Noe dere kanskje ikke visste om meg er at jeg er veldig glad i å lese! Jeg vet ikke hvor mange bøker jeg har slukt, men opp gjennom årenes løp har det blitt svært mange. Jeg husker jeg gikk over til ungdomsbøker flere år før andre på min alder, jeg hadde tross alt lest alt av interesse av barnebøker på biblioteket hvor jeg bor. De siste årene har jeg dessverre ikke vært like ivrig på lesefronten. Sist jeg leste flere bøker i uken må ha vært da jeg var på ferie på Mallorca, bortsett fra det husker jeg ikke sist engang.

Jeg er veldig glad i bøker med sterke historier, enten det er fiksjon eller ei. Bøkere jeg anbefaler under her burde dere virkelig ta en titt på, det er bøker som har vært med på å forme meg, min kreativitet og mitt menneskesyn. Noen av bøkene er vonde. Så vonde at man sliter med å sove fordi bøkene setter så preg på en. Andre bøker er bøker som man forsvinner helt inn i og blir borte i sin egen lille boble. God lesing!

Ikke uten min datter ☆ Han stjal mine barn ☆ En gatekatt ved navn Bob ☆ Blomstenes hemmelige språk ☆ Sofies verden ☆ Bare en datter ☆ En geishas memoarer ☆ En mann ved navn Ove ☆ Drømmehjerte ☆ Den hemmelige hagen ☆ Vigil ☆ Barnepiken ☆ Bare tanken på deg ☆ Sår ☆ Blodets bånd ☆ Bare spør Alice ☆ Onkel toms hytte ☆ Den lille prinsessen ☆ Oliver Twist ☆ I morgen var jeg alltid en løve ☆ Øya ☆ Somrenes bok ☆ Pike med perleøredobb ☆ Tusen strålende soler ☆ Og fjellene ga gjenlyd ☆ Drageløperen

Har du lest noen av bøkene jeg anbefaler? Hvis noen lurer på forfatteren til noen av bøkene så er det bare å spørre, det husker jeg utenat.

//Elise Amanda

God kveld fine dere! Nå ligger jeg i sengen til Mona og ser på at hun ordner snacks til oss (hehe greit å slippe å lage selv!). Det blir grønnsaker og dipp på oss i kveld og så fort hun er ferdig med det skal vi se film. Til middag i dag laget vi nachos med smeltet ost og vegetarfarse. Det er evigheter siden jeg har spist det, noe jeg ikke forstår hvorfor, det er jo sååå godt! Det er i tillegg enkelt å lage og tar kort tid. Et lite tips bare!

Noe jeg har lurt en liten stund på er å starte opp med leserhistorier igjen. Det var veldig populært før husker jeg! Hvis du ikke har fulgt meg lenge nok til å vite hva jeg snakker om kan du klikke HER. Tenk at over 40 stykker av dere har sendt inn deres historier. Vil du også dele din historie? Jeg lover deg anonymitet hvis du ønsker det. Jeg tar meg også den retten til å redigere teksten litt hvis det trengs (skrivefeil o.l.), slik at det er lettere for andre å lese. Jeg kommer også til å bruke et bilde til illustrasjon som jeg har tatt selv. Send meg en e-mail om du ønsker å dele din historie: [email protected]

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

//Elise Amanda

Her er videoen som jeg lovet, litt forsinket, men bedre sent enn aldri! Denne gangen ble det en vlogg hvor dere får fulgt en dag i livet mitt. Selvfølgelig er det mye som skjer utenom det som kommer på film, men her får dere et lite innblikk i det minste. Jeg har heldigvis noen planer fremover for videoer og spesielt den ene er jeg veldig spent på hva dere synes om. Ikke minst er jeg spent på hvordan den ender med å bli, men akkurat nå ønsker jeg ikke røpe noe mer rundt den. Filmingen har jeg ikke startet med enda og planene er ennå i hodet, likevel tror jeg at det kommer til å bli bra og jeg gleder meg til å sette i gang!

Liker dere forresten best vlogger eller andre type videoer?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

//Elise Amanda

Når jeg fikk tilbake kontakten med Elise, fant jeg også ut hvordan et ekte vennskap faktisk er. Vi har jo kjent hverandre i sikkert 6 år, men mistet kontakten i over 2 år uten at noen skjønte hvorfor. Jeg er så evig glad for at hun sendte meg den meldingen for litt over en måned siden. Siden da har vi hengt sammen hver uke.  Å det dere, unner jeg alle å få kjenne på. Vennskapet med Elise er så fint, så ekte og så gjensidig. Vi forstår hverandre på en helt unik måte, for vi bærer på mange av de samme følelsene, vi trenger ikke føle oss alene med det vi bærer på. Og ingen kan skjønne hverandre bedre enn de som bærer på mye av det samme. Vennskapet vårt er basert på ærlighet, og ingen av oss er redd for å si “den kjolen satt ikke pent på deg”, noe jeg synes er utrolig deilig.

Jeg har vært i vennskap tidligere der det kun er jeg som har gitt hele veien og aldri fått en dritt igjen, der det alltid var fokus på den andre personen og aldri hvordan jeg hadde det. Jeg tror jeg kan telle på to hender hvor ofte vedkommende spurte hvordan det faktisk gikk med meg. i 6 år ga jeg alt jeg hadde å gi, stilte opp så fort hun trengte meg og fikk aldri noe igjen. EN gang spurte jeg om noe, men da stilte hun ikke opp. Jeg ser nå at når jeg mistet henne i sommer, mistet jeg egentlig ingenting. Jeg ble løyet for i over to år og jeg ble baksnakket. Sånn skal ikke ett vennskap være, da er det ikke et ekte vennskap det er verd å holde fast .

Hun vekker meg til og med hvis jeg har mareritt, for at jeg skal slippe å drømme ferdig. Når hun vekker meg om morgenen stryker hun meg varsomt over håret. Det er så fint, hun er så behagelig. Hun er den første venninnen jeg klarer å ta imot nærhet fra, for jeg har aldri før søkt nærhet fra venner- men med henne går det bra. Kanskje er det lettere fordi hun har de samme behovene som meg.

Jeg og Elise er så like, både i meninger, tanker og interesser, og også i hva vi har opplevd og hva vi har manglet. Jeg vet at jeg kan sende henne en melding når jeg har det vanskelig å faktisk få støtte og forståelse: og ikke en haug med råd, for det er ikke alltid det er det man trenger når man har det vanskelig. Jeg vet også at hun vil stille opp for meg hvis jeg skulle trenge noe, og det er så betryggende og godt å vite. Hun spør også ofte hvordan det går med meg og hun velger å prioritere meg, og invitere meg med på ting med sine venner. Halloo, hun sa til og med at jeg kunne feire jul med henne og familien. Altså, hvor stort gjort er ikke det?
Jeg er så takknemlig for vennskapet vårt at det er vanskelig å beskrive. Det er så mye bedre med få og ekte venner. Og vennskapet med Elise er definisjonen på hvordan et ekte vennskap burde være. 

//Mona Marlene

Mandag dere! Med andre ord: ny uke og en ny start. Jeg er veldig fan av mandager, det er så mye lettere å da nullstille seg, legge den forrige uken bak seg og starte med blanke ark. Mandager er også den dagen i uken hvor jeg har dansing, noe som gir meg enda en grunn til å like mandager. Før hatet jeg mandager, men jeg tror det handler litt om innstilling. Hvis du våkner opp og tenker at dette her blir en ræv dag, så blir det mest sannsynlig det. Ikke misforstå meg her altså, noen dager er dårlige uansett hva man gjør og hvor positiv man prøver å tenke.

De siste dagene av uken som var har det vært dårlig blogging fra min side. Jeg har i tillegg ikke hatt overskudd til å svare på kommentarer eller kommentere hos andre, men det skal jeg komme à jour med i løpet av kvelden. De siste dagene har dessverre vært veldig mye preget av sykdom. Heldigvis startet dagen i dag mye bedre! Mona kom hit i går kveld og nå sitter vi i sofaen og blogger fra hver vår pc. Egentlig skulle jeg poste en film på søndag som jeg pleier, men med tanke på hvordan ting har vært i det siste har jeg ikke fått filmet en gang. Men den kommer altså! For i dag filmer vi nemlig litt og jeg skal ta dere med på en dag i mitt liv. Hvis dere har noen videoønsker må dere forresten bare skrike ut i kommentarfeltet:)

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

//Elise Amanda

Hva tenker du om å skrive mer personlige innlegg?
Det har jeg så og si skrevet en egen post om og den kan leses HER.

Hva annet sliter du med enn bulimi?
Nå har jeg ikke den nyeste epikrisen foran meg akkurat nå, men jeg sliter blant annet med angst og ptsd, uten å gå noe dypere inn i det. Jeg tror det står noe annet der også, men jeg husker ikke haha. Jeg henger helt ærlig ikke helt med, det eneste jeg vet er hvordan jeg har det og hva som preger hverdagen min.

Planer for mer utdanning senere?
Ja! Jeg har utrolig lyst til å utdanne meg til å bli barnehagelærer! Jeg har så lyst til å bare begynne med utdanning og jobbe med en eneste gang, men det går dessverre ikke.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når ble du politisk aktiv og hvorfor?
Det var faktisk min fine, gode Julie som fikk meg skikkelig interessert! Jeg har jo bestandig vært interessert i samfunnet rundt meg, men jeg var ikke engasjert i et parti før. Når det var husker jeg faktisk ikke, men Julie lurte på om hun kunne verve meg siden det var en vervekampanje. Så begynte jeg å bli med på møter i Skien, ble enda mer engasjert og innså at det faktisk var i Venstre jeg hørte hjemme.

Når skjønte du selv at du faktisk var syk? Og hva er den største motivasjonen din til å bli frisk?
Jeg vet ikke helt nøyaktig når jeg forstod det. Allerede i slutten av barneskolen skjønte jeg at det var et eller annet, men jeg forstod det ikke helt da. Jeg tror det var først i starten av ungdomsskolen at det gikk opp for meg. Mine største motivasjoner er å kunne leve et vanlig liv: jobbe, gifte meg, kjøpe hus og ikke minst få barn med Andreas.

Hvordan er dagen din i dag?
Den startet dårlig etter en svært sykdobspreget kveld/natt i går, men akkurat nå går det litt bedre. Takk som spør <3

Hvilke sovemedisiner går du på?
Stilnoct, men jeg tar den svært svært sjeldent. Jeg er ikke så fan av piller generelt og unngår det så langt det lar seg gjøre hehe.

Hva er ditt favorittbrettspill?
Jeg har vært skikkelig fan av Alias i mange år nå! Men jeg begynner faktisk å gå litt lei.. ellers er jeg veldig glad i monopol faktisk. Det er så koselig med brettspill, spesielt hvis man samler seg en liten gjeng og spiller sammen! Allerede på fredag får vi faktisk besøk av venninnen min og typen hennes for å spise litt god mat og spille brettspill. Gleder meg!

Noe du lurer på til neste ukens spørsmål?

//Elise Amanda

For en liten stund siden fikk jeg et spørsmål om hvordan mitt drømmebryllup ser ut hvor jeg derpå svarte at det ønsker jeg å lage et eget innlegg om. Å skulle beskrive det med noen få ord blir umulig. Ofte omtaler jeg Andreas som min samboer eller kjæreste. Mest av vane tror jeg. Vi er faktisk forlovet og har vært det en god stund nå. Drømmebryllupet er det vel helt ærlig jeg som er mest opptatt av haha, men Andreas har jo selvfølgelig sine meninger rundt det også. Heldigvis liker han idéen min godt! Så det blir mer detaljene rundt det vi må bli enige om når den tid kommer. Hadde vi hatt økonomi til det hadde det vært perfekt å hatt det litt mot slutten av august i år, men det får bli med drømmen enn så lenge. Planleggingen derimot har begynt så smått. Uansett, her får dere høre om mitt drømmebryllup!

Bryllupskjolen
Altså.. disse over her tar pusten fra meg. Tenk å skulle få gå kledd i noe så vakkert? Enkelt og elegant er stikkordene for min drømmekjole. Jeg ønsker ikke noe med masse stener på, men en kjole med skarpe, fine og klare linjer og tyll. Et lite hint av blonder som dere ser på kjolene over her er også så vakkert, men ikke et must. Det enkle er ofte det beste og ved første øyekast ser disse kjolene litt enkle ut, men ser man litt nærmere ser man alle de fine detaljene.

Dekorasjon
Naturblomster, tre og romantisk blir stikkordene her. Hvite roser synes jeg også er utrolig fint, men det er et eller annet med naturblomstene som får frem en helt annen sjarm. Alt dere ser over her er i tillegg ting man kan ordne selv og det er en rød tråd mellom det hele. Dere ser den plata helt nederst til høyre? For en herlig måte å bevare minner og ord fra dagen på! Tenk å kunne henge denne opp etter bryllupet! Når det kommer til bordkort har jeg sett noen utrolig lekre laget av små trær som har blitt delt i skiver med et lite hakk i hvor man plasserer et lite naturhvitt ark/kort med navn på.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Drikke, mat & snacks
Er det noe jeg har falt for så er det slike små “matboder”. Ikke bare ser det fint ut, men det er utrolig praktisk også. Lett å ta hva man ønsker, samtidig som disse bodene er dekorasjon i seg selv. Litt utradisjonell måte å servere noe på, men hei, de som skal gifte seg bestemmer selv. Når det kommer til hovedkaken har jeg sett en nydelig hvit treetasjes kake med roseblader i gull nedover en stilk som minner om trollgren. Den fant jeg dessverre ikke igjen. En annen kake jeg har sett på er en med makroner i fossefall nedover. Når det kommer til maten synes jeg det virkelig passer inn med… wait for it.. grillbuffet! Med forskjellige protein og masse forskjellig tilbehør som søtpotetfries, foccacia, forskjellige salater osv. Utradisjonelt? En smule. Men vi liker denne idéen begge to!

(alle bildene er lånt fra Pinterest, finner dessverre ikke direktelink til hvert enkelt)

Lokalet
Prikken over i`en, det som får alt til å passe sammen er mitt drømmelokale. En låve som er gjort om til et festlokale. Med mange lyslenker, vimpler og en litt rustikk følelse. Dansegulv og en liten scene til live musikk. Jeg har utrolig mange talentfulle venner som forhåpentligvis ville ha stilt opp litt til den biten der. Først når man ser alt jeg har nevnt overfor her ser man virkelig sammenhengen. Med andre ord: mitt drømmebryllup er et romantisk, men elegant låvebryllup. Om jeg så hadde hatt ubegrenset med penger ville jeg ha hatt det slik. Bryllupet vårt kommer til å bli på budsjett og det tror jeg virkelig vi kan få til slik jeg/vi ønsker! Jeg kjenner det krible i magen bare ved tanken på denne store dagen!

Hva synes du? Hvordan ser ditt drømmebryllup ut?

//Elise Amanda

God kveld dere og tusen takk til dere som svarte på spørsmålene♡  Det setter jeg virkelig pris på og så fine tilbakemeldinger dere kom med! Hele dagen i dag har gått til å kjøre til RASP, ha vurderingssamtale der og deretter sette kursen hjemover igjen. Moren til Andreas var snill nok til å kjøre meg begge veier og Andreas ble også med, noe jeg setter utrolig pris på! De ble også med meg inn på møtet, noe jeg fant veldig støttende. Møtet bestod derfor av meg, Andreas, moren til Andreas, behandleren min på DPS og to behandlere fra RASP. Vi kom hjem for en liten stund siden og nå er jeg totalt utslitt. Selv om jeg ikke fysisk har anstrengt meg særlig i dag tærer ting som dette både på kroppen min og på hodet mitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Uansett, jeg tenkte å fortelle dere litt om hvordan møtet gikk. Jeg fikk blant annet litt informasjon om opplegget der og ble stilt en del spørsmål som jeg skulle svare på. Opplegget hørtes veldig bra ut, jeg følte at de forstod meg og at de virkelig har peiling på hva de driver med (noe jeg andre steder har følt overhodet ikke har). Det virket som at både de og jeg tror at dette her kan være noe for meg og de hadde masse klokt å si. Men som vanlig så er det en ting jeg sliter med som gjør det hele vanskelig og om jeg ikke klarer det er det uaktuelt å gi meg plass. Denne tingen skal jeg snakke og jobbe med sammen med behandleren min på DPS og forhåpentligvis skal jeg få til denne tingen. Jeg kommer ikke til å fortelle nøyaktig hva det er, nettopp fordi jeg ikke vil trigge noen og fordi jeg føler at årsaken er svært personlig. Det er kun et lite knippe mennesker som vet om dette. At noe så lite (som det egentlig er) skal ødelegge og har ødelagt så mye for meg på behandlingsfronten er utrolig trist. At det i tillegg ikke er noen som kan tilby meg den hjelpen jeg egentlig trenger for å få til å løse dette problemet, fordi dette problemet må være løst for å få hjelp, er så frustrerende at jeg mangler ord.

Uansett, jeg får tilbakemelding innen fredag om en uke forhåpentligvis på om de vil tilby meg plass eller ei. De virket positive til det, men jeg vil ikke si noe helt sikkert. Jeg har så tro på opplegget og de forstod virkelig hva jeg trengte og hvordan ting henger sammen. Et kriterie er jo at dette lille/store problemet mitt blir løst på forhånd. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg får det til. Modum Bad krevde jo innleggelse på RASP først for at jeg skal få plassen min der til våren, nettopp fordi jeg trengte faste og trygge rammer for å løse dette problemet, men så får jeg eventuelt ikke det før problemet er løst. Gah, hva gjør man? Tiden frem til jeg får svar fra RASP kommer til å snegle seg avgårde. Jeg prøver å håpe på det beste, men forvente det verste. Jeg tør likevel ikke å virkelig virkelig virkelig håpe, da blir fallhøyden eventuelt så alt for stor. Sier RASP nei faller hele behandlingsopplegget mitt i grus. Får jeg ikke løst dette problemet jeg snakker om faller hele behandlingsopplegget i grus.

Akkurat nå sitter jeg med følelsen av at jeg må være frisk før jeg får hjelp for å være syk, om det ga mening? Samtidig så forstår jeg begrunnelsen deres. Det er bare utrolig mye frustrasjon rundt det. Jeg skulle ønske at jeg ennå var under 18 år gammel, da vet jeg nemlig at det hadde vært ett sted i det minste som hadde tatt meg inn for å hjelpe meg å klare det jeg må klare for å få videre hjelp. Dessverre er det stedet kjempestrenge på aldersgrensen sin og ingen steder for de over 18 år vil hjelpe meg før etter problemet er løst. Beklager at jeg snakker litt i “koder” her og at jeg gjentar meg selv en del, det får nesten bare bli sånn. Vær så snill, kryss alle fingre og tær for meg!

//Elise Amanda

Jeg ser jo på lesertallene mine at det er noen hundre mennesker som titter innom her hver dag. Et tall som er vanskelig å se for seg, for noen hundre mennesker er faktisk ganske mange mennesker det. Jeg klarer ikke helt å se for meg den mengden i en folkemengde. Noen få av dere slenger igjen noen kommentarer fast og noen litt her og der. Dere leser jo mye og meg og dere vet jo også en god del om meg og hvem jeg er. Jeg derimot vet ikke stort om dere, men mindre dere slenger igjen en kommentar. For min del vil jeg gjerne vite litt om dere også! Det er så surrealistisk å tenke på at bak disse tallene er det mange mennesker, mennesker jeg ikke aner hvem er engang. Litt mer toveiskommunikasjon hadde vært utrolig koselig og jeg svarer alltid på kommentarer. Dette er ikke ment som et “dere må kommentere mer”-innlegg, men jeg har oppriktig lyst til å vite hvem akkurat du er! For jeg setter så pris på at akkurat du klikker deg inn hit!

Derfor håper jeg så mange som mulig kan svare på disse spørsmålene, iallfall det første: 1. Hvilket kjønn er du, hvor gammel er du og hvilket fylke er du fra? 2. Hvorfor leser akkurat du bloggen min? 3. Har du noe du ønsker at jeg skal vite? Det kan være alt fra hva du synes om meg og/eller bloggen min til hvordan akkurat du har det i dag eller en artig fun fact om deg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

//Elise Amanda

Som dere helt sikkert ser så hører ikke denne dressen her sammen, men det fungerte likevel sånn halvveis. Jeg har utrolig lyst på en dress som sitter fint på kroppen min forresten! Litt løs, men samtidig en som bøyer seg rundt formene mine. Ved flere anledninger hvor det har blitt forventet at jenter møter opp i penkjole har jeg møtt opp i dressbukse, høye hæler og en fin topp. Det er i grunn ganske så gøy å skille seg litt ut og jenter i dress er så fint! Jeg skulle ønske flere hadde mot nok til å bruke det! Eller så foretrekker kanskje de fleste kjole? Ikke vet jeg.

Som de fleste (forhåpentligvis) vet er det jo valgår i år! Det er alltid så spennende og jeg elsker å drive med politisk arbeid! Jeg sitter i programkomiteen til Larvik Venstre og er i tillegg første nestleder i Vestfold Unge Venstre. Til tross for sykdom fungerer det ganske greit og jeg vet at om jeg må takke nei eller avlyse noe på grunn av det har jeg gode folk i ryggen som er klare til å tre inn. Hvis det er noen av dere som kanskje er litt interesserte i å bli med i Unge Venstre eller Venstre må dere ikke nøle med å ta kontakt med meg! Eller om du bare er litt nysgjerrig og lurer på noe, så skal jeg svare så godt jeg kan.

//Elise Amanda