Som dere alle vet er det nasjonaldagen vår i dag og dette er første gang jeg er i Oslo på 17. mai! Dagen min startet i syvtiden på morgenen med veiing, så litt kjip start der. Men etter det flettet jeg håret, sminket meg og tok på meg den fine bunaden min. Jeg skulle jo egentlig ha på meg den kjolen jeg viste dere, men siden jeg var så heldig at jeg hadde besøk i går som tok med seg bunaden min gikk jeg heller for den!
Så fort dagvaktene kom på jobb ga jeg dem en EMT-søknad jeg hadde skrevet i full fart og den ble heldigvis godkjent. Nå var ikke planene mine for i dag så spontane, de var nemlig planlagt siden i går kveld, men jeg fikk aldri søkt om det før kveldsvaktene gikk hjem. Så da ble den godkjent som sagt, kontakten min ordnet med måltider jeg skulle ha med meg (frokost og lunsj) og deretter løp jeg til bussen. Tulla, jeg får ikke lov til å løpe og jeg hadde faktisk litt god tid så jeg ruslet sakte haha.
Bussen tok jeg til Oslo S for å møte Williams som kom med toget og deretter tok vi bussen til Vår Frelsers gravlund hvor Venstres Sveinung holdt en tale og et kor sang. Sveinung sin tale var faktisk ganske underholdende og morsom og den ble veldig godt tatt i mot! Trine Skei Grande og Ola Elvestuen kom også, så da benyttet vi like så godt muligheten til å ta noen bilder med dem. Vi fikk også hilst på noen andre fra Unge Venstre, noe som var veldig hyggelig! Det går jo ofte litt tid mellom hver gang vi sees.
Williams og jeg gikk videre for å få med oss barnetoget og jeg fikk helt hakeslepp over hvor langt toget var! Det var veldig koselig å se på med så god stemning blant de som gikk i toget og de rundt. Etter en stund tuslet vi til Kjøkken og Bar hvor vi skulle på lunsj med Oslo Unge Venstre, noe som var veldig hyggelig! Da fikk jeg også sett igjen noen jeg ikke hadde sett på alt for lenge. Etter måltidet møtte Williams og jeg en kompis av han, vi tok litt bilder og så dro jeg tilbake til sykehuset.
Årets feiring har vært den beste på årevis! Bulimien har ikke vært tilstede og jeg har kost meg så mye! Det er så deilig å ENDELIG få en positiv opplevelse med syttende mai igjen, sist jeg hadde det var jeg vel tretten år gammel. Det er nesten ti år siden det.. Resten av dagen skal vi bare ta det rolig her på sykehuset og det kjenner jeg at egentlig er veldig greit! Håper dere får en fin dag og jeg håper dere er inkluderende mot andre i dag <3
Hvordan har din dag vært så langt? Og hvis du har bunad, hva slags har du?
Jeg er jo relativt åpen av meg, som dere helt sikkert har merket og det er det mange andre som er også. Ikke bare bloggere, men også folk på Instagram, YT og ikke minst media. Det er mange forskjellige måter man kan velge å være åpen på og det er nettopp dette jeg skal fortelle dere litt om nå. Svært mange er dessverre åpen på en måte som kan være til skade for seg selv og for andre. Noen kanskje uten å være klar over det, mens andre er fult klar over det. Spesielt media synes jeg burde ta et stort ansvar her, da måten spiseforstyrrelser blir langt frem på ofte er svært uheldig.
Noen ting man absolutt ikke burde dele er vekt og her synes jeg media står på toppen av verstinglisten med overskrifter som “Åse veide bare XX kg på sitt tynneste” og lignende. Vekt definerer ikke hvor syk man er og vekt er helt unødvendig å dele slikt da det er noe som trigger utrolig mange og nærmest mater en spiseforstyrrelse. Eller ikke nærmest, det gjør faktisk det. Konkrete oppskrifter på hvordan bli sykelig undervektig synes jeg også media er fæle på å dele, jeg tror ikke de forstår hvor skadelig det er. Med tekster som “Åse spiste kun xx og xx i løpet av en hel dag” eller “Åse gjorde xx og xx for å få kastet opp mest mulig mat”. Dette er ikke ting som burde deles offentlig, det er jo rett og slett tips og idèer til hvordan man kan ta sitt eget liv! Hvor sykt er ikke det!?
Så dere som skriver offentlig om spiseforstyrrelser, jeg ber dere: ikke del vekten, ikke del hvor mange kalorier du spiser eller hvor langt du har løpt. Ikke del teknikker for å kaste opp mat eller hvor mange cm du målte rundt midjen. Ikke del at du kastet opp lunsjen din eller at du ikke spiste lunsjen din. Tenk på hva du skriver og tenk på om det du skriver er ødeleggende for deg og andre. Jeg sier ikke at vi ikke skal snakke om spiseforstyrrelser, for det skal vi så absolutt gjøre. Jeg sier at vi ikke skal snakke om spiseforstyrrelser på en slik måte at man gir en oppskrift på hvordan man sakte men sikkert kan ta sitt eget liv! Det er så viktig å være varsom når man både snakker og skriver om et slikt tema. Jeg skulle ønske folk forstod hvor stor påvirkningskraft ord og bilder faktisk har.
Jeg setter pris på om flest mulig vil dele dette innlegget, da det er så uhyrlig viktig at folk får med seg dette.
Bunaden min er det vakreste og mest dyrebare jeg eier, men siden jeg dessverre ikke har bunaden min her må jeg gå for noe annet i morgen. Planen var jo egentlig ikke at jeg skulle være på RASP på nasjonaldagen, så ikke hadde jeg penklær her heller. Nå viser det seg at jeg faktisk får besøk fra Larvik i kveld av Andreas og tante Annsja, så om jeg hadde vært helt sikker på det tidligere hadde jeg jo ikke trengt å kjøpe meg en kjole. Da kunne jeg jo bare avtale med dem at de kan ta med bunaden min. Ny kjole på meg ble det, men så trengte jeg også en lang penkjole da Andreas og jeg skal i to bryllup i sommer. Da er det nemlig greit å ha en lang kjole, så da er iallfall det i boks!
Denne kjolen her ble jeg så fornøyd med og den er jo så fin at jeg nesten kunne ha giftet meg i den! På bilder har jeg hvite sneakers, men jeg skal få Andreas til å ta med seg penskoene mine når han kommer etterpå. Jeg gleder meg så mye til å få besøk, det blir så fint å se dem igjen! <3 Bildene her ble tatt av venninnen min i botanisk hage i går og det ble den photoshooten! Herlighet så flink venninnen min er til å ta bilder! Jeg ble kjempefornøyd med dem! Så kudos til henne!
Hva synes du om kjolen og hva synes du om bildene?
Det blir et ganske så sent siste innlegg fra meg i kveld, men jeg kunne ikke dy meg med å legge igjen noen ord til dere. For i kveld har jeg nemlig hatt det veldig hyggelig! Jeg ble hentet av ei venninne utenfor her etterhviletid etter middag og så bar turen til botanisk hage. Jeg har jo aldri før vært der, så jeg var ganske så spent og wow, det var så himla fint og vakkert der! Dit må jeg så absolutt igjen en gang. Hvis du ikke har vært der så anbefaler jeg det på det sterkeste.
Vi tuslet litt rundt og tok en del bilder, eller rettere sagt: hun tok en del bilder av meg. Veldig greit med en ivrig fotograf som i tillegg er utrolig dyktig. Bildene som ble tatt får dere se litt utover uken, men enn så lenge får dere se hva jeg hadde på meg i dag. Vi var også innom en butikk hvor jeg kjøpte meg en brus. Dette var faktisk en planlagt utfordring på forhånd: å klare å kjøpe brus i en butikk uten å kjøpe noe annet. Jeg stod med glans, så det var ganske så grei følelse!
To timer gikk fort og plutselig var jeg tilbake på avdelingen igjen. Kveldsmaten i dag var faktisk litt annerledes enn det har vært tidligere, da det ble bestemt på behandlingsmøtet mitt i dag at jeg skal få støtte til servering, men prøve å sitte alene på bordet og spise til kvelds og til frokost. Jeg trengte litt støtte etterhvert, men jeg gjorde en ganske så god innsats. Nå derimot, nå skal jeg se ferdig Paradise Hotel før jeg sovner. God natt!
Da er det tid for at dere kan stille meg spørsmål igjen, denne gangen legger jeg ut innlegget på en onsdag istedenfor på en torsdag. Grunnen til det er rett og slett at det er 17. mai på fredag og jeg regner med at folk har annet å styre med da enn å lese blogger. Jeg håper iallfall inderlig det og at noen slipper å måtte sitte ufrivillig hjemme alene. Se dere rundt dere og ta vare på hverandre<3
Som vanlig legger jeg også ut på mystory at dere kan stille meg spørsmål, da noen synes at det er enklere enn å spørre i kommentarfeltet her. Følger du meg ikke så finner du meg om du søker opp @eliseamandan der.
Dere kan spørre om hva som helst, alt fra min favorittfarge til politiske og psykisk helse relaterte spørsmål. Så skal jeg prøve å få svart dere alle på lørdag!
Recovery er ingen rett og enkel sti å gå. Det går litt opp og det går litt ned, litt frem og litt tilbake. At det skal gå på skinner er en urealistisk tankegang. Derimot er det viktig at fremskrittene er større enn tilbakeskrittene og at man reiser seg opp igjen når man faller. Tidligere har jeg ofte gått i panikkmodus og rømt når ting har blitt for tøft, uten en sjanse til å få reist meg opp. Denne gangen er annerledes.
For ja, som forventet og som vanlig er i recovery så har jeg tatt noen skritt bakover noen ganger, også her. Men til syvende og sist har det gått fremover. Til syvende og sist så reiser jeg meg opp igjen og fortsetter å gå. Man velger ikke å ha små tilbakefall, men man kan velge hvordan man skal håndtere det. Skal man gi alt, reise seg opp igjen og kjempe videre eller skal man gi opp? Jeg reiser meg iallfall.
Det har vært flere stormer jeg har stått i her, store stormer. Men jeg har hatt noen til å stå i stormene med meg. De kan ikke gå veien for meg, det må jeg gjøre selv, men de kan gå veien med meg. Selv når ting har stått på som verst og spiseforstyrrelsen har herjet så godt den kan har de stått der. Det å vite at de ikke gir meg opp gjør det lettere å ikke gi opp seg selv. Jeg prøver å være sterk, jeg er sterk, men noen ganger trenger jeg noen til å være sterk for meg.
Så hvordan går det egentlig med meg? Spiseforstyrrelsen er fortsatt sterk, men samtidig går det så himla mye bedre. Jeg har gjort store fremskritt på bare litt over syv uker. Jeg har vunnet kamper jeg aldri i verden hadde trodd jeg skulle ha vunnet om du hadde spurt meg for tre måneder siden. Da hadde jeg nok ristet på hodet og ledd av deg om du hadde fortalt meg hva jeg skulle komme til å oppnå. Det er tøft, men det går den rette veien. Det går så absolutt ikke bra, men det går så absolutt ikke dårlig heller. Det går. Jeg klarer meg. Jeg kjemper. Jeg er her. Puster. Kjemper. Jeg skal vinne. Bli frisk. Jeg kan. Jeg skal.
God kveld dere! Flere som skal se på MGP i kveld eller? Jeg gleder meg virkelig, spesielt til lørdag når det er finale! Så lenge jeg kan huske har jeg elsket MGP og MGP jr og til tross for at jeg er innlagt blir det en liten MGP-fest her på lørdag altså! Med glitter, MGP-bingo og terningkast. Er det MGP så er det MGP! Jeg har ikke forhåndssett noen artister i år og det med vilje, det er jo så mye bedre å se dem første under showet synes jeg. Så det blir spennende å se hva slags låter som kommer i år og hvem jeg velger å heie på.
Ellers i dag har ting vært litt opp og ned. Etter middagen i dag, mest ned. Jeg leste aftenposten for første gang siden jeg kom hit og i slutten av avisen er det jo dødsannonser. Da kom jeg dessverre over et kjent navn, noe som var ganske trist. Jeg håper du slipper å ha det vondt lenger nå, kjære Hanne. Det er flere år siden vi var sammen sist, men jeg har tenkt mye på henne. Det er så vondt å tenke på at noen har det så vondt at de ikke klarer livet mer. Begravelsen var i dag, men det så jeg dessverre litt for sent.. Jeg håper det ikke blir flere dødsfall nå, det klarer jeg ikke.. Jeg var litt usikker på om jeg skulle dele dette med dere, men jeg velger å gjøre det. Ta vare på de rundt dere, spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Tør å bry dere.
Nå som nasjonaldager nærmer seg med stormskritt tenkte jeg å fortelle litt om hvordan denne dagen har vært for meg de siste årene. Da jeg var liten var dette en av de beste dagene i året, jeg virkelig elsket 17. mai og alt som fulgte med. Dessverre endret dette seg svært drastisk etter at jeg ble syk. Dette her er ikke en fasit på hvordan det er å ha bulimi på nasjonaldagen og være psykisk syk, dette er hvordan det har vært for meg.
Å kunne spise så mye is man bare orker får en helt annen betydning når man er syk. Det er fult av triggere over alt for å overspise og jeg har gitt etter hvert eneste år siden jeg ble syk, gjerne flere ganger om dagen. Det er så trist å måtte dra fra ting som egentlig er hyggelige, bare fordi man vil overspise enda mer. At man må dra fordi bulimien tar overhånd og man ikke klarer å stå i mot de onde kreftene. Dessuten er det utrolig trist at jeg ikke har klart å kose meg, men at mat og kropp er det som har stått i sentrum. Fremfor det som egentlig skal stå i sentrum.
Jeg har også opplevd å bli helt klikk i hodet på nasjonaldagen og dermed tvangsinnlagt på psykiatrisk. Ikke særlig koselig det altså, spesielt ikke på en slik dag. Det er så trist at en dag som jeg satte så høyt nå blir forbundet med overspising/oppkast og tvangsinnleggelser. En dag jeg bestandig var så glad i som barn har de siste årene vært et mareritt for meg. En mareritt jeg ikke har kommet meg ut av.
Mens akkurat når barnetoget går og jeg får stå der i bunaden min, akkurat den timen pleier jeg å føle meg bra. Jeg elsker å bruke bunaden min, den er det vakreste jeg eier og det er så fint å stå der og kjenne på stemningen til alle rundt! Så i år, i år er det faktisk ganske ok at jeg er innlagt denne dagen så jeg kan få en pause fra bulimien. Jeg trenger virkelig en nasjonaldag som blir bra igjen og det føler jeg virkelig at denne her kan bli. Jeg klarer nesten ikke vente og jeg gleder meg som en liten unge! Endelig, endelig skal jeg også få lov til å være med å feire igjen!
Er du glad i 17. mai? Pleier det å være en god dag for deg?
Forrige uke lagde jeg noen motivasjonskort. Disse her lagde jeg ikke til meg selv, men jeg ga dem bort. Jeg vurderer å lage noen jeg kan bruke selv også etterhvert. Motivasjonskort kan brukes til litt forskjellig. Man kan ha dem med seg under måltid for støtte og for å klare å fokusere på hva man skal eller man kan for eksempel ta dem frem og lese når ting er vanskelig. Nøyaktig hva det skal stå på kortene er helt opp til en selv. Hvordan man ønsker å bruke dem også. Så nå skal jeg vise dere hvordan man kan lage dem!
Du trenger: ark som det er litt tykkelse på, hullmaskin, linjal, blyant, saks, viskelær, tusj og en snor/bånd/lignende.
Jeg målte opp 10x10x5x5 cm rektangler i forskjellige ark og klippet dem så ut. Deretter visklet jeg bort blyantstrekene som jeg hadde tegnet opp for å måle rektanglene. Deretter er det rett og slett bare å skrive på ting som motiverer akkurat deg eller den du skal gi det til. Hull så et hull i hvert hjørne.
Jeg gikk for forskjellige ark på hvert eneste kort, men du kan gå for samme farge på alt om du ønsker det. Her på bildet over får dere også se hva jeg valgte å skrive på dem.
Tre så en snor eller lignende mellom og vipps: du har en bunke med motivasjonskort!
Det ble en ganske enkel DIY denne gangen og jeg tror jeg brukte rundt 45 minutter på å lage dem (jeg var svært nøye med måling og klipping hehe). Jeg håper noen av dere kanskje ønsker å teste ut dette og at det kan være til hjelp!
Nå er det ikke lenge til russetiden er ferdig og siden jeg var russ i fjor tenkte jeg å dele noen tips med dere. Selv hørte jeg noen av disse tipsene på forhånd og jeg skal innrømme at flere av de var ganske så gode. Spesielt det første tipset jeg kommer med skulle jeg nok ha hørt på litt mer.. Dagene fremover nå mot 17. mai skjer det en god del for russen og kanskje noen av dere er russ i år? Isåfall håper jeg at dere tar til dere disse rådene!
-Kle deg godt, selv om det er varmt på dagen kan det bli veldig kaldt utover kvelden og natten. Det er ikke kult å fryse og det er ikke kult å bli syk. Spesielt kjipt er det å måtte dra tidlig hjem fra ting fordi man føler seg som en ispinne.. Snakker dessverre av erfaring der gitt. -Inkluder! Ta ansvar for din egen klasse og kanskje andre rundt deg også, ser du noen som ikke har noen å være med? Da inviterer du den eller de til å bli med. Å ha med en eller to ekstra tar ikke mye plass, men for denne ene eller disse to kan det bety veldig mye. Det er fælt å lese om alle de som føler seg utenfor i russetiden, så vær så snill, ikke vær en av dem som holder andre utenfor. -Ta vare på hverandre. Joda, det er kanskje kjipt om venninna di eller kompisen din blir litt for full, men ta for all del da vare på den personen som er det. Hvem vet, neste gang er det kanskje du som trenger litt ekstra hjelp.
-Seksualundervisning for første og andreklasse er jo en av russeknutene. Men istedenfor å bare kødde det til (gjør for all del det også altså, litt gøy må man jo ha det) så legg gjerne inn litt nyttig informasjon også. Seksualundervisningen i skolen suger, så da er det jo greit å kunne gi litt info unge imellom også. -Ikke nedprioriter skole helt. Hvor flaut er det ikke å feire at man er ferdig på skolen, for så å stryke i flere fag fordi man kun prioriterer russetiden? Bruker man fornuften litt kan man fint prioritere begge deler! -Ha det gøy! Russetiden handler ikke om penger, men å feire. Det blir jo litt til hva man velger å gjøre det til selv og innstillingen man har. Gruppen min hadde verken buss eller van, men vi hadde en super russetid likevel. Det viktigste var desidert samholdet i gruppa vår. -Foreldre. Ikke hold foreldrene dine utenfor. La dem vite hvor du er og med hvem. Lag også gjerne avtaler med dem om hvordan du skal komme deg hjem, eventuelt hvor du skal sove. Det skaper trygghet for alle. Trygghet for foreldrene dine siden de vet hvor du er og trygghet for det for at foreldrene dine vet hvor du er om det skulle skje deg noe.
Har du vært russ? Har du eventuelt noen tips til årets russ?
