Hvis du fikk ønske deg noe til jul til/for deg selv som ikke er materialistisk, hva ville du da ha ønsket deg? Jeg vil gjerne vite det og så dele svarene deres i et eget innlegg. Jeg tror det hadde vært fint for folk å se kontrastene mellom hva som betyr noe for den enkelte og hva som er viktig. Jeg tror det også kanskje kan bidra til at noen føler seg litt mindre alene, jeg håper iallfall det.
Kanskje har du et fint ønske, et morsomt et eller kanskje et trist, men jeg tenker at slike ønsker uansett er de viktigste. Del gjerne ditt eller dine ønsker som anonym. Hvis dere vil så legg gjerne igjen deres ekte e-post (den er det kun jeg som ser), for da har jeg mulighet til å sende dere en personlig mail hvis jeg føler for det. Ingen ønsker er feil eller for dumme.
Selv ønsker jeg meg en julefeiring hvor bulimien ikke er tilstede. En julefeiring hvor jeg kan fokusere på det som er viktig og som faktisk betyr noe for meg. Det hadde vært fint å få oppleve igjen.
Visste dere at jeg faktisk har fire tatoveringer? Tre på venstre arm og en på ankelen. Jeg har faktisk ikke vist dere alle i et innlegg før, men jeg regner jo med at dere har sett dem på bloggen innimellom. Kanskje ikke den på ankelen da, den er jo litt skjult og synes ikke så godt på bilder nettopp på grunn av plasseringen. Jeg har definitivt lyst på flere tatoveringer i fremtiden, jeg vurderer faktisk sleeeve på venstre arm for å dekke over arr. Før hadde jeg store komplekser for arrene mine, mens nå bryr jeg meg ikke så mye. Likevel, det er et kapittel jeg er ferdig med og jeg ønsker ikke en konstant påminnelse om den tiden. Haha, herlighet jeg innså nettopp at ingen av dem er tatt i Norge hehe.
Rose:
Denne tok jeg på Gran Canaria da jeg var 18 år gammel og det var faktisk besse som ble med meg da jeg skulle ta den. Denne har egentlig ikke noen spesiell mening, jeg bare synes den var fin og tenkte at den i tillegg er et fint utgangspunkt om jeg skal bygge på videre.
You keep me brave:
Denne tok jeg på Rhodos nå i høst og Mona tok “you keep me safe”. Denne tatoveringen er en påminnelse for meg på at det er de jeg har i livet mitt som gjør meg modig, som gjør at jeg klarer å holde meg modig og ikke gi opp. En påminnelse om å tørre.
Julie:
Jeg har lenge hatt lyst til å ta en minnetatovering til ære for Julie som jeg dessverre mistet. Problemet var at jeg var så usikker på hva jeg ville ta og gikk frem og tilbake mellom flere alternativ. En dag begynte jeg å tegne og dette ble resultatet. Ved første øyekast ser det bare ut som en rose, men ser du litt nærmere ser du at det står Julie i stilken. Denne tok jeg også på Rhodos i høst.
Delfin: Denne var jo umulig å ta et fint bilde av, men denne tok jeg på ferie i Tyrkia da jeg var 15/16 år gammel. Jeg fikk lov av mamma til å ta denne, men piercing i leppa fikk jeg derimot ikke lov til å ta haha. Delfin er favorittdyret mitt og jeg er utrolig fascinert av dem og siden jeg har vært liten har jeg lest og sett alt jeg har kommet over om delfiner. Jeg tror noe av grunnen til at jeg fikk lov til å ta denne var at jeg siden jeg var liten har sagt at jeg ville ha en delfintatovering når jeg ble stor og at jeg ca 10 år senere fortsatt ville det hehe. Så ikke bare er det favorittdyret mitt, men den står også for å stå for sine egne meninger.
Har du noen tatoveringer og visste du hvordan alle mine så ut fra før?
Her ser dere en notatbok jeg har kjøpt som jeg bruker som en recovery-bok. I den fyller jeg ut motivasjon, jeg fyller ut fordeler og ulemper, ting som et nyttige å vite eller minne meg selv på, refleksjoner, mestringsstrategier og litt annet. Det er rett og slett et hjelpemiddel for meg i min tilfriskningsprosess. Jeg velger å ha med bilder av den nettopp fordi de nederste spørsmålene er typiske ting jeg kunne ha stilt meg selv for å reflektere over. Hvis man blir klar over sine egne problemer er det lettere å finne løsninger på dem og dermed lettere å gjøre en endring (lettere altså, ikke lett hehe).
Nå er alle disse spørsmålene i dette innlegget fra noen av leserne mine, men jeg synes det var utrolig gode spørsmål. Spesielt de to siste kan kanskje svarene mine være til hjelp for noen andre også, da svarene er selvhjelpsråd.
Hva gjør samboeren din når du kaster opp? Hvordan forholder han seg til det? Eller rettere sagt – når han merker du er i b/p-“modus”? Det er liksom ikke så mye han får “gjort”. Det beste er rett og slett å la meg være i fred. Jeg ønsker ikke at han skal fungere som en behandler eller institusjon. Hvis noen prøver å gripe inn når jeg er i “modus” kan jeg få voldsomme reaksjoner og den kampen vil jeg ikke at han skal ta. Så han gjør ikke så mye, etter mitt ønske, men han blir jo så klart bekymret og lei seg.
Hva slags mestringsstrategier du har lært for å ikke trøkke kjeften full med mat? Hvis det er under et måltid med andre kan det hjelpe å rett og slett gå fra bordet. Gå en tur ut og trekke pusten i frisk luft. En annen ting som kanskje kan hjelpe innimellom er å legge bestikket ned innimellom og prøve å bruke litt tid på å tygge maten om man er i modus. Generelt så kan det også noen ganger hjelpe å gjøre andre ting rett etter jeg har spist det jeg skal, som for eksempel å strikke. Da trenger man jo begge hendene og jeg får ut litt av “rastløsheten” via det. Å gå tur kan også hjelpe for meg noen ganger.
Sånn ellers så anbefaler jeg å spise regelmessig og nok mat og drikke, da forskning viser at det er mindre sannsynlighet for overspising om man gjør det. Spesielt sult trigger mange til overspising, så da er det viktig å unngå det. I tillegg så er det lurt å lære kroppen til at den jevnt får påfyll av mat, slik at den slipper å hungre etter mat konstant da den ikke vet når den får mat neste gang.
Hvordan få hjernen til å slutte å handle/ikke tenke at man må ha all den maten hamstret i skapet før en overspising..? Jeg tror det handler litt om at kroppen går inn i et overlevelsesmodus. Dette er noe jeg har tenkt veldig mye på i det siste, for når jeg får trang / vil ha mat, så vil jeg ha den NÅ. Kroppen min forstår ikke at maten ikke blir borte om den ikke spises nå, men at den faktisk kan spares til senere. Siden kroppen min er i et slikt modus er det vanskelig å la vær å ta all den maten, for rent fysiologisk er det jo all den maten kroppen skriker etter.
Det høres sikkert skikkelig teit ut, men for meg kan det noen ganger hjelpe med å si til meg selv høyt at jeg kan spise denne maten senere, den forsvinner ikke. Og har dere hørt om marshmallows eksperimentet? Barn ble plassert foran èn marshmallow og fikk beskjed at den voksne kom til å gå ut av rommet og komme tilbake etter 15 minutter. Hvis barnet ville spise den med en gang kunne det gjøre det, men ventet barnet til den voksne kom tilbake derimot fikk det to marshmallows istedenfor èn.
Poenget mitt med dette er at det også noen ganger kan funke å tenke litt slik “hvis jeg ikke overspiser på all denne maten her nå, så kan jeg kose meg med *et eller annet* i morgen”. Så mine råd er egentlig å enten prøve å gjøre andre ting for å distrahere tankene/følelsene eller finne en måte å jobbe seg gjennom dem på, sistenevnte er selvfølgelig optimalt. I ekstreme tilfeller kan man også be noen om å rett og slett låse inn maten.
Forskning igjen, men: hvis man spiser nok og jevnt utover dagen og ikke er undervektig vil man tenke mindre på mat. I tillegg vil man også tenke mer på visse matvarer om man nekter seg å innta dem.
Er slike innlegg hjelpsomme og er det noe annet dere lurer på?
Ahahaha, jeg bare elsker det sitatet/ordtaket og det er så ironisk at jeg bruker det. Der har dere humoren min hehe. Uansett, hva er det jeg er så lei av? Vel, akkurat nå så er det votter! Jeg føler at jeg omtrent ikke har gjort noe annet enn å strikke de siste syv dagene og det stemmer vel ganske greit da jeg har strikket veldig mange timer hver eneste dag på nettopp votter. Tre par votter har blitt strikket, brodert og tovet ferdig og under her ser dere resultatet.
Fortsatt har jeg noen votter som står for tur, men jeg tror at jeg må ta meg en liten votte-pause før jeg setter i gang med dem. Jeg føler det blir veldig mye snakk om strikking om dagen, men sånn er det når det er en stor del av dagen min haha. Jeg tror jeg skal fortsette på skjerfet mitt litt før jeg går over til votter igjen og etter det har jeg noe jeg klør i fingrene etter å starte med!
God kveld, god kveld! Veldig mange ganger har jeg delt lister med forskjellige fun facts om meg selv og siden jeg begynner å gå tom for ting å fortelle tenkte jeg å heller finne noen få og utdype dem. Slike innlegg elsker jeg å lese på andres blogger, så jeg håper ikke dere er helt lei av dem hehe. Dette skiller seg jo litt ut fra slike type innlegg jeg har delt tidligere.
Jeg begynte å lese serien Sønnavind i 2008 og da hadde det kommet ut 27 bøker. Serien var så fengende at jeg leste ut alle 27 på under en måned! Fremdeles elsker jeg den serien og jeg ble nettopp ferdig med bok nr 99, så da er det bare å vente på neste bok i serien. Herlighet, tenk at jeg har lest den serien i så mange år.. jeg kommer til å bli utrolig trist når den slutter, karakterene og historien har jo fulgt meg siden jeg var 11 år gammel! Wow, jeg fikk litt bakoversveis nå som jeg regnet ut hvor gammel jeg var da jeg begynte å lese den serien.
Jeg er svært lite kresen og jeg liker det meste, men noen ting går absolutt ikke ned. Som barn var jeg ganske kresen, men jeg var veldig glad i fiskestykker og grønnsaker, til og med lungemos elsket jeg. Kresenheten min lå heller der at jeg ikke likte pannekaker, pølser av gris, fiskepinner og en del annet barn typisk liker. Jeg husker jeg var så frustrert hvis vi var på restaurant og de ikke tilbydde halv porsjon av “voksenmenyen”. Jeg ville jo gjerne ha fiskesuppe, ovnsbakt laks og slike ting, ikke kyllinglår med pomes frites haha. Nå er jeg jo vegetarianer, men de få tingene jeg ikke liker er faktisk vegetariske da: eggeplomme, vann og chilinøtter. Det er i grunn det eneste jeg ikke liker haha.
Jeg har bestandig elsket å skrive og på barneskolen ble jeg så glad da vi fikk i oppgave å skrive en stil eller dikt. Favorittdagene mine på ungdomsskolen var norsktentamen, det sier vel sitt hehe. Jeg har bestandig skrevet veldig mye på fritiden også, men nå begynner det å bli en stund siden sist. Dikt skriver jeg innimellom fremdeles, men det er så alt for lenge siden jeg skrev en novelle. Jeg tror jeg må sette meg ned en dag å gjøre nettopp det, det er jo så gøy! Drømmen er å en gang gi ut en bok eller ti, men det blir uansett ikke med det første.
Om jeg er gira på desember? JA! Herlighet, det er nesten flaut hvor begeistret jeg er for desember og alt som følger med. Da vi flyttet inn her vi bor nå var det i starten av desember og det første jeg gjorde var å sette opp juletreet, til og med før vi hadde montert senga vår.. så der har dere meg. Foreldrene mine og Andreas ristet litt på hodet, noe som egentlig er forståelig haha.
Bildene her er fra forrige år altså, jeg er ikke så gal at jeg setter opp juletre i november. Faktisk er jeg ganske nøye på å holde julen til desember, slik at den blir mest mulig spesiell. I år skal vi feire hos svigermor og som vanlig skal vi først på julelunsj hos besteforeldrene mine. Det blir koselig! Men jeg har også litt andre planer i løpet av desember, både ting jeg skal gjøre og ting jeg har lyst til å gjøre.
Jul i Blåfjell – I desember kommer Oslo Nye Teater til Larvik på sin teaterturne med Jul i Blåfjell og det skal jeg selvfølgelig se på! Vibeke, Nora og jeg bestilte billetter allerede for en god stund siden. Åh, det kommer til å bli så koselig og jeg gleder meg skikkelig!
Jul i Vinterland – Jeg håper jeg får tatt en tur til Oslo i vinter for å dra på Jul i Vinterland. Hvert år har jeg sett så mange fine bilder derifra, men jeg har aldri fått vært der selv. Det må jeg virkelig få gjort noe med!
Juleverksted – I starten av desember er jeg invitert på juleverksted hos Elisabeth og jeg håper virkelig at jeg får til å dra. Det ser heldigvis ut til å ordne seg så jeg krysser fingrene for det.
Langrenn og skøyter – Jeg er så heldig at jeg har langrennski og jeg har veldig lyst til å få brukt dem i vinter. Det skal visst være løyper som blir kjørt opp rett ved her jeg bor, så jeg får krysse fingrene for snø. I tillegg blir det nok en del turer bort til skøytebanen, jeg virkelig elsker å stå på skøyter!
Nyte desember – Med dette mener jeg å drikke julebrus, kose meg med å kjøpe inn til julegaver, bake pepperkaker hos mormor og besse, tenne masse lys inne, pynte til jul mens jeg danser til julemusikk og masse annet fint. Desember er virkelig min årstid.
UKENS OPPTUR: Jeg har hatt 2 (!!!) dager b/p-fri denne uken! Herlighet så deilig det har vært! Slike dager hører virkelig sjeldenhetene til, så når det først skjer er det en utrolig stor opptur!
UKENS ANTREKK: Dette antrekket her som jeg brukte i bursdag forrige lørdag, men ikke fikk vist dere før denne uken.
UKENS TANKE: Jeg gleder meg så til desember! Til julepynt i butikkene, lukten av gløgg og alle julefilmene jeg skal se. Men det er litt sårt også å ikke danse på juleforestillingen til dansestudioet i år. Herlighet, nå har jeg ikke gått på et dansekurs på et helt år.. så lenge har jeg ikke gått uten siden jeg begynte å danse.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: “Hva trigger overspising og oppkast hos meg”, et innlegg du kan lese ved å klikke HER. Overskriften sier jo egentlig sitt, så hvis du vil lese mer om det er det bare å klikke på linken.
UKENS NEDTUR: Æsj, jeg orker ikke fortelle om det nå.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget HER hvor jeg viser dere den andre genseren jeg har strikket hihi. Jeg har jo virkelig fått helt strikkedilla, noe som er ganske greit da det er en fin hobby å ha.
UKENS SERIE: Denne uken har jeg sett en del på Limitless på Netflix. Serien handler om Brian som tar pillene NZT som gjør at han kan bruke hjernekapasiteten sin til det fulle og han jobber med FBI. FBI tror at Brian er den eneste i verden som er immun mot bivirkningene av stoffet, men det viser seg at han slettes ikke er. En spennende serie!
UKENS FAVORITT-BILDE: Dette bildet av Lucy som er tatt på mandag hehe. Lucy fylte jo hele 12 år da så da måtte matmor ta bursdagsbilde, noe som ikke var såååå gøy. Men det tok bare noen sekunder og hun er jo veldig søt, eller hva? Klikk HER for å se flere bilder.
UKENS SANG: Hm, egentlig ingen spesielle for å være ærlig.
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg du kan lese HER som handler om at flere har søkt seg til privinstamiljøet etter dokumentarepisodene “selvmord på Instagram”. Det er trist å se så mange nye brukere, spesielt siden flesteparten av de nye brukerne er det jeg vil definere som ekstreme..
Wow, dette her trodde jeg virkelig ikke skulle gå så bra! Jeg har sett mange lage slike videoer på YT i det siste hvor de prøver å bli berømte på appen TikTok på 24 timer og jeg ville slenge meg på den challengen jeg også. Dette var første gang jeg tester ut TikTok og herlighet så gøy det er! Jeg kommer garantert til å fortsette med det hehe.
Nå røpes det jo litt av hvordan det gikk, men jeg må få legge til at i skrivende stund har den ene videoen min blitt sett over 45 000 ganger! Hvor sykt er ikke det!? Jeg beklager forresten for litt dårlig kvalitet på videoen min denne uken, det skal bli fikset til neste uke.
Hvilken video som jeg la ut på TikTok likte du best?
Når man er i tilfrisking fra en spiseforstyrrelse, skal man da kjøre safe eller utfordre seg? Spør man meg så tenker jeg at det handler om en mellomting, noe behandleren min er enig i. Først, la meg fortelle litt om å skulle utfordre seg og i hvilken grad. For meg (og mange andre) er det nemlig slik at hvis man pusher for hardt så trekker man seg bare tilbake og da sitter man jo igjen uten et forbedret resultat. Men hvis man ikke pusher seg selv i det hele tatt så kommer man jo heller ingen vei, eller hva? Derfor handler det om å utfordre seg nok til at man kommer seg fremover, men ikke så mye at man trekker seg tilbake. Så langt det lar seg gjøre iallfall.
Dette innlegget er skrevet før jeg drar, så når dette blir postet har jeg vært i en familiebursdag hvor det har blitt servert en av mine mest triggende middagsretter. En rett som jeg på 9 år kun har klart å spise en gang uten at det ender med overspising og oppkast. Selvfølgelig må jeg utfordre meg på denne retten, men er virkelig en familiebursdag det rette stedet for den utfordringen? Ja, har jeg tenkt mange ganger og prøvd. Feilet. Nettopp fordi jeg har tatt meg vann over hodet. Jeg vil så gjerne klare og jeg vil klare NÅ.
Men i dag har jeg istedenfor pushet meg i riktig grad. Jeg har pushet meg fordi jeg skal spise (har spist når dette innlegget postes) der, men jeg har ikke pushet meg selv for hardt ved å skulle spise den veldig triggende retten. For den trenger jeg rett og slett hjelp til å overkomme. La meg fortelle dere to realistiske scenarioer for meg:
1.Jeg spiser det de andre spiser og jeg klarer ikke å stoppe. Jeg går løs på alt for mye snacks og kaker etter at middagsretten er spist opp. Såpass mye at det er umulig å ikke legge merke til. Pulsen stiger, jeg vet jeg har overspist og jeg vet at alle andre også vet det. Jeg blir stresset og vil bare hjem for å spise enda mer før jeg så kaster opp. Det blir en så ikke koselig opplevelse, hverken for meg eller de rundt meg.
2.Jeg lager mat hjemme som jeg tar med meg. Det er utfordrende og jeg gruer meg litt til eventuelle spørsmål, men jeg har planlagt dette godt i forkant. Planlagt hva jeg skal spise og hvor mye jeg skal stoppe etter. Det er utfordrende, men det hjelper å ha med seg mat som ikke er triggende. Jeg klarer å holde bulimien i sjakk og jeg får noen hyggelige timer i familiebursdag.
Jeg vil ikke si at jeg har kjørt helt safe på alternativ nummer 2, for det er fortsatt en utfordring bare det å ha med annen mat og ikke minst være rundt så mye triggende mat og snacks. Det er ingen garanti på at det går bra. Bare ved å dra og delta i familiebursdagen pusher jeg meg. Samtidig så har jeg kjørt safe i den forstand at jeg har lagt til rette for at det skal bli en best mulig opplevelse. Jeg pusher meg, men jeg pusher meg ikke så hardt at alt går i vasken.
Jeg er også stolt som klarte å ta hensyn til hva som er best for meg selv. Det er noe jeg sliter med å gjøre.
Her snakker vi en god blanding av høstantrekk og sommerantrekk! Grunnen er rett og slett det at jeg var en uke på Rhodos i oktober og derfor brukte en del sommerklær. Det er uansett rart å tenke på at selv høstantrekkene fra oktober ville ha vært alt for kaldt til å bruke nå. Det er litt kjipt å pakke bort de litt lettere klærne mine i flere måneder nå, samtidig som jeg trives med å kunne pakke meg inn i store gensere og varme skjerf. Det er noe fint og sjarmerende med hver årstid, men spør meg når jeg er ute i haugevis av minusgrader, da skal jeg love dere at jeg ønsker sommeren velkommen haha.
