Helt ærlig så hadde jeg ikke trodd at jeg skulle klare å poste noen antrekksbilder mens jeg er her, iallfall ikke klare å ta bilder av meg selv. Men her får dere se et antrekk jeg hadde på meg i går. I dag derimot er jeg tilbake i mine svarte yogabukser (sånne med sleng hehe), tøfler og en stor blå oversized hettegenser med Supermanlogo. Denne genseren kjøpte jeg på en bruktbutikk for flere år siden og jeg digger den! Litt kort i armene, men det får så være.
I dag har jeg hatt måltider og hviletid på planen, noe det meste av tiden her går til. Jeg har også hatt en samtale med behandler som var ganske tøff, så etter den var det veldig godt å få lov til å lufte hodet litt ute i det fine vårværet med primærkontakten min. Middagen nå nettopp var utrolig vanskelig og jeg fikk en litt voldsom reaksjon under måltidet, men heldigvis er det dyktige mennesker her som tar vare på meg og hjelper meg.
Jeg gir sikkert innrykk av at alt er fryd og gammen nå som jeg er innlagt på RASP, men vit at det faktisk er svært tøft, jeg har bare valgt å ikke fokusere på det her på bloggen. Dere vet jo hvor jeg er og hvorfor jeg er her, men jeg har valgt å ikke gå dypere inn i nøyaktig hva som er tøft, hvordan måltidene går, følelsene mine rundt alt, hva jeg snakker om med behandler og så videre. Jeg står i mange følelser nå og jeg er redd for å skrive noe som kan trigge og jeg er redd for å skrive spiseforstyrret pisspreik, derfor lar jeg heller være. Nå fikk dere et lite innblikk, men det kommer til å høre sjeldenheten til.
Dagene kan ofte bli litt lange når så og si hver eneste time i døgnet blir tilbragt inne på avdelingen. Da er det ganske greit å ha litt forskjellige ting man kan holde på med som ikke involverer noe særlig aktivitet. Det er jo ofte sånn at når man er i behandling for en spiseforstyrrelse begrenses aktiviteten kraftig og man får kun lov til å drive med rolige ting/aktiviteter. Heldigvis var jeg forberedt på dette og tok derfor med meg litt forskjellige ting jeg kan holde på med og avdelingen har også noen ting i stua man kan bruke. Så har jeg jo også Netflix da hehe..
Noen av de tingene jeg har tatt med for å aktivisere meg (nå fikk jeg meg selv til å virke meget spesiell haha) er bullet journal, strikketøy, kryssordhefte (vet det er Tom & Jerry altså, men det er ikke sååå lett faktisk), ansiktsmasker (eller, aktivitet og aktivitet da..), MacBook, kameraet (nå er det begrenset hva det blir brukt til da) og noen bøker.
Avdelingen har også blant annet puslespill, vanlige brettspill, en TV, Playstation, mange bøker, et piano og litt ting man kan lage litt forskjellig ut av (altså forskjellig papir, saks, tegnesaker osv). Det er helt sikkert mere ting her man kan drive med, jeg har bare ikke undersøkt det noe særlig ennå.
Et lite antrekk, i dag har jeg faktisk ordnet meg litt hehe. Føler meg helt ærlig ikke helt komfortabel med å legge det ut, men nå er jeg jo ikke her for å jobbe på lag med spiseforstyrrelsen og da må man utfordre seg selv. Hvis noen lurer på hvorfor håret mitt ser rart ut på bildene, så er det fordi jeg har dusjet og håret er vått.
Jeg holder forresten på å redigere en film, men den kommer i helgen enn gang. Nå skal jeg bare slappe av litt og redigere litt andre type filmer. Håper dere får en fin kveld! Jeg skal iallfall prøve å gjøre det beste ut av min… Jeg håper også at dette innlegget ga litt inspirasjon til andre som kanskje også er i samme situasjon.
God kveld! I skrivende stund har jeg hviletid i stua etter kveldsmaten, noe jeg har etter hvert måltid. Dagene her går utrolig fort, samtidig som de går utrolig sakte så langt. Uansett, nå tenkte jeg å dele seks av mine grunner til å bli frisk med dere. Å ha noe å strekke seg etter hjelper virkelig, for man må faktisk ville bli frisk for å kunne bli det.
Jobbe/studere Det er utrolig kjedelig å ikke kunne jobbe eller studere, for jeg vil så gjerne bidra og ha noe å drive med jeg også. Å utdanne meg til barnehagelærer og så jobbe som det er drømmen min og det vil jeg virkelig få til.
Stifte familie Med Andreas selvfølgelig, men før det skjer må jeg være frisk nok til det, for slik situasjonen er nå går nok ikke det.
Veganer? Hehe.. håper ikke familien min som leser dette får bakoversveis nå, men jeg ønsker å spise helt plantebasert eller så og si plantebasert så fort jeg er frisk. Men akkurat nå som jeg er i en prosess med å bli frisk får det holde å være vegetarianer.
Aktivitet Tenk så deilig å kunne trene nøyaktig det man vil og så ofte man vil! Å ha en kropp som fungerer tipp topp er noe jeg virkelig savner. Før jeg ble syk trente jeg masse og elsket det, men etter jeg ble syk har jeg ikke vært istand til å følge opp interessene mine noe særlig der. Litt dansing er det eneste jeg har hatt energi nok til å opprettholde.
Være sosial Når man er syk er det vanskelig å være sosial, da sosiale sammenkomster som regel involverer mat av noe slag. Å ikke ende med å dra fra alt mulig på grunn av maten eller ikke komme seg dit i det hele tatt på grunn av maten må være fint! Spiseforstyrrelsen har ødelagt for mange av mine sosiale relasjoner dessverre.
Kunne gå med det jeg liker Dessverre setter jeg ofte sammen fine antrekk, men ender med å begynne å gråte på grunn av hvordan jeg ser ut i dem, for så å skifte til noe annet. Tenk så deilig å kunne ta på seg det man synes er fint, fremfor det man ikke føler seg for stor i?
Antrekkene i mars har egentlig vært litt kjedelige føler jeg? Favorittene mine er iallfall nr 1, 2, 6 og 8. Grunnen til at jeg poster dette innlegget allerede nå (mars er jo ikke over) er fordi jeg tviler sterkt på at det kommer flere antrekk fra meg denne måneden. Så langt har jeg bare gått rundt i joggebukse her eller klær med en stor cardigan over, og det er ikke akkurat noe spennende å se.
Hvis dere har noen ønsker for hva jeg skal skrive om er det bare å legge igjen en kommentar. Det er litt begrenset hva jeg får til med tanke på at 90% av dagen min går til å spise, slappe av og ha avtaler her, men det er godt med et lite avbrekk hvor jeg kan skrive litt:) Hvis energien strekker til hører dere fra meg en gang til i kveld!
God ettermiddag! Jeg føler egentlig ikke for å skrive noe, så jeg tenkte at jeg kunne vise dere rommet mitt her. Siden jeg tross alt skal være her i seks uker ville jeg gjøre det litt mer hjemmekoselig, slik at jeg kan trives bedre. Rommet skal jo være et sted man kan slappe av og da klarer jeg virkelig ikke å ha det helt sterilt.
Akkurat senga får jeg jo ikke gjort stort med da, men det positive med sykehusseng er at man kan heise ryggen opp og ned hehe. Ganske praktisk i grunn!
Jeg har også fått hengt opp en lyslenke, uten lys i vel og merke. Beholderen (?) der batteriene skal i er skrudd igjen og jeg har ikke akkurat tatt med meg skrujern. Jeg hang også opp noen bilder jeg hadde fra før. Så har jeg gjort noen andre ting her også, men dette får være nok for nå. Jeg er ganske sliten, så nå skal jeg bare slappe av litt med en serie eller noe før resten av programmet for dagen står for tur. Overskudd er et ord som ikke eksisterer om dagen, så jeg har rett og slett ikke energi til å svare på kommentarer og meldinger, beklager for det. Helse først.
Denne dagen har vært uendelig lang så langt, ikke minst har den vært voldsom tøff. Vi satte kursen mot RASP allerede før klokken var syv i dag tidlig. Det har gått mye i tårer i dag, for å si det sånn. Jeg vet ikke hvor stor makt spiseforstyrrelsen har over meg før noen tar kontroll over den og nekter den å styre. Likevel, jeg trodde ikke det skulle være så tøft. Det har gjort så vondt at jeg ikke har visst hvor jeg skal gjøre av meg og tanken på å backe ut har streifet meg mer enn en gang i dag, for å si det sånn. Men jeg er her ennå, så 1-0 til meg!
Jeg kommer ikke til å gå noe særlig dypere inn i denne dagen, grunnene til det er at det har vært vondt, det hadde nok bare kommet masse teit irrasjonelt piss fra meg og slik jeg har forstått det er det ikke så populært at man blogger om innleggelsen mens man er innlagt. Dere hører iallfall fra meg på en eller annen måte i morgen regner jeg med. Nå skal jeg puste og fokusere på det jeg skal resten av kvelden (les: kveldsmat) før det blir natta for meg. Håper dere har hatt en fin dag!
beklager for gamle bilder, jeg er ikke i stand til å ta nye akkurat nå.
Gjett hvem som ikke har pakket ferdig? Jeg er så stressa! Det er kun 15 timer til jeg drar og i skrivende stund ligger jeg på sofaen, totalt utslitt. Det er så surrealistisk hele greiene og jeg gruer meg virkelig. Misforstå meg ikke, for jeg er utrolig takknemlig for behandlingsopplegget jeg får rundt meg nå, det er jeg så absolutt. Likevel, det er lov til å skulle grue seg og i morgen vet jeg at det blir en utrolig tøff dag som kommer til å bli preget av tårer og angst. Foreløpig har jeg pakket ned haugevis av joggebukser og store klær som kan skjule kroppen min, for vektoppgang gir meg veldig panikk og da er det greit å ikke skulle bli påminnet om at buksene blir for små og det er greit å slippe å se sin egen kropp i starten når følelsene herjer som verst.
Jeg håper så at ikke det irrasjonelle tar helt overhånd midt i alt kaoset. Spesielt må jeg huske å holde meg unna internett i slike situasjoner, for å lese masse irrasjonelt pisspreik fra min side gjør hverken meg eller noen andre noe godt. For det kommer til å bli mye pisspreik fra min side, det vet jeg, men akkurat der og da er det vanskelig å se det selv fordi alt virker så ekte. Heldigvis skal jeg få god hjelp på RASP til å håndtere slikt og andre ting som kommer til å dukke opp.
Foretrekker du å spise sammen med noen eller alene? Jeg foretrekker egentlig å spise alene, både fordi andre har lett for å gjøre meg stresset og fordi måltider ofte går over i overspising og det er svært skamfullt nok fra før av og noe jeg ikke ønsker at noen skal se.
Hvordan har familien din det, i forhold til spiseforstyrrelsen din? Nå bor jeg ikke med noen av mine foreldre og det har jeg ikke gjort på årevis, så akkurat hvordan de har det nå med tanke på det vet jeg egentlig ikke 100%. Men det er jo utfordrende, det vet jeg jo.
Beste du vet å spise? Smågodt hehe! Alle som kjenner meg vet at jeg er avhengig. Deler jeg med deg er det enten fordi jeg føler et sosialt press for å dele eller så er det fordi jeg liker deg veldig godt og du er svært heldig. Synes egentlig at Candy King burde sponse meg, så stor forbruker jeg er.
Hvorfor skal du legges inn så lenge? Jeg skal først på RASP og deretter rett til Modum Bad, så månedene jeg skal være innlagt er fordelt på to forskjellige steder. Men det er jo lenge, det er jo nesten 1/2 år jeg skal være borte. Heldigvis får jeg permisjoner etterhvert. Grunnen til innleggelsene er fordi jeg trenger noe mer enn hva poliklinisk behandling kan gi meg.
Hvilket filter på vsco er din fav? F2
I din bulimi, er det alltid “bare” kaste opp eller føler du at du må gjøre andre ting etterpå? Jeg har aldri kompensert på en annen måte enn å kaste opp etter overspising egentlig.
Har du noe “ja” mat og “nei” mat eller kan du spise de matvarene du ønsker? Jeg spiser ikke kjøtt og jeg spiser ikke gluten, men dette er jo ikke relatert til spiseforstyrrelsen (så regner ikke med at det var dette du lurte på). Men sånn ellers har jeg ikke noe mat jeg nekter meg å spise for eksempel. Noen matvarer prøver jeg å unngå, men det er kun fordi de trigger til overspising.
Du har så mye pene klær, hvor handler du de? Takk! Jeg handler egentlig ikke så ofte klær og de fleste av klærne mine har jeg hatt i årevis. Men jeg har som regel handlet på Bikbok, Cubus, wish, h&m og bruktbutikker når jeg har handlet klær. Altså helt vanlige steder med andre ord.
Går det bra med deg? Du ser fresh ut Nja, det går veldig opp og ned med meg egentlig, så det går greit I guess? Angående det siste der vet jeg aldri helt hva jeg skal svare på, for jeg føler at det blir feil å si takk også, spesielt når det kommer fra andre som også er syke. Jeg skulle også ønske at jeg personlig ikke tok meg så nær av slike ting (for det var helt sikkert godt ment!), men det er så lett for meg å tenke at “hvis folk synes jeg er fin nå, hvorfor i all verden må jeg opp enda mer i vekt da!?”. En liten digresjon her hehe.
Noe du lurer på til neste uke? Hva synes du om antrekket?
Lørdag og strålende vær, slikt får humøret mitt til å gå opp noen hakk! Moren til Andreas ringte i stad og etter han hadde lagt på lurte jeg hva hun lurte på. Hun spurte om vi ville være med å gå en liten topptur i dag, men Andreas hadde sagt nei siden han hadde planer rundt da og dermed ikke kunne. Jeg fikk han derimot til å ringe tilbake med en gang for å høre om jeg kunne bli med og det var helt i orden! Så det ble en koselig tur på meg og svigermor i finværet til en topp rett ved her jeg bor. Utsikten på toppen var utrolig fin og der satt vi en liten stund og bare kikket utover før turen gikk ned igjen.
Jeg har gått uten sminke i hele dag, så alle bildene av meg her er helt sminkefrie. Man må faktisk ikke alltid sminke seg for å kunne legge ut bilder av seg selv, det oppfordrer jeg dere til å bli litt tøffere på. Det er jo faktisk sånn her jeg ser ut største deler av tiden.
Resten av kvelden går til pakking og være sammen med Andreas. Jeg bruker egentlig veldig lang tid på å pakke, så at jeg ikke har startet før i dag er egentlig helt krise.. Jeg tror jeg har utsatt det litt med vilje også, tenkt at det er lenge til jeg skal dra. Men nå har jeg jo kun to netter igjen hjemme før jeg skal være borte helt til august. Heldigvis er det tre uker med sommerferie inni der et sted, men det er likevel lenge. Vi kjører allerede klokken 07.00 til RASP mandag morgen. Uff, jeg skulle ønske jeg hadde hatt litt lenger tid hjemme, eller i det minste fått vite innleggelsesdato litt før jeg fikk vite det. Ps: sjekk forresten ut op.no i morgen, der kommer det en artikkel om meg.
Kjære Elise Amanda, om ti år er du fremdeles syk. Du bor alene i en liten hybel med kattene, samboeren din orket ikke mer etter at du ga opp behandling og ikke ville jobbe for å bli frisk lenger. Dagene dine går til å overspise og kaste opp, så alt av penger, energi og våkne timer går til nettopp det. Sykdommen er sterkere enn noen gang og du har null håp om å bli bedre, du gidder ikke en gang å prøve. Du har ikke noe kontakt med venner og du isolerer deg helt, men heldigvis er du tynn og liten da. Så noe har du, noe som står sterkere i deg og betyr mer enn venner, familie og et virkelig liv. Maten er alt som betyr noe og så lenge du har den trenger du ikke alt det andre. Det du ikke vet er etter å ha kjørt kroppen din så hardt i så mange år kommer den snart til et punkt hvor den ikke orker mer. Men du dør tynn heldigvis, det er da i det minste noe?
Kjære Elise Amanda, om ti år er du frisk eller tilnærmet frisk. Du ser tilbake på årene med sykdom og kan ikke kjenne deg igjen lenger, forstod ikke hva du egentlig var så redd for og hvordan en sykdom kunne ha så mye makt over deg. Du og samboeren din ble etterhvert gift og trives veldig med det, bryllupet var en av de fineste dagene i hele ditt liv. Sammen har dere kjøpt et hus og der bor dere med de to kattene og barna deres. Hverdagen er hektisk med jobb, fritidsinteresser, barn og tid til hverandre, men dere får det til å funke godt. Å dra på middagsdate sammen har blitt en hyggelig ting og du klarer å slappe helt av. Hverdagen din er ikke styrt av mat, kropp og vekt lenger, men av livet. Du kjenner i hele kroppen at du er takknemlig for livet du lever og takker deg selv hver eneste dag for at du ga alt i kampen mot spiseforstyrrelsen. Et helt vanlig liv har du nå, men det er et liv du har lyst til å leve i.
Fire netter igjen hjemme, så drar jeg. Jeg skal ikke lyve, jeg gruer meg veldig. Det kommer til å bli så himla tøft og bare tanken på at mandag snart er her skremmer meg. Det knyter seg i magen. Får ikke puste. Forstår ikke helt hvordan jeg skal klare det, men jeg har jo egentlig ikke noe valg. Jeg må klare det. Det har vært så greit at jeg frem til nå har hatt det så på avstand, mentalt sett. Unngått å helt ta stilling til ting og tenkt at det er jo så langt frem i tid. Fire netter igjen hjemme, så drar jeg. Det er ikke lang tid. Plutselig er dagen her straks. Slag i magen. Fire netter igjen hjemme, så drar jeg. Pust.
Jeg vet ikke hva som kommer til å skje med bloggen mens jeg er innlagt. Noen innlegg blir det nok, det er godt å prøve å fokusere på noe annet enn mat, kropp og vektoppgang. Hvor ofte derimot blir vanskelig å si nå. Det er så mange faktorer som spiller inn.
