Hei hvor det går! Her om dagen ble jeg ferdig med min andre genser og jeg må si meg ganske fornøyd, for denne her har jeg strikket helt uten hjelp (aka jeg forstod oppskriften haha). Den eneste jeg har å pirke på er at jeg synes det ble litt kort, til tross for at jeg fulgte antall cm armene skulle være. Siden den er strikket ovenfra og ned kan jeg ta opp vrangborden, strikke den lenger og så strikke vrangbord igjen. Men jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at det mest sannsynlig ikke skjer haha.
Denne genseren heter foresten Odd Mill Pullover. Jeg tror at jeg har lyst til å strikke en til slik i fremtiden i noen andre farger og da vet jeg jo om det med armene fra før av.
Jeg viste dere jo bilder av garn til mitt neste strikkeprosjekt, men det prosjektet må bli utsatt litt da jeg må prioritere å strikke noen ting som skal bli julegaver fremover. Men den genseren jeg snakket om der (for genser er det) heter Poppy-genseren eller Tonegenseren. Den er jo såååå fin, så det gleder jeg meg til!
God kveld, god kveld! I dag har jeg vært på spiseenheten for en time med behandler og på de dagene pleier jeg ikke legge noen andre planer, da det er mer enn nok krevende i seg selv. Men nå var det jo ikke det jeg skulle fortelle dere om, jeg skal jo fortelle dere om ny vurderingssamtale på RASP. Ganske fort etter den forrige ble avlyst fikk jeg dato for ny vurderingssamtale og den er til uken. Jeg vil ikke si helt når enda, da jeg ofte trenger litt tid på å fordøye slikt selv og ønsker å snakke om det med mine nærmeste først. Håper det er forståelig<3
Jeg gruer meg en hel del, jeg skal innrømme det. Jeg er redd for å få avslag, samtidig som jeg er redd for å få plass. Jeg er redd for at jeg eventuelt blir tilbudt plass allerede i desember og jeg er redd det er mange måneder ventetid. Jeg er livredd for å gå opp i vekt, samtidig som jeg er så dritt lei av denne møkkasykdommen og bare vil bli ferdig med det fortest mulig. Ambivalensen eksisterer på det sterkeste, med andre ord. Jeg oppdaterer mer når jeg vet mer og er klar for det.
Her om dagen tok jeg to telefoner, en til mamma og en til pappa for å få de til å svare på noen spørsmål om meg. For hvem av dem “kjenner meg best”? Dette innlegget var utrolig morsomt å lage og det var gøy å få dem til å gjette. Noen spørsmål tok de med en gang, mens andre måtte de tenke seg litt om. Jeg regnet egentlig med at mamma skulle vinne den her, da hun bestandig har vært flink på detaljer. Pappa er mer flink på de store tingene og hva jeg tenker/føler. Men hvordan gikk dette egentlig? Sjekk ut under hva de svarte på de forskjellige tingene.
Hvilken skostørrelse bruker jeg? M: 35-36 P: 37-38 Svar: 35-36
Favorittfarge og favorittdyr? M: delfin og blå P: katt og lilla Svar: delfin og lilla
Hvordan ble jeg kjent med Anniken og når? M: ble kjent med på dansinga og 8. klasse P: via familiegruppa og 10. klasse Svar: på dansinga i 10. klasse
Ville jeg ha foretrukket milkshake med smak av sjokolade, jordbær eller vanilje? M: jordbær P: vanilje Svar: jordbær
Nevn en ting som gjør meg skikkelig sint? M: dyremishandling P: urettferdighet Svar: riktig begge deler
Hvilken bok leste jeg så mye på barneskolen at jeg til slutt fikk den? M: den kattegreiene, sort bok, leseløve P: blank Svar: Titanics ti liv, men det stemmer at det var en leseløve som var svart og bilde av katt på
Hvilket fag har jeg gjort det best og verst i på skolen? M: norsk og matte P: norsk og matte Svar: norsk og matte
Hvor gamle er kattene mine? M: Lucy 11 og Molly 3 P: Molly 2 1/2 og Lucy 12 Svar: Lucy er 11 år når dette innlegget skrives, men hun er 12 når det postes, Molly er snart 5 år
Ser jeg dårlig nærme eller langt unna? M: ser dårlig langt unna P: ser dårlig langt unna Svar: ser dårlig langt unna
Hva heter bamsen min og hvem fikk jeg den av? M: Sara og broren og kona til Besse P: Sara og broren og kona til Besse Svar: Sara og broren og kona til Besse
Hva slags te elsket jeg på barneskolen? M: nypete P: kamomillete eller nypete Svar: nypete
Seier: den går uten tvil til mamma!
Vil du prøve noe lignende med dine foreldre og var dette artig?
Hei og hopp! Siden jeg har blitt strikkefrelst kan jeg jo vise dere strikketingene mine og hvordan jeg oppbevarer dem. I starten brukte jeg en gavepose mens jeg var på let etter noe jeg egentlig kunne oppbevare tingene i. Jeg visste at jeg ville ha noe som gjorde det oversiktlig og noe som stod av seg selv, så en bag var uaktuelt, samtidig var en stor kurv upraktisk da jeg måtte ha mulighet til å kunne flytte rundt på strikketøyet. Til slutt kom jeg på den perfekte ting og etter en del leting fant jeg det på Rusta. Nemlig en slik handlebag til 15 kroner! Den har en perfekt størrelse og den står av seg selv slik at man lett ser hva som er oppi.
Nederst har jeg løst garn, mens de tre forskjellige papirposene inneholder en med ting til et strikkeprosjekt, en annen til et annet strikkeprosjekt og en med utstyr til strikking som strikkepinner, målebånd, maskemarkører, nåler og lignende. I den posen ligger det et lite tinnskrin med nåler og saks, maskemarkørene har jeg lagt i en pilleboks og strikkepinnene ligger i original emballasje.
Denne kurven her inneholder genseren jeg holder på med og ting som hører til det. Kurven er veldig grei å ha ved siden av seg i sofaen og da har jeg lett tilgang til alt jeg trenger. Blikkboksen, pilleskrinet og målebåndet oppbevares som regel oppi her. Mens baggen med alt det andre i pleier vanligvis å stå bak sofaen da den tar litt mere plass. Så slik oppbevarer jeg altså strikketøyet mitt og denne løsningen passer perfekt for meg! Kurven får forresten plass oppi handlebaggen, så den slenges bare oppi der om jeg skal ha med alt et eller annet sted.
Strikker du? Hvordan oppbevarer du strikketøyet isåfall?
Jeg ble spurt om jeg kunne skrive et innlegg om dette temaet og det kan jeg selvfølgelig! Først vil jeg bare poengtere at jeg sliter “egentlig” ikke med oppkast, det er kun en konsekvens av overspisingen. Med andre ord: null overspising = null oppkast. Jeg kaster altså ikke opp utenom overspising. Men siden jeg dessverre overspiser svært ofte så kaster jeg dessverre svært ofte opp også. Noe som virkelig tærer på kroppen, både fysisk og psykisk.
Å holde på slik er jo egentlig en elendig mestringsstrategi, for det funker kun i øyeblikket. Til syvende og sist så gjør jo dette meg mye verre og likevel klarer jeg ikke å stoppe. Er det ikke rart? Når det er noe som skader meg og påvirker meg så mye som jeg også hater og likevel fortsetter jeg med det? Hvorfor? Det er noe jeg prøver å finne ut av selv. Der og da er det hva jeg kaller for trangen som driver meg, men ellers da?
Nøyaktig hva som trigger til overspising hos meg vet hverken jeg eller mine behandlere, men vi har sammen funnet ut en ting. Situasjoner som gjør at jeg får flashbacks trigger til overspising, men til vanlig så er det jo ikke noe spesielt. Jeg overspiser når jeg er glad, når jeg er lei meg, når jeg er stresset, når jeg er avslappet og når jeg føler meg ok. Jeg overspiser når jeg er alene og jeg overspiser når jeg er sosial.
Det er det som er så frustrerende, at det skjer liksom uansett. Jeg bruker ikke maten kun til å kontrollere følelser. Samtidig så tror vi at jeg kanskje bruker maten til å dempe underliggende følelser jeg bærer med meg konstant. Noe som også kan trigge til overspising er matinntak tidligere samme dag. Det er veldig vanlig å ty til overspising om man går sulten og/eller hopper over måltider. For meg derimot føler jeg at trangen blir større når jeg er mett, noe som verken behandlere eller jeg forstår oss på. For “alle andre” er det jo nemlig motsatt.
Det er altså forskjell på hva som trigger til overspising hos forskjellige mennesker. Men de mest vanlige årsakene er altså sult / hoppet over måltider og et behov for å dempe og/eller kontrollere følelser. Jeg kjenner meg igjen i det, men samtidig ikke. I behandling har vi snakket en god del om hvorfor, uten å klare å komme frem til et eller flere konkrete svar.
Jeg vet at dette innlegget kanskje ikke ga så mange svar som jeg hadde ønsket, men sannheten er jo det at jeg ikke sitter på flere svar selv enn de jeg gir i dette innlegget. Men jeg tror at hvis man finner ut årsaken til overspisingen er man allerede et godt stykke på vei, for hvis man har årsaken kan man ta tak i problemet ved roten og gjøre en endring.
Okei, jeg er så heldig at jeg har mottatt noen nye klær fra den nettbaserte klesbutikken Femme Luxe, så de tenkte jeg å vise dere nå! Jeg har selv fått plukke ut fire favoritter, noe som er vanskelig når det er så mye fint haha. I nettbutikken finner man blant annet Lace bodysuits som altså er blondebodyer, co ords som er matchende sett (mine favoritter hihi), White Dresses og Mesh Dress som da er hvite kjoler og kjoler i mesh (gjennomsiktig stoff), lounge wear sets, ribbed lounge wear sets, knitted lounge wear sets som er det jeg kaller for koseklær eller joggeklær. Disse er da matchende. Så har de jo mye annet fint også da, det er bare å ta en titt.
Husk forresten at siden nettbutikken er britisk så kan toll forekomme om du bestiller varer for over 360 kr. Tenkte bare å si ifra om dette så ingen av dere skulle ha gått på en eventuell uventet smell.
White Ruffle Long Sleeve Bodysuit heter denne bodyen her og er den ikke fin? Den er litt over the top, men det er nettopp slike plagg jeg elsker og samtidig så er den enkel og elegant. Dette antrekket her brukte jeg faktisk i femtiårslag i helgen og kombinert med en skinnbukse (fake så klart) ble det et veldig fint festantrekk, eller hva? Samtidig funker dette til hverdags også.
Jeg kommer nok til å prøve ut å kombinere denne bodyen med jeans og skjørt også, det blir nok fint. Dere får se etterhvert, jeg ser nemlig for meg veldig mange antrekk med denne. Den passer jo perfekt til både vinter og sommer.
Jeg tror at dette er min favoritt av det jeg bestilte. Den er også utrolig komfortabel, noe som er et stort pluss! Og den har knepping slik at man slipper å fryse ihjel hver gang man skal en tur på toalettet (u know the struggle).
Skjørt/Shorts:
Neste plagg ga meg litt et lite mimreøyeblikk til da jeg var barn. Jeg husker så godt at jeg hadde et brunt og et lyseblå skjørt-shorts (hva heter det egentlig på norsk?). Jeg synes det er så gøy at dette har kommet tilbake til motebildet, for jeg synes det er fint og i tillegg er det praktisk. Iallfall for sånne som meg som ikke klarer å sitte pent hehe.
Black Utility Wrap Skort er ikke lenger i sortimanget, men jeg håper at den kommer inn igjen. Dette er jo en sommerplagg, så det må dessverre legges bort for vinteren, men jeg gleder meg til å ta det i bruk til sommeren.
Til bildene valgte jeg å kombinere det med en plain hvit t-skjorte og en hatt. Enkelt, men likevel ikke kjedelig. Beltedetaljen på plagget spriter det opp en del og hatten hjelper jo på den også. Stilig, eller hva?
Rumpetaske:
Black Gold Zip Bum Bag heter denne og jeg falt pladask. Hvem skulle trodd at denne her skulle bli in igjen? Ikke jeg iallfall, men jeg skal innrømme at jeg har blitt bitt av trenden jeg også. Nå er den ikke rosa med Ole Brumm på (som jeg hadde som barn, om jeg ikke husker helt feil), men i svart fake skinn med gullfargede detaljer.
Praktisk og stilig og passer i tillegg til det meste. Nå brukes dette plagget heller ikke kun rundt hofter eller liv lenger, men også slik som jeg har den på her som en veske. Jeg har også sett noen bruke det som et belte på høyytlivsbukser og høytlivsskjørt.
Prikkete kjole:
Denne hvite asymetriske kjolen med prikker finner du her: White Polka Dot Ruffle One Shoulder Dress og den blir nok mye brukt til sommeren. Av en eller annen grunn plukket jeg ut en del sommerklær? Jeg tror det har noe med at jeg valgte plagg rett før jeg skulle på ferie til Rhodos hahah.
Jeg gleder meg til å bruke denne til sommeren og den passer jo både til hverdags og til pent, det kommer bare an på hvordan man styler den. Men hvite eller svarte sneakers og en olajakke blir dette er kjempefint hverdagsantrekk, mens med høye hæler og en pjusejakke eller skinnjakke blir den med en gang mye mer pyntet.
Det eneste som er dumt med denne kjolen er at den er litt for gjennomsiktig, så jeg anbefaler å ha en underkjole under. Her hadde jeg en avklippet tights under og bh og man ser tydelig kanten på tightsen jeg har under dessverre.
Håret mitt vokser tregt og jeg har i årevis irritert meg grønn over at håret til bestevenninna mi vokser i rekordfart. Vi snakker over dobbelt så fort som mitt eget hår vokser. Her om dagen kikket jeg derimot litt i arkivet på bloggen min og fant et bilde fra november året før og se der ja: noe har da håret mitt vokst på et år! Jeg skulle likevel ønske at det var større lengdeforskjell, for helt ærlig: så mye har da ikke håret mitt vokst. Samtidig var det gøy å se forskjellen.
Når man ser håret sitt hver eneste dag legger man jo ikke merke til forskjellene. Ved å ta et nytt bilde med samme hatt på og sammenligne derimot ser man en forskjell. Så jeg tok på meg samme hatt og samme genser for å ta noen nye bilder. For hvor mye har håret mitt egentlig vokst det siste året? Resultatet ser dere under her:
Jeg er glad at dette kom frem i media for noen få dager siden, men jeg ønsker å skrive litt om det selv også. For jeg har også merket at flere har søkt seg til miljøet etter “selvmord på Instagram”-episodene. Plutselig har det dukket opp mange nye profiler med destruktiv bio. Jeg har begynt å følge flere av disse nye, rett og slett fordi jeg var nysgjerrig på følgene av dokumentarepioisdene. Nysgjerrig på hvem alle disse nye brukerne av privatinstagram er og ikke minst: hvordan de velger å bruke miljøet. Jeg fikk et lite sjokk.
For flertallet av de nye brukerne ligger i det jeg vil kategorisere som ekstreme. Helt nye i dette miljøet og allerede på den verste siden av det. Bilder med tekst om å ville ta livet sitt, bilder av selvskading og lignende ting. For tidligere har dette faktisk ikke vært normalen i miljøet. Noen har lagt ut slike ting, men de fleste i det syke miljøet har ikke gjort det. Mens nå, etter dokumentarepisodene, har det kommet en ny bølge av slike profiler.
Jeg tror det skyldes at slike profiler ble omtalt som normalen i dette miljøet på dokumentarepisodene, men slike profiler er altså ikke normalen. Det virker som om flere dessverre har tatt inspirasjon fra det destruktive og fæle som kom frem og fått et ønske om å være i et slikt miljø selv. Jeg har sett nye destruktive profiler på jenter ned i tolvårsalderen. Tolv!! Jeg er ganske fortvilet for å være ærlig, for hva skal man egentlig gjøre? Man vil jo så gjerne hjelpe. Noe må uten tvil gjøres og jeg håper at noen som skal ha et slikt ansvar snart tar det.
Det må finnes et alternativ til dette miljøet hvis man skal bryte det ned, hvis ikke er det nok kommet for å forbli. Det nytter ikke å prøve å stenge det ned om det ikke finnes et alternativ. Jeg håper også det blir satt et stort fokus på nettvett når det kommer til psykisk helse og påvirkningskraft. Og ikke minst håper jeg at helsevesenet og staten kommer mer på banen når det kommer til psykisk helse, spesielt blant unge mennesker.
Tenk at i dag er det nøyaktig 12 år siden jeg møtte Lucy for første gang, hele 12 år siden denne fine snuppa her ble født. Jeg er så himla glad i denne katten og vil bruke denne anledningen til å fortelle litt om hvor mye hun betyr for meg og litt om henne. Jeg vokste opp med moren hennes og etterhvert Lucy da hun ble født og siden har altså Lucy vært i familien. Da mamma og pappa skilte seg ble Lucy boende med mamma, der også jeg bodde mest i starten.
Etterhvert flyttet jeg for meg selv, da var jeg 17 år gammel. Mamma hadde lovet meg at vi skulle dra til Redd dyra Telemark slik at jeg kunne få adoptere en katt jeg kunne ha selv. Dagen før vi skulle dra var jeg oppe hos mamma som fortalte at vi ikke skulle dra i morgen likevel. Jeg husker enda hvor sint jeg ble, for dette var noe jeg hadde gledet meg så mye til. Frem til mamma plutselig sier: “..for du skal få Lucy”. Herlighet som jeg gråt da! Så siden den dagen flyttet Lucy til meg og vi var sammen igjen. Jeg tror det er den beste gaven jeg noen sinne har fått.
Da jeg var på Capio var Lucy boende hos min pappa så lenge og jeg fikk en litt bortskjemt katt tilbake haha. Som min pappa sa “man må jo bli skjemt bort litt hos bestefar”. Ellers har hun bodd hos meg de siste 6 årene og flere skal det bli. Da jeg var på RASP var hun hjemme med Andreas, men hun besøkte meg faktisk i Oslo hihi.
Nå har jo alle katter sin egen personlighet og alle synes nok slik om sine katter: men Lucy er spesiell. Når jeg gråter kommer hun løpende i full fart og legger seg på meg og stryker ansiktet sitt inntil mitt. Hvis jeg prøver å veie meg med henne i rommet setter hun seg oppå vekta og nekter å flytte seg. Hun er også en skikkelig mammadalt og ikke minst svært smart. Jeg snakker som regel til henne som om hun skulle vært et menneske, da hun har lært seg veldig veldig mange ord. Hun slutter aldri å overraske meg.
Lucy kan blant annet sitte, gi pote, nusse og komme på kommando. Hun forstår også ja, nei, flytt deg, sefå (det betyr at hun skal få noe ekstra godt å spise haha), ut og tisse (er det vinter og jeg sier dette kan du vedde på at hun er under sofaen før jeg omtrent får sagt det ferdig), legge seg ned og en god del ting til. Hun eeeelsker å være på hytta og hun er en skikkelig koseklump som elsker kos. Sier du hei til henne får du garantert et svar tilbake. Hun snorker noen ganger når hun sover, så ofte blir hun kalt for den grå grisen min. Hun har ganske mange kallenavn i grunn. Og hun er en ganske sær katt, det må nevnes.
Oi, jeg kunne ha skrevet så mye mer om Lucy, men jeg tror jeg stopper nå. Hun skal få litt ekstra oppmerksomhet i dag og masse masse kos. Jeg er heldig som har en så flott katt og jeg håper jeg får ha henne i mange år til. Gratulerer med dagen, fine Lussa mi og måtte du leve i mange år til <3
Denne uken her har gått skikkelig fort! I går var vi i 50årslag til svigermor, noe som var utrolig hyggelig! Jeg tror jeg skal be om oppskriften på potetsalaten, brokkolisalaten og den syltede rødløken for herlighet det var utrolig godt! Etter en del år i den familien blir det bare hyggeligere og hyggeligere å være med dem, for jeg føler meg som en del av den<3
Over til videoen: på instagram spurte jeg følgerne mine om hvilke skjulte talenter og partytriks de har, uten å forklare noe nærmere. Jeg bestemte meg nemlig for å lage en video hvor jeg prøver ut de tingene folk kom opp med! Dessverre kom ikke alle de skjulte talentene og pcrtytriksene med, men jeg tenker å lage en del to etterhvert.
Håper dere liker videoen! Nå skal jeg strikke videre på genseren min haha.
