Hvert eneste år så lenge jeg kan huske har broren min og jeg bakt pepperkaker og pyntet pepperkakehus med mormor, noe jeg aldri blir for gammel til. Jeg tror dette er min favoritting å gjøre i førjulstiden og tradisjonene rundt pepperkakebakedagen står sterkt. Dessuten blir det verdens beste glutenfrie pepperkaker ut av det og en kjempefin dag sammen med besteforeldrene våre. Dette året gikk dagen av stabelen i går og jeg fikk en del timer permisjon så jeg kunne delta, heldigvis!
Da jeg skulle til å begynne å bake kom jeg på at “shit, jeg skulle jo tatt med pepperkakeformene mine!”. Jeg har nemlig en form til nøtteknekker og en til ballettdanser. Men da jeg skulle begynne å bake så lå de plutselig blandt formene til mormor så jeg skjønte ingen ting før mormor fortalte at jeg la de jo igjen i fjor haha. Ganske smart av meg i grunn, siden det kun er med mormor jeg baker pepperkaker, så jeg lot dem ligge igjen i år også. Resten av pepperkakene trykker jeg ut i griser (vet ikke hvorfor, men jeg har en ting for den formen og har bestandig hatt det) og noen stjerner.
Jeg er forresten ikke sterk nok i armene til å kjevle ut deigen flat nok, så jeg må få litt hjelp av mormor noen ganger hehe. Det funker sånn halvveis å legge kroppsvekten på, men da skyver jeg deigen mer enn jeg kjevler.
Pleier du å bake pepperkaker og hvilken form er din favoritt?
Eeeendelig fikk jeg vært i jul i vinterland og herlighet så koselig det var der! Jeg har hatt lyst til å dra dit i mange år, men det skal dere få lese om lenger ned.
Litt før lunsj i dag dro jeg avgårde til Oslo hvor jeg hadde forvernsmøte på RASP. Det var godt å få planlagt ting rundt innleggelsen, samtidig så er det vanskelig å skulle forholde seg til noen av de konkrete tingene og ikke minst er det vanskelig å høre ting og diskutere ting rundt vektoppgang. Men jeg kom meg gjennom møtet og det gikk jo egentlig greit. Vektoppgang synes jeg er utrolig vanskelig og vondt, men det finnes jo ikke noe sted som er bedre for meg å gjennomgå det på enn RASP.
Etter møtet på RASP hadde jeg planlagt å møte Vigdis. Herlighet så flaks det er for meg at bussen til henne er den éne bussen jeg faktisk er kjent med i Oslo, så jeg fant veldig fint frem. De har jo kattunger hjemme nå og de var jo bare såååå søte. Jeg skal innrømme at jeg falt litt ekstra for den ene og egentlig ville ta med den hjem hihi.
Jul i vinterland stod for tur og smart som jeg er hadde jeg ikke sjekket værmeldingen før jeg skulle dra.. så jeg gikk med hullete bukser i dag uten noe under. Heldigvis fikk jeg låne en strømpebukse av Vigdis, så det hjalp en del på. Jeg ofret nesten livet (neida, men det var såååå kaldt) i noen sekunder uten jakke for å få disse bildene over her haha.
Jeg har ikke så mye klær her så jeg spurte Mona i går om hun kunne ta med noe til meg som jeg kunne få låne, så det antrekket er det faktisk Mona som har valgt ut. Det var skikkelig fint, så da måtte jeg nesten bare vise det frem!
Det var noen utrolig koselige timer med Vigdis og jeg hadde det så fint! Siden jeg ikke følte trang til overspising og at jeg føler meg veldig trygg med Vigdis så bestemte jeg meg for å drite i næringsdrikken jeg egentlig skulle ta klokken 16 og heller ta en kopp varm eplegløgg og et eple med karamell og Smarties på. Det smakte SÅ mye bedre for å si det sånn!
Det ble en litt sen oppdatering i dag, men jeg har jo vært på farten så sånn blir det noen ganger. Da jeg kom tilbake til avdelingen var det rett til kveldsmat og nå sitter jeg i hviletid. Bildene av meg er det forresten Vigdis som har tatt. Jeg håper dere har hatt fin dag i dag og gjort noe fint<3
Herlighet jeg er stressa! På denne tiden her pleier jeg for lengst å være ferdig med julegaveshoppingen, men nå har jeg faktisk 7 stykker igjen å kjøpe til og tiden renner jo fra meg. Jeg vil ikke bare røske med meg noe, men faktisk gi noe som mottaker blir glad for, slik at det man gir faktisk blir brukt. Det er så synd å gi bare for å gi, men jeg skjønner jo at det er vanskelig å finne på noe til noen noen ganger, det synes jeg jo selv også.
I går fikk jeg tatt meg en tur på Farmandstredet med personal og der fant jeg to gaver som nå er pakket inn. Den siste pakken på bildet er noe jeg har strikket og nettopp blitt ferdig med, men siden det er en julegave viser jeg dere ikke hva tilfelle den som skal få den leser bloggen min hihi.
Og hallo, har jeg ikke verdens søteste strikk? Det ble kjøpt i fjor og selvfølgelig må det komme frem igjen i år også.
(jeg fikset forresten den gaven som åpnet seg altså haha) Ikke orker jeg sminke meg noe særlig om dagen, men jeg tenkte å gi det et forsøk i morgen. Jeg tror forresten ikke at jeg har fortalt dere hva jeg skal i morgen? Vel, det får dere vite siden.
Jeg vet at flere har stusset over at jeg får trene med tanke på spiseforstyrrelse og vekten min, så jeg tenkte å forklare litt om hvorfor. Nå har jeg ikke trent eller danset noe særlig på et helt år da jeg ikke har kunne forplikte meg til noe fast fordi jeg har vært mye borte i behandling. Men i starten av desember meldte jeg meg inn på treningssenter igjen. Da visste jeg ikke på det tidspunktet at jeg skulle legges inn på RASP allerede 6. januar, men heldigvis var det et godt tilbud da jeg meldte meg inn slik at jeg trener gratis i desember og januar hehe. Nå skriver jeg meg bort igjen.. Uansett, det var styrketrening og spiseforstyrrelse jeg skulle skrive om.
Når det kommer til spiseforstyrrelser og trening finnes det ikke et fasitsvar, det er opp til lege/behandler å bestemme hva som er greit og hva som ikke er greit. Jeg har tidligere hatt max antall dansetimer jeg får delta i pr uke (da danset jeg bare og trente ikke ved siden av), men de siste årene har jeg ikke hatt noen begrensninger utenom når jeg har vært innlagt. Det kommer av litt forskjellige ting, men jeg kan fortelle dere om hovedgrunnene:
1. Jeg trener ikke for å bryte ned kroppen aka gå mer ned i vekt. Fokuset mitt ligger på styrketrening og å bygge kroppen opp. Treningsplanen jeg følger er laget av en PT som selv har slitt med anoreksi tidligere og har spesialisert seg på å bygge kroppen under og etter undervekt. Dermed følger jeg en plan som er lagt opp etter akkurat meg og kroppen min sine behov.
2. Disse går jo litt under den samme som den over, men: jeg går ikke i minus av treningen, jeg overtrener ikke og mengden trening pr uke er en sunn mengde. Jeg har jo relativt god oppfølging generelt med tanke på spiseforstyrrelse og så lenge jeg bruker treningen til å bygge meg opp og ikke ned så får jeg holde på.
Heldigvis synes jeg at kordinasjonstrening er driiiit kjedelig, så du finner meg aldri lenge på mølla, for å si det sånn. Hadde treningen min i tillegg gått til å løpe så hadde jeg ikke fått lov til å trene. Husk også at alle kropper er forskjellige og jeg sier det igjen: hva som er passe mengde trening er det kun din lege/behandler som kan bedømme når du er syk.
Det kan hende jeg kommer til å skrive en del om trening i fremtiden, da med vekt på å bygge kroppen opp. Nå er det jo noe jeg virkelig liker å holde på med og bloggen min er jo en blogg hvor jeg skriver om hverdagen min. Jeg synes også at det er gøy og motiverende å dele innlegg om fremgang hihi.
God kveld, god kveld! I dag har jeg hatt noen timer permisjon for å dra til Larvik for å se teaterforestillingen Jul i Blåfjell med Vibeke og Nora. Jeg rakk faktisk hjemom i 5 minutter også for å få med meg litt ting og sagt hei til Andreas. Fy søren hvor vondt det egentlig gjør å være borte fra han, jeg savner han alt for mye. Litt over klokken fem var jeg tilbake på avdelingen og da var det rett til middag.
Men tilbake til forestillingen: den var veldig koselig og barndomsminnene kom virkelig tilbake! Spesielt sangene gjorde noe med meg, jeg ble litt emosjonell gitt. Det eneste jeg synes var litt kjipt er at vi fort fant ut at forestillingens målgruppe er yngre barn haha. Julekalenderen Jul i Blåfjell er mye mer moden eller hva jeg skal si. Teaterforestillingen var lagt opp en del til at barn skulle peke og rope ut “nei hahah, han er jo bak deg!”, om det går an å forklare det slik. Uansett så var det veldig hyggelig og hun som spilte mamsen var helt rå, fy søren hvor god karakter hun gjorde.
Fyyy søren hvor mye lyset irriterer meg, haha. Jeg håper det blir litt klarere de neste dagene så bildene kan bli bedre. I morgen skal jeg en liten tur på perm til Larvik for å se Oslo Nye Teater sin teateroppstilling av Jul i Blåfjell med Nora og Vibeke, så det ser jeg veldig frem til. Jeg er så lettet over at jeg får permisjon for å dra på det, dette har jo vært planlagt i lang tid. Måltidene blir litt forflyttet siden jeg må ha dem på avdelingen, men ikke sååå mye at det er krise. Jeg håper at jeg også rekker en rask tur hjemom til Andreas.
Det kom forresten inn ganske mange spørsmål denne uken, så jeg deler det opp i to innlegg slik at innlegget ikke blir alt for langt. Hvis det er noe mer dere lurer på er det forresten bare å spørre. Håper dere får en fin kveld!<3
Har du noen reiseplaner for 2020? Det er mye jeg har lyst til iallfall, det står ikke på det! Jeg har veldig lyst til å ta en tur til England med Nora og jeg har lyst til å dra til et varmere strøk med Andreas og et vennepar. Førstnevnte er jeg veldig sikker på at vi får til!
Hvilke land har du besøkt? Utenom Norge har jeg vært i Sverige, Danmark, Tyskland, Polen, Latvia, Spania, Hellas, England og Tyrkia. Det er en del det! Drømmen derimot er å dra til India, det må jeg virkelig få til en gang i løpet av livet mitt.
Har sykdommen påvirket forholdet til familien(trenger ikke svare på den om det er for privat emne)? Ja, det har den uten tvil gjort, på både godt og vondt. Nøyaktig hvordan det har påvirket oss kan jeg dessverre ikke si noe om av hensyn til dem. Jeg kan eventuelt høre om noen av dem har lyst til å skrive et gjesteinnlegg.
Hjelper bloggen på motivasjonen til å bli bedre? Ja, så absolutt og på flere måten enn motivasjonen også. Det hjelper meg blant annet å skrive ned følelser og tanker, men siden jeg poster det på bloggen kan jeg ikke komme med spiseforstyrret piss, da jeg faktisk har et ansvar ovenfor leserne mine. Det får meg til å tenke mer konstruktivt og til å se ting fra et annet perspektiv. Når det kommer til motivasjonen så er det virkelig tilbakemeldingene fra leserne mine som gjør mest, dere er gull verdt! <3
Hvordan ser en vanlig hverdag ut for deg? Akkurat nå går store deler av dagen til å spise og ha hviletid, for ikke å glemme all strikkingen i hviletid hehe. Hjemme i det siste har det derimot vært helt kaotisk, så jeg vet virkelig ikke hvordan en vanlig dag ser ut hjemme om dagen.
Hva gjorde du i 2019 som du aldri har gjort før? Jeg har strikket min første genser og akkurat nå kommer jeg ikke på mer haha, så denne må jeg tenke litt på. Noen timer senere og jeg kommer fortsatt ikke på noe haha.
Har du mest glede av å lage og designe bullet journal, eller daglig bruk av den? Åh, denne var vanskelig! Jeg synes det er veldig fint å sitte og pusle med den for å lage den klar, men jeg må nesten svare daglig bruk. Uten den å forholde meg til er jeg ganske lost og glemmer så mye, i tillegg til at den hjelper meg med å kartlegge litt mtp sykdom.
Hvordan er dine tanker rundt jul for deg? Jeg eeeeelsker juletiden og alt den bringer med, utenom alt det sykdommen bringer med så klart. Jeg synes det er veldig vondt at spiseforstyrrelsen skal ta fra meg så mye, spesielt nå i julen for julen betyr så mye. Men jeg klarer til tross for det å glede meg over ting, så jeg tenker at det blir en utfordrende og vond tid, samtidig som det blir en veldig fin tid.
Hva var det siste som motiverte deg til å bli frisk / kjempe mot spiseforstyrrelsen? Det må nok være smerten. Det er så vondt så vondt å leve med denne sykdommen at det i seg selv er en himla stor motivasjon til å bli frisk.
Hvilken danseform liker du best, og hvis du skulle lært en helt ny type danse hvilken ville du lært? Klassisk ballett uten tvil! Hip Hop ser så gøy ut, men jeg har prøvd noen få ganger og det har virkelig ikke gått bra haha. Ellers så synes jeg pole dance ser veldig gøy og spennende ut, så kanskje det? Egentlig vil jeg svare contemporary, men det er ikke heeelt nytt for meg. Cheerdance ser også gøy ut! Haha en skrev du og jeg bare ramser opp!
Hva liker du best ved å danse? Følelsen det gir meg. Jeg kan virkelig ikke forklare det, men det gir meg iallfall et skikkelig endorfin-rush.
Først og fremst: jeg er ikke så lei meg på bildene som jeg ser ut altså, jeg bare orker ikke å vise ansiktet mitt i dag haha. Det har jo vært ekstra tøft de siste ukene hvor bulimien har hatt ekstremt kontroll over meg, noe jeg alt har fortalt dere. Jeg var helt rådvill og behandler og jeg ble derfor enige om å prøve å få ordnet en innleggelse til meg på akuttpsyk for å komme meg litt mer på beina igjen. Det var snakk om enten innleggelse direkte etter timen jeg hadde på spis (spiseenheten) på onsdag eller en planlagt innleggelse dagen etter. Derfor pakket jeg med meg en bag på onsdag i tilfelle det ble innleggelse direkte etter timen med behandler, noe jeg er glad for at jeg gjorde da det ble innleggelse rett etter timen.
Er det noe jeg har lært så er det å snu ting før det går alt for langt. Denne gangen var jeg litt i siste liten med hva jeg burde , for jeg vet at jeg egentlig burde bedt om hjelp litt før da ting begynte å skeie skikkelig ut. Likevel så er jeg glad for at jeg ba om mer hjelp og takknemlig for at jeg får det. Hovedmålet for denne innleggelsen er å få meg ut av denne onde sirkelen med overspising og oppkast av ekstrem mengde og hyppighet som jeg har tullet meg inn i de siste ukene. Jeg har vært så utrolig sliten i tillegg til all skammen, dårlige samvittigheten og de fæle følelsene jeg har stått i de siste ukene, noe som ikke er så rart når jeg omtrent ikke har gjort annet enn å falle i bulimiens klør alle døgnets våkne timer.
En annen ting jeg ønsker å nevne er noe jeg kommer til å skrive et innlegg om senere: ord, fremfor handling. Med det så mener jeg at man trenger faktisk ikke ty til ekstreme handlinger for å bli hørt, til tross for at det noen ganger kan virke sånn. Stemmen og ord er faktisk høyere, selv om handlinger som regel er et fortvilt skrik om hjelp. Dette er noe jeg virkelig har erfart de siste årene.
Det er egentlig litt (les: ganske) kjipt å være innlagt i desember, men jeg vet jo at alternativet hadde vært mye verre. Jeg skal være her frem til jeg skal legges inn på RASP neste år, men jeg kommer til å få en god del permisjoner heldigvis! Jeg er veldig takknemlig for den gode hjelpen jeg får og det er godt å vite at jeg blir sett og blir hørt. Det er godt at jeg ikke trenger å stå alene i denne kampen.
Jeg skulle så gjerne ha vært hjemme hos Andreas nå og jeg skulle så gjerne ha sovet i min egen seng. Å være innlagt er ikke noe å trakte etter i den forstand at det ikke er særlig kult og at livet faktisk foregår der hjemme, men noen ganger er det behov for døgnrammer. Men neste desember, da lover jeg dere at dere ikke skal se meg på en eller annen instutisjon. Da skal dere se meg ha filmkvelder med julefilmer og spise pepperkaker. Dere skal se meg smile og ikke styrt av sykdom. Jeg ser frem til å komme dit i livet mitt!
Lenge hadde jeg gledet meg til å begynne på temaet i desember som da altså er Nøtteknekkeren, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble skikkelig misfornøyd med månedens bullet journal. Så lite fornøyd at jeg egentlig bare vil rive ut sidene og starte på nytt, men det er det alt for sent til nå som vi er så langt uti desember og dessuten: det er en bullet journal, det er ikke en eller annen superviktig presentasjon hvor jeg må prestere perfekt. Hensikten er jo for meg å ha noe å pusle med og ikke minst: ha noe som hjelper meg til å holde kontroll over ting og det funker den jo fint til.
Hmm… kanskje jeg også tar noen nye bilder i morgen og erstatter disse under. Hvis vi får litt dagslys for i dag er jo bare trist og grå. Ønsker dere en fin helg forresten!<3
Ukeskalenderne er vel de eneste tingene denne måneden som jeg faktisk ble fornøyd med hehe..
God kveld fra meg! Jeg tenkte dere skulle få lov til å se på film også hvordan det ser ut hjemme nå som vi har pyntet til jul. Det gir en så god stemning og så fin ro med denne pynten rundt seg (ikke minst juletreet) iallfall for meg. Utrolig nok klarte jeg å filme uten at Molly ble med på alle klippene haha, hun er nemlig veldig glad i å være der ting skjer.
Jeg håper jeg kommer tilbake med litt bedre videoer snart, enn så lenge får dere se denne.
