkelig å kjenne på det. Nei, jeg ler ikke lenger. For situasjonen har faktisk blitt ganske alvorlig.

For min egen del er jeg ikke spesielt bekymret for å bli syk, til tross for at jeg er i risikogruppen. Jeg er mye mer bekymret for de svakere i samfunnet som eldre og de med nedsatt lungekapasitet. Både for at de skal bli syke og for hvor fælt det må være å gå konstant rundt å være redd for å bli smittet. For ikke å glemme samfunnet i seg selv. Når så mange sitter i karantene er det en stor økonomisk belastning. Ansatte blir permittert og bedrifter går konkurs.

Når så mange sitter i karantene stenges også forskjellige hjelpetilbud ned, noe som er en stor psykisk belastning. Det påvirker oss faktisk alle sammen den situasjonen vi er i nå og selv merker jeg det i behandlingssituasjon. Nå er jeg så heldig at jeg fortsatt får gå på dagenheten, men det var egentlig ønsket at jeg skulle en tur innom psyk, noe som ikke ble noe av blant annet grunnet coronaviruset.

Jeg blir så frustrert når jeg ser og hører om folk som er i karantene og bryter forbudet. Bare fordi du personlig ikke føler deg syk så betyr det ikke at du ikke kan smitte andre. Jo flere som bryter karantene, jo lenger vil slike tiltak være nødvendige. Vær så snill, om du er satt i karantene så hold karantenen. Dette er tross alt ikke noe du blir pålagt fordi myndighetene vil være slemme mot deg eller fordi de synes at det er morsomt. Det er noe du blir pålagt fordi det er strengt nødvendig.

 

Hva er dine tanker rundt coronaviruset?

 

 

//Elise Amanda

KANSKJE KARANTENE + MINE NYE STRIKKEPROSJEKTER

Jeg har jo ikke fått vist dere de nye strikkeprosjektene mine og det pleier jeg jo å gjøre! For tiden holder jeg på med en cardigan på bestilling, men jeg trenger mer garn og produsenten er tom, så enn så lenge må denne vente litt. Jeg har strikket ferdig den ene armen så og si, noe garnet jeg har holder til. Det er utrolig kjipt at produsenten går tom akkurat når jeg holder på med noe på bestilling, men det er dessverre ikke noe jeg får gjort noe med.

Enn så lenge må det vente uansett, for strikketøyet mitt ligger på dagenheten og i går fikk vi beskjed om at dagenheten er midlertidig stengt pga mulig coronasmitte. Jeg krysser fingrene for at hun som kanskje er smittet ikke er det og at dagenheten åpner igjen fra og med mandagen. Vi skulle iallfall få videre beskjed over helgen om hva som skjer. Hvis hun er smittet må vi som har gått på dagenheten i karantene og det håper jeg vi slipper. Om det viser seg at vi må i karantene skal jeg selvfølgelig følge den, selv om man ikke blir så syk selv så kan man jo smitte andre som ikke tåler så mye.

Her ser dere selve vesten på cardiganen. Jeg har igjen noe sying på den. Fargen er sååå fin og jeg fikk lys på en slik en selv hihi. Enn så lenge holder jeg også på med en enkel brun genser som jeg vurderer å lage fletter på armene på, men jeg har ikke helst bestemt meg ennå. Vi får se når jeg kommer til armene.

 

 

//Elise Amanda

ÅRETS FØRSTE GRILLING

Dagen i går ble en fin dag med en liten tur opp til Ulfsbakk som ligger rett ved her jeg bor. Tenk at kun 5 minutters kjøretur unna hjemme var det plutselig så mye mer snø å finne. Jeg angrer på at jeg ikke tok noen bilder på vei til der vi satt, for skogen så helt magisk ut så snødekt den var og med frost på alle trærne.

Vi dro oppover med noen kompiser av Andreas og sønnen til han ene for å grille. Selv hadde jeg med vegetarhamburgere som tok utrolig lang tid, for engangsgrillene funket så og si ikke. De andre tok til slutt pølsene på pinne over bålet. Bålet derimot, jeg skal innrømme at jeg hadde mine tvil om at de skulle få til å lage det (jeg meldte meg ut haha), men til slutt ble det et godt bål som ga god varme. Til tross for at jeg var kledd godt så var det faktisk ganske kaldt.

 

Det var forresten fint å se at folk er flinke til å plukke opp søppel etter seg, vi så ikke noe søppel langs turen vår og ei heller ved bålstedet. Vår søppel tok vi jo selvfølgelig med oss vi også. Håper dere gjør det samme når dere er ute i naturen.

 

Jeg la på mine vegetarhamburgere først da jeg ikke er så fan at kjøtt kommer borti maten min, derfor er det kun de som ligger på grillen på bildene:)

 

 

 

Er du glad i å være ute?

 

 

//Elise Amanda

MÅNEDENS ANTREKK: FEBRUAR

God helg! Tusen takk for gode ord på mitt forrige innlegg, det betyr så mye! Jeg vet ikke helt når jeg er tilbake på bloggen for fult, men jeg håper på og tror at jeg fra nå av er litt tilbake til iallfall minst ett innlegg om dagen. Jeg er også litt tom for idéer til innlegg om dagen, så om dere har noen forslag eller ønsker er det bare å si ifra i kommentarfeltet. Det har blant annet kommet inn et ønske om jeg kan skrive et innlegg om ubehagelige hendelser knyttet til spiseforstyrrelser og det har jeg ikke glemt altså, jeg har bare ikke kommet så langt.

Siden det er en ny måned nå så får dere se et sammendrag av antrekkene jeg hadde på meg i februar. Det ble ikke så mange antrekk jeg postet, kun fem, men noen ble det da i det minste. Nå må jeg gå for jeg har litt planer i dag, så hører dere kanskje fra meg etterpå!

 

 

 

Hvilket antrekk likte du best?

 

//Elise Amanda

ET LITE PIP OG BEKLAGER FOR FRAVÆRET

Det har vært lenge siden sist og jeg beklager for å ikke ha gitt beskjed eller svart på kommentarene deres. Flere har av dere har blant annet spurt meg om hvordan det går med meg og helt ærlig er ting veldig tøft om dagen, noe som skylder fraværet mitt her på bloggen. Jeg takler å bo i denne voksende kroppen dårlig og bruker bulimien for å håndtere de vanskelige følelsene.

I dag for eksempel var jeg en tur på Farmanstredet for å se etter en bursdagsgave, men endte med å kjøpe masse mat, for så å kjøpe enda mer og sette meg på bussen hjem og så kjøpe enda mer mat da jeg måtte bytte buss i Larvik. Dette var jo før dagen på spiseenheten var over og jeg fikk dermed ikke fullført dagen der. Da jeg kom hjem hadde jeg enda en bulimirunde. Jeg er så himla skuffet over meg selv og ikke minst frustrert over at jeg ikke får til bedre.

Det er jo noe bedring altså, jeg har faktisk noen bulimifrie dager innimellom og det hadde jeg ikke før. Men det er vanskelig å se seierne når skuffelsene er så ofte og jeg tar så tungt på dem. Det var ingen som regnet med at jeg skulle være helt fri for bulimiske episoder hjemme, men jeg hadde iallfall ikke regnet med selv at det skulle være så mange episoder og så ofte.

Jeg er også livredd for å miste plassen min på RASP, noe jeg gjør om jeg ikke får snudd denne dårlige trenden snart og/eller ikke klarer vektkravet mens jeg er hjemme. Så jeg håper så inderlig at jeg klarer å snu snart, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare det (eller jeg vet det jo i teorien, men får det ikke til i praksis, noe som er enda mer frustrerende).

Dagene går til strikking, tedrikking, kose med kattene, være med Andreas, være på dagenheten (noe som er så slitsomt i seg selv da jeg må dra hjemmefra kvart over 6 på morgenen og ikke er hjemme før halv syv på kvelden) og vel.. bulimi. Jeg føler at situasjonen sånn den er nå er ganske så håpløs, for jeg får jo god hjelp, så det er ikke mangel på hjelp det står på. Og jeg prøver jo virkelig, jeg møter jo opp på dagenheten og jeg følger programmet både der og hjemme så godt jeg bare klarer.

Jeg har iallfall ikke gitt opp helt enda. Håper også at jeg kommer sterkere tilbake med bloggingen ganske snart, da det er fint å fylle dagene mine med den.

 

//Elise Amanda

ANTREKK + SPØRSMÅLSRUNDE PÅ VIDEO

Det var kommet inn et ønske fra flere om jeg kan svare på spørsmål på video og det kan jeg selvfølgelig! Vanligvis poster jeg jo svarene på spørsmålsrundene på lørdager, men da får det bli på søndag denne uken siden det er da jeg poster videoer.

I samme slengen som at jeg tenker at dere kan stille spørsmål i kommentarfeltet til dette innlegget så viser jeg dere lørdagens antrekk. På lørdag var Mona og jeg en tur i byen og senere på kvelden kom også Nora en tur. Antrekket ble ganske enkelt, men det kunne ha vært kjedeligere, eller hva?

 

 

 

 

 

 

 

Har dere noen spørsmål til meg?

 

 

//Elise Amanda