Nora har farget håret sitt og jeg er ikke liiiitt sjalu da… det ble så fint! Hun kledde det utrolig godt, synes dere ikke? Vi var jo en tur i sentrum sammen i går hvor vi kikket litt rundt og dro på café, selvfølgelig ble det litt bilder også. Jeg savner faktisk skikkelig å ta ordentlige portrettbilder. Ikke bare slike som de under som er tatt i full fart. Portrettbilder hvor tema, antrekk og location (nå har jeg prøvd i 2 minutter å komme på det norske ordet, men jeg er helt blank) er planlagt. I tillegg til hvilken tid på døgnet, det har så mye å si for hva slags lys og stemning man ønsker. Det må jeg virkelig få til igjen snart! Hvis du har lyst til å bli tatt bilde av så sleng gjerne igjen en kommentar her hvor du sier hva slags bilder du ønsker, så kanskje vi kan få til noe. Du trenger kun å skrive fornavn, men husk å få med mailen din også i så fall slik at jeg får kontaktet deg. Mailen din er det kun jeg som kan se, den kommer ikke opp i kommentarfeltet.
God kveld dere! Det blir en litt sen oppdatering fra meg i dag. Jeg skulle til sentrum i stad for å hente en pakke og bli med Andreas til frisøren hvor han skulle bli klipt og i det jeg var på vei ut ringte Anniken og lurte på om jeg ville bli med til Rusta. Det ville jeg selvfølgelig. Når sant skal sies hadde jeg spurt Anniken dagen før om vi kunne dra på Rusta en dag. Vi kjørte med julemusikk på radioen og sang med på både det vi kunne og det vi ikke kunne. Pent var det nok ikke, men gøy? Absolutt! Jeg kjøpte med meg de posterne og hengerne jeg har postet om i “hva jeg ønsker meg til jul” innlegget og litt annet småting. Haha den pakken jeg hentet i sentrum var forresten den fleecypysjen jeg hadde ønsket meg. Den sitter jeg i nå og den er såååå god!
I morgen tenkte jeg å poste “pynt til jul med meg”, jeg må bare få redigert den. Her kommer også det siste snakket om årets juleforestilling. Bildene med det hvit kostymet hører til nummeret Survival og det svarte hører til nummeret Modern Times. Alle bildene har jeg tatt med selvutløser, så de ble så som så. Artig å ha bilder fra det er det i det minste. Og de andre jentene ble fornøyd med bildene heldigvis! Dette innlegget ble utrolig rotete, beklager. Håper dere får en fin kveld! <3
Wow, dagen i dag har gått fort! Jeg møtte Nora i byen i stad hvor vi kikket litt rundt og spiste lunsj på Hungry Heart. Hvis du ikke har vært der før så anbefaler jeg det virkelig! Den caféen alene er jo nesten (ikke nesten, den er) verdt er tur til Larvik for. Valget denne gangen falt på mix av dagens vegetarsalater med hummus, det beste glutenfrie brødet jeg har smakt og aioli. Det smakte sååå godt! Ikke minst var det fint å catche up med Nora. Det er litt vel kjipt når nesten alle vennene mine har flyttet fra Larvik til å studere, heldigvis kommer folk hjem til jul! Nora har heldigvis ikke flyttet lenger enn til Kristiansand da, så hun må jeg se til å få besøkt der en gang om ikke så alt for lenge også. Og siden hun er mye hjemme denne måneden kommer jeg til å tvinge henne til å henge en del med meg hehe. Det kommer noen bilder av henne senere forresten, hun har farget håret sitt rosa og wow hvor fint det ble!
Jeg tror forresten ikke det kommer en ny episode av “A new life” på onsdag. Uken som var gikk veldig fort og jeg har hverken hatt overskudd eller energi til å filme, så da hopper jeg heller over en uke enn å slite meg totalt ut. Denne serien lager jeg jo for min egen del også. Håper ikke dere som hadde gledet dere til en ny episode blir skuffet. Jeg lover at det kommer en neste onsdag!
Da Anniken og jeg var i Gdansk tok vi naturligvis noen bilder med mobilen også og noen av dem tenkte jeg å dele med dere i dag. Jeg liker egentlig mobilbilder, det blir litt mindre formelt på en måte. Jeg skulle ønske at jeg hadde økonomi og helse til å reise mye. Det er så mange steder jeg har lyst til å se og oppleve. Når jeg er på reise føler jeg meg liksom så.. fri. Ja, jeg tror fri er det rette ordet. Denne turen gikk så alt for fort. Heldigvis skal jeg tilbake til Gdansk igjen til sommeren med hele familien. Men drømmereisemålene mine er India, Russland og Maldivene. I løpet av livet mitt håper jeg å få sett alle de tre stedene. India for kulturen, maten og arkitekturen. Russland for balletten. Maldivene bare fordi det ser så vakkert og deilig ut. Hva er dine drømmereisemål?
Trodde dere jeg var ferdig med disse innleggene om danseforestillingen? Da må dere tro om igjen. Jeg lover at det her blir nest siste innlegg om årets forestilling altså hehe. Det eneste innlegget som kommer om det etter dette er noen bilder av oss fra forestillingsdagene. Tenk at i dag er det siste forestilling! Det er så trist, jeg vil bare fortsette og fortsette. Det er rart å tenke på at i går danset jeg “survival” for siste gang og “modern times” for nest siste gang. Jeg vet at jeg har skrevet alt for mye om det de siste dagene, men dansingen betyr så mye for meg. Jeg kom faktisk frem til at jeg fortsetter etter jul, selv om det dessverre ikke blir så alt for lenge på grunn av innleggelser. Dessuten så er jeg jo eeeegentlig for gammel til å gå på ungdomspartiene der, men alderen min har heldigvis ikke vært i veien for å få noe ut av dansingen eller for det sosiale. Under forestillingsdagene har jeg sittet og hatt det hyggelig med alt fra 13-åringer til 35-åringer for eksempel. Så skal jeg jo innrømme at for min del føles det veldig greit å se yngre ut enn jeg er. Hadde jeg stukket meg veldig ut og sett mye eldre ut enn alle andre på partiene jeg går på tror jeg at jeg hadde syntes det var ubehagelig.
Selv om dansesesongen er over for i år så blir det noen turer innom dansestudioet før jul. Allerede på torsdag er det drop in yogatimer der med flinke og gode Ann-Hege, så det skal jeg bli med på! Så skal man ikke se bort i fra at det blir litt dansing der heller hehe. Anyway, her får dere en video om en dag i mitt liv fra en av dagene det var danseprøver før forestillingen. Da får dere også sett dansene jeg er/var med på. Det er synd jeg ikke fikk filmet med kostymer, for det gjør utrolig mye, men dere får iallfall sett dansene og det er jo det viktigste!
Er dere lei snakk om danseforestilling nå eller? Jeg har jo omtrent ikke skrevet om annet den siste uka, men så er det også det jeg har brukt tiden min på hver dag også da. Denne uken her går alltid så alt for fort, det er like trist hver gang det er over. Jeg har danset hver dag, blitt kjent med flere nye mennesker, ledd og smilt mye og egentlig bare kost meg. Det er så rart at når man går på scenen og skal danse en dans på flere minutter og så poff, så er danset over som om den kun varte i noen sekunder. Den ene dansen jeg er med på er siste nummer i første akt og på slutten før sceneteppet lukkes faller det masse gullkonfetti over oss faktisk! Jeg trodde ballettlæreren tullet da hun fortalte at det skulle skje haha. Som “oppvarming” i dag hadde noen av oss jentene i Survival og Homeless en liten photoshoot og det morsomme er at det faktisk funket som oppvarming hehe.
Under her ser dere hva jeg hadde på meg en liten stund før jeg skiftet til tights, en comfy bukse, fleecegenser og fikk satt opp en ballettdott på hodet. Det er jo slik jeg har vandret rundt denne uken. Håret oppsatt og comfy varme klær eller i kostyme med varme klær over. Ikke minst store, myke og varme sokker. Det skal bli rart å gå i vanlige klær igjen. Etter dagens forestilling skal Andreas og jeg lage vegansk shepherdspie til middag, det er sååå godt og jeg anbefaler det virkelig! Forestillingen er ferdig når dette innlegget blir postet da, for i skrivende stund sitter jeg på dansingen og venter på å stille opp til applaus. Vi har heller ikke fått sett denne ukens episode av Truls a la Hellstrøm, så det står også på planen i dag. Det er så morsomt, vi ler så vi omtrent griner hver gang begge to. Flere som følger med på det?
Eeeeeendelig er det første desember! Vet dere hvor lenge jeg har gledet meg til denne dagen eller!? Jeg har lengtet siden våren haha. Jeg er et julemenneske til tusen og det finnes ingen bedre tid enn førjulstiden og juletiden! Masse lys i gatene, bake pepperkaker, julemusikk på full guffe, pakke inn julegaver, pynte til jul, drikke gløgg og spise klementiner, julefilmer og ikke minst julaften. Men det som virkelig har fått meg til å føle at julen nærmer seg de siste årene er etter applaus på danseforestillingen hvor det spilles “julenissen kommer i kveld”. Åh, jeg blir så rørt og det er ikke akkurat sjeldent at tårene har trillet. Heldigvis er jeg ikke alene om det! Jeg skulle så ønske at den versjonen av sangen som dansestudioet bruker lå offentlig.
Uansett, nå setter juletiden inn for fult! I går ble all julepynten endelig bli tatt frem fra boden igjen og huset fikk en skikkelig makeover. Det ble så fint og koselig atte! Og som den fine tradisjonen vi har skal vi bake pepperkaker i år også hos besteforeldrene mine. Mormor spurte for en del uker siden: “Har du blitt for gammel, eller vil du bake pepperkaker i år også?” jeg bare kikket rart på henne med et smil om munnen og sa “hva tror du?” hvorpå mormor sier “haha, da sier jeg ifra så fort jeg vet en dato!”. Jeg kommer sikkert til å ville bake pepperkaker med de om de så hadde vært 100 år og bodd på gamlehjem. Det er så koselig og jeg er så takknemlig for at jeg har så god kontakt med besteforeldrene mine og at de er så spreke♡ Altså mormor fyller 75 år om bare noen dager og likevel løper hun raskere opp trapper enn meg. Jeg vet egentlig ikke helt om det sier mest om mormor eller meg…
Se på det søte strikket jeg kjøpte i Polen forresten! De har det i Norge også og jeg måtte bare ha det!
Jeg kjenner det krible i magen bare ved å tenke på at det i morgen er første desember. Desember dere! Til morgenen i dag stod jeg opp etter kun 2 timers søvn, dusjet og ordnet meg. Like etter listet jeg meg inn i boden og begynte å bære opp pappeskene og posene. Dere kan vel gjette med hva.. julepynt så klart! Jeg snek meg opp i stuen, satte på julemusikk og danset rundt mens jeg begynte å pynte. Sang gjorde jeg vel også og det er kanskje like så greit at Andreas ikke var våken så han slapp å høre på det haha. Det ble sååå koselig og fint med en julepyntet stue. Jeg filmet en del også, så det kommer en “pynt med meg” video om ikke så alt for lenge. Rett før jeg hadde hengt opp de siste kulene på treet våknet Andreas og det var utrolig fint å se reaksjonen hans da han kom opp i stuen! Han hadde jo ingen aning om at jeg hadde vært våken noen timer og pyntet.
Siden det er siste dagen i november i dag har jeg samlet alle antrekkene fra denne måneden under her, slik jeg da jeg skulle fortsette med i slutten av hver måned. Jeg synes faktisk det er litt artig å se selv også. Hvilke antrekk likte du best?
Jeg har lest mange artikler og historier om skilsmisser hvor barn har vært involvert, men så og si alt jeg har lest har vært fra de voksnes perspektiv. Derfor tenkte jeg nå å fortelle litt om hvordan jeg opplevde å være barn midt i alt dette. Familien min bestod av mamma, pappa, lillebror, meg, en dverghamster og en katt, ikke at dyrene er så viktig i akkurat denne sammenhengen. De andres reaksjoner kommer jeg ikke til å skrive noe om da jeg respekterer privatlivet deres. Så dette her er slik jeg opplevde det, fra et barns perspektiv. Jeg mener ingenting vondt med dette og det er mange som har vært i samme situasjon. Det er viktig å huske på at det er mange grunner til at mennesker skiller lag, men så er det ikke dette denne teksten skal handle om. Den skal handle om et barn, meg, og hvordan det er å få vite at foreldrene sine skal skilles.
Det var sommer og jeg nøt ferien før jeg skulle starte på ungdomsskolen. Som mange andre dager var jeg med nabojenta som også var venninna mi. Akkurat denne sommerdagen satt vi i stua hjemme hos dem og så på “Bratz the movie”, en film vi begge hadde gledet oss til å se. Vi snakket faktisk ganske mye sammen under filmen. Den ene hovedpersonen hadde skilte foreldre og vi ramset opp på rekke og rad hvorfor vi var så glade for at våre foreldre var sammen. Vi slapp å ha to rom, vi slapp å måtte pakke ned og pakke opp hver uke, vi slapp å måtte velge en av foreldrene å være hos på jul, vi slapp å glemme ting hos den ene når vi var hos den andre og lista fortsatte.
Rett før filmen var ferdig kommer moren til venninna mi inn i stua for å si at pappa har hentet meg og at jeg må hjem. Jeg forstod virkelig ikke hvorfor, så jeg spurte om jeg ikke bare kunne bli litt til. Moren hennes sa nei, at jeg måtte nok bli med pappa nå, og jeg husker at jeg la merke til at hun virket litt rar da hun sa det. Som om hun skjønte at det var noe. Jeg stusset også på at pappa hentet meg, det skjedde jo aldri. Vi barna i gata pleide å fly mellom de tre nabohusene hele sommeren og kom kun hjem til middag eller leggetid. Da jeg kom ned i gangen og møtte pappa skravlet jeg i vei, men har virket så fjern og mutt. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg spurte “hvorfor må jeg hjem nå?” på den korte veien hjem, men alt pappa svarte var at han og mamma skulle fortelle oss noe. Litt glad var jeg, for jeg trodde de hadde en fin overraskelse til oss barna.
Plutselig sitter vi i stua alle fire. Mamma, pappa, lillebror og meg. En av foreldrene våre sier “mamma/pappa og jeg skal skille oss”. Jeg husker ikke engang hvem av dem som sa det. Min første tanke var at dette her må være en syk form for spøk. Kun fem minutter tidligere hadde jo jeg og nabojenta snakket om hvor glade vi var for at våre foreldre ikke var skilt. Jeg sa ganske så sjokkert: “dere tuller nå?” Men nei, de gjorde ikke det. Alvoret i ansiktene deres sa meg likevel tydelig at det ikke var en syk form for spøk, det de satt her og fortalte som skulle snu livene våre helt om var faktisk sant. De skulle skille seg. Reaksjonen blir broren min glemmer jeg aldri, den har limt seg fast til sinnet mitt.
Min reaksjon? Jeg var sint, jeg var frustrert, jeg var lei meg og jeg følte det hele var surrealistisk. Altså, hvor stor sannsynlighet er det å bli fortalt noe slikt rett etter man har snakket om at man er glad for at det ikke er slik? Jeg kjente tårene presse på, men jeg nektet meg selv å tillate meg å gråte. JEG. SKULLE. IKKE. GRÅTE. Det kom ikke på tale at de fikk se hvor knust jeg følte meg. Jeg stormet ut at stua hjemme. Sint. Knust. Rasket med meg skoene mine i gangen. Og løp. Løp til jeg ikke lenger hadde pust igjen. Jeg fant en lekeplass et lite stykke unna, en jeg aldri pleide å gå til. Heldigvis var den helt tom. Jeg la meg på en benk i lekehuset på den. Da kom tårene. Det rant og rant og rant. Da tårene til slutt hadde stoppet kjente jeg hvor kald jeg var. Ikke hadde jeg jakke på og det begynte å bli sent. Etter mye meldinger på telefonen frem og tilbake gikk jeg til slutt med på å si hvor jeg var og på å komme hjem igjen. Det kom mange sinte rop fra meg den kvelden mot foreldrene mine og jeg ville ikke en gang se på dem.
Men egentlig var det ingenting jeg ønsket mer enn å bli holdt rundt og bli trøstet. Jeg var knust.
God kveld dere! ♡ Jeg håper alle har hatt en så god start på uken som mulig. Selv har jeg hatt det utrolig fint med masse dansing. Forestillingen i dag gikk ganske så bra for min del, bortsett fra at plasseringene ikke ble helt perfekte. Her kommer episode 5 i serien min “A new life” og jeg blir helt rørt over tilbakemeldingene deres på serien! Flere av dere har fortalt meg at det var godt for dere å se at dere ikke er alene og flere av dere har fortalt meg at denne serien har hjulpet dere. Det gjør meg så glad å få slike tilbakemeldinger! Jeg håper at også denne videoen kan være til hjelp og at den faller i smak. Del gjerne noen flere tips i kommentarfeltet om du har noen. Har du noen ønsker til temaer til serien er det også bare å si ifra, så kanskje jeg lager en film om nettopp det.
Ps: lik gjerne siden min som du finner ved å klikke HER, så får du med deg når jeg oppdaterer bloggen.
