Let´s talk about… vektoppgang.

Jeg vet ikke helt hvor mennesker får det fra. Nå gjelder jo dette selvfølgelig ikke alle (jeg er veldig nøye på å ikke dra alle under samme kam), men en god del. Akkurat som folk plutselig tror det er fritt frem å ta på andres mage, kun fordi vedkommende er gravid. Om noen er i tvil: nei, det er ikke ok. Man spør først. Nesten likt er det med mennesker som skal kommentere ting ved mennesker som har en spiseforstyrrelse. Nei, det er faktisk ikke ok å komme bort til meg å si “så mye du har lagt på deg, det er godt å se” med mindre jeg spør om meningen din. Hvordan hadde du følt det om noen sa det til nettopp deg? Og så sier du det til meg, som er over gjennomsnittet var på min egen kropp/vekt enn resten av befolkningen. Det er faktisk ikke ok.  

JA, jeg har faktisk lagt på meg ganske mange kilo i det siste. Jeg er fult klar over det. Så klar over det at jeg mange ganger sliter med å gå ut døren hjemme, ja til og med komme meg opp av sengen. Så klar over det at jeg gråter av selvforakt. Så klar over det at jeg kaster klærne mine i veggen av frustrasjon, fordi jeg føler at ingen ting sitter fint på meg lenger. Så klar over min egen kropp og vekt at jeg skremmer meg selv. Så mye sliter jeg med det at Modum Bad ikke en gang vil ta meg imot før jeg har (forhåpentligvis) vært på RASP for å ha klart å håndtere følelsene rundt det. Så klar er jeg over det. Og da trenger jeg virkelig ikke at noen helt oppfordrende kommer bort til meg for å si det. For jeg vet det selv. Så alt for godt.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Det siste året har det vært en del lignende i media. At man ikke går bort til folk å sier “så tynn du er, ta å spis litt” for man ville da vel aldri i verden sagt til noen “så tykk du er, se å spis litt mindre”. Og det er kjempebra at det blir satt lys på! At man ikke skal uoppfordret kommentere kroppen (ofte nedlatende) til mennesker. Men hvor er debatten om å fortelle folk hvor mye de har lagt på seg? For det blir sagt det også. Dessverre. Det vet jeg også så alt for godt. La meg ha kroppen min i fred, jeg trenger ikke alle andres meninger eller kommentarer om den.

ps: følg meg gjerne på Facebook HER.

-Elise Amanda

Hva gir vel mer motivasjon enn nye treningsklær? For min del hjelper det skikkelig på motivasjonen iallfall! For en liten stund siden bestilte jeg noen nye treningsklær hjem og endelig kom de i posten! Det jeg bestilte var to nye treningstightser og en lilla treningsgenser. De to lilla plaggene er jeg utrolig fornøyd med! Utrolig behagelig stoff og de satt veldig fint på! Den hvite tightsen ble dessverre litt liten og siden jeg da “strekker” en del ut i den ble den gjennomsiktig. Utrolig synd, for den var veldig fin! Hvis jeg skal bruke den får det bli med en litt lang hettegenser eller hettejakke over hehe.

Det er forresten noen som har spurt hvorfor jeg har lov til å trene når jeg er syk. Det er fordi treningen er helt under kontroll. Av natur er jeg i tillegg alt for lat til å overtrene hehe. Jeg trener heller ikke mer enn jeg har lov til og jeg passer på å få i meg litt ekstra når jeg trener og går derfor ikke noe ned i vekt av treningen. Jeg trener for å bygge opp kroppen, ikke for å bryte den ned. Når det kommer til dansingen blir det kun 1.5 t i uken på meg dette halvåret. Jeg fant ut at det er dumt å gå på flere partier når jeg kommer til å være en del borte, derfor blir det kun klassisk ballett øvet/vidregående med tåspiss:)

Annonsørinnhold

Stor oversikt over de beste kjøpene på januarsalget

-Elise Amanda

Denne genseren har jeg omtrent levd i siden jeg kom hjem fra Tyskland, er den ikke fin? Sååå komfortabel også! Jeg har vært en tur på Nordbyen med Nadia og nå venter jeg bare på bussen for å komme meg hjem. Nadia tok kontakt med meg for en liten stund siden for å snakke litt om blogging, så det er hva vi har gjort i dag + skravlet veldig mye mer haha. Jeg legger inn link til bloggen hennes når jeg er hjemme, så da kan dere jo ta en titt på den! Hun reiser avgårde til et Pakistansk bryllup om ikke så lenge, så det gleder jeg meg virkelig til å forhåpentligvis få følge med på.

Dette innlegget her ble litt kort, men dere Hører fra meg mer i dag. Jeg har nemlig fått noen nye treningsklær i posten, så de skal dere selvfølgelig få lov til å se 🙂

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

-Elise Amanda

Dagen i dag har vært skikkelig fin og slike dager som dette setter jeg så uendelig pris på! Å komme seg opp av senga i dag var utrolig tungt etter en litt tøff dag i går. Men jeg kom meg opp og Vibeke plukket meg opp hjemme. Vi tok turen til Espresso House hvor vi satt noen timer og bare skravlet. Denne café-turen har vært planlagt siden desember, men vi har hatt så mye på planen begge to at den først ble noe av i dag haha. Vi har heldigvis fått planlagt en kveld Vibeke og kjæresten skal komme til oss om ikke så alt for lenge, hvor vi skal spille litt spill og bare kose oss. Det gleder jeg meg til! Jeg regnet faktisk ut at Vibeke og jeg har vært venninner i 18 år! Wow, tiden flyr!

Dagens antrekk ble ganske Basic, samtidig så likte jeg det litt også! Det er i grunn sjeldent jeg går med basic klær, jeg liker å skille meg litt ut i klesstilen. Det blåser forresten litt (ganske så mye) og er ganske surt i dag, derfor fløy håret til alle kanter. Håper dere alle får en fin kveld♡♡♡

-Elise Amanda

Vet dere hvor godt det er å komme i gang igjen eller? Sist jeg satte foten min innenfor et treningssenter på ha vært i oktober en gang. Jeg kjente endorfiner strømme gjennom kroppen så fort jeg var i gang med øvelsene. Det kjennes herlig ut å være tilbake! Selv om det ble en veldig kort økt i dag. Jeg valgte å starte rolig nettopp for å kjenne etter hvor mye styrke jeg har mistet og hvordan formen min lå an. Formen min var overraskende god faktisk! Grunnen til at jeg har hatt pause i noen måneder er på grunn av lite overskudd og økonomi. Men nå dere, nå er jeg endelig back on track!

Nå sitter jeg og venter på bussen, de er ganske forsinket i dag. Bildene under lyver litt forresten, de ble tatt her om dagen hehe. Jeg ønsker jo ikke akkurat å ta med kamera inn på senteret + Anniken stilte som fotograf. Jeg fikk forresten litt nytt treningstøy i posten i dag, det skal jeg vise dere! Men nå venter litt husarbeid på meg hjemme + middag. Dere hører fra meg i kveld:)

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

God mandag! Håper alle er klare for en ny uke? Jeg er i alle fall det! I går kveld slo søtsuget inn så enormt, kanskje ikke så rart når jeg egentlig er totalt avhengig av sukker og prøver å kutte ned hehe. Heldigvis for meg kom bestevenninna mi med godteri på døren til meg (<3), så kvelden ble reddet. Jeg skal fortsatt spise godteri i helgene altså, problemet er bare at jeg har omtrent spist det hver dag og henter en del av energien og kaloriene mine fra det. Så jeg prøver å kutte litt ned på sukkerforbruket mitt. Spesielt ettersom jeg skal bli innlagt og der får man ikke godteri i helgene engang. Da er det lurt å være litt forberedt.

Dagens antrekk ble egentlig utrolig kjedelig. Og Mona, jeg regner med du leser dette, men jeg bare lånte genseren din jeg, siden den lå hos meg. Regner med jeg blir tilgitt haha. Dette antrekket hadde blitt mye kulere med skinnbuksa mi til (men den ligger hos Mona) og en hatt, men sånn får det gå for denne gang.

Noen av dere som også er skikkelig sukker-junkier, slik som meg?

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

-Elise Amanda

Auch.. dette er et sårt tema det. Men jeg velger å skrive om det nettopp fordi jeg er sikker på at jeg ikke er alene. Selv om jeg har følt meg helt alene. Jeg mistet alle vennene mine utenom ei. Alle. Mennesker jeg hadde vært nære venner med i over 10 år. Og det var fult og holdent min egen feil. Jeg har ingen vonde følelser mot dem, jeg er verken bitter eller sint. For de fleste av dem prøvde virkelig, det var jeg som skjøv dem vekk. Igjen og igjen. Det gjør så vondt at ting ble som de ble. Men så ble det nå slik. For hva skjedde?

Jeg ble svært syk på ungdomsskolen. Jeg isolerte meg og ville ikke snakke med noen. Vennene mine (jeg kommer til å omtale dem som det) ga seg ikke. De fortsatte å spørre om jeg ville bli med på ting. De fortsatte å si at de var der om jeg trengte noen å snakke med. I flere år faktisk, det er mye mer enn man kan forvente og kreve. Jeg fortsatte å takke nei og lukke meg inn. Og til slutt sluttet de fleste å spørre. Det var i tillegg alltid dem som tok kontakt, jeg hadde hverken overskudd eller energi. Jeg lå bare inne i den mørke soverommet og så på serier eller stirret apatisk ut i rommet når noen prøvde å snakke til meg. På skolen satt jeg som regel i gangen i friminuttene. Ikke ville jeg stå og skravle med venninnegjengen min, ikke ville jeg bli med på fotball, jeg ville bare være alene. På denne tiden var både depresjonen og spiseforstyrrelsen svært sterke.

Etterhvert ble depresjonen mye svakere. Flere år etter hva jeg skrev om rett over her. Vi gikk på videregående rundt denne tiden. Noen få av vennene mine hadde jeg ennå vag kontakt med. Nære var vi ikke lenger, men vi snakket sammen innimellom. Fant på ting innimellom. Problemet mitt da var at jeg følte jeg hadde veldig mye ungdomstid å ta igjen på svært kort tid. Noe som førte til at jeg prioriterte feil og tok flere beslutninger som kanskje ikke var så kloke. Det var på denne tiden gled også de siste få bort. Da jeg innså det var det nok for sent. Kun ei stod igjen. Og jeg forstår virkelig ikke at hun har klart det, selv hvor apatisk jeg var i flere år. Til tross for dårlig oppførsel fra min side. Hun stått der helt siden jeg var 4 år gammel og vi møttes i en bursdag litt før vi begynte på barneskolen sammen. Og gjør det den dag i dag også. Står der.

Så jeg klandrer ikke vennene mine det grann. De prøvde jo virkelig. De ga meg ikke opp med en gang jeg ble syk og de ga meg flere sjanser enn jeg sikkert fortjente. Likevel gjør det så vondt at jeg flere ganger i måneden gråter over det. Hjertet brister på nytt hver gang jeg bare tenker på det og tårene flommer som en foss. Til tross for at det er mange år siden jeg mistet dem. Savner har ikke blitt lettere med årene. Jeg har etterhvert fått en fin bukett med nye venner jeg er uendelig takknemlige for og som jeg er ganske så sikker på at jeg kommer til å ha livet ut. Dessverre er det slik at man ikke kan erstatte mennesker. Jeg skulle så gjerne ha skrudd tilbake tiden og gjort så mye annerledes, men dessverre er ikke det mulig. Jeg savner barndomsvennene mine som en gal og skulle gjort så mye for at alt hadde blitt som det en gang var. Jeg vil så inderlig ha dem i livet mitt igjen.

Det vondeste av alt er at vi fremdeles smiler og ler. Bare aldri lenger sammen. 
  

-Elise Amanda

Hva var det beste med Kiel-turen? Åh, det var mye det! Vi gjorde så mye gøy og hadde det så fint! Om det går an å si må jeg nesten si å skape nye gode minner. Det er gull verdt!

Vad jobbar du med? Jeg har ikke en vanlig jobb om jeg kan si det sånn. Men jeg jobber med å bli frisk.

Hva var det verste med Kiel-båten? Med selve båten må nok være hvor dyrt det er å ringe når båten ikke kjørte i nærheten av et land og at det ikke var gratis internett. Det kostet 13 kr i minuttet å ringe og jeg brukte 50MB av mobilnettet av å GÅ INN PÅ FACEBOOK. Vi kjøpte nett av båten for å si det sånn..

Annonsørinnhold

Slik spiser du sunt og enkelt i 2025: Spar opptil 1549,- på middager fra Hello Fresh

Hva verdsetter du mest i et vennskap? Det må være at vennskapet er gjensidig og at man begge setter pris på hverandre og prioriterer hverandre. Et vennskap som kun går en vei og et vennskap hvor det er den ene som må spørre hele tiden fungerer ikke i lengden.

Hva sliter du mest med og hvorfor? Det jeg sliter aller aller mest med er å akseptere at tiden ikke kan spoles tilbake, at jeg må leve her og nå og at jeg blir eldre for hver dag som går. Det er vondt det.

Hva liker du alles best ved Mona? Det må være hvor utrolig inspirerende og sterk hun er! I tillegg til at vi har så mange like interesser, at hun forstår meg så godt og hvor mye hun gir i vennskapet vårt.

Hvis du kunne bytta navn hva ville du het da? Jeg elsker elsker elsker navnet Ulva. Jeg er utrolig fascinert av vikingtiden og litt røffe norske navn. Eira, Hedvig og Saga er også noen av navnene jeg liker i den kategorien. Samtidig er jeg veldig glad i navnene Linnea, Olivia, Maya, Alva og Aisha. Men det måtte nok ha blitt Ulva.

Hvordan påvirker sykdommen din forholdet mellom deg og Andreas? Akkurat dette spørsmålet blir veldig vanskelig å svare kort på. Derfor tenkte jeg å vie et helt eget innlegg til nettopp dette. Kort fortalt er det tøft, samtidig som det fører til at vi kommer nærmere hverandre på en helt annen måte.

Hva liker du best med et nytt år? Jeg er veldig sånn at jeg liker/trenger blanke ark. Hver dag er en ny start. Hver måned. Og ikke minst hvert nye år er en stor ny start. Ikke bare blanke ark, men en hel ny blank bok. Om det ga mening.

Hvor finner du inspirasjon til stilen din? Åh, nå spør du vanskelig! Over alt og ingen steder. Jeg elsker å kikke i klesbutikker og da ser jeg ofte for meg hva diverse plagg kan passe med. Jeg er også veldig glad i å finne inspirasjon på Instagram.

Nike eller Adidas? Adidas.

Hvordan var turen? Verdt turen? Forhold til penger og hvor bra den ellers var? Den er så absolutt verdt det! Vi betalte kun 600kroner per person og for to døgn på cruise er det ikke mye! Prisene på båten var også helt greie.

Hva liker du best ved deg selv? Denne er så vanskelig å svare på, men jeg skal prøve! Jeg liker at jeg er en kreativ sjel som elsker å skrive, fange øyeblikkene, se det vakre rundt meg og sette pris på de små øyeblikkene. Utseendemessig må det være overkroppen min heh. Altså fra livet og opp til starten av halsen.

Vad är din största dröm? Det er å kunne leve et vanlig liv. Være frisk, være i jobb, gifte meg med Andreas og få barn med han. Ellers må det være å gi ut en bok.

Hva er grunnen til at du ble veganer? Jeg er vegetarianer, men akkurat i januar spiser jeg kun vegansk mat. Jeg har lyst til å bli veganer, men det går ikke på nåværende tidspunkt pga sykdommen min. Grunnen er at jeg mener det er feil å drepe og utnytte andre levende vesner kun for nytelsens skyld. Helt ærlig synes jeg det er helt sykt hvor normalisert det er å drive med drap og tortur, så lenge det ikke gjelder mennesker.

Det ble et utvalg av spørsmål denne gangen da jeg fikk inn en del spørsmål. Ønsker du å stille meg noen spørsmål til neste uke kan du følge meg på Instagram, hvor jeg heter @eliseamandan og stille meg spørsmål i story der eller du kan legge igjen en kommentar under her 🙂

-Elise Amanda

Heeei dere! Da Mona og jeg var i Tyskland husket vi å filme en del. Det er jo litt artig å “ta dere med” oss på reisen på denne måten også. Da får dere sett litt mer av hvordan vi hadde det, hva vi gjorde og dere ser litt mer av personligheten vår. Noe som ikke kommer like godt frem på bilder. Turen var kjempefin og vellykket! Der er også bare å klikke dere inn på YouTube-kanalen min om dere vil abonnere på den, direkte til videoen under og kanalen min kommer dere om dere klikker HER. Dette er faktisk den andre videoen vi har laget sammen, vi har laget en før på Mona sin kanal hvor jeg har svart på spørsmål om henne. Og flere videoer i fremtiden vil det bli! Har dere noen ønsker til videoen med oss sammen? Jeg tenkte litt på “My friend buys my outfit” og “yoga challenge”, men vi får se.

Nok babling fra meg, her kommer videoen:

Annonsørinnhold

Stor oversikt over de beste kjøpene på januarsalget

-Elise Amanda

God ettermiddag dere! I dag har jeg vært en tur i sentrum med Anniken, der har vi tatt litt bilder og gjort noen ærend. Jeg fikk også hilst på nevøen min igjen! Det er hunden til familien til Anniken haha, jeg er jo tross alt “tanta” hans. Vi fikk også tatt en tur innom en ny matbutikk med matvarer fra hele verden, der hadde de så utrolig mye godt! Jeg skulle egentlig bare innom for å kjøpe to pakker med nudler til Andreas, men endte med å kjøpe en hel del *kremt*. Jeg anbefaler den virkelig! Utvalget var skikkelig bra, prisene gode og betjeningen hyggelige og hjelpsomme. Den ligger på motsatt side av biblioteket og litt lenger ned, for dere som bor i Larvik.

Under her ser dere hva jeg kjøpte i Tyskland! Jeg er overrasket over hvor flink jeg var, for vi fant såååå mange fine klær! Utrolig nok klarte jeg å begrense meg til to klesplagg og øredobber. Ellers i Tyskland handlet jeg en del mat. Vi skulle egentlig innom en stor matbutikk som kun selger vegetarisk og vegansk mat, men vi var så slitne at vi ikke orket å gå tilbake til den. Heldigvis fant jeg mange matvarer fra den butikkjeden i en annen butikk vi var innom! Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer, for flere av tingene er noe av det beste jeg vet, men som jeg kun får tak i når jeg er i Tyskland. Og som dere ser så har jeg allerede spist opp flere av tingene hehe.

ps: RASP avlyste pga sykdom, så jeg vil bli innkalt på nytt senere.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

-Elise Amanda