Her om dagen i hviletiden satte jeg meg ned for å perle litt da jeg plutselig fikk lyst til det. Til min overraskelse fant jeg utstyr til å lage øredobber med, så da måtte jo det selvfølgelig testes ut. Min ene tante har laget slike mange ganger før og det har blitt så fint, så jeg skal innrømme at jeg har hentet litt inspirasjon fra henne. Jeg ønsket i tillegg å lage noen litt vårlige øredobber og det synes jeg at jeg fikk til.
Du trenger: ørekorker, smykketang, perler og et slik smykkestang (jeg aner ikke hva det heter haha) eller en tråd (tråd om du vil at de skal bli runde og litt løsere). Alt av utstyr kan iallfall kjøpes på Panduro.
Så det jeg gjorde var å legge perler på en slik stang for deretter å feste stangen rundt en ørekrok. Nå var det ikke smykketenger her så jeg måtte feste ved hjelp av hendene mine, en bordkant og en saks. Det funket det også gitt! Dette er noe som er ganske gøy å holde på med og jeg får brukt kreativiteten min litt. Jeg har bestandig vært glad i å lage ting, så dette passet meg midt i blinken!
Hvordan synes du at de ble? Har du laget øredobber før?
God kveld kjære lesere<3 I går ble en medpasient skrevet ut og da hun dro hadde hun lagt igjen en gave til meg. Jeg ble ganske overrasket, for dette var så absolutt ikke nødvendig, men da jeg åpnet gaven kom tårene. Det var et utrolig fint kort og en helt nydelig kopp. Teksten på koppen traff meg så dypt og jeg ble helt rørt. Dette er en kopp jeg skal ta med meg videre i tilfriskningen som jeg tror kan hjelpe meg en hel del. Det var så koselig gjort og jeg satte så stor pris på det at jeg bare må vise dere! Og hun jeg fikk det av? Ei som er så utrolig god, omsorgsfull og sterk og som jeg heier på i haugevis!
“hysj vær stille hører du lyden av meg som heier på deg”
Er det noe som virkelig har plaget meg er det den tiden er det at diagnosen F50.0 Anoreksia nervosa stod som min hoveddiagnose i lang tid. Dette har fått praktiske og psykiske konsekvenser for meg og det er dette jeg akter å fortelle dere om nå. Før jeg starter vil jeg fortelle at min nåværende hoveddiagnose er F50.2 Bulimia nervosa og at jeg er helt enig i den. Jeg har også snakket litt om dette temaet i behandlingen her i noe som heter “her og nå gruppe” og konklusjonen er at jeg faktisk har hatt feil diagnose på meg i lang tid, før jeg fikk min nåværende. Vi kom også frem til at om vi hadde hatt diagnosesystemet de har i USA hadde jeg fått diagnosen anorexia b/p subtype, men denne diagnosen har vi ikke i Norge og andre land. Derfor er det diagnosen F50.2 som best forklarer problematikken min.
Så, hvilke praktiske konsekvenser har det fått for meg at jeg har hatt en anoreksidiagnose hengende over meg? Det har gjort at jeg ble nektet å starte på skolen et år av skolen, da de mente at jeg med anoreksi og så lite innsikt i min egen sykdom rett og slett var for syk til å starte. Det ble nevnt mye om at jeg må spise om jeg skulle gå på skolen, hvorpå jeg forklarte at min problematikk er overspising etterfulgt av oppkast. Dette ble ikke trodd på og de konkluderte med at jeg selv trodde jeg overspiste siden jeg hadde anoreksidiagnosen på papiret. Det ble altså ikke noe skole på meg det året, jeg ble rett og slett nektet å få starte.
En annen stor og svært frustrerende konsekvens er behandling i helsevesenet. Det er mange likheter mellom behandling av anoreksi og bulimi, men likevel er det en hel del vesentlige forskjeller. Det å da bli behandlet som om jeg skulle hatt anoreksi når jeg egentlig har hatt og har bulimi har bare gjort meg verre. Jeg har ikke kjent meg igjen i ting som har blitt sagt i behandling og situasjoner og følelser som har blitt beskrevet. Dermed har jeg jo heller ikke fått hjelp for det jeg egentlig sliter med. For jeg skal love dere at jeg kan spise, problemet er jo det at jeg overspiser og kaster opp.
Dette er to av de praktiske konsekvensene feildiagnosering har gitt meg og helt ærlig vet jeg ikke om de fysiske eller psykiske konsekvensene har vært verst. De psykiske konsekvensene har blant annet vært at jeg har kviet meg for behandling da jeg har følt at jeg ikke har hatt en shit der å gjøre, nettopp fordi jeg ikke sliter med mange av de typiske anorektiske tingene. Det har følt til sinne, frustrasjon og håpløshet. Det har følt til at jeg har følt at ingen forstår og det har ført til at jeg føler at jeg ikke egentlig har fått hjelp. Det blir litt som å skulle behandle brudd i armen når bruddet egentlig sitter i foten. Begge er brudd, men likevel: det krever litt forskjellig behandling.
Jeg har også følt meg som en hykler. “Men siden jeg har anoreksi skal jeg jo nesten ikke spise, men jeg bruker jo nesten hele dagen på å overspise og kaste opp hver dag jo..” og dermed har jeg følt meg enda verre. Jeg har følt meg falsk, som en hykler og rett og slett enda mer skamfull enn jeg i utgangspunktet var. Overspisingen min er i tillegg totalt objektiv overspising, det er ikke det at jeg tror jeg overspiser, altså subjektiv overspising. Vi snakker om overspising i den form av å innta 10 000-70 000 kalorier om dagen. At familien min bekreftet dette hjalp heller ikke stort, de var fast bestemt på at anoreksidiagnosen var rett.
Den dagen diagnosen min ble endret til F50.2 Bulimia Nervosa var en dag jeg følte enorm lettelse. ENDELIG kunne jeg få hjelp for det jeg faktisk sliter med. Og vet dere hva? Etter at jeg fikk det jeg anser som rett diagnose har jeg fått en annen form for behandling rettet mot meg og ENDELIG begynner ting å gå fremover. At noe så “lite” som feil spiseforstyrrelsesdiagnose kan bety så mye for tilfriskningen er helt sinnsykt. Derfor er jeg så lettet over å endelig få hjelp for det jeg faktisk sliter med. Hjelp som faktisk fungerer.
Og vil dere vite grunnen til at jeg hadde en ren anoreksidiagnose på meg i årevis, i følge helsevesenet? På grunn av alvorlig undervekt. Det er grunnen, ene og alene. Mens alt av symptomer og handlinger hele den tiden har pekt på bulimi.
Noen av dere som har lignende erfaringer eller noen tenker rundt dette?
Da Mona var her på lørdag kjøpte jeg jo en ny kjole og genser som jeg fortalte dere om. I dette antrekket får dere se både kjolen og genseren. Denne kjolen her ble jeg utrolig fornøyd med og jeg digger mønsteret, så denne vil nok bli brukt masse i sommer! Så fort det blir litt varmere kan jeg bruke den med kun t-skjorte eller ingenting under, det tror jeg vil bli fint! Faktisk så fungerer det nok også godt med en genser over kjolen også.
Jeg er faktisk utrolig glad i kjoler og jeg føler meg mye mer vel i dem enn jeg gjør i bukser. De siste gangene jeg har kjøpt klær har jeg derfor prøvd å fokusere på kjoler som fungerer til hverdags, da det er noe jeg har lite av. Så mens jeg har vært på RASP har jeg faktisk fått kjøpt denne her og den rosa snekkerkjolen. Veldig fornøyd med dem!
Nå er russetiden i gang og siden jeg var russ i 2018 tenkte jeg å dele litt fra min russetid med dere. For jeg fortalte dere aldri hvilke russeknuter jeg tok, så det tenkte jeg å gjøre nå. Jeg må først bare nevne at jeg hadde en helt super russetid med mange herlige folk og jeg savner russetiden veldig! Men over til knutene: heldigvis hadde jeg fremdeles det notatet på telefonen min med oversikt over hvilke knuter jeg tok. Derfor har jeg mulighet til å dele det med dere. Og hvem vet, kanskje det kommer flere innlegg om russetiden i løpet av mai?
28. Gå “kommando” under russeklærne en hel skoledag, og nevn det ved en hver anledning og til alle du møter (Naken Barbiedukke)
23. Ha seksualundervisning for en første- eller andreklasse (VG1/VG2), samt demonstrere bevegelsene i praksis med en frivillig medruss (Liten blomst)
47. Spis en banan erotisk i timen. (Bilde av banan)
18. Reise seg hvert tiende minutt i en skoletime på 90 minutter og rope: “Skål!” (Plastbeger)
22. Svare med å lese høyt fra en høyt erotisk fan-fiction funnet på nettet med stor innlevelse når læreren spør om noe faglig i timen (Bit av erotisk fan-fiction som blir lest)
27. Flørte åpenlyst med læreren i timen og takke for i går (Hjerte i bokbind)
16. Delta i en førsteklassetime (vg1) og være aktiv. (Bit av bokbind)
10. Besøke en barneskole, for å hilse og dele ut russekort. Gjerne underholde også! Viktig å avtale dette på forhånd med både russestyret og barneskolen det er snakk om. (Signatur av lærer, rektor eller annen ansatt på den eventuelle barneskolen)
4. Spandere is på en hel barnehageavdeling i edru tilstand. Må avtales gjennom russestyret for hver skole – og må gjennom russestyret avtales med barneavdelingen. (Legokloss)
13. Kjøre en førsteklassing (VG1) hjem. Du skal selvfølgelig være edru. (Gul fjær) (ikke jeg som kjørte bilen da)
15. Gå med russebuksa hver skoledag i russetiden (se viktige datoer for hvilken startdato som gjelder din skole). (Rød/blå stoffbit)
63. Be om sextips fra moren til en medruss (Sikkerhetsnål)
1. Delta på kreftaksjonen. (Liten bøsse)
3. Stryk «Nei er nei» på russebuksen/russedressen. (Amnestylogo)
75. Start morgenen med frokostblanding blandet med alkoholholdig drikke istedenfor melk. (Korn fra frokostblanding)
6. Pante flasker for 50 kroner og donere det til Røde kors. (pantelappen)
39. For gutter (uten russeklær): Gå hånd-i-hånd med en annen russ av samme kjønn i en butikk, kjøp vaselin og en pakke kondomer. (Vaselinboks) For jenter: Gå hånd-i-hånd med en annen russ av samme kjønn i en butikk og diskuter høylydt størrelsen på agurker, bananer, etc. Deretter kjøp det utvalgte produktet sammen med en pakke kondomer. (Vaselinboks)
46. Kjøpe en pakke med kondomer kun ved hjelp av kroppsspråk. (Bilde av tegnespråksymbol for kondomer)
11. Bomme en røyk og knekke den foran han/henne og fortelle at røyk er usunt. (Knekt røyk)
58. Kline med en av samme kjønn i minimum 10 sekunder. (Rosa fjær)
56. Være sammen med en/ei hele russetiden. (Bit av kjetting)
80. Oppnå generell studiekompetanse. (Vitnemål)
Har du vært russ? Isåfall, har du tatt noen av de samme knutene som jeg tok?
Jeg er av den typen som har ett par favorittsko og disse favorittskoene blir brukt konstant. Så lenge at de går i oppløsning og gjerne litt til. Jeg har tullet med flere ganger at når jeg finner noen sko jeg faktisk liker burde jeg i grunn kjøpe to par med en gang, men så gjør jeg jo aldri det.. De under her fikk jeg faktisk i bursdagsgave av mamma en gang, så der er jeg unnskyldt altså. Men så var det virkelig på tide å bytte dem ut dessverre, så i går var jeg ute på skoshopping.
På skoshopping lærte jeg to ting: butikkene har himla mye fint inne nå og sko er utrolig dyrt! Det sier vel kanskje litt om hvor sjeldent jeg kjøper sko hehe. Heldigvis fant jeg noen jeg likte som ikke var av det aller dyreste, disse nye her kostet nemlig 499 kr og falt veldig i smak. I min størrelse var det kun ett par igjen, så der var jeg heldig!
Altså… se hvor slitte de gamle var da.. de må nok rett i søpla. De nye er heldigvis også utrolig behagelige å gå med og jeg fikk testet dem ut på en liten tur i dag. Jeg er veldig glad i hvite sko, for det går til det meste. Faktisk så er det ganske så lett å rengjøre også med en klut, litt grønnsåpe og litt vann. Et lite tips til dere der altså!
Her er bare enda et eksempel på hvor ødelagte de var.. og ja, jeg bruker nok skoene mine litt lenger enn de fleste ville ha gjort før jeg kjøper nye hehe. Egentlig ville jeg jo ikke bruke penger på nye engang, men siden skoene hadde begynt å gå i oppløsning hadde jeg ikke et valg. Jeg er iallfall veldig fornøyd med de nye!
Forrige uke kom det inn utrolig mange spørsmål og for at innlegget på lørdag ikke skulle bli alt for langt valgte jeg å kun svare på noen. Men siden det var såpass mange spørsmål igjen som jeg ikke hadde svart på så bestemte jeg meg for å lage et til innlegg hvor jeg svarer, slik at alle får svar på spørsmålene de stilte. Jeg viser dere i samme slengen et antrekk jeg skiftet til på lørdag, dette har dere jo allerede fått en liten sniktitt på. Blomstene og den rosa kjolen går så fint sammen og jeg fikk skikkelig sommerstemning av disse bildene!
Jeg vet om opplegget når man har anoreksi og er innlagt, men hva med bulimi?
Nå kan jeg kun svare for min del, men måltider går jo likt: man skal spise det man skal, ikke mer og ikke mindre. Selvebehandlingstimene er jo da lagt opp etter hva man trenger å snakke om og hva man trenger hjelp til. Det er generelt veldig mange likheter, men noe er da ulikt.
Om du kunne valgt å henge med en kjendis for en dag, hvem ville det vært og hvorfor?
Matt Bomer eller Emma Watson. Matt fordi han er tidenes kjekkeste skuespiller og Emma fordi hun virker som ei dame jeg kunne hatt utrolig gode samtaler med. Vi har mange like meninger i tillegg og likt syn på veldig mye.
Har du vært helt oppkastfri på RASP?
Dette her er helt sykt å si, men i løpet av 6 uker har jeg kun hatt èn liten glipp! Altså, så lenge oppkastfri har jeg ikke vært siden jeg gikk i 8. klasse tenker jeg. Så det er en helt enorm seier og jeg er så himla stolt!
Hvilke blogger og youtubere følger du?
Dette kan jeg lage et eget innlegg om! Er jo gøy for andre bloggere og youtubere at jeg tipser om dem også!
Hva tenker du om overflytting til Modum?
Modum og RASP er jo svært forskjellige og jeg skal innrømme at jeg gruer meg litt. Det blir skummelt å skulle ha så mye frihet og jeg er litt nervøs for det. Mer om dette kommer jeg til å fortelle på onsdag.
Hvis du kunne reise hvor du ville, hvor ville du reist?
Maldivene, Disneyland eller India. Litt forskjellige steder det der haha. Om jeg vinner i lotto så vet dere hvor jeg skal iallfall!
Hva vet du om Modum sin behandlingmetode og tror du det blir “bedre” der enn RASP?
RASP og Modum jobber utrolig forskjellig og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal svare på dette uten å skrive et milelangt innlegg. Men kort fortalt så har RASP mye tettere oppfølging. Både ja og nei.
Har du et favorittklesplagg?
Kjoler tror jeg. Men min aller største favoritt er bunaden min, den er så vakker.
Kan du dele 3 fornuftige ting du har lært?
-Volum på mat er ikke farlig
-Jeg må godta at noen ting ikke kan endres
-Styrke er å stå i det vonde og komme seg gjennom det
Slår de hardt ned på oppkast på RASP, eller tillater de “feilsteg”?
Det er absolutt ikke lov til å kaste opp her, men det er ikke sånn at du blir kastet på hodet og ræva ut om du driter deg ut en gang heller. Skjer det gjentatte ganger derimot kan du få en tenkepause eller bli kastet ut. Men de har god oppfølging og støtte her, så om man virkelig ønsker å være oppkastfri får du alle forutsetninger for å kunne klare det.
Skal du øve på å spise ute før du skal til Modum? Det kan jo være lurt
Siden min hoveddiagnose er bulimia nervosa så er ikke problemet mitt å spise i seg selv, men å ikke overspise. Så jeg har øvd masse på å være ute uten å ty til overspising + innta måltider ute uten å ty til overspising. Måltidene ute har så lagt vært i næringsdrikker, nettopp fordi at vi ikke skal gå for fort frem.
Hvor mye må du gå opp i uken?
Akkurat vekt og vektoppgang i uken velger jeg å holde borte fra bloggen, både for min og for deres del.
Dessverre har jeg fått høre en del ganger at noen ønsker seg den kroppen jeg har / jeg hadde. Dette gjør meg utrolig trist for det var ikke og er fremdeles ikke er sunn kropp. En sunn kropp er ikke undervektig slik min har vært i årevis. En sunn kropp er en kropp som er i stand til å gjøre ting, ikke en kropp som så vidt orker å gå en kilometer. Men siden en del har sagt at de ønsker seg kroppen jeg hadde skal jeg fortelle dere hvordan man kan få en undervektig kropp. Dette innlegget har vært postet før, men jeg poster det igjen da det er så viktig. Jeg håper dere tar ironien min, forresten.
Først og fremst så må du kutte ut alle vennene dine, for skal du bli så tynn så står de bare i veien. Du har verken energi eller mulighet til å ha venner. Venner inviterer på ting som inneholder mat, venner bryr seg, de spør, blir bekymret og prøver å få deg til å stoppe. Dessuten så tar det alt for mye tid å være med venner, tid som du heller kommer til å bruke på å telle kalorier, spise/spy, sulte deg og/eller tvangstrene. Du er også så utbrent at du ikke til slutt klarer å være med venner selv om du prøver og venner kommer også til å kutte ut deg etter hvert siden du er så avvisende. Men venner trenger du jo ikke uansett, de prøver jo bare å fete deg opp.
Etter det så må du forberede deg på å kanskje ikke stå i noen fag på skolen. Kanskje du i starten er flink pike og pugger til tusen, for du skal være best og flinkest i alt. Karakterene vil etter hvert bare falle og falle og fraværet vil skyte i været. Du kommer ikke til å orke eller klare å møte opp på skolen, du kommer til å sitte gråtende hjemme og tenke på alt det stygge alle de andre tenker om deg, at ingen egentlig liker deg og at du ikke passer inn. Du kommer til å bli livredd for blikk de gangene du er på skolen og uansett hva noen gjør tolker du det som om det er negativt ment mot deg. Konsentrasjon vet du ikke lenger hva er og du klarer ikke følge med på noen ting eller lære noe nytt. Eneste faget du klarer å skrive noe i er matte, for matteboken din er full av kaloritabeller fremfor regnestykkene du egentlig skal gjøre.
Så må du ødelegge familien din. Koselige familiemiddager, familiebesøk og familiebursdag har plutselig blitt synonymt med djevelen selv. Du nekter å dra eller så sitter du der å pirker i maten eller kanskje du overspiser for så å kaste opp. Familien prøver å hjelpe og komme med støttende kommentarer, men du hater dem. Etter hvert begynner du å hyle og skrike, du nekter. Småsøsken vil bli lei seg og frustrerte og nesten ikke forstå noe, foreldre vil føle seg hjelpesløse og frustrerte. Men det får bare være, familien prøver jo bare å ødelegge for deg. Dere kommer til å krangle masse og skape en stor avstand. Familie er nå synonymt med krangling, kjefting og uenigheter. Alle skriker til hverandre og båndet dere en gang hadde føles så godt som ødelagt.
Sporten du elsker kan du se langt etter. Du blir etter hvert nektet å trene, selv den sporten du virkelig brenner for. Du hater alt og alle for at de ikke forstår hvor viktig det er for deg eller hvor viktig trening generelt er. Treningsgleden blir borte og erstattet med en stemme som kommanderer deg til å forbrenne, forbrenne og forbrenne enda mer. Det er et slit og du orker egentlig ikke, men det er ikke du som bestemmer, du lystrer bare. Selv om du ikke får lov til å trene så bruker du masse energi på å klare å trene i det skjulte.
Koselige ting? Nope. Omtrent alle sosiale ting inneholder mat på en eller annen måte. Kino, strandtur (du tør jo uansett ikke dra på stranda, du føler deg som en hval og foretrekker å gjemme deg i en stor genser og joggebukse på rommet), venninnekvelder, bursdager, cafetur, overnattinger. Ja egentlig alt sosialt omtrent inneholder næring på en eller annen måte. Du isolerer deg heller, for ikke tale om at du orker matsituasjonene, de bare ødelegger og alle rundt deg prøver å ødelegge de også. Livet ditt et plutselig ekstremt ensomt, men egentlig så gjør det ikke så mye så lenge du går ned i vekt.
Men endelig er du undervektig! Gratulerer så mye du klarte det, du ble undervektig! Selv om livet ikke ble så perfekt som du så for deg (stor selvtillitt på stranden, føle seg skikkelig fin i alle klær, ha det så bra med deg selv og at alt skulle bli så bra bare du ble tynn nok) så spiller det jo ingen rolle. Du ble jo undervektig ikke sant? Er du ikke heldig som nå har kroppen som andre ønsker seg? Selv om livet nå er et helvete og du kun sitter igjen med et monster i hodet som du følger slavisk så nekter du å endre det, for du nådde jo målet. Du ble undervektig. Heldige deg!
For dere skjønner vel at det er verdt det? Det å bli undervektig. Du er heldig du…
Nå tenkte jeg å fortelle dere en litt artig historie. De fleste som kjenner meg i virkeligheten har nok hørt denne før, men ikke alle har det og ikke alle dere som leser bloggen min kjenner meg i virkeligheten. Historien jeg skal fortelle (som dere sikkert forstod grunnet overskriften) er om den første gangen jeg fikk mensen. Noen slike historier er pinlige, noen artige og noen er liksom.. ikke interessante i det hele tatt. Min? Litt morsom. Det liker jeg iallfall å tro. Vel, la oss starte!
Da jeg gikk i syvendeklasse skulle vi på leirskole. Kvelden i forveien hadde jeg ligget på sofaen og grått på grunn av store smerter, men de ga seg en del etter jeg fikk smertestillende. Jeg går så til sengs for noen timer søvn og grytidlig neste morgen står vi opp. Om jeg ikke husker helt feil skulle vi møte opp på barneskolen klokken 06.00 for å sette oss på bussen som skulle ta oss til leirskolen. Mamma og jeg setter oss i bilen, alt er pakket og klart og vi skal til å kjøre. “Vent, jeg må bare tisse en siste gang” sier jeg til mamma og løper inn igjen. Og da så jeg det: jeg hadde blod i trusa. Jeg fikk helt panikk og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Mobilen min lå i bilen, så ikke kunne jeg sende sms heller.
Mamma kommer etterhvert inn i huset fordi jeg aldri kommer ut igjen (mensen var grusomt flaut på den tiden) og spør hvorfor jeg ikke kommer snart. Jeg svarer sjenert at det er blod i trusa og jeg husker fremdeles mamma sin reaksjon: “oi, da har du fått mensen!”. Jeg låser så mamma inn på badet og hva finner hun ut da? Joda, hun har ett bind igjen. Et eneste bind. Bensinstasjoner og butikker var ikke åpne heller siden det var så tidlig på morgenen og jeg skulle jo på leirskole..
Jeg får det ene bindet og vi raser opp til skolen. Mamma sendte meg læreren min penger, slik at læreren min kunne kjøpe en pakke bind til meg ved første stopp. For ikke søren om jeg kom til å tørre å kjøpe det på en bensinstasjon foran hele klassen min. Etter tre timer stoppet vi og gjett hvem som hadde blødd igjennom da? Joda… Så jeg gikk inn på toalettet, prøvde å fikse det så godt jeg kunne og knøt cardiganen min rundt livet, så ingen skulle se det.
Da vi kom frem til leirskolen kom læreren min inn på rommet og heldigvis hadde hun pakket inn pakken med bind i en pose som ikke var gjennomsiktig. Det var jeg så lettet over, fordi jeg synes jo som sagt at dette var så flaut. Så hele leirskolen gikk jeg rundt med en konstant frykt for å blø igjennom og en konstant frykt for at noen på rommet skulle oppdage at jeg hadde fått mensen. Så jeg åpnet bestandig bindene så lydløst som mulig og la de brukte nederst i søppelkassen. Men det gikk bra altså og nå synes jeg ikke mensen er flaut i det hele tatt og jeg synes at man ikke skal skamme seg over det. Men tenk da dere, tenk om jeg ikke hadde løpt inn for å tisse den siste gangen før vi dro!? Jeg er så lettet over at jeg gjorde det!
UKENS OPPTUR: Mona kom til Oslo i går! Det var definitivt ukens opptur! Det var så himla godt å se henne igjen! Vi er jo vant med å være sammen minst en gang i uken, så det å gå fra det til å ikke ha sett hverandre på over en helt måned har ikke vært noe gøy. Derfor var det så fint å være med henne igjen. Dessverre fløy timene så alt for fort og det var grusomt å måtte si farvel.
UKENS ANTREKK: Jeg likte dette antrekket jeg, hehe. Den nye rosa kjolen min har blitt brukt så utrolig mye, men det er kanskje ikke så rart så fin som den er! Den funker med så mye! Under her har jeg den med en litt tykk svart strikkagenser og svart strømpebukse.
UKENS TANKE: Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne redde verden og at jeg kunne hjelpe andre. Det gjør så vondt å vite at jeg ikke kan gjøre alt for alle. Jeg skrev et eget innlegg om det som du kan lese ved å klikke HER.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Innlegget om hvordan det er å være i et forhold når man har en spiseforstyrrelse. Innlegget kan du lese ved å klikke HER om du ikke har fått lest det. Dette var et etterspurt innlegg og det forstår jeg i grunn ganske godt. For det er svært tøft å være i et forhold når den ene er syk.
UKENS DIKT: “Do not stand at my grave and weep” av Mery Elizabeth Frye. Hvis du ikke har lest diktet før så finner du det ved å klikke HER. Det er et dikt jeg har lest og tenkt utrolig mye på denne uken. Det er så sterkt, det er så dypt og ikke minst: det er så godt og hjelpsomt.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Ny måned og dermed klart for nytt bullet journal tema! Temaet for mai og hvordan det ble kan du se ved å klikke HER. Personlig synes jeg at mai ble en mye finere måned enn forrige.Den ble mye mer gjennomført, den røde tråden er tydelig og mye mer oversiktlig. Temaet for mai ble altså rosa blomster.
UKENS FILM: Jeg har endelig fått somlet meg til å se Grusomme meg filmene og de fant virkelig i smak! Minions er sååå søte og selve handlingene er så fine og gode, samtidig som filmene er morsomme. Jeg har hørt rykter om at det kommer ut en film nummer fire etterhvert og den må jeg virkelig få sett i så fall! Hvis du ikke har sett disse filmene så burde du så absolutt se dem!
UKENS VIKTIGE: Min oppfordring til dere som dere kan lese mer om HER. Jeg, dagskontakten min, medpasient og hunden til dagskontakten min gikk en tur ut for å plukke søppel. Det er helt utrolig hva folk får seg til å kaste i naturen… Min oppfordring til dere er å ta dere en tur ut for å plukke søppel og ikke minst: kast din egen søppel der den hører hjemme: i søpla og ikke på bakken!
UKENS NEDTUR: At jeg var her på sykehuset og ikke i begravelsen til kjære lille C. Jeg skulle så inderlig ha fått ta farvel og vist henne litt siste kjærlighet. Men hun har vært med meg i tankene nesten konstant. Så fort jeg er hjemme igjen skal jeg til graven hennes for å tenne lys og legge ned blomster…
UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg likte dette jeg, haha! Det er bildet til da jeg hadde en giveaway denne uken her og på bildet ser man hva man kunne vinne. Men jeg synes at selve bildet ble fint, jeg. I tillegg elsker jeg slike fletter og denne fletten her fikk jeg faktisk ganske så greit til, eller hva?
