Wow, dette her trodde jeg virkelig ikke skulle gå så bra! Jeg har sett mange lage slike videoer på YT i det siste hvor de prøver å bli berømte på appen TikTok på 24 timer og jeg ville slenge meg på den challengen jeg også. Dette var første gang jeg tester ut TikTok og herlighet så gøy det er! Jeg kommer garantert til å fortsette med det hehe.
Nå røpes det jo litt av hvordan det gikk, men jeg må få legge til at i skrivende stund har den ene videoen min blitt sett over 45 000 ganger! Hvor sykt er ikke det!? Jeg beklager forresten for litt dårlig kvalitet på videoen min denne uken, det skal bli fikset til neste uke.
Hvilken video som jeg la ut på TikTok likte du best?
Når man er i tilfrisking fra en spiseforstyrrelse, skal man da kjøre safe eller utfordre seg? Spør man meg så tenker jeg at det handler om en mellomting, noe behandleren min er enig i. Først, la meg fortelle litt om å skulle utfordre seg og i hvilken grad. For meg (og mange andre) er det nemlig slik at hvis man pusher for hardt så trekker man seg bare tilbake og da sitter man jo igjen uten et forbedret resultat. Men hvis man ikke pusher seg selv i det hele tatt så kommer man jo heller ingen vei, eller hva? Derfor handler det om å utfordre seg nok til at man kommer seg fremover, men ikke så mye at man trekker seg tilbake. Så langt det lar seg gjøre iallfall.
Dette innlegget er skrevet før jeg drar, så når dette blir postet har jeg vært i en familiebursdag hvor det har blitt servert en av mine mest triggende middagsretter. En rett som jeg på 9 år kun har klart å spise en gang uten at det ender med overspising og oppkast. Selvfølgelig må jeg utfordre meg på denne retten, men er virkelig en familiebursdag det rette stedet for den utfordringen? Ja, har jeg tenkt mange ganger og prøvd. Feilet. Nettopp fordi jeg har tatt meg vann over hodet. Jeg vil så gjerne klare og jeg vil klare NÅ.
Men i dag har jeg istedenfor pushet meg i riktig grad. Jeg har pushet meg fordi jeg skal spise (har spist når dette innlegget postes) der, men jeg har ikke pushet meg selv for hardt ved å skulle spise den veldig triggende retten. For den trenger jeg rett og slett hjelp til å overkomme. La meg fortelle dere to realistiske scenarioer for meg:
1.Jeg spiser det de andre spiser og jeg klarer ikke å stoppe. Jeg går løs på alt for mye snacks og kaker etter at middagsretten er spist opp. Såpass mye at det er umulig å ikke legge merke til. Pulsen stiger, jeg vet jeg har overspist og jeg vet at alle andre også vet det. Jeg blir stresset og vil bare hjem for å spise enda mer før jeg så kaster opp. Det blir en så ikke koselig opplevelse, hverken for meg eller de rundt meg.
2.Jeg lager mat hjemme som jeg tar med meg. Det er utfordrende og jeg gruer meg litt til eventuelle spørsmål, men jeg har planlagt dette godt i forkant. Planlagt hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal stoppe etter. Det er utfordrende, men det hjelper å ha med seg mat som ikke er triggende. Jeg klarer å holde bulimien i sjakk og jeg får noen hyggelige timer i familiebursdag.
Jeg vil ikke si at jeg har kjørt helt safe på alternativ nummer 2, for det er fortsatt en utfordring bare det å ha med annen mat og ikke minst være rundt så mye triggende mat og snacks. Det er ingen garanti på at det går bra. Bare ved å dra og delta i familiebursdagen pusher jeg meg. Samtidig så har jeg kjørt safe i den forstand at jeg har lagt til rette for at det skal bli en best mulig opplevelse. Jeg pusher meg, men jeg pusher meg ikke så hardt at alt går i vasken.
Jeg er også stolt som klarte å ta hensyn til hva som er best for meg selv. Det er noe jeg sliter med å gjøre.
Her snakker vi en god blanding av høstantrekk og sommerantrekk! Grunnen er rett og slett det at jeg var en uke på Rhodos i oktober og derfor brukte en del sommerklær. Det er uansett rart å tenke på at selv høstantrekkene fra oktober ville ha vært alt for kaldt til å bruke nå. Det er litt kjipt å pakke bort de litt lettere klærne mine i flere måneder nå, samtidig som jeg trives med å kunne pakke meg inn i store gensere og varme skjerf. Det er noe fint og sjarmerende med hver årstid, men spør meg når jeg er ute i haugevis av minusgrader, da skal jeg love dere at jeg ønsker sommeren velkommen haha.
Hei hvor det går! Her om dagen ble jeg ferdig med min andre genser og jeg må si meg ganske fornøyd, for denne her har jeg strikket helt uten hjelp (aka jeg forstod oppskriften haha). Den eneste jeg har å pirke på er at jeg synes det ble litt kort, til tross for at jeg fulgte antall cm armene skulle være. Siden den er strikket ovenfra og ned kan jeg ta opp vrangborden, strikke den lenger og så strikke vrangbord igjen. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det mest sannsynlig ikke skjer haha.
Denne genseren heter foresten Odd Mill Pullover. Jeg tror at jeg har lyst til å strikke en til slik i fremtiden i noen andre farger og da vet jeg jo om det med armene fra før av.
Jeg viste dere jo bilder av garn til mitt neste strikkeprosjekt, men det prosjektet må bli utsatt litt da jeg må prioritere å strikke noen ting som skal bli julegaver fremover. Men den genseren jeg snakket om der (for genser er det) heter Poppy-genseren eller Tonegenseren. Den er jo såååå fin, så det gleder jeg meg til!
God kveld, god kveld! I dag har jeg vært på spiseenheten for en time med behandler og på de dagene pleier jeg ikke legge noen andre planer, da det er mer enn nok krevende i seg selv. Men nå var det jo ikke det jeg skulle fortelle dere om, jeg skal jo fortelle dere om ny vurderingssamtale på RASP. Ganske fort etter den forrige ble avlyst fikk jeg dato for ny vurderingssamtale og den er til uken. Jeg vil ikke si helt når enda, da jeg ofte trenger litt tid på å fordøye slikt selv og ønsker å snakke om det med mine nærmeste først. Håper det er forståelig<3
Jeg gruer meg en hel del, jeg skal innrømme det. Jeg er redd for å få avslag, samtidig som jeg er redd for å få plass. Jeg er redd for at jeg eventuelt blir tilbudt plass allerede i desember og jeg er redd det er mange måneder ventetid. Jeg er livredd for å gå opp i vekt, samtidig som jeg er så dritt lei av denne møkkasykdommen og bare vil bli ferdig med det fortest mulig. Ambivalensen eksisterer på det sterkeste, med andre ord. Jeg oppdaterer mer når jeg vet mer og er klar for det.
Her om dagen tok jeg to telefoner, en til mamma og en til pappa for å få de til å svare på noen spørsmål om meg. For hvem av dem “kjenner meg best”? Dette innlegget var utrolig morsomt å lage og det var gøy å få dem til å gjette. Noen spørsmål tok de med en gang, mens andre måtte de tenke seg litt om. Jeg regnet egentlig med at mamma skulle vinne den her, da hun bestandig har vært flink på detaljer. Pappa er mer flink på de store tingene og hva jeg tenker/føler. Men hvordan gikk dette egentlig? Sjekk ut under hva de svarte på de forskjellige tingene.
Hvilken skostørrelse bruker jeg? M: 35-36 P: 37-38 Svar: 35-36
Favorittfarge og favorittdyr? M: delfin og blå P: katt og lilla Svar: delfin og lilla
Hvordan ble jeg kjent med Anniken og når? M: ble kjent med på dansinga og 8. klasse P: via familiegruppa og 10. klasse Svar: på dansinga i 10. klasse
Ville jeg ha foretrukket milkshake med smak av sjokolade, jordbær eller vanilje? M: jordbær P: vanilje Svar: jordbær
Nevn en ting som gjør meg skikkelig sint? M: dyremishandling P: urettferdighet Svar: riktig begge deler
Hvilken bok leste jeg så mye på barneskolen at jeg til slutt fikk den? M: den kattegreiene, sort bok, leseløve P: blank Svar: Titanics ti liv, men det stemmer at det var en leseløve som var svart og bilde av katt på
Hvilket fag har jeg gjort det best og verst i på skolen? M: norsk og matte P: norsk og matte Svar: norsk og matte
Hvor gamle er kattene mine? M: Lucy 11 og Molly 3 P: Molly 2 1/2 og Lucy 12 Svar: Lucy er 11 år når dette innlegget skrives, men hun er 12 når det postes, Molly er snart 5 år
Ser jeg dårlig nærme eller langt unna? M: ser dårlig langt unna P: ser dårlig langt unna Svar: ser dårlig langt unna
Hva heter bamsen min og hvem fikk jeg den av? M: Sara og broren og kona til Besse P: Sara og broren og kona til Besse Svar: Sara og broren og kona til Besse
Hva slags te elsket jeg på barneskolen? M: nypete P: kamomillete eller nypete Svar: nypete
Seier: den går uten tvil til mamma!
Vil du prøve noe lignende med dine foreldre og var dette artig?
Hei og hopp! Siden jeg har blitt strikkefrelst kan jeg jo vise dere strikketingene mine og hvordan jeg oppbevarer dem. I starten brukte jeg en gavepose mens jeg var på let etter noe jeg egentlig kunne oppbevare tingene i. Jeg visste at jeg ville ha noe som gjorde det oversiktlig og noe som stod av seg selv, så en bag var uaktuelt, samtidig var en stor kurv upraktisk da jeg måtte ha mulighet til å kunne flytte rundt på strikketøyet. Til slutt kom jeg på den perfekte ting og etter en del leting fant jeg det på Rusta. Nemlig en slik handlebag til 15 kroner! Den har en perfekt størrelse og den står av seg selv slik at man lett ser hva som er oppi.
Nederst har jeg løst garn, mens de tre forskjellige papirposene inneholder en med ting til et strikkeprosjekt, en annen til et annet strikkeprosjekt og en med utstyr til strikking som strikkepinner, målebånd, maskemarkører, nåler og lignende. I den posen ligger det et lite tinnskrin med nåler og saks, maskemarkørene har jeg lagt i en pilleboks og strikkepinnene ligger i original emballasje.
Denne kurven her inneholder genseren jeg holder på med og ting som hører til det. Kurven er veldig grei å ha ved siden av seg i sofaen og da har jeg lett tilgang til alt jeg trenger. Blikkboksen, pilleskrinet og målebåndet oppbevares som regel oppi her. Mens baggen med alt det andre i pleier vanligvis å stå bak sofaen da den tar litt mere plass. Så slik oppbevarer jeg altså strikketøyet mitt og denne løsningen passer perfekt for meg! Kurven får forresten plass oppi handlebaggen, så den slenges bare oppi der om jeg skal ha med alt et eller annet sted.
Strikker du? Hvordan oppbevarer du strikketøyet isåfall?
Jeg ble spurt om jeg kunne skrive et innlegg om dette temaet og det kan jeg selvfølgelig! Først vil jeg bare poengtere at jeg sliter “egentlig” ikke med oppkast, det er kun en konsekvens av overspisingen. Med andre ord: null overspising = null oppkast. Jeg kaster altså ikke opp utenom overspising. Men siden jeg dessverre overspiser svært ofte så kaster jeg dessverre svært ofte opp også. Noe som virkelig tærer på kroppen, både fysisk og psykisk.
Å holde på slik er jo egentlig en elendig mestringsstrategi, for det funker kun i øyeblikket. Til syvende og sist så gjør jo dette meg mye verre og likevel klarer jeg ikke å stoppe. Er det ikke rart? Når det er noe som skader meg og påvirker meg så mye som jeg også hater og likevel fortsetter jeg med det? Hvorfor? Det er noe jeg prøver å finne ut av selv. Der og da er det hva jeg kaller for trangen som driver meg, men ellers da?
Nøyaktig hva som trigger til overspising hos meg vet hverken jeg eller mine behandlere, men vi har sammen funnet ut en ting. Situasjoner som gjør at jeg får flashbacks trigger til overspising, men til vanlig så er det jo ikke noe spesielt. Jeg overspiser når jeg er glad, når jeg er lei meg, når jeg er stresset, når jeg er avslappet og når jeg føler meg ok. Jeg overspiser når jeg er alene og jeg overspiser når jeg er sosial.
Det er det som er så frustrerende, at det skjer liksom uansett. Jeg bruker ikke maten kun til å kontrollere følelser. Samtidig så tror vi at jeg kanskje bruker maten til å dempe underliggende følelser jeg bærer med meg konstant. Noe som også kan trigge til overspising er matinntak tidligere samme dag. Det er veldig vanlig å ty til overspising om man går sulten og/eller hopper over måltider. For meg derimot føler jeg at trangen blir større når jeg er mett, noe som verken behandlere eller jeg forstår oss på. For “alle andre” er det jo nemlig motsatt.
Det er altså forskjell på hva som trigger til overspising hos forskjellige mennesker. Men de mest vanlige årsakene er altså sult / hoppet over måltider og et behov for å dempe og/eller kontrollere følelser. Jeg kjenner meg igjen i det, men samtidig ikke. I behandling har vi snakket en god del om hvorfor, uten å klare å komme frem til et eller flere konkrete svar.
Jeg vet at dette innlegget kanskje ikke ga så mange svar som jeg hadde ønsket, men sannheten er jo det at jeg ikke sitter på flere svar selv enn de jeg gir i dette innlegget. Men jeg tror at hvis man finner ut årsaken til overspisingen er man allerede et godt stykke på vei, for hvis man har årsaken kan man ta tak i problemet ved roten og gjøre en endring.
Okei, jeg er så heldig at jeg har mottatt noen nye klær fra den nettbaserte klesbutikken Femme Luxe, så de tenkte jeg å vise dere nå! Jeg har selv fått plukke ut fire favoritter, noe som er vanskelig når det er så mye fint haha. I nettbutikken finner man blant annet Lace bodysuits som altså er blondebodyer, co ords som er matchende sett (mine favoritter hihi), White Dresses og Mesh Dress som da er hvite kjoler og kjoler i mesh (gjennomsiktig stoff), lounge wear sets, ribbed lounge wear sets, knitted lounge wear sets som er det jeg kaller for koseklær eller joggeklær. Disse er da matchende. Så har de jo mye annet fint også da, det er bare å ta en titt.
Husk forresten at siden nettbutikken er britisk så kan toll forekomme om du bestiller varer for over 360 kr. Tenkte bare å si ifra om dette så ingen av dere skulle ha gått på en eventuell uventet smell.
White Ruffle Long Sleeve Bodysuit heter denne bodyen her og er den ikke fin? Den er litt over the top, men det er nettopp slike plagg jeg elsker og samtidig så er den enkel og elegant. Dette antrekket her brukte jeg faktisk i femtiårslag i helgen og kombinert med en skinnbukse (fake så klart) ble det et veldig fint festantrekk, eller hva? Samtidig funker dette til hverdags også.
Jeg kommer nok til å prøve ut å kombinere denne bodyen med jeans og skjørt også, det blir nok fint. Dere får se etterhvert, jeg ser nemlig for meg veldig mange antrekk med denne. Den passer jo perfekt til både vinter og sommer.
Jeg tror at dette er min favoritt av det jeg bestilte. Den er også utrolig komfortabel, noe som er et stort pluss! Og den har knepping slik at man slipper å fryse ihjel hver gang man skal en tur på toalettet (u know the struggle).
Skjørt/Shorts:
Neste plagg ga meg litt et lite mimreøyeblikk til da jeg var barn. Jeg husker så godt at jeg hadde et brunt og et lyseblå skjørt-shorts (hva heter det egentlig på norsk?). Jeg synes det er så gøy at dette har kommet tilbake til motebildet, for jeg synes det er fint og i tillegg er det praktisk. Iallfall for sånne som meg som ikke klarer å sitte pent hehe.
Black Utility Wrap Skort er ikke lenger i sortimanget, men jeg håper at den kommer inn igjen. Dette er jo en sommerplagg, så det må dessverre legges bort for vinteren, men jeg gleder meg til å ta det i bruk til sommeren.
Til bildene valgte jeg å kombinere det med en plain hvit t-skjorte og en hatt. Enkelt, men likevel ikke kjedelig. Beltedetaljen på plagget spriter det opp en del og hatten hjelper jo på den også. Stilig, eller hva?
Rumpetaske:
Black Gold Zip Bum Bag heter denne og jeg falt pladask. Hvem skulle trodd at denne her skulle bli in igjen? Ikke jeg iallfall, men jeg skal innrømme at jeg har blitt bitt av trenden jeg også. Nå er den ikke rosa med Ole Brumm på (som jeg hadde som barn, om jeg ikke husker helt feil), men i svart fake skinn med gullfargede detaljer.
Praktisk og stilig og passer i tillegg til det meste. Nå brukes dette plagget heller ikke kun rundt hofter eller liv lenger, men også slik som jeg har den på her som en veske. Jeg har også sett noen bruke det som et belte på høyytlivsbukser og høytlivsskjørt.
Prikkete kjole:
Denne hvite asymetriske kjolen med prikker finner du her: White Polka Dot Ruffle One Shoulder Dress og den blir nok mye brukt til sommeren. Av en eller annen grunn plukket jeg ut en del sommerklær? Jeg tror det har noe med at jeg valgte plagg rett før jeg skulle på ferie til Rhodos hahah.
Jeg gleder meg til å bruke denne til sommeren og den passer jo både til hverdags og til pent, det kommer bare an på hvordan man styler den. Men hvite eller svarte sneakers og en olajakke blir dette er kjempefint hverdagsantrekk, mens med høye hæler og en pjusejakke eller skinnjakke blir den med en gang mye mer pyntet.
Det eneste som er dumt med denne kjolen er at den er litt for gjennomsiktig, så jeg anbefaler å ha en underkjole under. Her hadde jeg en avklippet tights under og bh og man ser tydelig kanten på tightsen jeg har under dessverre.
Håret mitt vokser tregt og jeg har i årevis irritert meg grønn over at håret til bestevenninna mi vokser i rekordfart. Vi snakker over dobbelt så fort som mitt eget hår vokser. Her om dagen kikket jeg derimot litt i arkivet på bloggen min og fant et bilde fra november året før og se der ja: noe har da håret mitt vokst på et år! Jeg skulle likevel ønske at det var større lengdeforskjell, for helt ærlig: så mye har da ikke håret mitt vokst. Samtidig var det gøy å se forskjellen.
Når man ser håret sitt hver eneste dag legger man jo ikke merke til forskjellene. Ved å ta et nytt bilde med samme hatt på og sammenligne derimot ser man en forskjell. Så jeg tok på meg samme hatt og samme genser for å ta noen nye bilder. For hvor mye har håret mitt egentlig vokst det siste året? Resultatet ser dere under her:
