Det går vel ikke en dag uten at jeg tenker på deg, Julie. Som et slag i magen går det opp for meg igjen og igjen at jeg aldri mer vil få se deg. Det slår pusten ut av meg hver eneste gang. Aldri mer får jeg se deg, aldri mer får jeg klemme deg, aldri mer får jeg le med deg og aldri mer får jeg gråte med deg.

Ofte ser eller opplever jeg ting hvor min umiddelbare tanke er “det må jeg fortelle Julie!”. Men så kan jeg ikke det, jeg kan aldri noen sinne fortelle deg noe igjen. Jeg lever litt i fornektelse, jeg vil ikke innse at du er borte for godt. Det gjør for vondt. Jeg er jo så glad i deg, vet du.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Aldri mer skal vi gå oss bort i en eller annen gate sammen, aldri mer skal vi løse verdensproblemer sammen, aldri mer skal vi tulle om alt som egentlig er vondt, aldri mer skal vi åpne vinflasker med en pinsett, aldri mer skal vi ha sushi-date sammen, aldri mer skal vi på konsert sammen, aldri mer skal vi stoppe for å hilse på katter vi møter på gata sammen, aldri mer skal vi på epleslang sammen, aldri mer skal vi fotografere sammen, aldri mer skal vi se på en film sammen mens du sovner halvveis inn i filmen, aldri mer.

Tenk det, Julie, med deg følte jeg aldri skam. Du ga meg aldri et feil blikk, du ble aldri sint på meg eller skuffet over meg, selv om jeg dreit meg ut. Det betydde så himla mye. Med deg følte jeg meg alltid trygg. Du kjente meg inn og ut og jeg tror ikke det finnes et tema i hele verden vi ikke har diskutert.

Det var godt å få bekreftet for noen uker siden at du ikke valgte å forlate oss, akkurat som jeg allerede visste. Du var alt for glad i de rundt deg til å bare gjøre noe sånt. Vi snakket jo sammen bare noen dager før og jeg visste at du aldri i verden hadde valgt å forlate livet selv. Du var jo ikke en gang nedfor sist vi snakket. Samtidig gjør det vondt å vite at dette ikke var ditt valg, nå som du først ikke er her lenger.

Men jeg er så irritert på deg! Irritert på deg som ikke ville være til bry, som ikke tok kontakt med noen da du var dårlig. Typisk deg. Du satte alltid andre foran deg selv og dette ble ditt nederlag. Åh, som jeg skulle ønske at du bare hadde ringt noen! Jeg er også irritert på at verden bare kan gå videre. Hallo, ser dere ikke? Ser dere ikke hvilket umistelig menneske som ikke er her lenger!? Men så må jo verden gå videre, jeg klarer bare ikke henge helt med. Ikke uten deg.

Du fikk tiden til å stå stille. Tiden står stille.

Heldigvis har det blitt satt stor fokus på plast og hvor skadelig det er det siste året! Det gjør meg så glad å se at så mange engasjerer seg og ønsker en forandring! Ikke minst er det godt å se at så mange gjør tiltak for å bruke mindre plast, for å kildesortere plasten man bruker og blir mer bevisste. Senere denne uken kommer jeg til å tipse dere om enkle tiltak dere kan gjøre for å leve mer miljøvennlig. Dette er da små ting de fleste kan endre på i hverdagen sin og som ikke koster særlig med energi, tid eller penger. Samtidig som man kan gjøre noe godt for miljøet, uten særlig innsats engang! Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe! Det er et veldig godt motto som jeg håper flere ønsker å følge.

Men akkurat nå tenkte jeg å vie en hel post til en ting man lett kan gjøre! Slutt å kjøpe tannbørster av plast og begynn å kjøpe tannbørster av bambus! Flere matvarebutikker har begynt å ta inn tannbørster av bambus og ett av disse merkene heter “humble brush”. Dette er en tannbørste jeg selv bruker som jeg er veldig fornøyd med og det av flere grunner! Den er miljøvennlig, den ser fin og den er god å bruke! Prisen er heller ikke ille, disse tannbørstene her koster nemlig ikke mer enn de av plast.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Håndtaket er laget av bambus, og er derfor 100 % nedbrytbar, i motsetning til vanlige tannbørster. Bambus er den planten i verden som vokser raskest og den er naturlig antibakteriell, noe som betyr at det ikke er nødvendig å tilføre kunstgjødsel eller plantevernmiddel. For hver bambusplante som brukes av Humble Brush, plantes et nytt frø. Så ikke bare bidrar du til et mindre plastforbruk ved å kjøpe disse, du bidrar også til at det plantes et nytt frø for hver eneste kjøp.

“Det produseres rundt fem milliarder tannbørster av plast hvert år. Plast fremstilles av olje gjennom en energikrevende prosess. I tillegg har plast opptil mange hundre års nedbrytningstid og blir derfor værende i miljøet svært lenge. Nå kan du være med å ta miljøansvar og bytte ut plasttannbørsten med et mer miljøvennlig alternativ.” Så lite kreves det altså av deg for å bidra til å ta et større ansvar for miljøet. I tillegg til at be humble tannbørstene er gode for miljøet ser de også fine ut og de er gode å bruke. Dette er ikke en gang en sponset innlegg, kun jeg som ønsker å gi dere et tips til et produkt jeg liker svært godt og benytter meg av selv.

Skal du bytte ut tannbørsten din til bambustannbørste nestegang du skal bytte tannbørste?

//Elise Amanda

Det er flere som har lurt på hva som skjer videre på behandlingsfronten for min del. Og helt ærlig, jeg lurer selv. Men jeg tenkte å fortelle dere hva jeg vet, enn så lenge. Ingenting er hundre prosent bestemt ennå, men det er noen forslag som har kommet opp. Nøyaktig hva som skjer videre blir mest sannsynlig bestemt i løpet av denne uken her. Heldigvis har jeg en del baller å spille på, noe som føles godt og trygt. Psykiatrisk som jeg er på nå er heldigvis enige i at det ikke er lurt å bare sende meg hjem uten en plan for god oppfølging. For jeg ønsker virkelig å bli bedre og det kjempes hver eneste dag for å nå målet mitt. Heldigvis ser de dette!

Det første forslaget som har kommet opp er at jeg skal starte på dagenheten på spiseenheten så fort som mulig og samtidig være innlagt her jeg er nå i starten. Da vil jeg være på spiseenheten fra morgenen av og til etter middag, resten av døgnet vil jeg da være på avdelingen den første uken for så å være hjemme uken etter det. Dette kommer litt an på om de har plass der, men behandleren min på spiseenheten skal prøve å få ordnet det så fort som mulig. Dette er da noe som er foreslått i samarbeid mellom spiseenheten og psykiatrisk avdeling. Eventuelt å gå til behandling flere dager i uken hos behandleren min på spiseenheten mens jeg er innlagt her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det andre forslaget som har kommet opp er å være innlagt her en stund til, men at jeg skal søkes inn til en ny runde på RASP. Dette forslaget kommer jo an på om jeg for det første har lyst til en ny runde der og for det andre om de ønsker å tilby meg en ny runde der. Aller helst vil jeg klare meg selv mest mulig, så jeg ønsker jo å få til dette uten RASP. Samtidig så vet jeg at behandlingen de tilbyr der er noe jeg virkelig kan nyttiggjøre meg av og som virkelig fungerer.

Alternativ tre er å være her litt til, så dra hjem for å gå til behandling på spiseenheten 1-2 ganger i uken og så be om plass på Modum Bad når de har et nytt inntak i september. Modum legger inn i bolker, derfor er ikke dette mulig før i september da det først er da det legges inn en ny bolk. Hvis jeg skal på Modum krever det at jeg er frisk nok til å klare å stå i mye av det vonde alene og klare å ta riktige valg, selv når følelsene herjer som verst. Jeg har virkelig tro på opplegget til Modum Bad, men om jeg ikke er frisk nok til å klare det overnevnte er det ikke mulig å nyttiggjøre seg av behandlingen de har å tilby.

Jeg håper dette ga litt mer klarhet til alle dere som lurte. Så kan jeg oppdatere dere så fort jeg vet noe mer. Om jeg skal hjem i helgene eller ei vet jeg heller ikke ennå, men jeg håper jo på å kunne få dra hjem. Ikke bare er det hyggelig og fint å være hjemme, men det er også en god øvelse for meg. For det er jo der ute i den virkelige verden jeg vil og jeg skal leve livet mitt, ikke på en eller annen institusjon. Da er det viktig å holde kontakt med hjemmet og ikke bli avhengig av å være innlagt et eller annet sted. Å skulle bli avhengig av å være på en institusjon er det siste jeg ønsker, heldigvis.

//Elise Amanda

I går kveld ble vottene ferdige og jeg slang dem inn i vaskemaskinen så fort siste tråd var festet, slik at jeg kunne tove dem. I natt har de ligget til tørking og i dag morges var de endelig klare til å brukes! Ikke at jeg kommer til å bruke dem nå, det er jo tross alt sommer. Men det er så deilig å vite at de er ferdige! Dette er det andre paret med slike votter jeg har laget og med tanke på at jeg omtrent akkurat begynte å strikke så er jeg ganske fornøyd. Selve stingene rundt hjertet kunne ha blitt mye finere, men øvelse gjør mester, eller hva?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De første vottene jeg strikket ble i en knall rødfarge, noe som passer perfekt til juletider hihi. Disse her ble da altså lilla og jeg tror mine neste votter skal bli i en gråfarge. Jeg må bare øve litt mer på broderingen rundt hjertet, for som dere ser ble det ikke så fint dessverre. I dag fikk jeg forresten litt utgang, noe som var utrolig godt! Så da fikk jeg tatt meg en liten tur til sentrum.

Jeg hadde også en time på spiseenheten i dag med behandleren min og den timen ble også overlegen fra avdelingen med på og en til. Så nå har vi fått avklart litt mer angående hva som skal skje fremover, men det er ikke hundre prosent spikret ennå. Hva som skjer fremover kommer jeg til å fortelle dere litt om i morgen:)

Hvordan synes du at de ble? Har du strikket disse før?

//Elise Amanda

“Panikkangst er en tilstand der du plutselig får anfall med intens frykt. Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen. Anfallet oppstår plutselig, når sitt maksimum i løpet av ti minutter, og går over i løpet av minutter. Du føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet har du følelsen av å miste kontrollen, og du har du sterkt behov for hjelp: Etter anfallet er frykten stor for at anfallet skal komme igjen. Du kan komme til å utvikle en annen type angst, såkalt forventningsangst om nye anfall. Derfor prøver du å unngå steder eller personer som du forbinder med tidligere anfall.” (kilde: nhi)

Har du noen sinne opplevd panikkangst? Hvis du ikke har det, da er du svært heldig! Hvis du har det, da vet du hvor grusomt det egentlig er. Man kan lese mye om hva panikkangst egentlig er på nettet og man kan lese mye om symptomer på det. Men jeg synes ikke at man finner noe særlig informasjon om hvordan det virkelig oppleves for den som står i det. Så er mennesker forskjellige også. Kanskje opplever du det likt som meg om du har hatt det eller kanskje du opplever det helt annerledes om du har hatt det. Jeg tenkte uansett nå å fortelle dere hvordan jeg har opplevd det. For selv om det kan oppleves svært farlig, både for den som opplever det og for de som er rundt, så er det egentlig ikke farlig. Det er en overreaksjon fra kroppen sin del og frykten er som regel ikke reell.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hjertet banker så hardt at jeg føler det skal hoppe ut av brystet. Det er vanskelig å høre noe rundt meg, alt jeg hører er de høye lydene fra hjertebankingen. Kan alle andre høre det? Høre hvor høyt hjertet slår? Jeg kjenner panikken gripe tak, jeg får ikke puste. Jeg får ikke puste! Jeg hyperventilerer så fort at jeg blir svimmel, jeg føler at jeg skal svime av hvert sekund. Jeg må bort, bort!! Hjertedunk. Får ikke puste. Panikk. Panikk. Panikk. Kroppen skjelver ukontrollert, jeg er så redd og det føles ut som at jeg skal dø. Pulsen stiger til himmels. Redselen er så stor, kroppen vil ikke lystre.

Men så, etter en del minutter roer det seg. Jeg får kontroll, jeg får hjelp til å puste vanlig. Sakte, men sikkert blir hjertedunkene lavere, pulsen roligere og pusten mer normal. Kroppen begynner endelig å lystre igjen og redselen slipper en del tak. Men jeg er sliten, så fryktelig sliten. Et slikt anfall er krevende, både fysisk og psykisk. Så jeg trenger å slappe av litt, trenger litt til på å klare å hente meg inn igjen. Og plutselig så er anfallet helt borte. Jeg har igjen gjenvunnet kontrollen.

Har du opplevd dette før?

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR:
At jeg skrev meg ut fra DPS døgn og ba om innleggelse i Tønsberg på psykiatrisk, noe jeg fikk! Her har de oppfølging under og etter måltid, noe jeg har trengt. Spesielt har jeg hatt behov for det etter at alt gikk nedover i en skremmende fart på DPS. Så å ha fått plass her i en uke for å komme meg opp på beina igjen er definitivt ukens opptur!

UKENS ANTREKK:
Denne uken ble det to antrekk, men favoritten ble dette antrekket her. Hvis du vil se resten av bildene av dette antrekket kan du klikke HER, da kommer du til innlegget hvor de er postet.

UKENS TANKE:
Det er så viktig å komme seg opp på beina igjen med en gang man faller. Jo fortere man reiser seg, jo lettere blir det å skulle gjøre det. Dette er noe som har opptatt meg veldig denne uken og som jeg har hatt et stort fokus på.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Innlegget om utskrivelsen fra DPS døgn, hvorfor jeg valgte å skrive meg ut, turen på legevakten og hva som skjedde så. Det ble et utrolig hektisk døgn, men alt det styret jeg måtte gjennom var virkelig verdt det. Innlegget kan leses ved å klikke HER.

UKENS NEDTUR:
At jeg falt hardt tilbake til spiseforstyrrede handlinger og tanker. Men som jeg ikke kan få sagt nok: jeg jobber på harde livet med å snu dette nå med en eneste gang. Jeg orker ikke å havne så langt nede som det jeg har vært, for nå har jeg egentlig kommet utrolig langt og den veien skal det fortsette. Basta bom.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Hvordan man kan ta levitasjonsbilder, et innlegg du finner ved å klikke HER. Der forklarer jeg hvordan jeg har tatt og redigert levitasjonsbildene jeg har lagt ut på bloggen.

UKENS SERIE:
Dexter! En serie jeg har sett ferdig to ganger før, men nå er det en god del år siden sist, så da var det jammen meg på tide å se den igjen! Dette er faktisk en av mine favorittserier, så om du liker krim, psykologi og spenning er denne her virkelig å anbefale!

UKENS FAVORITT-BILDE:
Jeg likte dette bildet jeg, til et innlegg som jeg valgte å kalle “hysj vær stille”. Et innlegg med en ganske personlig tekst. Dette innlegget ble postet for nøyaktig en uke siden, så jeg synes det er innafor å ta det med. Innlegget finner du ved å klikke HER.

UKENS QUOTE:
“gather courage like wildflowers” -Jak Major

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
Hva jeg synes om behandlingen på DPS døgn i Sandefjord og hvordan den drives. Dessverre fikk jeg en enrom respons av andre, både som kommentarer og meldinger, at andre også hadde de samme skremmende opplevelsene som hva jeg hadde. Noen til og med enda verre opplevelser. Innlegget kan leses ved å klikke HER.

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda

Søndag og tid for en ny video! I denne ukens video viser jeg dere fem forskjellige hårfrisyrer som er fine, men også veldig lette å lage. Jeg er ingen ekspert på hår og mange slike videoer på YT synes jeg er alt for kompliserte. Ikke har jeg tid til å bruke rundt en time på håret mitt på morgenen heller. Disse frisyrene her derimot tar max 5 minutter å lage, noe som er supert i en travel hverdag. Frisyrene krever da heller ikke at du har superskillz og ikke krever de at du skal ha kjempelangt hår heller. Så jeg håper denne videoen faller i smak!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvilken frisyre var din favoritt? Har du noen videoønsker?

//Elise Amanda

Som barn gjorde jeg vel over gjennomsnittet mye rart. Jeg har bestandig vært en kreativ sjel, noe som kan være positivt og negativt. Flere av påfunnene mine gjorde nok både pappa og mamma svært frustrerte, men nå i ettertid er det veldig morsomt å tenke tilbake på! Om de synes det samme vet jeg ikke, men jeg synes nå det! Jeg tenkte at dette kan være litt artig for dere å lese også, for som sagt fant jeg på veldig mye rart!

Blåbær
En gang stod jeg opp før mamma og pappa våknet og fant ut at jeg ville kle meg ut som et blåbær. Problemet var bare det at vi ikke hadde noe slikt kostyme. Dermed fant jeg ut at jeg skulle ta på meg en badedrakt og male hele meg selv blå med en blåmaling jeg fant. Foreldrene mine ble ikke superblide da de så meg haha.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sirkus
Jeg fant også ut en dag at jeg ville lege sirkus, men her også var det mangel på kostymer gitt. Dermed fant jeg gamle arvebamser og dukker etter familie, i tillegg til mamma sin burgunderrøde neglelakk. Jeg satte så i gang med å “tegne” med neglelakk i ansiktet på dukkene og bamsene jeg hadde funnet, jeg ville jo at de skulle se stilige ut når vii skulle leke sirkus!

Frisør
Denne leken her har vel de fleste barn lekt en eller annen gang. Jeg var intet unntak. En dag bestemte venninnen min og jeg oss for å leke frisør. Hun klippet heldigvis bare lugges sin, mens jeg? Joda, jeg klipte nesten hele håret mitt så nære hodebunnen som jeg kom. Det så helt grusomt ut og mamma tok meg med til frisør for å prøve å rette opp i det med en eneste gang. Det neste året var det flere som tok meg for å være en gutt.

Julebukk på sommeren
Jeg har bestandig vært glad i godteri, men hva gjør man når man får lyst på det og det ikke er lørdag eller noe lignende? Og det i tillegg er sommer? Vel, det problemet løste jeg som barn. Jeg tok på meg kostyme, banket på dører i nabolaget og sang julesanger. Det verste er at det var faktisk flere som ga meg godteri haha!

Sjokkobollene
No words needed. Dere som vet, dere vet. Dere andre får nesten bare lure. Eneste jeg kan si er at det er en musikkvideo jeg og min barndomsbestevenninne lagde. Dere som har kjent meg lenge har garantert sett den.

Biller og sandkasse
En gang samlet jeg sammen mange slike biller som flyr på gresset på sommeren og la dem i en skoeske. Deretter gikk jeg over til naboen (som jeg også gikk i klasse med), gravde et hull i sandkassa hans, helte billene oppi hullet og la så sand over. Så ringte jeg på døren for å spørre om han ville være med å leke i sandkassa, noe han ville. Da han setter spaden ned i sanden krøp haugevis av biller opp mot han stakkars haha. For å si det sånn så ville han ikke leke mer med meg den dagen.

Huggorm
Vi hadde vært på tur i skogen med skolen og i løpet av turen trodde jeg at jeg fant en stålorm. Jeg puttet den i matboksen min og tok den med hjem. Da jeg kom hjem satte jeg meg ute på gårdsplassen for å holde den og litt senere kom mamma hjem. Du skal tro hun fikk sjokk, for det jeg holdt var ikke en stålorm, det var nemlig en huggorm som var baby! De er enda giftigere enn de som er voksne. Men det gikk bra og den bet meg ikke.

Lesehest x tusen
Som barn var jeg svært glad i å lese, noe jeg forsåvidt fremdeles er, men jeg leser ikke like mye lenger. Da jeg var yngre derimot var jeg ekstrem. Jeg kunne gjerne lese ut en helt bok på en dag, jeg kunne sitte ute i friminuttene på skolen og lese og venner kunne ringe på hjemme for å spørre om jeg vil bli med ut for å leke, hvorpå jeg svarer nei fordi jeg heller ville sitte alene inne og lese.

Hva synes du var mitt rareste påfunn? Gjorde du noe lignende som barn eller noe annet artig?

//Elise Amanda

God helg folkens! Nå er det helg allerede jo! Jeg har ingen spesielle planer i dag da jeg kun har 15 minutter utgang med følge, men jeg tenkte å få gått meg en liten tur på det kvarteret. Det er så rart å gå ute rundt i dette området, det gir meg skikkelig flashbacks til ungdomsskolen. Ungdompsykiatrisk døgnpost ligger nemlig rett ved siden av dette bygget jeg er i nå, så turer i nærmiljøet her gikk jeg masse av da jeg var yngre. Senere i dag tenkte jeg å fortelle dere om rare ting jeg gjorde som barn, og tro meg, det er mye rart det! Enn så lenge får dere se svarene på spørsmålene dere stilte meg. Heldigvis hadde jeg også noen antrekksbilder på lur som jeg ikke hadde fått postet ennå, så da blir det nye bilder på dere også!

Lurer bla på hvor “bra” du må være for å komme til modum og hva som er planen.
Akkurat hva som er planen fremover er litt usikkert, men jeg får nok vite litt mer på mandag. Jeg spurte om innleggelse her i en uke for å prøve å komme meg opp på beina igjen, noe de sa ja til. Så etter det blir det nok hjem. Modum har nytt inntak i september, så om jeg er frisk nok drar jeg kanskje dit da. Eventuelt har jeg vært inne på tanken om å søke RASP igjen. På Modum må man være frisk nok til å selvstendig klare å ta mange riktige valg, og der er jeg dessverre ikke helt ennå. Men dit skal jeg!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kordan går d der du e nu? Føle du d hjelp å ver der…. ?:)
Det går helt greit! Det er mye bedre for meg å være her jeg er nå enn i Sandefjord.

Er de like flinke i tønsberg som på rasp? Er de spesialisert mot sf?
Absolutt ikke, men de er likevel tusen ganger flinkere enn dps døgn i Sandefjord. Her tilbyr de måltidsstøtte og hviletid/oppfølging etter måltider, i tillegg til at det jobber kompetente mennesker her og de som ikke er kompetente prøver så godt de kan å forstå. De er altså ikke spesialiserte på SF, men det jobber mennesker her med kompetanse på SF.

Kan du fortelle litt om den avdelinga du e på nu?
Jeg føler egentlig at det ikke er noe spesielt å fortelle? Det er en vanlig psykiatrisk døgnpost. Bygget er helt nytt da og det er jo fint!

Tanker om samer?
Jeg synes for det første at det er fælt hvordan samenes historie har blitt dysset ned i historiebøkene. For det andre synes jeg at man kunne lært litt samisk på skolen da jeg ser på det som en del av norsk kultur. Og ellers tenker jeg ikke noe spesielt om samer, annet enn at jeg skulle ønske de hadde flere rettigheter.

Kunne du tenke deg å studere psykologi?
Det hadde nok vært spennende og interessant, men det er barnehagelærer jeg ønsker å bli. Jeg synes det er artig å være med barn og jeg ser for meg at jeg hadde passet til å ha det pedagogiske ansvaret i en barnehage. I tillegg vil jeg ta en eller annen tilleggsutdanning som omhandler barn med spesielle behov.

Verdens fineste navn?
Av vestlige navn liker jeg godt Olivia, Linnea, Hedvig, Ada, Leah, Maya, Oscar, Storm, Gustav og Johan. Av vestlige navn er jeg veldig glad i jentenavnene Aisha, Amina, Farida, Jamila og Mariam. Det ble mange navn det haha!

Tenker du at du er høysensitiv? Spennende tema synes jeg.
Det er jeg helt enig i at er et spennende tema! Dette er faktisk noe jeg har tenkt over flere ganger og jeg vil si at ja, jeg ser på meg selv som høysensitiv. Så kan man også spørre: er det sånn jeg er eller er det på grunn av sykdommen min?

Tatt danskebåten noen gang?
Ja, flere ganger! Men du er fra rundt Oslo så du tenker kanskje på den som går derifra? Den har jeg ikke tatt isåfall, men jeg har tatt Superspeed som går fra Larvik og Peter Wessel som gikk før de byttet den ut med den nye.

Hva liker du best å blogge om?
Ting som engasjerer meg og antrekk hehe. En god mix der altså! Med ting som interesserer meg mener jeg blant annet mine politiske meninger, men også å være åpen om psykisk helse. Ellers blir det jo noen blogginnlegg om hverdagslivet mitt også.

Tre ord som beskriver Norge?
Snø, fjell og brunost.

Har du noen allergier eller intoleranser?
Ja, dessverre. Jeg har cøliaki og kuldeallergi. På grunn av cøliaki har jeg også kryssintoleranse for laktose, men det er da kun noe jeg reagerer på om jeg har fått i meg gluten.

Hvordan går dere frem hvis dere skal klage på det forrige steder du var på, og er det fylkesmannen som tar imot slikt?
Det er fylkesmannen som tar imot slikt ja! Slik jeg har forstått det så ligger det et skjema på nett som man kan fylle inn og sende. Det skal gjøres så fort jeg har overskudd til det!

Hvordan er året ditt så langt?
Veldig opp og ned! Det var vært en del veldig fine ting som har skjedd, men det har også vært svært utfordrende så langt. Alt i alt har det så langt vært bedre enn det forrige året vil jeg si.

Noe du lurer på til neste uke? 🙂 Hva slags innlegg ønsker du at jeg skal skrive?

//Elise Amanda

Det er en del av dere som har spurt meg hvordan i all verden man kan ta slike bilder jeg har lagt ut noen av i det siste. Jeg kan jo først fortelle at det heter levitasjonsbilder og at dette er mye lettere å få til enn hva man skulle tro! Det eneste som kreves er et kamera, en mobil og mulighet for selvutløser. Grunnen til at selvutløser er viktig er fordi det er viktig at bildene er tatt nøyaktig likt og ikke flyttet en millimeter ene eller andre veien.

Så det første man kan gjøre er å finne ut hvor man vil ta bilde hen. Still så opp kameraet eller mobilen på enten et stativ eller for eksempel en stein. Det spiller ingen rolle hva så lenge det står stabilt. iPhone har mulighet for selvutløser forresten! Plasser så en stol i bildet og legg deg eller stå på den slik du ønsker at du skal være på bildet. Her er det viktig at ikke stolen kommer i veien, noe den har gjort litt her på låret mitt dessverre. Sett så på selvutløser og ta et bilde.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Neste steg: fjern deg selv og stolen, sett på selvutløser igjen og ta da et bilde av kun bakgrunnen. Grunnen til at vi bruker selvutløser på dette også er for å få bildet så stabilt og likt som mulig som det bildet man tok med seg selv (eller noen andre for den sags skyld) i.

Jeg har ikke tilgang til PS, så jeg lastet ned en app på telefonen min som heter PicsArt gratis. Der la jeg først inn bildet av bakgrunnen, dermed la jeg inn bildet med meg i og deretter begynte jeg rett og slett å viskle i bildet. Det som skjer da er at jeg viskler vekk stolen og bakgrunnen på den bakerste bildet (altså bildet hvor kun bakgrunnen er) kommer frem istedenfor.

Som jeg nevnte gjorde jeg en veldig synd feil ved at noe av stolen gikk inn i låret mitt. For å ikke få et superstygt og stort merke visklet jeg også bort litt av låret, men som dere ser så ble det veldig rart! Så pass på dette om du skal prøve å ta slike bilder. Så er det bare å prøve seg frem, det er lettere enn hva man tror! Jeg anbefaler forresten å ikke redigere bildene før du har det siste bildet du skal bruke som du har satt sammen, dette fordi at lysene på de to bildene du bruker må være identiske for at det ikke skal se falskt ut.

Ønsker dere flere fototips og/eller redigeringstips?

//Elise Amanda