Som alltid legger jeg ut en video den siste dagen i hver uke og denne uken er intet unntak. Det er noen av dere som har lurt på litt mer rundt hvordan det er her, så jeg tenkte at en morning routine video da kanskje faller i smak? Jeg har ikke tatt med i den at jeg tar blodtrykk + temp hver morgen, men ellers stemmer alt helt perfekt. På veiedager et det jo veiing og blodprøver i tillegg, men en slik dag var det ikke da jeg filmet denne.
Så hvis du er nysgjerrig på hvordan min morning routine ser ut mens jeg er innlagt på RASP så burde du se videoen under. Der tar jeg dere med på alt jeg gjør fra jeg står opp og helt frem til det er lunsj. Håper videoen faller i smak!
Søndag og jeg er ferdig med min sjette uke her på RASP. Tenk at jeg kun har en uke her igjen!? Tiden har gått utrolig fort, samtidig som den har gått utrolig sakte. Allerede neste mandag skal jeg videre til neste innleggelse og jeg føler meg litt skremt over hvordan det skal bli. Men det jeg egentlig skulle fortelle dere om nå er gårsdagen. For i går hadde jeg en helt utrolig fin dag! Mona tok toget inn til Oslo og så trikken videre opp til Ullevål sykehus. Der møttes vi for så å ta trikken ned igjen til sentrum.
Da vi ankom pøste regnet ned, men heldigvis ga deg seg relativt fort. I sentrum fikk vi tittet litt rundt i butikker og vært innom flere steder for å få tak i en slik rosa kjole til Mona også. Vi er veldig glade i å ha like klær og gå med dem samtidig, så da vi til slutt fant kjolen ble vi veldig glade! Det var kun en kjole og den var i akkurat riktig størrelse, hvor flaks var ikke det!? Den satt utrolig fint på henne! Vi kjøpte også en lik hvit genser hver.
Etter litt shopping tok vi bussen opp til Sagene sammen hvor vi satte oss ned i en park, klokken hadde nemlig blitt fire og det var tid for middag. Jeg har hatt noen få måltid ute tidligere og det har gått så mye bedre enn jeg ofte har fryktet. Denne dagen ble det næringsdrikke med jordbærsmak på meg og farris. Grunnen til det er at dette er en stor nok utfordring i seg selv, å skulle faktisk spise ute er jeg rett og slett ikke klar for ennå. Men dit skal jeg så absolutt komme! Måltidet ble iallfall inntatt til tiden og deretter ruslet vi bort til sykehuset.
Vi måtte jo nesten ta på oss de like kjolene våre og ta litt bilder sammen, så da fikk vi gjort det! Jeg fikk også tatt noen utrolig fine bilder av Mona som dere skal få se senere. Ellers gikk tiden til mye skravling, litt mer fotografering og så filmet vi en video. Den burde dere glede dere til å se, jeg tror det blir en del latter for å si det sånn! Men så gikk tiden så alt for fort da… Plutselig var klokken syv og Mona måtte dra. Jeg fulgte hun bort til trikken for å ta farvel og det var helt grusomt. Vi er jo vant med å være med hverandre minst en gang i uken, så å gå fra det til å ikke se hverandre på ukesvis er ikke noe gøy. Jeg hadde det iallfall utrolig fint de timene vi fikk sammen og det vet jeg at Mona også hadde.
Hva synes du om antrekket vårt? Har du gjort noe fint i helgen?
God kveld! Jeg har hatt en så utrooolig fin dag i dag og jeg skulle så ønske at tiden hadde gått litt saktere. Mona Marlene tok turen til Oslo i dag for å være med meg og vi har hatt det så fint! Men mer om det skal jeg fortelle dere i morgen. Dagens antrekk derimot, det skal dere få se nå! Antrekket ble ganske enkelt, men jeg synes at fargene i genseren gjør veldig mye. Dagen i dag har også vært ganske så mye kaldere enn de siste dagene, så det var godt å ha på en god og tykk jakke!
Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å gå tomhet hjem fra Oslo sentrum da.. men jeg brukte kun 200kr, så det er ikke så alt for ille. På meg ble det en hvit genser og en kjole, de skal dere få se neste uke en gang. I kveld skal jeg tøye litt tenkte jeg og ellers bare slappe av (ikke at jeg har noe valg der hehe). Har dere forresten noen tips til serier på enten Viaplay eller Netflix? Jeg er glad i krim, men føler at jeg har sett det meste..
Jeg har akkurat lest de siste innleggene dine, og lurer på ha EMT er?
EMT står for egenmestringstrening. Kort fortalt så må man søke EMT hvis man vil utenfor sykehuset og da må man altså ha en grunn, for eksempel for meg kan det være å gå på butikken å kun kjøpe snus. Eller det kan være å prøve klær, da jeg synes at det er vanskelig ift kropp. Eller noe helt annet. Det er veldig individuelt, men håper dette var litt forklarende på hva EMT er.
Hvor høy er du?
Jeg er 168,4 cm over bakken tjoho. Jeg har vokst tre millimeter!
Spiller du spill på mobilen, og har du i så fall noen favoritter?
Yes! Før var jeg helt avhengig av noe jeg kalte for hagespillet og husspillet hehe. Tror det heter Garden Scapes og Home Scapes, veldig artige spill! Begynte faktisk å spille sistenevnte igjen nå nylig. Annet enn det har jeg Pokemon Go og Pou (typ datadyr). Et annet spill jeg spilte mye før er Cooking Fever, det er sååå avhengighetsskapende!
Hører du på podcasts, og har du i så fall noen anbefalinger til det?
Jeg har egentlig bare hørt på to som har falt i smak og det er True Crime Podden og den til Linnea om kvinneguiden. Så det må nesten bli de eneste anbefalingene jeg kan gi hehe.
Skjønner hvis du ikke vil dele detaljer fra din personlige plan, men kan du gi et eksempel på hvordan en dag ser ut i behandling – inkludert eksempler på måltider (hva/hvor mye)?
Jeg kan godt dele hvordan en dag ser ut med dere! Men det får nesten bli i et eget innlegg, for det hadde dessverre tatt alt for mye plass om jeg skulle ha skrevet det her.
Får dere lov til å lage middagsmat selv, eller være med på det? Eller får dere alt ferdig lagd?
Alt kommer ferdiglaget fra sentralkjøkkenet. RASP 1 og 2 har egen kokk (heldige!). Men noen skal servere seg selv da. Jeg får ferdig servert fordi jeg har spesialkost.
Hvor mange pasienter er innlagt samtidig?
Det er 8 plasser her på det fulle, inkludert skjermet avdeling.
Er alle unge / på din alder, eller er det også eldre pasienter?
Jeg med mine snart 23 år er faktisk den yngste pasienten her for øyeblikket. Aldersspennet mens jeg har vært her har i grunn vært relativt stort.
Hvilke verktøy har du lært som har vært til god nytte i behandlingen(e) du har vært igjennom?
Teknikker for å klare å være til stede i øyeblikket, forskjellige måter å håndtere følelser på, skille mellom hva som er spiseforstyrrelse og hva som er andre ting + en del mer ting jeg dessverre ikke kommer til å dele.
Har du noen tips til motivasjon for å bli frisk fra SF? Har du en spesiell motivasjon?
Her må man nesten finne sin egen motivasjon, for hva som motiverer deg motiverer nødvendigvis ikke meg og andre veien. Mine motivasjoner er å kunne studere, å kunne få barn med Andreas, å kunne danse mer og rett og slett å være i stand til å leve et vanlig liv.
Hva er ditt syn på kostplan i behandling av spiseforstyrrelser?
I det lange løp burde man jo selvfølgelig ikke følge en kostplan, men det er et veldig nyttig verktøy for meg og veldig mange andre i veien mot å bli frisk. Personlig trenger jeg det virkelig på nåværende tidspunkt.
Hva gjør deg glad?
Å være med de jeg er glad i, være med dyr, ballett, foto, den første snøen, at mennesker tar vare på hverandre, dagens første kopp med te, når folk liker vegetarmaten jeg serverer, gode klemmer og en god del andre ting.
Hvordan har du det for tiden?
Det går så opp og ned hver dag og gjerne flere ganger om dagen også. Så jeg vet faktisk ikke helt, men jeg klarer meg i det minste. Jeg er her fremdeles.
Hvordan synes du det er å være sosial og være med venner ift SF?
Det kan være utrolig utfordrende! Jeg vet aldri når bulimien “slår til” og når den gjør det klarer jeg dessverre ikke begrense meg til tross for at jeg er rundt andre. Mye skam også, med andre ord.
Noen klesplagg/accessories som står på ønskelista?
Jeg ønsker meg noen nye hvite “vanlige” sko, da mine dessverre har gått i stykker. Så det må jeg få til å kjøpe etterhvert.
Hva liker du å gjøre på fritiden, utenom blogging?
Jeg er glad i å danse, ta bilder, skrive, lese, se på serier, gå tur, være med de jeg er glad i, shoppe, reise og en hel del andre ting i grunn.
Yndlingsdyr?
Her må jeg nesten nevne tre altså. Delfin, katt og capybara. Tre helt fantastiske dyrearter som er spesielle på hver sin måte. Fun fact: jeg har en tatovering av en delfin.
Har du noen tips til hvordan å ha et best mulig forhold til pårørende når man har SF?
Kommunikasjon er nøkkelen! Vær åpen og snakk sammen. Fortell hva du føler, hvorfor du føler det og gi råd om hva folk burde/ikke burde si eller gjøre. Ta gjerne med pårørende til behandler så dere kan snakke sammen også.
Det ble veldig mange spørsmål denne uken også, så jeg må nesten dele opp dette innlegget i to deler. Resten av spørsmålene med svar kommer derfor ut på tirsdag. Håper det går ok at jeg gjør det sånn!
I årevis hadde jeg kun navnet mitt i store bokstaver som header og samtidig hadde jeg et relativt stort profilbilde. Men etter at blogg.no byttet plattform var det ikke mulighet for å ha profilbilde som ble vist på siden slik det pleide. Derfor var det på tide å få seg en ordentlig header. På bildene under her ser dere en samling av alle jeg har hatt. Lenger ned får dere se hvert enkelt i større størrelse og jeg forteller litt rundt dem.
Siden det var i starten av desember bestemte jeg meg for å bruke en header som er litt juleinspirert, denne ser dere da under her. Bildet ble tatt i sentrum og jeg var ikke heeelt fornøyd, men jeg tenkte at alt er bedre enn ingenting og dette var det bildet som egnet seg best til header.
Men så var julen over og dermed følte jeg at den ovenfor ble helt feil. Dessverre hadde jeg ikke et bilde jeg følte var passende å bruke, derfor ble den dere ser under her en midlertidig løsning frem til jeg hadde fått på plass en ny en.
Under her ser dere da hvordan min nye ble og det er den jeg har hatt i flere måneder nå. Den er ganske stilren, clean og det kommer tydelig frem at det er vinter. Denne her har jeg vært utrolig fornøyd med!
Men så forsvant vinteren da og det har blitt vår. Derfor var det nesten på tide med en ny en, en som er litt mer vårinspirert og ikke full av snø. Den siste uken har det plutselig blitt grønt ute og da utnyttet jeg muligheten til å ta et nytt bilde. Så her om dagen byttet jeg til den under. Og når det blir sommer kommer det enda en ny en, men det får vente. Enn så lenge er jeg fornøyd med denne! Jeg håper at dere også liker den.
Jeg har prøvd å holde meg opptatt i hele dag for å få litt andre ting å tenke på og i små øyeblikk har det faktisk fungert. Det har vært nok negativt prat på bloggen i dag, så nå tenkte jeg å fortelle dere om hva kontakten min og jeg har drevet med i dag! Det hele startet med at jeg holder på å ta bilder av personalet om dagen, fordi bildene som henger her er helt elendige. Ved et uhell skrev kontakten min ut et bilde i en alt for stor størrelse av en ansatt og dermed kom hun på en genial idè! Bildet ble hengt på utgangsdøren og skrevet “Velkommen til kveldsvakt X”. X fordi jeg ikke kan skrive navn her på bloggen forresten.
Deretter skrev hun ut mange mange til bilder av X. Disse har vi da klippet ut slik at det kun er ansiktet og hengt de rundt om kring på avdelingen. Så han fikk ansiktet sitt på blant annet klokken, et bilde av en sel, på en appelsin, på dolokket, på vanndispenseren, på speilet og enda flere steder. Flere av stedene hadde vi i tillegg hengt opp en snakkeboble med morsom tekst til. Akkurat hva som ble skrevet blir nok for intern til å dele med dere. Det var så gøy å se reaksjonen til X da han kom på jobb! Han digget det vi hadde gjort og alle hadde det artig med at han oppdaget mer og mer av bildene av seg selv forskjellige steder haha. Det høres kanskje ikke sååå spennende ut, men det ble veldig mye latter rundt det! Både fra pasienter, behandlere og miljøpersonell.
Bildene her er forresten av fineste Klara. Hun var med kontakten min og meg på butikken en tur og på veien dit gikk vi forbi en gressplen med løvetenner. Da måtte vi nesten stoppe så jeg kunne få ta bilder av Klara. Hun er så fin og god og jeg er så glad for at jeg får tilbringe så mye tid med henne. Dyr er virkelig terapi og jeg har knyttet et så trygt bånd til Klara.
Jeg var også ute en tur i stad og plutselig stod jeg på et tatoveringsstudio og hadde bestilt time til tatovering neste dag.. Jeg har tenkt litt på å ta en minnetatovering for Julie og Cecilie, men jeg kommer til å avbestille timen i morgen. Det ble litt for spontant for min del og jeg vil tenke litt mer igjennom nøyaktig hva jeg skal ta. Flaks at de ikke hadde tid der og da, for da hadde jeg vel sittet med en tatovering nå. Så til tross for at jeg har klart å avlede meg litt i dag har det jo vært en tøff dag. Men alle dager kan ikke være like gode, slik er det bare.
Har du noen gang gjort noe lignende? Og er ikke Klara fin?
April er ferdig og derfor er det på tide med en oppsummering av månedens antrekk! Selv synes jeg faktisk at dette er ganske artig å se på samlet, da det er gøy å se variasjon, samtidig som det er gøy å se hvor mange forskjellige måter jeg klarer å kombinere de få klærne jeg har med meg hit. For jeg dro jo ikke akkurat med meg hele klesskapet mitt da jeg skulle bli innlagt, men jeg prøvde å pakke fornuftig. Noen plagg kjenner jeg at jeg virkelig savner, men jeg har vel det aller meste jeg trenger her.
Hvordan jeg skal beskrive stilen min for denne måneden som har gått vet jeg rett og slett ikke. Det er så himla mye forskjellig, men jeg føler at alle antrekkene er ganske ungdommelige.
Jeg har også fått til å ta noen få av antrekksbildene ute, jeg føler det egentlig ser best ut. Samtidig så ser det mye mer “ryddig” ut når jeg tar dem inne.. så det blir nok en god kombinasjon fremover. På Modum er det ikke god nok plass på rommet til å ta bilder der, så når jeg er der blir det flest bilder tatt ute.
God morgen! Disse bildene ble tatt her om dagen, men jeg glemte dem helt bort. Dagen i dag er en tøff dag, så jeg velger å heller poste disse upubliserte bildene da jeg ikke ser ut til å ta noen nye bilder i denne tilstanden . For det første er fredag veiedag og jeg skulle for første gang veie meg med noen andre enn en av mine primærer. Heldigvis satt fine Klara (en hund) på verandaen da jeg kom ut fra veiing, så da løp jeg rett ut til henne. For det andre (og det tøffeste) så er det begravelse til kjære lille C i dag, men jeg er stuck her. Jeg skulle så gjerne ha vært der for å ta farvel med henne, men jeg forstår også at for min egen del er det lurest å være her. Men hun er med meg i tankene og jeg kommer til å ha en egen liten minnestund for henne her❤
Jeg var forberedt på at denne dagen kom til å være vanskelig og vond, noe annet ville ha vært rart. Dessuten så er det lurere å forberede seg på at det blir tøft fremfor å være totalt urealistisk og tro at det skulle gå greit. Vi har snakket mye om denne dagen her allerede, dagevis i forveien. Nettopp for at jeg skal være best mulig forberedt mentalt. Jeg skal likevel prøve å gjøre det beste ut av dagen, selv om det smerter meg at jeg ikke får vært i Larvik for å ta farvel.
Jeg minner forresten om konkurransen jeg har gående som du finner ved å klikke HER. Der kan du vinne noen fine premier, klikk deg ut for å finne ut hvordan. Konkurransen varer frem til midnatt, så man kan delta frem til det. Det er også lov til å delta så mange ganger man vil, det øker vinnersjansene.
Jeg vet at denne dagen er utrolig tøff og vond for veldig mange. Jeg sender haugevis av styrkeklemmer til familie og nære av C. Husk at det er helt lov til å gråte og det er helt lov til å be om en klem.
Nå er det klart for enda et etterspurt innlegg, nemlig hvordan det er å være i et forhold når man er syk av en spiseforstyrrelse. For de som ikke vet det så er jeg forlovet med Andreas som dere ser under her, vi har også bodd sammen i over fire år nå. Dermed har han fått blitt med på litt av en reise med meg. Han har sett meg på mitt beste og han har sett meg på mitt verste. Likevel, han elsker meg uansett. Og det er godt, godt å ha den tryggheten. Godt å ha en person man elsker i livet sitt.
Men å være i et forhold når man er syk er ikke bare-bare. Andreas stiller opp veldig mye for meg og det er nok ikke lett å være sammen med meg. Han trøste meg som gråter over hvordan jeg ser ut. Han blir med meg på timene mine på DPS. Han tilgir meg selv om jeg spiser opp potetgullet hans og spiser all maten i huset. For jeg har ofte gjort det og det er ikke greit. Jeg hater meg selv for det, men jeg klarer ikke å la være. Flere ganger har jeg også begynt å gråte om han tar meg på låret, fordi jeg hater kroppen min. Ikke noe særlig gøy for han det heller. Om jeg blir stresset rundt maten kan jeg bli totalt hysterisk. Vi må ofte dra tidligere hjem fra ting på grunn av bulimien min. Og enda mye mer jeg velger å ikke skrive om.
Så, som dere sikkert forstår eller leser i det minste så er det ikke bare-bare å være i et forhold med en som er syk. Det er mye frustrasjon og tårer, men det er også mye kjærlighet. Det er tøft, men det er verdt det. Hvis det er noen som lurer på noen litt mer konkrete ting så får dere bare spørre i kommentarfeltet.
Nå er det torsdag igjen og det betyr at det er tid for at dere på nytt kan stille meg spørsmål til ukens spørsmål! Dere kan spørre om hva som helst, så kommer svarene ut på lørdag. Hvis dere har noen ønsker til innlegg jeg skal skrive er det bare å komme med det i kommentarfeltet også, så skal jeg se hva jeg får gjort!
Tidligere har dere vært veldig flinke til å stille spørsmål, så det blir spennende å se om det kommer inn like mange eller ei denne uken også. Jeg legger som vanlig også ut et innlegg i story på instagram for dere som synes at det er enklere å stille meg spørsmål der.
Dere hører nok fra meg igjen i kveld igjen. Da tenkte jeg å skrive et innlegg på hvordan det er å være i et forhold når man har en spiseforstyrrelse, det må bare skrives først og jeg ønsker også at Andreas skal få lest gjennom og si om det er ok for han om jeg poster eller ei. Selv om jeg forteller om hvordan det er for meg så involverer det jo andre også, derfor gjør jeg det slik.
Hva lurer du på? Eventuelt, hva ønsker du at jeg skal skrive om?
