Jeg tenker så mye på fremtiden og jeg er så redd. Redd for at jeg aldri kommer meg noen vei her i livet, redd for at jeg aldri blir frisk nok til å få til og til å gjøre alt hva jeg ønsker å gjøre. Jeg har et stort ønske om å studere til å bli barnehagelærer, men slik ting er nå så er jeg ikke frisk nok. Tenk om jeg aldri blir det? Det gjør meg engstelig, samtidig som det gir meg enda større motivasjon til å fortsette å kjempe.

Jeg er redd for at det en dag kommer en dag hvor de rundt meg ikke orker meg av meg og/eller sykdommen min. Å bli forlatt av de rundt meg og leve ensom og alene med spiseforstyrrelsen. Jeg er redd for at jeg kommer til å stenge alle ute. Jeg er redd for at nok blir nok hvis jeg aldri blir frisk. Jeg er livredd for å miste de rundt meg. Jeg har opplevd å miste veldig mange rundt meg før på grunn av sykdommen min og det orker jeg virkelig ikke gjenoppleve. Det hadde knekt meg, det hadde vært den siste dråpen. Samtidig: enda en grunn til å virkelig kjempe.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er redd for at jeg aldri kommer meg ut i arbeidslivet, jeg er redd for at Andreas og jeg aldri får kjøpt oss hus sammen, jeg er redd for at jeg aldri skal få skrevet de bøkene jeg ønsker, skal få spist alle de isene spontant som jeg ønsker, for at jeg aldri skal slutte å være redd for mat, jeg er redd for at jeg aldri kommer til å takle vektoppgang. Men mest av alt er det jo frykten for å miste de rundt meg, jeg er så glad i dem og de betyr alt for meg. Jeg vil ikke sitte i dette fengselet av en sykdom resten av livet. Jeg vil leve.

Det er mye ved fremtiden som skremmer meg. Skremmer meg så mye at jeg bare vil grave meg ned i dyna og ignorere at verden fortsetter å gå. Stoppe tiden og ikke delta. Men det er også mye ved fremtiden som gjør meg oppspilt. Herlighet jeg gleder meg til Andreas og jeg skal stifte familie, jeg gleder meg til å ha en fast jobb å gå til, jeg gleder meg til å bruke tiden min på ting som faktisk betyr noe. Frykten kan stoppe meg fra å leve, men frykten kan også motivere meg til å nettopp leve. Og jeg? Jeg skal leve. Skal.

//Elise Amanda

Svaret er egentlig ganske enkelt, jeg er på besøk hos Nora! Det var virkelig på tide at jeg fikk besøkt henne og jeg har gledet meg veldig til denne helgen. Jeg var her noen timer før Nora sluttet på skolen, så jeg satte meg inn på et lite senter for å vente der. Etter en stund satte ei eldre dame seg tilfeldigvis ved siden av meg og vi endte med å skravle i en time. Så da gikk tiden! Det er så hyggelig å bli kjent med nye folk slik!

Her bøtter den ned akkurat som i Larvik, men planen er uansett å være inne i dag. Snart kommer noen venner av Nora over, så det skal bli hyggelig å hilse på dem! Men nå må jeg ordne meg litt før de kommer, så dere hører fra meg senere.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

//Elise Amanda

I går var altså dagen jeg hadde gruet meg en god del til, nemlig dagen for vurderingssamtale på RASP sammen med Andreas, behandleren min her hjemme og to fra RASP. Vi tok helseekspressen innover på morgenen, men på grunn av forsinkelser kom vi frem en del senere enn vi skulle, noe som gjorde meg ganske stresset. Det gikk heldigvis bra og de ventet jo på oss.

Selve møtet følte jeg egentlig gikk greit, men det er litt vanskelig å skulle svare på en del spørsmål da jeg ofte ikke helt vet hva jeg skal svare. Jeg er så mye bedre på å ordlegge meg skriftlig enn muntlig. Heldigvis så hjalp de andre meg å fylle inn litt og det var betryggende at det kun var mennesker jeg kjente fra før av med på møtet. Det ble blant annet snakket om hvor stor nytte jeg hadde av oppholdet sist, hvordan det går med meg nå på godt og vondt og litt om hva jeg tenkte at jeg trenger.

Det var også gøy å se hvor positivt overrasket de fra RASP ble på møtet da jeg fortalte om det ene store fremskrittet jeg har hatt. De så sjokkerte ut og var veldig imponerte for de vet jo så godt hvor vanskelig den ene spesifikke tingen er for meg. Så det var fint å fortelle at jeg faktisk har blitt bedre etter sist opphold på noen punkter. Jeg er ikke helt tilbake på start.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg tror ikke vi var hjemme igjen før nærmere halv seks på kvelden og jeg var totalt utslitt. Ikke så rart etter en slik lang dag. Så da er det bare å vente til slutten av neste uke for å få vite svaret for hva som skjer. Jeg ble forespeilet hva jeg kom til å få tilbud om, men det er jo ikke hundre prosent garantert enda. Jeg er redd og spent, jeg håper dagene frem til jeg får svar går fort, men samtidig håper jeg at de snegler seg avsted.

//Elise Amanda

Hvis du fikk ønske deg noe til jul til/for deg selv som ikke er materialistisk, hva ville du da ha ønsket deg? Jeg vil gjerne vite det og så dele svarene deres i et eget innlegg. Jeg tror det hadde vært fint for folk å se kontrastene mellom hva som betyr noe for den enkelte og hva som er viktig. Jeg tror det også kanskje kan bidra til at noen føler seg litt mindre alene, jeg håper iallfall det.

Kanskje har du et fint ønske, et morsomt et eller kanskje et trist, men jeg tenker at slike ønsker uansett er de viktigste. Del gjerne ditt eller dine ønsker som anonym. Hvis dere vil så legg gjerne igjen deres ekte e-post (den er det kun jeg som ser), for da har jeg mulighet til å sende dere en personlig mail hvis jeg føler for det. Ingen ønsker er feil eller for dumme.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Selv ønsker jeg meg en julefeiring hvor bulimien ikke er tilstede. En julefeiring hvor jeg kan fokusere på det som er viktig og som faktisk betyr noe for meg. Det hadde vært fint å få oppleve igjen.

Så, hva er ditt eller dine ønsker?

//Elise Amanda

Visste dere at jeg faktisk har fire tatoveringer? Tre på venstre arm og en på ankelen. Jeg har faktisk ikke vist dere alle i et innlegg før, men jeg regner jo med at dere har sett dem på bloggen innimellom. Kanskje ikke den på ankelen da, den er jo litt skjult og synes ikke så godt på bilder nettopp på grunn av plasseringen. Jeg har definitivt lyst på flere tatoveringer i fremtiden, jeg vurderer faktisk sleeeve på venstre arm for å dekke over arr. Før hadde jeg store komplekser for arrene mine, mens nå bryr jeg meg ikke så mye. Likevel, det er et kapittel jeg er ferdig med og jeg ønsker ikke en konstant påminnelse om den tiden. Haha, herlighet jeg innså nettopp at ingen av dem er tatt i Norge hehe.

Rose:

Denne tok jeg på Gran Canaria da jeg var 18 år gammel og det var faktisk besse som ble med meg da jeg skulle ta den. Denne har egentlig ikke noen spesiell mening, jeg bare synes den var fin og tenkte at den i tillegg er et fint utgangspunkt om jeg skal bygge på videre.

You keep me brave:

Denne tok jeg på Rhodos nå i høst og Mona tok “you keep me safe”. Denne tatoveringen er en påminnelse for meg på at det er de jeg har i livet mitt som gjør meg modig, som gjør at jeg klarer å holde meg modig og ikke gi opp. En påminnelse om å tørre.

Julie:

Jeg har lenge hatt lyst til å ta en minnetatovering til ære for Julie som jeg dessverre mistet. Problemet var at jeg var så usikker på hva jeg ville ta og gikk frem og tilbake mellom flere alternativ. En dag begynte jeg å tegne og dette ble resultatet. Ved første øyekast ser det bare ut som en rose, men ser du litt nærmere ser du at det står Julie i stilken. Denne tok jeg også på Rhodos i høst.

Delfin:
Denne var jo umulig å ta et fint bilde av, men denne tok jeg på ferie i Tyrkia da jeg var 15/16 år gammel. Jeg fikk lov av mamma til å ta denne, men piercing i leppa fikk jeg derimot ikke lov til å ta haha. Delfin er favorittdyret mitt og jeg er utrolig fascinert av dem og siden jeg har vært liten har jeg lest og sett alt jeg har kommet over om delfiner. Jeg tror noe av grunnen til at jeg fikk lov til å ta denne var at jeg siden jeg var liten har sagt at jeg ville ha en delfintatovering når jeg ble stor og at jeg ca 10 år senere fortsatt ville det hehe. Så ikke bare er det favorittdyret mitt, men den står også for å stå for sine egne meninger.

Har du noen tatoveringer og visste du hvordan alle mine så ut fra før?

//Elise Amanda

Her ser dere en notatbok jeg har kjøpt som jeg bruker som en recovery-bok. I den fyller jeg ut motivasjon, jeg fyller ut fordeler og ulemper, ting som et nyttige å vite eller minne meg selv på, refleksjoner, mestringsstrategier og litt annet. Det er rett og slett et hjelpemiddel for meg i min tilfriskningsprosess. Jeg velger å ha med bilder av den nettopp fordi de nederste spørsmålene er typiske ting jeg kunne ha stilt meg selv for å reflektere over. Hvis man blir klar over sine egne problemer er det lettere å finne løsninger på dem og dermed lettere å gjøre en endring (lettere altså, ikke lett hehe).

Nå er alle disse spørsmålene i dette innlegget fra noen av leserne mine, men jeg synes det var utrolig gode spørsmål. Spesielt de to siste kan kanskje svarene mine være til hjelp for noen andre også, da svarene er selvhjelpsråd.

Hva gjør samboeren din når du kaster opp? Hvordan forholder han seg til det? Eller rettere sagt – når han merker du er i b/p-“modus”? Det er liksom ikke så mye han får “gjort”. Det beste er rett og slett å la meg være i fred. Jeg ønsker ikke at han skal fungere som en behandler eller institusjon. Hvis noen prøver å gripe inn når jeg er i “modus” kan jeg få voldsomme reaksjoner og den kampen vil jeg ikke at han skal ta. Så han gjør ikke så mye, etter mitt ønske, men han blir jo så klart bekymret og lei seg.

Hva slags mestringsstrategier du har lært for å ikke trøkke kjeften full med mat? Hvis det er under et måltid med andre kan det hjelpe å rett og slett gå fra bordet. Gå en tur ut og trekke pusten i frisk luft. En annen ting som kanskje kan hjelpe innimellom er å legge bestikket ned innimellom og prøve å bruke litt tid på å tygge maten om man er i modus. Generelt så kan det også noen ganger hjelpe å gjøre andre ting rett etter jeg har spist det jeg skal, som for eksempel å strikke. Da trenger man jo begge hendene og jeg får ut litt av “rastløsheten” via det. Å gå tur kan også hjelpe for meg noen ganger.

Sånn ellers så anbefaler jeg å spise regelmessig og nok mat og drikke, da forskning viser at det er mindre sannsynlighet for overspising om man gjør det. Spesielt sult trigger mange til overspising, så da er det viktig å unngå det. I tillegg så er det lurt å lære kroppen til at den jevnt får påfyll av mat, slik at den slipper å hungre etter mat konstant da den ikke vet når den får mat neste gang.

Hvordan få hjernen til å slutte å handle/ikke tenke at man må ha all den maten hamstret i skapet før en overspising..? Jeg tror det handler litt om at kroppen går inn i et overlevelsesmodus. Dette er noe jeg har tenkt veldig mye på i det siste, for når jeg får trang / vil ha mat, så vil jeg ha den NÅ. Kroppen min forstår ikke at maten ikke blir borte om den ikke spises nå, men at den faktisk kan spares til senere. Siden kroppen min er i et slikt modus er det vanskelig å la vær å ta all den maten, for rent fysiologisk er det jo all den maten kroppen skriker etter.

Det høres sikkert skikkelig teit ut, men for meg kan det noen ganger hjelpe med å si til meg selv høyt at jeg kan spise denne maten senere, den forsvinner ikke. Og har dere hørt om marshmallows eksperimentet? Barn ble plassert foran èn marshmallow og fikk beskjed at den voksne kom til å gå ut av rommet og komme tilbake etter 15 minutter. Hvis barnet ville spise den med en gang kunne det gjøre det, men ventet barnet til den voksne kom tilbake derimot fikk det to marshmallows istedenfor èn.

Poenget mitt med dette er at det også noen ganger kan funke å tenke litt slik “hvis jeg ikke overspiser på all denne maten her nå, så kan jeg kose meg med *et eller annet* i morgen”. Så mine råd er egentlig å enten prøve å gjøre andre ting for å distrahere tankene/følelsene eller finne en måte å jobbe seg gjennom dem på, sistenevnte er selvfølgelig optimalt. I ekstreme tilfeller kan man også be noen om å rett og slett låse inn maten.

Forskning igjen, men: hvis man spiser nok og jevnt utover dagen og ikke er undervektig vil man tenke mindre på mat. I tillegg vil man også tenke mer på visse matvarer om man nekter seg å innta dem.

Er slike innlegg hjelpsomme og er det noe annet dere lurer på?

//Elise Amanda

Ahahaha, jeg bare elsker det sitatet/ordtaket og det er så ironisk at jeg bruker det. Der har dere humoren min hehe. Uansett, hva er det jeg er så lei av? Vel, akkurat nå så er det votter! Jeg føler at jeg omtrent ikke har gjort noe annet enn å strikke de siste syv dagene og det stemmer vel ganske greit da jeg har strikket veldig mange timer hver eneste dag på nettopp votter. Tre par votter har blitt strikket, brodert og tovet ferdig og under her ser dere resultatet.

Fortsatt har jeg noen votter som står for tur, men jeg tror at jeg må ta meg en liten votte-pause før jeg setter i gang med dem. Jeg føler det blir veldig mye snakk om strikking om dagen, men sånn er det når det er en stor del av dagen min haha. Jeg tror jeg skal fortsette på skjerfet mitt litt før jeg går over til votter igjen og etter det har jeg noe jeg klør i fingrene etter å starte med!

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Hvilken farge på vottene synes du ble finest?

//Elise Amanda

God kveld, god kveld! Veldig mange ganger har jeg delt lister med forskjellige fun facts om meg selv og siden jeg begynner å gå tom for ting å fortelle tenkte jeg å heller finne noen få og utdype dem. Slike innlegg elsker jeg å lese på andres blogger, så jeg håper ikke dere er helt lei av dem hehe. Dette skiller seg jo litt ut fra slike type innlegg jeg har delt tidligere.

Jeg begynte å lese serien Sønnavind i 2008 og da hadde det kommet ut 27 bøker. Serien var så fengende at jeg leste ut alle 27 på under en måned! Fremdeles elsker jeg den serien og jeg ble nettopp ferdig med bok nr 99, så da er det bare å vente på neste bok i serien. Herlighet, tenk at jeg har lest den serien i så mange år.. jeg kommer til å bli utrolig trist når den slutter, karakterene og historien har jo fulgt meg siden jeg var 11 år gammel! Wow, jeg fikk litt bakoversveis nå som jeg regnet ut hvor gammel jeg var da jeg begynte å lese den serien.

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Jeg er svært lite kresen og jeg liker det meste, men noen ting går absolutt ikke ned. Som barn var jeg ganske kresen, men jeg var veldig glad i fiskestykker og grønnsaker, til og med lungemos elsket jeg. Kresenheten min lå heller der at jeg ikke likte pannekaker, pølser av gris, fiskepinner og en del annet barn typisk liker. Jeg husker jeg var så frustrert hvis vi var på restaurant og de ikke tilbydde halv porsjon av “voksenmenyen”. Jeg ville jo gjerne ha fiskesuppe, ovnsbakt laks og slike ting, ikke kyllinglår med pomes frites haha. Nå er jeg jo vegetarianer, men de få tingene jeg ikke liker er faktisk vegetariske da: eggeplomme, vann og chilinøtter. Det er i grunn det eneste jeg ikke liker haha.

Jeg har bestandig elsket å skrive og på barneskolen ble jeg så glad da vi fikk i oppgave å skrive en stil eller dikt. Favorittdagene mine på ungdomsskolen var norsktentamen, det sier vel sitt hehe. Jeg har bestandig skrevet veldig mye på fritiden også, men nå begynner det å bli en stund siden sist. Dikt skriver jeg innimellom fremdeles, men det er så alt for lenge siden jeg skrev en novelle. Jeg tror jeg må sette meg ned en dag å gjøre nettopp det, det er jo så gøy! Drømmen er å en gang gi ut en bok eller ti, men det blir uansett ikke med det første.

Kan du dele en fun fact om deg selv?

//Elise Amanda

Om jeg er gira på desember? JA! Herlighet, det er nesten flaut hvor begeistret jeg er for desember og alt som følger med. Da vi flyttet inn her vi bor nå var det i starten av desember og det første jeg gjorde var å sette opp juletreet, til og med før vi hadde montert senga vår.. så der har dere meg. Foreldrene mine og Andreas ristet litt på hodet, noe som egentlig er forståelig haha.

Bildene her er fra forrige år altså, jeg er ikke så gal at jeg setter opp juletre i november. Faktisk er jeg ganske nøye på å holde julen til desember, slik at den blir mest mulig spesiell. I år skal vi feire hos svigermor og som vanlig skal vi først på julelunsj hos besteforeldrene mine. Det blir koselig! Men jeg har også litt andre planer i løpet av desember, både ting jeg skal gjøre og ting jeg har lyst til å gjøre.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jul i Blåfjell – I desember kommer Oslo Nye Teater til Larvik på sin teaterturne med Jul i Blåfjell og det skal jeg selvfølgelig se på! Vibeke, Nora og jeg bestilte billetter allerede for en god stund siden. Åh, det kommer til å bli så koselig og jeg gleder meg skikkelig!

Jul i Vinterland – Jeg håper jeg får tatt en tur til Oslo i vinter for å dra på Jul i Vinterland. Hvert år har jeg sett så mange fine bilder derifra, men jeg har aldri fått vært der selv. Det må jeg virkelig få gjort noe med!

Juleverksted – I starten av desember er jeg invitert på juleverksted hos Elisabeth og jeg håper virkelig at jeg får til å dra. Det ser heldigvis ut til å ordne seg så jeg krysser fingrene for det.

Langrenn og skøyter – Jeg er så heldig at jeg har langrennski og jeg har veldig lyst til å få brukt dem i vinter. Det skal visst være løyper som blir kjørt opp rett ved her jeg bor, så jeg får krysse fingrene for snø. I tillegg blir det nok en del turer bort til skøytebanen, jeg virkelig elsker å stå på skøyter!

Nyte desember – Med dette mener jeg å drikke julebrus, kose meg med å kjøpe inn til julegaver, bake pepperkaker hos mormor og besse, tenne masse lys inne, pynte til jul mens jeg danser til julemusikk og masse annet fint. Desember er virkelig min årstid.

Har du noen spesielle planer for desember?

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR: Jeg har hatt 2 (!!!) dager b/p-fri denne uken! Herlighet så deilig det har vært! Slike dager hører virkelig sjeldenhetene til, så når det først skjer er det en utrolig stor opptur!

UKENS ANTREKK: Dette antrekket her som jeg brukte i bursdag forrige lørdag, men ikke fikk vist dere før denne uken.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

UKENS TANKE: Jeg gleder meg så til desember! Til julepynt i butikkene, lukten av gløgg og alle julefilmene jeg skal se. Men det er litt sårt også å ikke danse på juleforestillingen til dansestudioet i år. Herlighet, nå har jeg ikke gått på et dansekurs på et helt år.. så lenge har jeg ikke gått uten siden jeg begynte å danse.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: “Hva trigger overspising og oppkast hos meg”, et innlegg du kan lese ved å klikke HER. Overskriften sier jo egentlig sitt, så hvis du vil lese mer om det er det bare å klikke på linken.

UKENS NEDTUR: Æsj, jeg orker ikke fortelle om det nå.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget HER hvor jeg viser dere den andre genseren jeg har strikket hihi. Jeg har jo virkelig fått helt strikkedilla, noe som er ganske greit da det er en fin hobby å ha.

UKENS SERIE: Denne uken har jeg sett en del på Limitless på Netflix. Serien handler om Brian som tar pillene NZT som gjør at han kan bruke hjernekapasiteten sin til det fulle og han jobber med FBI. FBI tror at Brian er den eneste i verden som er immun mot bivirkningene av stoffet, men det viser seg at han slettes ikke er. En spennende serie!

UKENS FAVORITT-BILDE: Dette bildet av Lucy som er tatt på mandag hehe. Lucy fylte jo hele 12 år da så da måtte matmor ta bursdagsbilde, noe som ikke var såååå gøy. Men det tok bare noen sekunder og hun er jo veldig søt, eller hva? Klikk HER for å se flere bilder.

UKENS SANG: Hm, egentlig ingen spesielle for å være ærlig.

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg du kan lese HER som handler om at flere har søkt seg til privinstamiljøet etter dokumentarepisodene “selvmord på Instagram”. Det er trist å se så mange nye brukere, spesielt siden flesteparten av de nye brukerne er det jeg vil definere som ekstreme..

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda