Woho, i dag er det bursdagen til Mona og Nora! Nora er dessverre ikke hjemme i Vestfold ennå, så hun skal feries neste helg. Mona derimot er hjemme og jeg sov jo hos henne natt til i dag. Til morgenen i dag fikk hun faktisk en Lille My kake på sengen og bursdagssang, den kaken var virkelig midt i blinken for henne! Vi har brukt litt tid på å faktisk komme i gang med dagen i dag, men nå er vi endelig klare og venter på å bli hentet. Mona vet nemlig ikke helt hva vi skal i dag og jeg har planlagt en overraskelse til henne! Så om noen få minutter får hun bind for øynene og blir ført ut i en bil, uten å ane hvor eller hva vi skal hahah! Dette blir morsomt og vi kommer til å filme en del i dag.
Dagens bursdagsantrekk ble et matchende et. Vi vurderte litt om vi skulle ha en del av settet hver, som dere ser på noen av bildene. Vi endte likevel med å ha ett sett hver, men det matcher jo likevel. Heldige meg som får gå på jakt i klesskapet til Mona hver gang jeg er her og låne hva jeg vil. Men nå må jeg løpe, må rekke å få på Mona bind for øynene før vi blir hentet!
Som jeg nevnte i går tenkte jeg å fortelle litt om hvordan det er for meg (husk at det ikke er helt likt for alle, tross samme sykdom) å være på besøk hos andre. Nå er det ikke akkurat uvanlig at det blir servert mat når man er hos andre, så og si alle sosiale settinger inneholder en eller annen form for mat. For meg er dette ganske utfordrende og helt ærlig: som regel går det dårlig.
Jeg synes det er ufattelig vanskelig å stoppe å spise. Jeg vil ha litt til. Og så litt til. Og så enda litt til. Jeg vet at ofte følger folk meg med blikket, det er jo ikke akkurat normale mengder med mat. Skammen svir så hardt, den er så sterk. Som regel ender jeg med å dra hjem for å overspise og kaste opp ferdig da. Jeg ønsker ikke å utsette folk for å se hvor fælt det er. I tillegg kan jeg ikke akkurat gå amok i matskapet hos andre mennesker. Dette ødelegger så mye for meg, både fordi jeg alltid så og si ender med å dra hjem tidlig og fordi jeg føler meg så fæl, så slem og skamfull.
De få gangene det faktisk går bra (det er sjeldent, men det skjer noen ganger) føler jeg på det da også. Nå er jeg jo ganske åpen om sykdommen min så de fleste rundt meg vet at jeg har bulimi. I de fleste settinger gjør det ting hakket lettere, men det skaper jo noen problemer også. Hvis jeg for eksempel må tisse rett etter å ha spist legger jeg merke til at folk gjerne gir meg et ekstra blikk. Men husk at jeg må jo tisse jeg også. Dessuten har jeg bulimi (og ikke atypisk bulimi) og kaster derfor ikke opp med mindre jeg har overspist. Heldigvis!
Noe annet som gjør ting vanskelig er hvis folk skal blande seg. Misforstå meg ikke, sånn som her om dagen da venninnen min spurte om det gikk bra og om hun kunne hjelpe meg før vi spiste lunsj, sånt setter jeg skikkelig pris på! Eller da jeg var i en bursdag en gang og ei venninne spurte før vi dro om hun skulle ta tallerkenen min og sette den under sin etter jeg hadde spist er ok porsjon, det var også veldig hjelpsomt! Men å skulle konfrontere meg med mengde mat under måltider fungerer dårlig. Det øker bare skammen.
Å prøve å for eksempel presse meg til å spise dessert etter mat er heller ingen god idé. Jeg er såååå stolt de få gangene jeg klarer å stoppe å spise! Og jeg vet at om jeg hadde prøvd meg på dessert da ofte går ting helt dundas og jeg går rett inn i overspisingsmodus. Det trigger så voldsomt til å spise mer. Så om jeg unngår dessert handler det ikke om at jeg er redd for kalorier eller hva det nå måtte være eller at jeg ikke har lyst på (for tro meg, jeg har så lyst på at jeg omtrent blir gal!), det handler om at jeg ønsker å unngå å bli så trigget at jeg ender med en bulimirunde.
Jeg håper dette var litt interessant å lese og fører til litt mer forståelse. Nå er dette skrevet om hvordan ting er for meg, men andre med bulimi kan sikkert kjenne seg igjen i flere ting. En annen gang tenkte jeg å skrive litt om hva man skal si og hva man absolutt ikke skal si til noen med en spiseforstyrrelse. Ord som er ment godt kan ofte gjøre stor skade dessverre. Men hvordan skal man vite det uten at noen forteller en det? Derfor tenkte jeg å fortelle dere litt om det:)
Hvordan går det med dere og har dere noen fine planer for helgen? Jeg er hos Mona nå og vi har vært en liten tur i sentrum. Straks står taco på planen og litt vin, så dette blir bare et kort innlegg fra meg. Vi har fått tatt en del bilder i dag (det gjør vi jo egentlig alltid når vi er sammen haha) og i morgen blir det nok noen flere. Dessuten har jeg en overraskelse for Mona i morgen! Hun har nemlig bursdag og hun har fått beskjed om at vi skal bli hentet i morgen kveld og at hun skal få bind for øyna. Haha gleder meg masse! Mona er litt småfrustrert over at hun ikke får vite hva vi skal, men det er egentlig bare artig å høre på!
Senere i kveld tenkte jeg å fortelle dere litt om hvordan det er for meg å skulle spise hos andre når jeg har en spiseforstyrrelse. Jeg tror det kan være litt interessant å lese da jeg vet det er flere som lurer, men ikke tør å spørre om det. Jeg tenkte å kanskje dele noen tips også til hva man kan gjøre for å hjelpe og hva man absolutt ikke burde gjøre/si, om det kunne vært interessant? Ofte sier mennesker ting ment i beste mening som egentlig ikke burde bli sagt til en som er syk nemlig.
Nå derimot er jeg sååå sulten, så vi får begynne å lage mat! Mona ble nettopp ferdig å blogge selv, så det er god timing det greiene her altså!
Haha se så latterlig jeg ser ut med disse solbrillene? Jeg lånte dem av Mona og hun kler dem så godt! Jeg derimot? Ikke overhodet.. Vi tok noen bilder i byen her om dagen, men jeg har ikke fått postet dem før nå. I skrivende stund har jeg kun på meg en olabukse og en genser og ser egentlig ikke ut. Slik er det helt ærlig flere dager av enn dager hvor jeg faktisk ordner meg. Ikke at jeg egentlig hadde ordnet meg på bildene under heller.
Nå skal jeg straks på programkomitemøte og etter det skal jeg kanskje ta litt sol med Anni. Det blir ikke noen romantisk valentinsdag i dag på meg og Andreas med andre ord. Heldigvis er jo det noe man kan “ta igjen” senere og ingen av oss har et supernært forhold til akkurat denne dagen. Jeg tror det kanskje har noe med at vi har årsdagen vår kun noen dager før valentinsdagen og da gjør vi heller litt ut av den. Hvis jeg har overskudd hører dere fra meg senere i kveld også!
Hei hei dere! Gjett hvor tidlig vi stod opp i dag a? Allerede litt før klokken 05.00 var vi våkne for å ta båten til Sverige som gikk klokken 07.00! Utrolig nok var jeg ikke morgengretten? Det er sjeldent så tidlig det. Anniken hentet meg i går kveld og da dro vi for å ta litt sol. Jeg tar ikke så ofte sol altså, sist jeg gjorde det er vel over 2 år siden. Etter det dro vi videre til henne. Vi er kanskje litt rare, for vi koste oss med søtpotetchips og “I lomma på Silje” før vi la oss. Det er kjendisversjonen av luksusfellen og det er så underholdende! Flere som liker slike programmer? Det er uten tvil en av mine guilty pleasures hehe.
Det var faktisk hele ni (!!!) varmegrader i Sverige i dag og vårstemningen var topp! Jeg fikk handlet en del, blant annet vegetarfileter, brus, glutenfrie knekkebrød, godteri, saft, dopapir, såper, bursdagsgaver til Mona, Nora og pappa + enda mer. Til og med yngstekatten som blir fire år om noen få dager fikk bursdagsgave og den ligger hun i skrivende stund og snorker i ved siden av meg (hun fikk en lyserosa katteseng som falt veldig i smak!). Hva de andre får kan jeg ikke skrive her da de leser bloggen min og de ikke har fått gavene ennå.
Matvalget falt på MAX (egentlig litt bra det ikke er i nærheten av Larvik, de har sååå mange gode veganske burgere!) som det ofte gjør i Sverige. I alle fall hvis jeg får bestemme! På veien hjem var det en god del sjø, så jeg lå sutrete lent over bordet omtrent hele veien hjem… jeg hater hater hater å være kvalm. Som barn ble jeg så og si aldri sjøsyk, men jo eldre jeg har blitt jo verre har det også blitt. Men alt i alt var det en kjempekoselig tur♡♡♡
Jeg skrev forresten et innlegg som kom på Sandefjord Blad her om dagen og i dag fikk jeg beskjed om at det kommer i Tønsberg blad og Østlands-posten også! Det er gøy! Resten av kvelden nå skal jeg slappe av, ha styremøte med Vestfold Unge Venstre og rydde litt her hjemme. Håper dere får en fin kveld!♡
La oss spole tilbake til 2015. Jeg hadde veldig lyst hår og som dere ser på bildet under var håret nok så sunt i tillegg. Til tross for at jeg hadde ganske så mørkt hår naturlig tok håret mitt bleking lett, jeg har jo bestandig fått nærmest hvite striper i det på sommeren i tillegg. Jeg hadde kun bleket håret to ganger på bilder under hjemme og jeg tror ikke jeg en gang hadde brukt lillasjampo. Likevel var jeg litt lei av det veldig lyse håret og ønsket en forandring til noe mer naturlig.
Derfor dro jeg til en frisør på torget i Larvik og sa at jeg ønsket en mørkere blondfarge som ville se litt mer naturlig ut. Under til venstre ser dere resultatet av hva frisøren gjorde med håret. Det ble gult, konsistens som tyggis og allerede under føning av håret falt noe av! Håret mitt var totalt ødelagt! Jeg slapp å betale hos frisøren (skulle bare mangle!!) og jeg måtte bruke hundrevis av kroner på hårkurer. Børstet jeg håret falt store tufser av og håret brakk av flere steder fire cm inntil hodebunnen! Noen måneder senere var jeg i Polen med familien og mamma anbefalte meg en frisør der. Selv og jeg var svært skeptisk etter første gang jeg noen sinne hadde farget håret hos frisør dro jeg likevel. Frisøren i Polen sa at hun ikke kunne farge håret mitt fordi da hadde alt falt av. Men hun kuret det med en god kur og la en toning over. Toningen ville gå ut etter en stund sa hun, men noe farge ville sitte igjen og denne var så mild at dette ikke kom til å skade håret noe mer. Resultatet ser dere på bildet til høyre under her. Faktisk har jeg aldri noen sinne vært så fornøyd med hårfargen som den jeg hadde der! Hun frisøren i Polen var fantastisk!
Dessverre så var jo håret mitt fremdeles like slitt og etter det hadde vokst litt mer etter en del måneder klippet jeg det en del kortere selv. Toningen hadde så og si godt ut og jeg hadde brukt litt lillasjampo også. Jeg hadde store korte tufser i håret som dere ser om dere ser nøye på bildet under. Jeg kuret det fremdeles jevnlig og fønet så og si aldri håret. Jeg var nærmest livredd for å i det hele tatt ta i det og børste det, da det brakk så fort og så mye hår forsvant. Jeg klippet det hos en annen frisør til skuldrene lenge etter dette bildet ble tatt i tillegg da det til slutt bare hang tynne tufser igjen nederst.
Nå, etter fire hår er håret mitt endelig sunt igjen! Jeg bruker så og si aldri varme på håret, jeg sover med flette og jeg er veldig forsiktig når jeg børster håret. Ikke har jeg farget det siden heller. Som dere ser er det fremdeles noe av det blonde og slitte igjen på tuppene og litt bak på lengden. Håret stusser jeg kun selv nå når jeg ser endene har begynt å bli slitte. Jeg vet det kun er hår, men hår har faktisk overraskende mye å si for selvtilliten. Jeg vet i alle fall hvor jeg ALDRI skal farge håret igjen! Og skal jeg farge det igjen gjør jeg det enten selv (noe som har gått bra fordi jeg har blitt flink til å kjenne mitt eget hår og vet hva som sliter / ikke sliter for mye) eller jeg skal gå til noen jeg har hørt veldig mye godt om!
Jeg hangler ennå litt etter at jeg var syk for en liten stund siden og det er jo egentlig min egen feil. Hvis jeg “kommer i gang” igjen for raskt etter å ha vært syk blir det slik, noe jeg har gjort. Som hver eneste mandag hadde jeg dansing i går og da måtte jeg faktisk sette meg ned i 15 minutter. Det er kjedelig det! Nå er det jo vinterferie neste uke allerede, så jeg får ta det litt med ro da:) Jeg skal faktisk på flying yoga i vinterferien med Mona og Nora, det gleder jeg meg veldig til!
Mona kom innover til Larvik i går og da jeg var ferdig på dansingen hoppet jeg på samme buss som hun kom med. Vi har ikke fått gjort så mye denne gangen siden vi har vært slitne begge to. Vi tok en liten tur inn til byen i stad og tok noen bilder før vi dro. Jeg orket faktisk ikke ordne meg noe til bildene i dag (altså, jeg orket ikke sminke meg eller noe sånt), så her ser dere meg helt sminkeløs. Men det er jo greit det, man burde kunne poste noen slike bilder også, eller hva? Mona fikk forresten kjøpt seg en ny mobil (med swap fra Telenor) og jeg skal innrømme at det fristet litt hehe.. Det koster jo faktisk ikke stort med i måneden enn hva jeg bruker på kun abonnementet mitt nå.
Akkurat nå ligger vi bare å slenger på sofaen. At vi klarer å få plass til at tre mennesker og en katt slengt i sofaen er ganske imponerende egentlig! Det er jo regne tetris! Om ikke så alt for lenge blir jeg hentet av Anniken og der skal jeg sove i natt. I morgen tidlig drar nemlig Anniken og jeg avgårde fra Larvik rundt klokken 06.00… og da er det ganske greit med ei som klarer å dra en morgengretten Elise ut av sengen.
God mandag! Jeg skrev jo egentlig ikke noe særlig om helgen til dere, men den var en ganske fin korthelg i Oslo. På lørdagen var vi på Venstres LS-møte og der spiste jeg lunsj med blant annet Abid Raja. Det er så fint når vi unge også blir hørt og det ble en veldig hyggelig lunsj hvor vi diskuterte litt politikk. Jeg var også på talerstolen ganske så spontant under møtet, noe som er ganske typisk meg hehe. Senere den kvelden hadde vi partibyttefest og fy søren å mye jeg lo! Spesielt under partibyttedebatten, jeg lo så jeg nærmest grein og jeg takket meg selv for at jeg var på do rett før debatten begynte!
Jeg hadde kun sovet rundt 3 timer natt til lørdag så det ble tidlig kvelden for meg, men til gjengjeld var det deilig å våkne uthvilt neste morgen! Etter noen timers møte bar det hjemover igjen, i regnet. Jeg hadde helt ærlig gruet meg litt mtp det sosiale, men det gikk over all forventning og angsten var mye mye mindre til stedet enn jeg hadde regnet med. Så heldig jeg er som er en del av et parti med så god politikk og ikke minst: så gode mennesker!
Denne videoen tenkte jeg lenge på om jeg skulle lage før jeg laget den. Teksten skrev jeg for lenge siden og dere som har fulgt meg en god stund har derfor hørt/lest teksten før. Likevel, å høre den i en video og i tillegg kunne se gir et helt annet inntrykk. Jeg har ikke filmet noe til denne videoen, men brukt klipp jeg allerede hadde, et valg jeg tok for å slippe å bruke mange dager i strekk for å filme. Hvis dere ikke ser med lyd mister dere foresten hele poenget og videoen gir heller ingen mening uten lyden på. Helt ærlig så vet jeg ikke selv engang hva jeg føler om dette. Både med klippene i kombinasjon med teksten/lyden (fordi selv for meg som har skrevet dette og filmet er det tøft å se), men også litt med kvaliteten. Jeg er egentlig ganske så perfeksjonist av meg.
Jeg håper uansett at denne videoen setter litt spor i dere. For dere som sliter håper jeg at dere finner litt trøst i å ikke være alene. For dere som er pårørende håper jeg dere får sett ting fra et litt annet perspektiv. For dere andre håper jeg at den bidrar til litt mer forståelse. Det er tøft å være syk, men det er ennå tøffere å forbli syk. Heldigvis går det an å bli friskere, til og med frisk.
Hva kan man gjøre for å hjelpe deg i dårlige perioder?
Når jeg har en dårlig periode trenger jeg en del alenetid for å komme meg igjen, så det å kunne “ta meg i mot” når jeg er klar for det igjen er absolutt det beste man kan gjøre! I dårlige perioder orker jeg ikke være sosial og at da folk rundt meg fortsatt står der selv etter lite intiativ og respons fra min side betyr mye! Det er nok også det beste man kan gjøre for meg. Jeg setter også pris på å bli invitert til ting, for plutselig har jeg en litt bedre dag.
Fav redigeringsapp?
Jeg har kun en redigeringsapp på mobilen og det er VSCO. Den er jeg superfornøyd med, selv om jeg kun har gratisversjonen av den. Absolutt den beste som ikke koster penger!
Har du fått svar fra RASP?
Nei og det stresser meg så mye at de bruker så lang tid! Vi har allerede purret en gang, uten at det hjalp. Ei som har vært der tidligere har fortalt meg at de generelt er litt trege med ting, så da er det nok bare det. Jeg får smøre meg med tålmodighet.
Føler du kostplan, men så på kveldstid går det dårlig? Eller kaster du opp sunn mat også?
Jeg blir litt forvirret fordi jeg har tre forskjellige kostplaner fra tre forskjellige steder, men jeg prøver å følge en kombinasjon av dem. Det kan gå dårlig allerede til frokost, så har ikke noe fast svar på det. Jeg har ikke noe problem med å spise feks smågodt eller junkfood så lenge det er normale mengder, men når det kommer til oppkast kaster jeg kun opp etter å ha overspist uavhengig av hva slags mat det er. Kan også legge til at det er objektiv overspising, altså ikke bare jeg som tror/føler jeg overspiser, men faktisk overspising.
14. februar snart, hva skjer? Har du planlagt noe.. spesielt?
Veeeel.. jeg har jo kjæreste så her burde jeg egentlig svare at vi skal ha en romantisk date. Men denne datoen har jeg programkomitemøte og hvis jeg rekker skal jeg på en politisk debatt i tillegg. Så noen romantisk valentinsdag blir det ikke i år hehe.
Din støtte motivasjon i hverdagen?
Jeg vet ikke heeeelt hvordan dette spørsmålet er ment, så jeg svarer slik jeg tolket det: kjæresten min, dansingen, venner og kattene mine gir meg mye motivasjon for å kjempe for å bli bedre i hverdagen. I tillegg gjør også politikk og tanken om å en dag være frisk nok til å studere/jobbe det!
Hvordan ser en typisk dag ut for deg?
Ingen dager er like i grunn, så dette blir vanskelig å svare på. Jeg står opp til en ok tid, prøver å ikke spise det mer enn hva jeg skal, har som regel 1-3 bulimirundler hver dag, blogger, holder orden hjemme, dansing på mandager, psykologtimer på DPS, politiske møter innimellom. Jeg ser i tillegg ganske mye på serier og for tiden er det Greys (hehe begynte å se for ikke så alt for lenge siden og er alt på sesong 11). På sommeren ser ting litt annerledes ut.
Hvordan har du det?
Jeg er konstant sliten for tiden og har det helt ærlig tøft, men jeg prøver å gjøre det beste ut av dagene. Tusen takk som spør<3
Krangler dere også mye? Hvordan håndtere krangling i forhold?
Hehe vi har vel perioder hvor vi krangler mer enn andre. Husk at det er helt normalt å krangle i et forhold, det blir bare ikke snakket så mye om. Vi har en regel vi prøver å følge og som jeg synes er utrolig klok: vi legger oss aldri som uvenner. Det er ikke alltid vi klarer å følge den, men som regel. Et annet tips er å gå litt inn i seg selv å tenke:” er dette egentlig noe vi trenger å krangle om?” og helst unngå å bruke ordene alltid/aldri i en krangel.
Noe du lurer på til neste uke? Jeg har fremdeles noen spørsmål jeg ikke har svart på, men jeg har ikke glemt det, de kommer bare litt senere.
