Det ble litt shopping på ferie og jeg er sååå fornøyd med innkjøpet! Jeg har blitt mye flinkere til å kun kjøpe ting jeg virkelig liker og vil ha, noe som gjør at jeg faktisk bruker det jeg kjøper veldig mye. Å være mer kritisk til hva man kjøper er godt for både lommebok og miljøet. Headsettet er jeg faktisk sjokkert over hvor god lyd det har! Jeg har aldri hatt AirPods , så å slippe alt ledningsstyret er sååå deilig! Jeg har også fått kjøpt meg min første stygge julegenser, men jeg skal innrømme at jeg selv ikke synes den er så stygg haha.
Nå sitter jeg med Lilli og noen andre fra dansinga på Bølgen, på den siste gjennomgangen. Deretter blir det to dager med generalprøve og så er det forestillinger. Åhh, jeg gleder meg!
Nå er det fult kjør fremover med dansing! Fra og med i dag er det prøver, generalprøver og forestillinger frem til neste tirsdag. Jeg anbefaler virkelig å få med seg forestillingen om man har mulighet! Forestillingen heter “Livet” og er basert på Lisa Aisato sin bok med samme navn. Premieren er alledere på lørdag og billetter får man kjøpt på Bølgen Kulturhus sin nettside. Det blir noen lange dager på meg fremover, men også veldig fine. Åhh, jeg gleder meg jeg! Dere som følger meg på instagram har jo også fått se et lite utklipp fra gjennomgangen som var på søndag.
Ellers er jeg ferdig med oppskriften på vottene som jeg har laget, så de blir lansert i desember. Siden vottene er ferdig har jeg startet opp med noe nytt og nå holder jeg på å designe en genser. Jeg digger uttrykket til dette garnet, så jeg tror den blir veldig fin! Så er det en veldig spennende konstruksjon jeg driver og prøver meg frem med, så den skiller seg ut sånn sett til tross for at den er ensfarget. Jeg kan ikke vise dere noen detaljer før det er lansering, derfor får dere ikke se så mye av genseren nå, kun en liten sniktitt. Lyset er forresten ikke noe godt å ta bilder i nå, det er helt mørkt inne hos oss nå, så bildene ble så som så.
Altså æææ jeg er så fornøyd! Jeg kan faktisk ikke få rost de nok, både for arbeidet og servicen! Det ble en skikkelig make over for håret mitt denne turen med både farge og ikke minst en klipp på rundt 10 cm. Jeg hadde ujevne og tykke striper fra hjemmestriping fra før (dere som leser bloggen min vet jo hvordan håret så ut) og veldig mye gulskjær. Nå er det ikke noe gulskjær, håret er mye lysere og de forskjellige fargenyansene blender inn perfekt. Jeg trives faktisk mye bedre sånn her enn med min naturlige hårfarge, da jeg synes den blir for mørk for meg. Samtidig blir helt lys for lyst, så dette her er midt i blinken og akkurat sånn jeg ville ha det! Det var veldig viktig for meg at etterveksten også kan vokse ut uten at det ser rart ut og det fikk de så absolutt til!
Håret mitt tok i tillegg nada skade av dette, da jeg er veldig nøye og flink til å stelle det. Håret kjenner faktisk bedre ut nå, utrolig nok. Jeg kan varmt anbefale Salon Martinica hvis noen av dere skal til Puerto Rico iallfall! De har mange før og etterbilder på insta, så det er bare å sjekke ut. Mamma ble også utrolig fin på håret og er skikkelig fornøyd! Dette er ikke reklame, sponset behandling eller noe i den duren, bare jeg som er veldig fornøyd.
Jeg skjønner forresten ikke at jeg ennå er våken, vi har vært på farten siden 04.30 i dag og jeg fikk kun sove 15 minutter på flyet. Da vi landet hentet pappa oss, så hentet vi Molly hos han og deretter dro vi hjem. Da var det bare å skifte og gå ned på dansinga, for i går begynte det med prøver til forestilling. Etter jeg var ferdig der dro jeg innom en frukt og grønt butikk, da vi ikke hadde mat hjemme (ulempen med å komme hjem på en søndag og ikke planlegge bedre) for å handle inn litt. Så da jeg kom hjem laget jeg en skikkelig digg suppe på grønnsaker, kokosmelk og currypaste, toppet med fersk koriander. Åh, det ble godt det! Men nå må jeg virkelig sove.
I dag morges dro mamma, stefaren min og jeg en tur til Mogan og som vanlig var det helt nydelig med alle blomstene der. Hadde det ikke vært så mye turisme kunne jeg virkelig tenkt meg å bo der for en stund. Det kommer en god del bilder under her av hus og blomster, men det er ikke så rart når det er så vakkert! Vi spiste også lunsj der borte og på meg ble det en nydelig fiskesuppe. Vi ble en god del timer, så da vi kom hjem ble det å slappe av litt før det bar ut til middag.
Etter middag raste mamma og jeg bort for å rekke en frisørtime vi hadde og her sitter vi ennå. Jeg er ferdig og mamma er straks ferdig, men herlighet fyyyy søren så fornøyd jeg er! Jeg har ikke ord engang, jeg har aldri før vært så fornøyd med håret mitt! Og salongen åpnet faktisk etter stengetid for oss, for da jeg skulle bestille time i starten av uken var de allerede fullbooket ut neste uke. For en service og for noen herlige damer! Jeg gleder meg til å vise dere resultatet i morgen for åhhhh så bra det ble!!
God kveld! I dag skulle vi egentlig på stranda rett ved hotellet på dagen, men det var rett og slett ikke en eneste ledig solseng, så da tuslet vi opp igjen og la oss ved bassenget istedenfor. Til min store glede så fant jeg en ny bok her (det er en hylle man kan sette igjen bøker på hotellet som andre bare kan ta), som ikke lå der i går. Det passet perfekt siden alle mine ble lest ut i går. Så nå er jeg midt i en bok av Jørn Lier Horst. Vanligvis leser jeg romaner, men denne likte jeg godt!
Andreas og jeg bestemte oss for å ta en tur ned på stranda før middag i dag. Planen min var å bade, men vi satte oss ned litt først og etter en stor iskald drikke ble jeg så kaldt at jeg begynte å fryse, så da ble det ikke noe bading på meg i sjøen haha. Jeg har fått badet i bassenget i dag da. Det var uansett veldig koselig å være på stranden mens solen gikk ned, så får det heller bli bading en annen dag. Og hallo, jeg fikk endelig tatt et bilde av favorittkatten min her nede på vei tilbake og den er så nydelig (den nederste katten). Egentlig ville jeg tatt med meg begge disse kattene på bildene hjem heh. Kvelden ble avsluttet med middag på hotellet og deretter satte vi oss ut sammen litt. Nå skal Andreas og jeg bare se litt på en film og så er det natta fra oss. Jeg håper dere har hatt en fin dag i dag<3
Hei dere! Vi ligger en time etter dere, så klokken er ikke like mye her som i Norge. Dagen i dag har blant annet gått til å være litt ved bassenget, slappe av på rommet, spist ute og kikket litt i klesbutikker. Vi kikket ikke så lenge, men jeg fikk kjøpt meg noen tøfler, en treningstopp, headset og en stygg julegenser på Lefties. Jeg digger stygge julegensere, likevel ble dette min første haha. Da jeg så en med nøtteknekker på måtte jeg bare ha den!
Jeg har forresten tatt med alt for få bøker! Jeg undervurderer alltid hvor mye jeg leser på ferie og nå er jeg allerede på min femte bok.. Akkurat det der lærer jeg aldri, men så kan jeg ikke fylle kofferten med bøker heller. Jeg leser ekstremt fort, noe som ikke alltid er en fordel.
Dagens bilder ble tatt i full fart, så de ble som det ble. Det er forresten så mange fine katter her med Himalayagener, men i dag traff jeg på noen andre som jeg knipset noen bilder av da jeg først hadde kameraet fremme. I morgen har vi litt andre planer enn bare basseng og gå ut og spise, så da blir det nok litt mer variasjon i bildene. Jeg klippet forresten håret mitt ca 8 cm for en time siden, jeg ble gal av hvor tynnslitt det var. Følger dere meg på Instagram får dere se hvor ille det faktisk var før det ble klippet. Men nå er det natta her også, så dere hører mer fra meg i morgen!
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld, dere! Her en klokken snart 22.30 og jeg ligger i sengen klar til å sove. Vi kom frem sent i går kveld, så det ble ikke noe blogging da, men det ble en liten vlog på insta og TikTok. Jeg skal likevel ha for å ha klart å oppdatere bloggen 6/7 dager forrige uke! Natt til i dag ble det svært lite søvn da jeg var skikkelig plaget av RLS, så store deler av natten ble tilbragt ruslende rundt i stua her. I kveld har jeg heldigvis husket å ta medisiner, så jeg satser på en god natts søvn! Nå er jeg iallfall skikkelig trøtt.
I dag har vi vært ved bassenget en liten tur, tilbragt tid sammen og etterhvert tok Andreas og jeg turen ned til sentrum for så å møte de andre til middag. Vi gikk en liten tur innom en klesbutikk vi liker godt, men der ble det bare fem minutter kikking før vi måtte løpe for å møte de andre på restauranten. Planen er iallfall å kikke litt mer der i morgen:) Under her ser dere kveldens antrekk. På dagtid går det i badetøy og lette klær over nemlig for fy søren så varmt det er her nå! Vanligvis er det faktisk ikke så varmt på denne tiden av året her.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Flere her som ser på Skal vi danse i kveld? Her blir det først skal vi danse og deretter Maskorama. Jeg må bare holde meg unna alt av SoMe etter Skal vi danse for å ikke røpe for meg selv hvem som går ut av Maskorama haha. Det er faktisk de eneste programmene jeg følger med på denne høsten. Jeg begynte å se Farmen, men falt dessverre av ganske fort. Det er så himla mye som går om høsten, så det blir rett og slett ikke tid til å følge med på alt. Ellers har dagen i dag gått til klargjøring til avreise i morgen, da det har vært litt ting som må ordnes. Nå er jeg egentlig i mål utenom de tingene som må ordnes i morgen, jeg kan jo ikke akkurat pakke ned toalettmappen min i kveld.
Vi har jo også akkurat gått inn i en ny måned, så da er det på tide av en oppsummering med de to siste månedene sine antrekk. Det siste året har jeg heller oppsummert flere måneder om gangen enn hver enkelt måned og jeg synes det fungerer ganske fint. Disse to månedene som var ble jeg faktisk ganske fornøyd med antrekkene selv, så det er gøy å se tilbake på!
Forresten, noen som har sett Andreas og meg i VG på nett i dag? hihi.
God natt blir vel mest riktig å si nå, så god natt til dere som ennå er våkne. Jeg sovnet noen timer i ettermiddag, så jeg krysser fingrene for at jeg får sove igjen snart. Jeg har vært skikkelig plaget med RLS de siste nettene, så søvnen har vært veldig begrensen, dermed trengte jeg nok de to timene jeg fikk i ettermiddag. Nå skulle jeg prøve å blogge hver dag denne uken, så dette blir fredagens innlegg til tross for at det kommer ut litt over midnatt. Jeg må også si tusen takk for responsen på det forrige blogginnlegget mitt, herlighet så gode dere er! Jeg ble utrolig rørt!
I dag har jeg blant annet pakket til vi drar på søndag og jeg begynner å bli ferdig. Det eneste som gjennstår er ting jeg skal ha med meg på flyet og toalettsaker. På lange flyturer pleier jeg ta med litt å drive med, som regel strikketøy, en bok og kryssord, så det skal med nå også. Toalettsakene pakker jeg ferdig i morgen, men pakker de først ned i baggen på søndag. Molly skal også på ferie en uke, for hun skal nemlig til bestefaren sin (altså min pappa) mens vi er avgårde. Jeg tror hun kommer til å kose seg gløgg, for kjenner jeg pappa rett blir hun nok kanskje greit kjemt bort hos han. Utrolig nok skulle hun ikke hjelpe meg med å pakke i dag, men foretrakk å heller se på at jeg pakket, noe som egentlig var like så greit, for da var det lettere å pakke haha.
Jeg har fått en del spørsmål angående spiseforstyrrelsen i det siste. Spørsmål om jeg er frisk, om jeg kan skrive mer om spiseforstyrrelse igjen, hvorfor jeg ikke skriver mer om den og lignende. Jeg har også fått meldinger som går på det at jeg burde skrive mer om det, da jeg gir et feilaktig bilde av livet mitt ved å ikke skrive mer om det. Saken er den at jeg velger helt selv hvor ofte jeg skal skrive om det og hvor mye jeg ønsker å dele. Jeg er helt åpen om at jeg sliter og prøver på ingen måte å fremstille livet mitt som perfekt eller knirkefritt. Det er en stor forskjell på det å fremstille livet sitt perfekt og det å ikke ha full fokus på sykdom. For jeg er jo ikke spiseforstyrrelsen min, jeg har en spiseforstyrrelse. Og til tross for at den preger livet mitt noe helt ekstremt så har jeg heldigvis mye friske ting i livet mitt også. At jeg da velger å ha hovedfokuset på gode ting betyr ikke at jeg er frisk eller at jeg fremstiller det å ha en spiseforstyrrelse som et godt liv, det betyr kun det at jeg er så mye mer enn spiseforstyrrelsen. For det er jeg faktisk.
For mange med en spiseforstyrrelse kan sykdommen fort bli identiteten ens. Det er ikke noe jeg ønsker og derfor er ikke dette en blogg tilegnet sykdommen min, noe det aldri har vært og aldri kommer til å bli heller. Samtidig synes jeg også det er viktig å skrive om (på en konstruktiv måte) for å være med på å fjerne stigma, spre kunnskap og at andre kan føle seg mindre alene. Så er den jo dessverre en stor del av livet mitt, det er bare fakta. Men å skulle skrive hver dag om det gjør hverken godt for meg eller noen av dere som leser. Dere skal også vite at selvom jeg skriver om noe fint som har skjedd en dag, så betyr det ikke at hele dagen nødvendigvis har vært fin. Jeg bare synes det er viktig å ta vare på de fine øyeblikkene og ikke drukne seg selv i negativitet eller selvdestruktivitet.
Jeg er dessverre ikke frisk ennå, som noen lurte på om jeg er. Kampen er derimot ikke over og jeg kjemper med nebb og klør hver bidige dag, for jeg gir meg nemlig ikke før kampen er vunnet. Jeg skammer meg også veldig mye over hvor mye spiseforstyrrelsen preger meg, selvom jeg egentlig ikke har noen grunn til å skamme meg. Det er mye som skjer i kulissene uten at jeg deler det og livet mitt er som sagt på langt nær perfekt. Som her om dagen hvor jeg skulle i behandling: jeg satte meg på toget til Tønsberg, begynte å spise på toget, gikk rett på Burger King da jeg gikk av toget, deretter matbutikken for å kjøpe enda mere mat og så var det tilbake til toget for å dra hjem til Larvik igjen. Hvor satt jeg da jeg egentlig skulle sitte på behandler sitt kontor? På Burger King og overspiste, mens jeg bare ville synke gjennom gulvet av skam. Likevel klarte jeg å ta mot til meg og kontakte behandler. Det ble time over sms istedenfor, men bare det å klare det mens jeg stod midt i det var et stort skritt for meg. Dette er bare et eksempel på ting jeg ikke deler, nettopp fordi det ikke er der jeg vil fokuset skal ligge. Samtidig synes jeg det går ok å dele det nå som jeg har fått det litt på avstand og for å illustrere hva en spiseforstyrrelse kan gjøre med en.
Jeg synes også at balansen kan være litt vanskelig. Det er et viktig tema å skrive om, da det dessverre finnes så mye inkompetanse rundt det og ikke minst er spiseforstyrrelser enda et stort tabu i samfunnet, selvom akkurat det begynner å bli noe bedre. Samtidig så vil jeg ikke være kjent som hun som har en spiseforstyrrelse, at det er spiseforstyrrelse folk knytter opp mot meg når de hører navnet mitt. Jeg vil heller at folk skal tenke jeg er engasjert, at jeg er en venn, at jeg er en som liker foto, dans, politikk og ellers hvem jeg er som menneske. For det er det som meg meg, jeg har bare litt (mye) ekstra bagasje jeg bærer på i tillegg.
Noen har også lurt på hvordan det går med meg, hvordan ståa er og hva planen videre er. Jeg har jo delt litt om det i høst, bare ikke så veldig detaljert. Helt ærlig så har jeg ikke skrevet så mye om det fordi jeg ikke har visst hva jeg skal skrive, men shit au, la det gå: tidlig i høst havnet jeg på sykehuset på somatisk avdeling etter en overspising som gikk galt, med en farlig mengde mat igjen i magen. Farlig både fordi mengden i seg selv var farlig, men også farlig med tanke på reernæringssyndrom. Det ble noen netter på sykehuset hvor det da også ble sendt henvisning igjen til spis, som heldigvis raskt ga meg klarsignal til å begynne der igjen. Siden det har jeg gått der igjen. Det var også en liten innleggelse på meg på psykiatrisk for noen uker siden (planlagt opphold), men jeg skrev meg dessverre ut før tiden. Siden det har jeg hatt samtaler med behandler på spis to ganger i uken og skal få prøve å snu ting hjemme frem til nyåret. Noe jeg er veldig motivert for og virkelig ønsker å få til!
Å ha en spiseforstyrrelse er ikke et godt liv og jeg beklager inderlig hvis noen har fått intrykk av det ved at jeg spesielt det siste halvåret så og si kun har fokusert på gode ting i SoMe. Å leve med denne sykdommen er faktisk et helvete og det er ikke noe jeg unner noen å måtte gå gjennom. Likevel får jeg heller ikke understreket nok hvor viktig det faktisk er å prøve å ha fokus på andre ting i livet også, ikke miste seg selv helt oppi alt kaoset. Dette er nok det mest personlige innlegget jeg har skrevet på lang tid, men jeg kjente at nå var det på tide. Livet mitt har mye fint i seg og det er det verdt å kjempe for.
Åpenhet er viktig, men åpenhet kan slå begge veier. Åpenhet kan føre til større aksept, til mer kunnskap og bidra til å hjelpe andre. På en annen side kan åpenhet også føre til å påvirke andre negativt og nettopp derfor er jeg også så påpasselig med hva jeg skriver rundt dette temaet. Sisitenevnte er nemlig min store skrekk, noe jeg for all del vil unngå. Jeg føler heldigvis at jeg har funnet en ok måte å skrive om spiseforstyrrelse på uten at det er til skade og det har jeg også fått intrykk av at andre også synes jeg får til godt. Heldigvis. Så jeg velger å skrive, men jeg er ikke forpliktet til å dele. Jeg eier min historie og jeg ønsker ikke å brette ut hele livet mitt åpent på nett for alle å lese. Derfor har jeg også klare grenser for meg selv med hva jeg er komfortabel med å dele og hva jeg ikke er komfortabel med. En grense jeg heldigvis satte før jeg bestemte meg for å være åpen om spiseforstyrrelsen for første gang.
Og glem ikke, selvom jeg skriver åpent om spiseforstyrrelsen min: jeg er ikke en spiseforstyrrelse, jeg har en.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
