Henvisning til Rasp ble sendt for to uker siden. Det føles så surrealistisk. Rasp liksom. Jeg har alltid sett for meg at det er det stedet hvor de sykeste av de sykeste blir sendt. Det nevnte de på “Helene sjekker inn” også da hun sjekket inn der. Det er så merkelig, jeg klarer ikke fatte det helt. Jeg har forstått de siste årene at jeg faktisk er ganske syk, men så syk? Nå venter jeg bare på svar i posten, men slik jeg forstod det blir det et ja siden Modum Bad har snakket med dem på forhånd. Jeg gruer meg litt til å få brevet i posten, skal jeg være ærlig. Da blir ting litt mer virkelig og jeg må faktisk ta stilling til at sånn er det og sånn skjer. “Heldigvis” er det Rasp intensiv jeg er søkt til, dermed blir det kun mellom 4-6 uker der.
Til våren blir det innleggelse på Modum Bad. Dato får jeg når det nærmer seg. Det eneste jeg vet er at det blir i april/mai en gang og hvilken spis-gruppe jeg skal på. Halvåret som kommer etter nyttårsaften blir derfor svært tøft. Jeg må og jeg skal kjempe med nebb og klør. For første gang siden jeg ble myndig har jeg virkelig tro på behandlingsopplegget som er satt opp for meg. Rasp først for å få hjelp til å håndtere de grusomme følelsene som kommer i starten og takle å komme i gang, deretter Modum Bad for å virkelig jobbe. Er det noe jeg har tro på så er det Modum Bad. De 5 dagene jeg var der sist forstod de mer enn behandlingen har gjort meg de siste 4-5 årene. Sier ikke det litt? Jeg gruer meg, men på en måte gleder jeg meg også. Er det noe jeg virkelig ønsker så er det å leve som frisk. Å leve.
Selvfølgelig måtte jo Mona og jeg ta noen bilder sammen i de like kjolene også! Jeg er helt obsessed med denne kjolen for tiden og vil bruke den hele tiden! Dere kan jo gjette hva jeg hadde på meg på årets julekortbilder.. Mona og jeg er egentlig ganske like, både i interesser og personlighet. Det er nesten skummelt hvor likt vi tenker noen ganger og hvor godt vi forstår hverandre. Samtidig er det veldig godt å ha noen som forstår også. Noe annet som ikke alltid er fullt så bra er at vi er like glade i å shoppe begge to og har veldig lik smak, noe som gjør at hvis den ene finner noe fint synes som regel den andre også det er fint og det er ikke lommeboken like glad i hehe. Det positive er jo at Mona er den perfekte shoppepartner for meg! Vi har hengt ganske mye sammen i det siste, vi har jo litt å ta igjen for de to (!!) årene vi hadde mistet kontakten. Vi har det så fint sammen og jeg er glad i denne jenta! Allerede på torsdag kommer hun hit igjen, gleder meg!
Ingen av oss vet helt hvordan vi mistet kontakten, det bare skjedde. En dag i november sendte jeg hun plutselig en melding om hun ville bli med meg på kino og det ville hun. Da hun gikk av toget var det akkurat som om vi skulle sett hverandre i går. Ikke noe klein stemning i det hele tatt og alt føltes som “det samme gamle”. Klem med en gang og skravla gikk i ett fra første sekund. Er det ikke fint med slike venner? At uansett hvor lang tid det går mellom hver gang så har ingenting egentlig forandret seg. Vennskapet står der like sterkt.
God kveld dere! Allerede i dag er det andre søndag i advent! For en kontrast til hvordan desember var da jeg var liten og desemberdagene sneglet seg avsted. Jeg savner også den kriblende følelsen og sommerfuglene i magen jeg hadde hele adventstiden, natt til julaften hvor jeg gledet meg så mye at det omtrent var umulig å falle til ro, hvordan jeg spratt opp hver morgen fordi jeg gledet meg til en liten sjokoladerute fra kalenderen min og hvor hellig klokken 18.00 var hver eneste kveld. Jeg elsker jo ennå jul og jeg har ennå julestemning, men ikke på langt nær lik som jeg pleide å ha. Jeg skjønner hvorfor det sies at julen er barnas høytid.
I dag filmet jeg morgenen min og resultatet ser dere under her. Nå er ikke dette under noe jeg gjør slavisk hver eneste morgen, men det er som regel noe i den duren i desember. Jeg elsker elsker å se slike videoer selv, spesielt de som er laget i desember med juletema. Jeg ser dem faktisk året rundt haha. Nå skal det sies at jeg begynte å høre på julesanger i august da. Der har du meg. Jeg håper uansett at videoen faller i smak! Neste uke kommer det en ny episode av “A new Life” på onsdag mest sannsynlig og på søndag kommer det en “Christmas lookbook” video. Ellers i desember blir det garantert videoer med blant annet DIY med juletema, min julaften og hva jeg fikk til jul. Og kanskje en dansevideo, en video med tips til hva man kan gjøre i juletiden, vlogger, tips til julefilmer og julaften som barn vs nå. Abonner gjerne på kanalen min, så er du sikker på at du får det med deg!
Likte du videoen? Og hørtes noen av planene mine for YouTube i desember gode ut?
Denne morgenen her kjente jeg at jeg trengte. Jeg liker å være sosial, men det tapper veldig mange krefter hos meg og jeg trenger ofte å bruke litt tid på å hente meg inn igjen. Slik har jeg vært siden jeg var et barn og denne uken her har det omtrent skjedd noe hver eneste dag. For meg er det viktig å finne en balanse der, det er jo ikke godt å isolere seg selv, samtidig må jeg passe på at jeg setter av nok tid til å komme meg igjen. Jeg har bestandig trivdes godt i mitt eget selskap i tillegg, heldigvis. Hvis ikke tror jeg det hadde vært verre. Så i dag har jeg kun stått opp og filmet en video som kommer ut senere i kveld. Om en liten stund skal jeg filme resten av videoen og kanskje gå meg en tur. Det blir nok tidlig kvelden på meg i tillegg, jeg sovnet først klokken 4 og våknet klokken 7. Siden jeg ikke fikk sove igjen stod jeg like så godt opp og startet dagen.
Gårsdagens antrekk ser dere under her. Bildene ble ikke i en supergod kvalitet, det var nemlig iskaldt ute og ganske så mørkt. Derfor orket jeg ikke bruke noe særlig tid på å stille inn kameraet. Med tanke på hvor mørkt det var og hvor kort tid det tok fra jeg var ute av døren til jeg var inne igjen ble de jo brukbare da. Alt trenger ikke å være perfekt hele tiden, gjør det vel?
Når hadde jeg et slikt innlegg sist? Wow, det må bli lenge siden det! Selv liker jeg faktisk skikkelig godt å lese slike innlegg hos andre, selv hos dem jeg ikke følger fra før. Jeg skal prøve å skrive ting her jeg ikke har skrevet opp før, men jeg beklager om det blir en eller to glipp. Alt kan man ikke huske og det er ikke bare bare å komme på alt nytt hver gang hehe. Denne gangen tenkte jeg å prøve å gi litt dypere og ikke kun nevne overfladiske ting. Let’s go!
1. Mitt favorittfag på skolen har bestandig vært norsk. Favorittdagen min i løpet av skoleåret var norsktentamen. Å kunne bruke hele skoledagen på å skrive og i tillegg spise godteri? Ja takk! Da jeg begynte i den klassen jeg gikk ut med på videregående fikk jeg fritak fra norsk siden jeg hadde tatt vg1 norsk tidligere. Men det måtte litt diskutering til for å få fritak, de mente nemlig at jeg ikke kom til å klare å henge med (og at eksamen kom til å bli skikkelig vanskelig) om jeg tok ett år “pause” fra norskfaget. Vel, på eksamen fikk jeg karakteren 5! Veldig fornøyd, men litt skuffet da jeg ikke var 100% fornøyd med innleveringen og jeg vet at jeg kunne ha klart å få en 6’er om jeg hadde strukket meg litt lenger.
2. Mens vi er inne på temaet skole: den karakteren som har føltes best noen sinne for meg har vært 3’eren jeg fikk på matteeksamen. La meg forklare: matte har vært et tungt fag for meg helt fra starten. Jeg har slitt med å forstå oppgavene, jeg lærte meg aldri en gang gangetabellen til tross for timevis med øving flere uker i strekk i periodevis og bare det å skulle lese av tallene i boken har vært vanskelig da tallene ofte har blandet seg i hodet mitt. Noe så enkelt som klokken 17 og klokken 19 (klokken syv) synes jeg er vanskelig og tuller ofte med det noe som har ført til at jeg har møtt opp til ting på feil tidspunkt. Matte for meg har vært tårer og frustrasjon i så mange år. Jeg har følt meg dummere enn dummest. Å skulle regne ut 7+6 klarer jeg ikke en gang ta i hodet, jeg må telle på fingrene. Så å klare å få en 3’er på matteeksamen? Jeg gråt av glede!
3. Menneskers handlinger fascinerer meg. Jeg har brukt mye tid på å se dokumentarer og ikke minst serier/filmer som omhandler mennesker som har handlet eller tenker utenom det vanlige. Da tenker jeg på alt fra seriemordere og kidnappere til kannibaler og psykopater. Det som fascinerer meg er hvordan noen mennesker er i stand til å utføre slike handlinger og følelsene rundt det. Jeg klarer ikke å forstå. Og hva er det som fører til slike ting? Arv eller miljø? Å prøve å se ting fra perspektivet til et menneske som utfører handlinger jeg ikke en gang kan forestille meg er interessant! At det i noen tilfeller skjer hendelse som gjør at ting kanskje fører til andre ting eller at ting utvikler seg helt uforstående. Likevel tenker jeg at alle har en grunn (om grunnen er god eller ikke kan diskuteres). Kanskje det har blitt opplevd noe som ikke burde ha blitt opplevd? Kanskje er ikke evnen til å føle empati til stede?
4. Jeg kan snakke for godt for meg. Ja, det er fullt mulig. Ordforrådet mitt har bestandig vært ganske stort, til tross for at jeg ikke akkurat bruker det ordforrådet jeg egentlig har i hverdagen. Jeg klarer også å fremstå svært reflektert i situasjoner hvor jeg absolutt ikke er det. Noen ganger kan dette vært positivt for meg, mens andre ganger har det ført til at jeg alt for lett har snakket meg ut av ting jeg ikke burde ha snakket meg ut av. Sleng på litt patos, logos og etos i tillegg og du kommer langt. Retorikk: kunsten å overbevise. For min del har dette dessverre tidligere forekommet en del i behandlingssituasjoner. Nå derimot har jeg forstått at den eneste jeg lurer egentlig er meg selv. Det står til og med flere ganger i journalen min at jeg snakker for godt for meg for mitt eget beste og at jeg i tillegg har lest meg opp og ikke minst forstått aktuelle paragrafer og dermed vet nøyaktig hvilke rettigheter jeg har, noe som har ført til at jeg har fått vridd ting inn på det.
5. Jeg begynte å skade meg selv fordi jeg leste på internett at det hjalp. Denne var jeg i tvil om jeg skulle poste, men om du ser meg i kortermet er det ikke vanskelig å legge sammen 2+2. Jeg har fortalt litt om det tidligere, men når det kommer til psykisk helse har jeg for det meste skrevet om spiseforstyrrelser. Dessuten er selvskadingen et tilbakelagt kapittel for lengst. Uansett: jeg hadde det ikke godt og allerede på barneskolen leste jeg på internett om ei som skadet seg selv fordi det hjalp når hun hadde det vondt. På den tiden var jeg desperat. Jeg turte ikke å snakke med noen om hvordan jeg hadde det og jeg orket ikke bære på alt det vonde. Jeg prøvde en gang og plutselig hadde det blitt en avhengighet. En rask der-og-da løsning som helt ærlig gjorde alt verre i lengden. Nå sitter jeg igjen med arr jeg kommer til å ha livet ut. Dette er kun ett eksempel på hvorfor man skal være forsiktig med hva man skrivet på nett. Folk blir påvirket og man har et visst ansvar, samtidig som man ikke kan legge direkte skyld på dem man blir påvirket av. Jeg tenker at om man blir påvirket så ligger det noe i en fra før og påvirkningen er er trigger til å utløse nettopp det.
6. “Slapp av, det ordner seg” er noe av det verste jeg vet å høre. For vet du hva? Tro det eller ei, men man kan faktisk ikke bare sitte på ræva og forvente at ting skal ordne seg av seg selv altså. Ting gjør nemlig svært sjeldent det. Man må faktisk gjøre en innsats og gå aktivt inn for noe for at ting skal ordne seg eller endre seg. Det hjelper ikke å stirre på baggen for at den skal pakke seg selv, det hjelper ikke å stirre på peisen for at det skal bli tent opp og bli fyr i den og ikke hjelper det å ligge i senga uten å gjøre noen ting for å få seg en jobb. Akkurat det samme gjelder med så og si alt annet også. For at jeg skal bli frisk må jeg gå i behandling, følge den og kjempe, ikke sitte hjemme i sofaen og håpe på at jeg en dag våkner opp og på magisk vis har blitt frisk.
Er det noe vi har til felles? Og har du noen tanker rundt noen av punktene?
For noen dager siden skrev Mona på bloggen sin at hun hadde kjøpt en rød fløyelskjole, noe jeg også hadde kikket på i Polen. Så jeg sendte henne bilde av den kjolen jeg hadde kikket på i Polen og spurte om det var den hun hadde kjøpt og det var det faktisk! Veldig gøy når man har lik smak! Men så spurte Mona om jeg ville ha en slik i julegave og JAAA, det ville jeg! Selv om det ikke er julaften helt ennå fikk jeg den kjolen på forskudd + et svart fløyelsstrikk. Jeg har allerede forelsket meg helt i kjolen og den ble også brukt på bildene til årets julekort. Den er utrolig comfy i tillegg til at den sitter veldig fint på!
Nå skal Mona og søsteren snart dra, for Andreas og jeg skal på middag hos moren hans. Mona ser jeg heldigvis igjen neste uke, da skal vi på åpning av skøytebanen sammen. Det blir nok en utrolig koselig kveld hos svigers i kveld da! Jeg tror de andre får servert noe biff, mens Caroline og jeg får noe veggismat. Caroline er forresten ei venninne jeg har hatt i mange år og hun er i tillegg søsteren til Andreas. Det var faktisk hun som spleiset oss. Så jeg er utrolig glad for det for i familiesammenhenger med familien til Andreas har jeg venninna mi der i tillegg. Og moren hans (deres) kjente jeg jo fra før jeg kjente Andreas haha. Hva synes dere om kjolen forresten?
God kveld dere! Det ble en sen, men koselig kveld i går. Mona blir her en natt til og i dag har vi egentlig bare vært en liten tur på senteret. Ei venninne av Mona møtte oss litt der og hun hadde med seg bebisen sin. Han var såååå nydelig at jeg bare ville ta han med hjem hehe. Denne kvelden blir en litt roligere kveld og snart skal vi lage taco. Søsteren til Mona har også kommet en tur så de blir her begge til i morgen. Se nærme på buksen min, er den ikke stilig? Med perler nedover sidene. Mona og jeg har byttet litt klær og denne buksa var en av tingene jeg fikk. Genseren jeg har på meg er dessverre Mona sin. Bilder til julekort har også blitt tatt i dag og ikke minst har jeg fått bestilt julekortene, så jeg gleder meg til de kommer i posten! Håper bare de er like fine i virkeligheten som de så ut på nettet. Og snøen da dere! Det ser helt magisk ut! Derfor passet det også perfekt å ta julekortbildene i dag!
“Ikke kritikk, men lurer på hvorfor du alltid poserer med beina i de merkeligste posisjoner? Som å ha tærne mot hverandre og hælene så langt fra hverandre. Har det med spiseforstyrrelsen å gjøre? :-)”
Jeg tenkte at jeg kunne svare på denne kommentaren i et eget innlegg da det kanskje er flere som lurer på det. Helt ærlig så har jeg ikke tenk så mye over det, men når jeg blar gjennom innleggene på bloggen ser jeg at jeg ofte står slik. Jeg kan jo fortelle med en gang at det ikke har noe med spiseforstyrrelsen å gjøre. Jeg har noe som heter innovervendte hofter, noe som ble oppdaget på barneskolen en gang. Siden hoftene mine er vendt inn er også knærne og føttene mine det. Noe som førte til at jeg ofte snublet i mine egne føtter og tråkket over / vrikket foten ganske ofte og har slitt leddbåndet veldig. Heldigvis ble det oppdaget før jeg ødela leddbåndet og jeg fikk en spesialtilpasset skinne til den foten hvor det var verst på som jeg skulle bruke hver dag. Jeg har også hatt en del smerter i hoftene, men sånn er det nok bare. Det hjelper heldigvis litt å tøye dem ut!
Men så skjedde det noe. Jeg begynte på dansing og opparbeidet med smidighet og styrke nok til å klare å holde hoftene på riktig plass. Ikke minst ble jeg mye sterkere å anklene også og nå har jeg ikke brukt skinna på flere år. Jeg skal egentlig ennå bruke den når jeg går i ulent terreng, men jeg har ikke følt behov for det. Det kreves en del styrke å holde hoftene mine vendt ut slik at de er rette, det blir som om de med vanlige hofter skulle ha gått og holdt hoftene sine vendt utover. Derfor, de gangene jeg er sliten “faller” ofte hoftene innover fordi jeg ikke orker å bruke styrke på å holde dem rette. Jeg pleier ikke merke det selv egentlig, bortsett fra de gangene jeg snubler i mine egne føtter hehe.
Hadde dette blitt oppdaget da jeg var liten hadde jeg blitt lagt i skinner, men siden det ble oppdaget sent fikk jeg da altså skinne til foten isteden. Problemet sitter altså i hoftene, noe som da naturlig nok påvirker resten av beina. Men jeg forstår jo at noen tror det sitter i bena, for det er jo det man ser. Det plager meg egentlig ikke så mye i hverdagen, ballettdansingen holder det ganske så i sjakk. Jeg må bare bli flinkere på å bli litt ekstra oppmerksom på å holde hoftene mine rette når jeg er sliten. Så da vet dere hvorfor jeg noen ganger står på bilder med tærne mot hverandre og hælene fra hverandre.
Hallo, det snøøøør! Vet dere hvor glad jeg ble for å se det eller!? Jeg må jo ha sett ut som et 5 år gammelt barn med tanke på begeistringen min! La oss spole litt tilbake: i dag tidlig dro jeg til DPS og Andreas var så snill at han ble med meg. Da jeg kom hjem rakk jeg en liten powernap før jeg måtte dra til sentrum for å møte Mona, hun skal nemlig sove over. Vi tuslet litt rundt i sentrum, tok noen bilder, jeg kjøpte meg en kaffe og så dro vi en tur til Nordbyen. Ikke at vi kjøpte noe særlig, kun nødvendigheter på matbutikken haha. Vi kom oss hjem etterhvert og fikk spist middag og så var det rett avgårde på to yogatimer. Det var gøy og ikke ante jeg at yoga kunne være så tungt! Eller kanskje det bare er jeg som er svak? Jeg har jo kun prøvd Yin yoga før. Vi måtte dra litt tidligere på grunn av busstider og da vi kom ut så var det snø på bakken OG det snødde! Lykke! Nå slapper vi bare av hjemme hos meg med litt vin i glasset. Det er alltid så koselig å ha Mona på besøk og jeg har gledet meg til denne dagen♡ Under her ser dere dagens antrekk, likte dere det? Og hvis dere lurer, ja det var kaldt hehe. Jeg hadde selvfølgelig på en tykkere jakke over ute.
Femte desember dere, nå er det ikke lenge til jul! Jeg pyntet allerede siste dagen i november og selv treet kom opp da. Det er fordelen med å ha et juletre av plast, man kan ha det oppe så lenge man vil. I tillegg så er det ganske greit å ikke ha et ekte tre når man har to katter i hus hehe. Selv om minstemor er ganske interessert i treet og pynten uansett, men hun har ikke veltet treet før så vi krysser fingrene for at det ikke skjer i år heller! Jeg pyntet faktisk på morgenen før Andreas stod opp så det var veldig koselig å overraske han med en ferdigpyntet stue 😀 Jeg håper dere liker videoen og vil følge med videre i desember på YouTube, for der kommer det masse julerelaterte videoer. Trykk på videoen under eller søk opp Elise Amanda så finner dere meg. Eller dere kan bare følge med her på bloggen.
