Hallo, gjett hvem som skal på dansing i dag da! Åhhh, som jeg gleder meg! Jeg kan ikke huske sist jeg danset faktisk.. jeg tror det er 1 og 1/2 år siden eller noe.. Heldigvis skal danseskolen ha sommerkurs i år også, så jeg har meldt meg på jazz og moderne voksne som går over 3 onsdager. Det blir jo noe annerledes på grunn av korona, men jeg tror det skal bli veldig bra.
Men over til noe annet: noe som setter ting veldig i perspektiv for meg er om jeg tenker frem i tid. En ting er her og nå, men hvor vil jeg egentlig være om 5 år? Det skremmer meg mer å være så syk om 5 år enn det gjør å være syk her og nå. Om 5 år er jeg 28 år gammel og det er så mye jeg vil ha på plass innen da. Det har vært nok sykdom nå.
Om 5 år er jeg fortsatt syk. Kanskje har jeg til og med blitt alene, for sykdom har blitt prioritert fremfor Andreas. Jeg har en liten leilighet jeg leier sammen med den yngste katten, men mindre Andreas har fått den med seg. Eller kanskje vi er sammen, men samvittigheten min gnager og jeg ønsker noe bedre for Andreas. Jobb har jeg ikke mulighet til da hvert ledig øyeblikk går til spiseforstyrrelsen. På siden prøver jeg å holde på med interessene mine, men jeg er så dårlig at det ikke går noe særlig.
Innimellom er jeg på sykehus, for jeg klarer ikke å ta vare på meg selv. Jeg har mistet flere venner og jeg unngår alt som har med måltidssituasjoner å gjøre. Jeg har i grunn ikke stort å fylle livet med annet enn sykdom, men jeg er jo i det minste tynn da og det er jo det viktigste..? Så trist kan livet mitt se ut om jeg fremdeles er syk om 5 år.
Om 5 år er jeg så og si frisk. Jeg er frisk nok til at det er jeg som styrer mitt eget liv og ikke spiseforstyrrelsen. Enten holder jeg på å studere eller så er jeg ute i jobb i en barnehage. Andreas og jeg har fått et barn sammen og vi har det veldig fint. Giftet oss har vi også. Ved siden av familieliv og jobb driver jeg med interessene mine: strikking, fotografering, politikk og skriving. Jeg har overskudd til å drive med det jeg ønsker. Kroppen er også i god form og jeg danser mye.
Kanskje har jeg til og med skrevet en bok eller startet på en. Andreas og jeg har kjøpt oss et lite rekkehus sammen som vi har pusset opp selv. Vi lever et skikkelig A4-liv, men det er vårt liv og det er et fint liv. Vi er en aktiv familie som liker å gå turer i skogen sammen og vi finner på mye forskjellig. Vi kan spontant dra ned for et sommerbad i varmen eller vi kan spontant dra ut for å spise. Og slik, slik kan livet mitt se ut om 5 år hvis jeg er tilnærmet frisk.
Hvordan tror du ditt liv ser ut om 5 år?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Dette har vært en skikkelig fin dag så langt! I dag hadde jeg en avtale med Therese, noe som var utrolig koselig. Vi satte oss ned på Hungry Heart med hver vår rosa smoothie og hvert vårt strikketøy. Det er alt for lenge siden jeg hadde sett Therese, så vi hadde en del å catche opp på. Før danset vi jo sammen og da så vi hverandre en gang i uken og vi pleide alltid å sitte en stund i garderoben før dansingen og bare skravle haha. Jeg fikk helt sjokk da jeg så at vi plutselig hadde sittet der i to timer! Men sånn er det når man har det fint, da flyr tiden fort.
Siden jeg er hjemme igjen kan jeg endelig lage min egen mat og godt er det! Sykehusmat er ikke noe å skryte av, spesielt ikke når det i tillegg er beredsskapsmeny.. Så jeg trives med å kunne lage maten selv, for å si det sånn! I går lagde jeg en blomkålcurry og den tenkte jeg å dele oppskrift med dere på nå. Jeg skal prøve å få tatt bilder av resten av ukens middager også, så kanskje det blir en ukesmeny jeg kan dele. Denne retten burde dere lage forresten, den ble skikkelig god!
1 blomkål • 2 porsjoner ris • 2 store ss red curry paste • 1 gul løk • 3 fedd hvitløk • 1 lime • fersk koriander • 1 boks kokosmelk • 1 boks kikerter • 1/2 ts ingefærkrydder
Kok ris etter anvisningen på pakken. Stek skivet løk blank I en kjele. Når løken er blank tilsetter du finhakket hvitløk og ingefær. La det steke i ca 1 minutt sammen. Tilsett så currypaste og fres det sammen til det er godt blandet i grønnsakene. Tilsett 1 boks kokosmelk + 1/2 boks vann (bruk kokosmelkboksen bare og fyll den halvfull med vann). Kok opp og tilsett skylte kikerter og ingefærkrydder. Når det har kokt i ca fem minutter tilsettes blomkålen. Kokes til blomkålen er myk, men fortsatt med litt tyggemotstand.
Ønskes en sterkere gryte tilsetter du mer curry paste. Toppes med fersk ingefær, klem så 1/4 lime over og så er det bare å nyte. Håper det smaker!
Ønsker dere flere oppskrifter?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God søndag! Har dere hatt en fin helg? Jeg var ute en tur i går med Anni og ei annen venninne, noe som var veldig koselig. Vi startet kvelden hos Anni før vi tok turen ut og etterhvert kom Andreas ned også. I dag derimot har jeg ikke gjort så mye, men en avtale hadde jeg. Jeg har vært i bøkeskogen en tur og tatt bilder av Sarah og familien hennes. Litt fyllesyk var jeg, jeg skal innrømme det, men det gikk overraskende fint. Resten av dagen har jeg bare ligget på sofaen. Jeg har fått i meg gluten ved et uhell, så jeg har hatt helt intense magesmerter i veldig mange timer nå.
Strikkemaskin som jeg er (kan jeg kalle meg det?) har jeg strikket enda et plagg ferdig! Nå er det en del dager siden det ble ferdig altså, men jeg har bare ikke fått tatt noen bilder av den før her om dagen.
Gjett hvem som klarte å sovne da haha. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har vært så fryktelig trøtt i hele dag. Det kan hende det har noe med været å gjøre, av en eller annen grunn blir jeg litt trøtt av lummert vær. Derfor blir det et litt sent blogginnlegg fordi.. vel, jeg sov haha. Nå må jeg uansett få ræva litt i gir, for jeg skal en tur til bestevenninna mi straks. Flaks for meg at jeg er rask til å ordne meg!
Hva vil du kalle/hvordan vil du beskrive din naturlige hårfarge? Ikke noe mer spennende enn brun haha. Før var det kommunefarget med blonde striper og før der igjen blondt. Det er rart hvor mye hårfargen kan endre seg i løpet av årene! Min naturlige hårfarge er forresten den jeg har i toppen.
Hvor kjøpte du frisørsaks og var det dyrt? Åh, den har jeg hatt så lenge jeg kan huske og jeg tror jeg fikk den av mamma en eller annen gang. Men jeg vil anta at man kan kjøpe det på Vita eller noe sånt.
Hvorfor sminker du deg hvis du misliker prosessen? (altså siden du er så naturlig pen og har alle disse tingene naturlig som “vi andre” fikser med sminke som øyebryn og jevn/ren hud osv) Jeg er heldig med brynene mine, det er jeg! Men jeg sliter en del med uren hud og kviser. Jeg går som regel uten sminke og sminker meg kanskje to ganger i uken, så det er ikke så ofte jeg sminker meg. Men jeg tar spørsmålet ditt som et kompliment, så tusen takk!
Hvordan lærte du deg å strikke? Jeg har “alltid” kunne strikke rett og vrang, noe jeg tror jeg lærte av mormor. Så hadde vi jo litt strikking på barneskolen husker jeg. Men å strikke etter en oppskrift lærte jeg av en medpasient mens jeg har vært på RASP og så har jeg bare forstått mer og mer etterhvert.
Overspiser du kun på veggismat eller kan bulimien få deg til å spise andre ting? Eventuelt tanker rundt dette? Kun på veggismat, heldigvis.
Har du gjennomført all behandling på RASP siden du utskrives? Nei.
Kommer du til å fortsette å følge kostplanen du har hatt på RASP? (Du har kanskje noen egne innvendinger) Jeg skal iallfall prøve å så og si følge den. Akkurat nå trenger jeg en pause fra videre vektoppgang og må derfor stå på en litt lavere kostplan for å holde en stabil vekt. Men det blir gjort i samarbeid med behandleren min. Så jeg har store planer om å jobbe på videre hjemme.
Er ND en «stor» del av kostplanen din? Nei, det står ikke en eneste ND på kostplanen akkurat nå, men ND bruker jeg som erstatning om det er et måltid eller en del av et måltid jeg ikke klarer. Dette for å da klare å få i meg nok.
Hva tenker du om veien videre? At jeg håper jeg klarer å fortsette i dette gode sporet med fire måltider hver dag, svært sjeldent runder med overspising og oppkast og på sikt gå opp til en normalvekt. Så har jeg et håp om å kanskje være frisk nok til å jobbe eller studere fra og med neste år.
Har du nådd ditt vektmål? Nei, ikke enda. Men det kommer.
Driver du med noe trening? Nei, men jeg tenkte jeg skal begynne å danse igjen til høsten. Det gleder jeg meg helt sinnsykt til! Så har jeg også meldt meg på et sommerkurs på dansingen, så jeg krysser fingrene for at det blir nok påmeldte til at kurset kan gjennomføres.
Korleis blir behandlingsveien videre nå? Jeg skal gå hos behandleren min på spis + kanskje starte opp et annet sted i behandling i tillegg.
Kva merker du er blitt betre etter dette oppholdet mht sf? Jeg har MYE større kontroll over overspisingen og oppkastet og jeg klarer som regel å spise 4 hovedmåltider pr dag. Så det er en utrolig stor forbedring.
Har du mulighet til å få nytt opphold på Rasp? Trudde du skulle vera der i sommer el er det blitt endret? Jeg kan søke meg inn igjen ved en senere anledning, men jeg håper at det ikke blir behov for det. Jeg skulle egentlig være der til 16. juni så det stemmer jo det at jeg skulle være der på sommeren, men hele sommeren var aldri planen.
Hvordan takler foreldrene dine at du har bulimi? Tenker du mye rundt “hva tenker de om meg”? Sliter selv med sf og føler meg helt svak, maktesløs fordi jeg mister kontrollen over spisingen. Der tror jeg nesten at jeg må spørre dem, kanskje de kan skrive et eget innlegg om det hvis det er ønskelig? Men jeg kan jo si som så at i starten var det veldig kaos, mye usikkerhet og lite kunnskap (naturligvis). Akkurat nå og de siste årene synes jeg de har taklet det veldig fint. Jeg kjenner veldig til de følelsene, men kjemp på så blir det bedre, bare ikke gi deg. Sender deg haugevis av styrkeklemmer<3
Hvordan skal du jobbe med sf gjennom sommeren, skal behandler ha ferie? Jeg skal jobbe hjemme på egenhånd og gå til timer hos behandler. Behandler skal ha ferie ja, så da har jeg valget mellom å stå noen uker uten behandling eller få alternativ behandling/behandler. Det pleier iallfall å være slik.
Hva er dine beste triks for at man skal kunne ha et ok forhold til foreldrene sine med en gang etter man har innrømmet ovenfor dem at man har et spiseproblem? Kunne du skrevet litt om dette. Hva er det viktig at de skal få vite, slik at man blir forstått. Det er notert ned, jeg skal prøve å få skrevet om det om ikke så alt for lenge.
Hvilket klesplagg ville du anbefale som et greit første prosjekt for veldig uerfarne strikkere? Genser faktisk! Da får man lært seg det meste basice og mest sannsynlig få kjent på litt mestring da store deler av en genser er rettstrikk rundt og rundt. Novise-genseren skal visst være veldig grei å begynne med.
Jeg ser at du med jevne mellomrom har på deg ganske tettsittende klær. Er det noe du er komfortabel med? Er det i så fall noe du har vært nødt til å jobbe mye med å bli komfortabel med? (du har forresten veldig fin klesstil! Jeg elsker måten du setter sammen antrekk på, kjenner jeg blir inspirert av å se på det). Først og fremst: takk for at du synes stilen min er fin! Jo lavere vekt jeg har hatt jo mer komfortabel har jeg dessverre vært med det og slik burde det ikke være. Men det går som regel greit å gå i tettsittende nå også, men jeg har jobbet mye med for å bli såpass komfortabel som jeg er. Best liker jeg skjørt og kjoler.
Betyr rosen du har tatovert på armen noe spesielt? Den store rosen betyr absolutt ingen ting, den var noe jeg bestemte meg for å ta samme dagen som jeg tok den. Den lille rosen bak på armen derimot har en betydning. I stilken på rosen står det skrevet navnet på ei svært god venninne som dessverre ikke lenger er blant oss. HER ser dere alle tatoveringene mine og får lese meningene bak.
Er du et menneske som leser mye om sommeren? Åh, ja! Gi meg en bok og en plass i solen og jeg sitter slukt ned i boken i timesvis. Det blir til og med nesten litt for mye lesning noen ganger haha. Jeg er så utrolig svak for romaner som handler om personer med en sterk historie. Trenger du noen boktips anbefaler jeg alt av Khaled Hosseini og Cecilia Samartin.
Hvordan går det med deg og hva gjør deg glad? Det går etter forholdene bra, takk som spør!. Det er så mye som gjør meg glad, men for tiden så er det mest gode personer i livet mitt og strikking hehe.
Ville bare si at du er utrooolig pen og virker så utrolig snill og omsorgsfull<3 hjerte av gull. Åhhh, tusen takk, gode du! Det var utrolig koselig å høre!
Sommerplaner? Jeg håper jeg får til å være mer på hytta og ellers så blir det nok noen turer ut med båten i Farrisvannet. Så snakker Mona og jeg om å ta en tur til Tyskland med Kielferja (den går, man får bare ikke gå i land).
Favorittmåte å koble av hodet på? Gå tur, danse, strikke, se på serie og lese bøker.
Hva synes du om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Endelig er det tid for en liten give away igjen! Jeg hadde faktisk akkurat samme konkurranse for ett år siden og vinneren ble skikkelig fornøyd, så jeg håper vinneren blir det denne gangen også.
Personlig almanakk og personlig notatbok er altså en almanakk/notatbok hvor du selv bestemmer innholdet, farger, størrelse, design og ja.. egentlig alt! Til og med farge på linjalen og strikket rundt boken bestemmer man selv. Jeg har brukt personlig almanakk flere ganger (kjøpt og betalt selv også altså), men nå for tiden bruker jeg heller en bullet journal til å få oversikt over dagene mine. Derfor ble jeg veldig glad da jeg heller kunne designe meg en notatbok, for det er helt perfekt å bruke til strikkingen!
Hvordan bli med i trekningen? Følg meg på instagram @eliseamandan og tagg en venn under bildet av notatboken min. En kommentar = 1 lodd. Vinneren blir tilfeldig trekt på onsdag. Masse lykke til og jeg håper konkurransen faller i smak <3
I tillegg til notatboken tok jeg med en del klistremerker til å bruke + tre utviskbare penner. I boken min har jeg linjerte sider, rutete sider og blanke sider. Man velger helt selv hva man vil ha. Foran innholdsfortegnelsen min er en plastlomme, som er veldig sjekk til å oppbevare ting i.
Både forsiden og baksiden er beskyttet av et cover.
Jeg bruker binders til å markere hvor de forskjellige kategoriene er. Her ser dere hvor jeg skriver ned hva jeg strikker, når jeg begynte og når jeg ble ferdig.
Ønsker dere flere konkurranser i fremtiden?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Her om dagen trengte jeg et lite venteprosjekt da garnet til septembergenseren har ligget i koronakarantene på verandaen på RASP. Det var med stor glede at vi endelig fikk lov til å gå til garnbutikken, dog ikke inn og jeg måtte betale med vipps, men likevel. Deretter måtte garnet ligge ute i karantene i tre dager. Jeg kjøpte garn i en nyyydelig grønnfarge som jeg gleder meg til å vise dere! Septembergenseren har en vanskelighetsgrad på 5/5, så jeg håper jeg klarer å strikke den. Det er i tillegg patentstrikk og det har jeg aldri strikket før.
Nå skrev jeg meg litt bort gitt.. men tilbake til venteprosjektet mitt: en scrunchie! Den er strikket rundt et vanlig hårstrikk, noe som var litt knotete. Heldigvis så gikk det greit og på bare noen timer hadde jeg et søtt hårstrikk. Dette er perfekt å bruke restegarn til, så det blir nok mange flere etterhvert! Jeg strikket også ett samme dagen som jeg dro fra RASP og ble ferdig med det på bussen hjem, men så klarte jeg å miste det der..
Vel, hvor skal jeg starte..? Innlegget som ble postet i går var forhåndsskrevet, for det har nemlig skjedd en hel del ting siden i går. Jeg hadde behandlingsmøte da og det gikk ikke så alt for bra. Kort fortalt så har jeg ikke klart å spise nok når jeg har vært hjemme, noe som har resultert i at jeg ikke har gått opp alt det jeg skulle i uken. Tirsdagen ble i tillegg svært utfordrende da jeg så et tall på vekten jeg ikke har sett i voksen alder før, noe som førte til at jeg ikke klarte stort av det som stod på kostplanen. Jeg kunne fått en siste sjanse ved å ta igjen alt det jeg ikke hadde spist, men det ble rett og slett for mye til at jeg kunne love å klare det. Det ble da besluttet å skrive meg ut før tiden.
Derfor ble jeg skrevet ut i dag og i skrivende stund sitter jeg i sofaen hjemme. Klokken 12 tok jeg bussen fra Oslo, men før det hadde jeg frokost, somatisk ut sjekk, utsamtale med behandler og en liten avslutning. Egentlig skulle jeg skrives ut på tirsdag, så det er ikke så mange dager jeg “mister”, men jeg synes så klart det er utrolig synd at det var sånn det skulle bli (jeg forstår det jo altså).
Jeg ble også minnet på å huske på alt hva jeg har fått til, for det er faktisk veldig mye. Ting føltes helt håpløst ut i går da jeg fikk beskjeden om at jeg skrives ut og det ble mange tårer, men heldigvis går det mye bedre i dag. Så nå er jeg hjemme, klar til å kjempe videre.
Jeg synes det er så rart at det er juni og ikke minst synes jeg det er rart at jeg ikke er hjemme. Denne helgen skal jeg i tillegg være på avdelingen, siden jeg skrives ut på tirsdag. Heldigvis har jeg fått være hjemme en del uker på rad nå og dermed fått en liten forsmak av sommeren. Som jeg har fortalt tidligere er ikke planene for i sommer særlig store, det blir til å være hjemme, litt ute med båten og forhåpentligvis en tur til på hytta. Mona og jeg snakker om å ta en tur med Kiel-ferja, så det håper og tror jeg at vi får til! Den går som vanlig, bare at man ikke kan gå i land når man ankommer Tyskland. Jeg tror det likevel kan bli en veldig fin tur, for det er jo så himla mye å gjøre på båten.
Disse bildene ble tatt da jeg var hjemme i forrige helg. Vi er så heldig at vi har en ganske stor og fin uteplass og jeg håper på å få pusset opp møblene på den store verandaen vår i sommer. Jeg har jo tidligere vist dere verandaen vår nede, men den oppe er mye større. Dette innlegget er forresten tenkt til at dere kan stille meg spørsmål jeg skal svare på. Dere som alt har stilt spørsmål trenger ikke stille dem på nytt, jeg har notert meg dem ned.
Hei dere! Gårsdagen ble litt tøff, så det ble ingen blogging. Denne dagen er også utrolig tøff og jeg har hatt veldig mye angst. Å skulle ta bilder i dag virker helt uoverkommelig, men heldigvis har jeg en del på lager jeg tok tidligere til planlagte innlegg. Som dette. På en god dag pleier jeg nemlig å ta en del bilder, for jeg vet at det kommer tøffe dager hvor jeg ikke orker å ordne meg og hvor jeg bare vil gjemme meg bort under dyna. Man kan vel si at i dag er en slik dag..
Veldig mange er nysgjerrig på hvordan det er å være innlagt på en avdeling for spiseforstyrrelser og det forstår jeg godt. Før jeg ble innlagt første gang var jeg svært nysgjerrig selv. Det er jo en helt annen situasjon enn om man er innlagt på sykehus for somatiske problemer. Derfor tenkte jeg det kanskje kunne være interessant i å lese noen ting dere mest sannsynlig ikke visste om avdelinger for spiseforstyrrelser (med mindre dere har vært på en selv så klart)? Uansett, her kommer det!
Kleskoder: ofte er det kleskoder på avdelinger for spiseforstyrrelser (ikke alle steder tror jeg, men de fleste). Kleskodene kan for eksempel være at man skal ha plagg lange nok til å dekke knær, ikke gå med singlet da skuldre må tildekkes og ikke for stor utringning.
Hviletid/oppfølging: etter hvert måltid er det bestandig hviletid/oppfølgingstid. Hvor lenge det er varierer fra sted til sted og for person til person. I hviletiden må man sitte i ro og ikke gjøre noen fysiske aktiviteter. Strikke, tegne, se på TV og lignende er selvfølgelig lov. Skal man på do under hviletiden må man ha med personal.
Strikking: denne må selvfølgelig med haha, men visste dere at veldig mange som er innlagt for en spiseforstyrrelse strikker? De stedene jeg har vært har det alltid vært en god del som strikker og jeg tror det er fordi det er noe som er kjekt å drive med i hviletiden og at entusiasmen smitter. Jeg begynte faktisk å strikke på oppfordring av en medpasient i fjor.
Noe du ble overrasket over?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
I går var Mona hos meg og vi fikk gjort litt av hvert sammen. Vi fikk farget håret vårt (som dere fikk se i går), vi fikk tatt en haug med bilder og vi fikk tatt en kopp kaffe. Jeg har jo ikke lov til å gå inn på et offentlig sted, så Mona måtte gå inn for å bestille kaffe til oss begge. Deretter satt vi oss på en benk bortenfor kafeen og drakk kaffen vår mens vi skravlet og jeg fikk strikket noen runder. Herlighet som jeg savner å sitte på en kafe med strikketøyet! Det er nok noe av det første jeg skal gjøre når jeg er utskrevet. Det og kjøpe planter.
Nå er jeg tilbake i Oslo og vi har nettopp gått en fellestur. Resten av kvelden går til samtale, dusj og strikking, så dere hører fra meg i morgen. Vi blogges! (skriver man fortsatt det?)
