Tro ikke at jeg er bedre enn alle andre som kjemper for å bli frisk fra psykisk sykdom. Tro ikke at jeg alltid er positiv og alltid står på. Tro ikke at ambivalensen ikke herjer i meg også. Tro ikke at jeg aldri har vurdert å gi opp.

Jeg har vært der flere ganger og jeg er gjerne innom tanken flere ganger om dagen fremdeles. Noen ganger føles ting veldig mørkt og håpløst, spesielt når man har kjempet i så mange år, men fremdeles ikke er frisk. Jeg har til og med vært innom tanken på å takke nei til RASP, med tilleggstanker som “jeg blir ikke frisk uansett, så hvorfor gidde” eller “vektoppgang? det klarer jeg virkelig ikke å holde ut”. Heldigvis forsvinner disse tankene relativt fort igjen, det er vel den store forskjellen fra tidligere.  

Men når jeg står i situasjonene som er vanskelige, da står de tankene virkelig sterkt. Det er ikke sjeldent jeg har hatt lyst til å pakke kofferten og dra i affekt, noe jeg også har gjort tidligere. Jeg har gjort det to ganger på Capio, den første gangen kun 10 minutter etter jeg ankom innleggelsen. Den andre gangen etter rundt en måned. Jeg har gjort det på Dps, men da av riktige grunner heldigvis (jeg ble verre av å være der). Jeg har også pakket kofferten på RASP og være i ferd til å kreve å bli skrevet ut, men jeg ble heldigvis overtalt til å bli, noe jeg er glad for nå. Som de også sa “det er lov til å pakke kofferten i frustrasjon og sinne, men husk at det går an å pakke den opp igjen også” og med halen mellom beina etter å ha roet meg litt ned gjorde jeg nettopp det: pakket den opp og ble.

Likevel, det blir en god del endringer på neste innleggelse på RASP kontra den første. Nøyaktig hva vil jeg ikke presisere her av hensyn til dere, men det blir noen svært tøffe endringer. Jeg er livredd for at jeg skal få full panikk og skrive meg selv ut. Det er det dummeste jeg kan gjøre, samtidig så kjenner jeg meg selv godt nok nå til å vite at jeg kommer til å møte på disse tankene og følelsene. Jeg håper bare av hele mitt hjerte at jeg klarer å stå sterk nok oppi det hele til å klare å bli. Noen ganger skulle jeg faktisk ønske at jeg var på tvang, nettopp for å miste muligheten til å gjøre dumme valg i svært vanskelige situasjoner. Men jeg må bare huske på at jeg ikke dør av disse følelsene som kommer opp. Det går faktisk an å kjempe seg mellom dem. Jeg må bare huske det sterkt nok når ting står på som verst.

 

 

 

//Elise Amanda

Nå er det lenge siden jeg har delt noen mobilbilder med dere, så da er det jaggu på tide! Dette her er hovedsakelig bilder som ikke har blitt postet på instagram engang, så det er jo litt artig. Dette er da livet mitt bak kameraet om man kan si det sånn haha. Eller, ihvertfall den fine siden av det og siden som er preget av positivitet. La oss egentlig bare se!

1.Ei litta selfie på soverommet etter jeg hadde sminket meg 2.Molly som får et lite nuss 3.Mona og meg foran en utrolig stilig bil. Jeg spurte faktisk ei dame som gikk forbi om hun kunne ta et bilde av oss hihi.

 

1.Meg som prøver meg på arabesque, ikke så veldig vellykket 2.Litta selfie av Mona og meg fra helgen 3.Meg som tuller rundt og prøvde å gjøre noe kult som jeg faila på, noe dere ser hehe.

 

1.Bilde fra Nora og jeg var på Espresso House og dette ble tatt på utsiden 2.Ei litta do-selfie på en do på spiseenheten 3.Mona og meg som oppfører oss helt normalt, man må jo ha det litt gøy når man tar bilder.

 

1.Et lite nattbilde av Mona og meg fra jeg sov hos henne i helgen 2.Molly i en av sine mange fine posisjoner hun sover i haha 3.Meg i strået i et veldig stilig antrekk (synes jeg selv).

 

 

Synes du også at mobilbilder er mer personlige?

 

 

//Elise Amanda

Mitt forrige innlegg om matvarer du ikke visste var veganske falt i god smak, så her kommer del to! Jeg har prøvd så godt jeg kunne å ikke ta med noen av de samme matvarene som jeg skrev i det forrige innlegget, men det kan hende noe har blitt skrevet to ganger. Vil du sjekke ut del en av dette kan du klikke HER. Det er egentlig ganske artig hvor mange matvarer som tilfeldigvis er veganske og jeg regner med at flere av disse matvarene kommer som er overraskelse på mange! Jeg tar ikke med matvarer som åpenbart er veganske som frukt, grønnsaker, matvarer merket som vegansk og lignende. Det dere ser her er da altså matvarer som står på “vanlige” plasser i matbutikkene og som ei heller er merket som veganske, men likevel er det.

Sviskekompott, aprikoskompott, kirsebærkompott, tyrkisk pepper, Maarud crispers, peanøttsmør, Sjokade, Coop micro popcorn med smørsmak, French fries, Toro glutenfri hvit saus, rett i koppen sweet teriyaki nudler, vanlig spagetti, eldorado bringebærsyltetøy med 60% bær.

Bønne og bulgursalat, piano bringebærsaus, snarkokt risengrynsgrøt, Toro lett bearnaisesaus, Berthas doble sjokoflarn, Ballerinakjeks bringebær, Ritz, Bixit, bokstav kjeks, Hatting hvitløksbaguetter, Toro glutenfri tomatsuppe, Idun fransk dressing, Rema 1000 sitt smågodt som er merket som vegansk, hoff løkringer, coop ferske og luftige kanelboller.

Eldorado frosne kanelboller, hval mørk sjokolade, eldorado smøremyk smør, italiensk gryte fra Toro, Maarud Fried chicken, Bretagne kyllingsaus fra Toro, Lerum klem moste jordbær syltetøy, solrik appelsin og jordbær, Tom og Jerry kjeks, nøtte sjokoladepålegg, Toro stroganoff gryte, coop smak forskjellen grønn pesto.

(kilde til veganske matvarer er vegally.no på instagram)

 

 

Håper dere fant dette innlegget inspirerende og nyttig!

 

 

Klem, Elise Amanda

Noen ganger sier det helt stopp og man aner ikke hva man skal blogge om. Spesielt hvis man blogger hver eneste dag kan man noen ganger gå litt tom for ting å skrive om. Derfor tenkte jeg å dele 30 tips til hva man kan blogge om nå, så kanskje det gir litt inspirasjon? Dette er også kjekt for min egen del da jeg kan se tilbake på dette hvis jeg står helt fast. Jeg håper innlegget faller i smak!

💎Antrekk man har på seg eller liker å bruke.

💎Fun fact om en selv, dette er alltid gøy!

💎Ting man har lyst til å gjøre i måneden som kommer.

💎50 spørsmål – 50 svar. Disse er bare å søke opp og så fylle ut.

💎Hvordan man sminker seg eller sminken man bruker.

💎Ting man bryr seg om, for eksempel dyrevelferd, miljø osv.

💎Hva man har i veska.

💎Ta med deg kameraet ut, ta noen fine bilder og post dem.

💎La leserne dine følge deg en dag i livet ditt gjennom bilder.

💎Har du en hobby? Fortell leserne dine om den!

💎Oppskrifter på mat eller bakst.

💎Mobilbilder fra den siste tiden.

💎Morgen eller nattrutinen din.

💎En oppsummering av hvordan uken eller måneden din har vært.

💎Tips til forskjellige ting, som sminketips, organiseringstips osv.

💎La leserne dine gjette hva noen vanskelige ord på dialekten din betyr.

💎Bullet journal hver måned hvis du driver med det.

💎Ukens spørsmål, la leserne dine stille deg spørsmål de lurer på som du svarer på.

💎Anbefaling av filmer, musikk eller bøker du liker.

💎Hvis du har noen dyr, så lag gjerne et innlegg om dem så leserne kan bli kjent med dem.

💎DIY. Har du noen tips til noe man kan lage selv? Vis det frem steg for steg da vel!

💎Hvis du har reist noen nye steder, om det er i Norge eller utlandet, så lag gjerne en reiseguide.

💎Dine favorittprofiler på insta, favoritter på YT og blogger du leser fast.

💎Hvordan ser du for deg livet ditt om 10 år?

💎Tips til hva man kan gjøre når man kjeder seg, gjerne post om forskjellige årstider.

💎Den første gangen jeg… fortell om første gang du gjorde eller opplevde forskjellige ting.

💎Vis frem hvordan rommet ditt eller huset/leiligheten/o.l. ser ut.

💎Fortell om personlige erfaringer rundt noe du synes er viktig eller interessant.

💎Hva er du avhengig av? Fortell om det, det kan være alt fra pepsi max og lipgloss til.. ja, hvem vet?

💎Tips til hva man kan blogge om haha.

 

 

Har du noen flere tips?

 

 

//Elise Amanda

Forrige uke satte jeg i gang et lite prosjekt på instagram hvor jeg ville teste ut påstanden om at kropp virkelig selger. Derfor postet jeg tre dager på rad til samme klokkeslett ett bilde i badedrakt, ett vanlig bilde og ett litt tullete bilde. Håpet mitt var at det tullete bildet skulle få flest likes, men gikk det egentlig slik? Jeg tror også at bikinibildet ville fått enda flere likes om jeg hadde lagt ut et litt drøyere bilde, men det er liksom ikke helt meg, så bildet er i grunn ganske uskyldig.

Om jeg personlig ble overrasket over resultatet? Både ja og nei. Nå skal jeg ikke si hva resultatet ble her, for det skal dere få se i videoen under her. Håper videoen faller i smak og fortell meg gjerne hva du synes om resultatet og dine tanker rundt det! Har du noen ønsker om fremtidige videoer så fortell meg gjerne det også.

 

Ble du overrasket? 

 

 

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR: Denne helgen her med Mona Marlene! Fra fredag til lørdag sov vi hos henne og fra lørdag til i dag sov vi hos meg. Vi har fått gjort utrolig mye denne helgen, blant annet tatt en del bilder og i går hadde vi noen folk over her, noe som var hyggelig! I tillegg må det også nevnes at jeg deltok på min første klassisk-time på 9 måneder(!!) på mandag og at det føltes så bra! Jeg tror jeg smilte i flere timer etterpå, jeg!

 

UKENS ANTREKK: er dette antrekket her! Jeg synes det var veldig stilig, i tillegg til at jeg digget bilen antrekket ble tatt sammen med! Det så jo nesten ut som om jeg hadde planlagt antrekket ut ifra den røde bobla, men det hadde jeg altså ikke. Klærna lånte jeg forresten av Mona, men jeg tror nok jeg kommer til å kjøpe meg en slik bukse selv også hihi. 

UKENS TANKE: Jeg har lyst til å utfolde kreativiteten min mye mer i nærmeste fremtid. Å holde på med film og foto er noe jeg virkelig brenner for og jeg har så mange ideer rundt det, jeg må bare få ut fingeren å få gjennomført litt flere av disse ideene mine. Som bildene jeg tok av Mona og meg og en film jeg laget rundt det, det er sånn jeg vil drive med.

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Innlegget “romantiserer jeg spiseforstyrrelser?” som du finner HER. Innlegget handler om at jeg er redd jeg noen ganger fremstiller en spiseforstyrrelse feil ved at jeg som regel skriver veldig reflektert og at jeg dermed ikke får frem hvor jævlig det egentlig er. Måten jeg skriver på er for å skåne meg selv og andre, men jeg bare håper at ingen virkelig tror jeg romantiserer det. Det var veldig fine tilbakemeldinger dere ga meg forresten<3

 

UKENS NEDTUR: hmm, jeg tror ikke det har vært noen ekstra store nedturer denne uken, bare det “vanlige” i grunn. Som vil si ting relatert til spiseforstyrrelsen. Ellers har det irritert meg at jeg glemte laderen til Mac`en hos Mona, men det er jo egentlig bare en liten filleting.

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Det kommer vel ikke som et sjokk at det blir DETTE innlegget? Vi ble begge så utrolig fornøyd med bildene i denne bildeserien her! Det kommer faktisk en film fra dette senere en gang. Filmen ligger ferdig og klar, men jeg har planlagt å poste noen andre filmer før den tiden. Det er en litt kunstnerisk film, om jeg får si det sånn og den også ble jeg veldig fornøyd med! Dere får følge med!

 

UKENS SERIE: Jeg ser fortsatt kun på House, gitt.

 

UKENS RECOVERY-INNLEGG: Jeg deler noen av mine grunner til å ville bli frisk HER. Det er viktig å minne seg selv på hvorfor man kjemper videre, spesielt er det godt å ha noe slikt å se tilbake på når motivasjonen ikke er som best og i ekstra tøffe perioder. Kanskje dette innlegget også kan være til inspirasjon for noen andre eller til inspirasjon for å skrive ned sine egne grunner?

 

UKENS QUOTE: “Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag” -ukjent

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG: “Hvordan er det å ha venner som også har en spiseforstyrrelse?” et innlegg du kan lese HER. Der forteller jeg litt om forskjellig type relasjoner man ofte får til hverandre, litt om hva andre har tenkt, mine erfaringer når det kommer til dette og min mening rundt dette.

 

 

Hvordan var din uke?

 

 

 

//Elise Amanda

Lørdag og tid for svar på spørsmålsrunden! Denne gangen ble det litt annerledes, jeg ba dere nemlig om å stille spørsmål til bestevenninna mi Anniken hvor hun da skulle svare på det dere lurte på om meg eller oss. Jeg fikk også inn noen spørsmål som var rettet bare til meg, så disse tok jeg med nederst her. Takk til Anni som tok seg tid til å svare på det dere måtte lure på å stille henne av spørsmål!

Til Anniken: Hva er det beste og verste med Elise Amanda?
Anniken svarer: Det beste med Elise er hennes engasjement. Med det mener jeg ikke bare at hun er kjempeopptatt av en ting og engasjerer seg for det, men engasjementet for alt rundt henne og som hun vier sin tid til. Enten det er venner, dyr, politikk, foto eller dansing. Det verste med Elise er at hun ofte nedprioriterer og kritiserer seg selv.

Til Anniken: Hvor lenge har dere kjent hverandre?
Anniken svarer: Artig nok var det mye som tilsa at jeg og Elise burde hatt møtt på hverandre lenge før vi faktisk ble kjent med hverandre, da mange av de rundt oss kan kobles sammen gjennom bekjentskaper og arbeidsplasser. Jeg ble kjent med Elise i september 2011, så for snart 8 år siden. Jeg vil tørre å påstå at vi ble venner første gang vi fant på noe sammen, som var på Halloween i 2011. Det hender fremdeles at vi ikke kjenner hverandre, da. For eksempel når Elise oppfører seg merkelig vet jeg ikke hvem hun er engang – dersom noen spør.

Til Anniken: Ditt fineste minne med Elise Amanda?
Anniken svarer: Umulig å velge kun et jeg synes er finest, men turen til Gdansk troner høyt på lista, sammen med utallige gå og bilturer hvor vi har pratet om alt og ingenting.

Til Anniken: Hvordan preger sykdom vennskapet deres?
Anniken svarer: Oi, dette er det vanskelig gi noe konkret svar på. De som har fulgt med på bloggen til Elise tidligere vet at hun har hatt vanskeligheter over mange år. Allerede når jeg og Elise ble kjent var sykdom en del av hverdagen til Elise, noe som vil si at jeg faktisk aldri har kjent Elise 100% symptom- og sykdomsfri. Åpenhet, respekt, planlegging og kommunikasjon er 4 ord som jeg syns beskriver hvordan vi har klart opprettholde vennskapet, selv i tyngre perioder. Jeg innrømmer at det til tider har vært turbulent, sårt og vanskelig at sykdommen til Elise har tatt så stor plass også i vennskapet, men det har vi også vært veldig åpne med hverandre om.

From when did you start writing journals?
Since I was in 9th grade, but at that time I wrote in a normal diary. I actually wrote so much each day that I could go through two diaries in just a month. I even remember a friend got me a new one since I was out of all books I had. But in April this year I started with bullet journaling for the first time. A bullet journal is more like a planning book, but I always include some more personal stuff.

Hva synes Andreas om at du er såpass åpen om livet deres og bulimien osv på sosiale medier?
Hvis jeg skal skrive noe om Andreas og meg så snakker jeg alltid med han i forkant, da han har rett på et privatliv, noe jeg respekterer. Angående bulimi osv svarte Andreas: “Syntes selvfølgelig det er bra du er åpen og deler erfaring, bare syntes det blir litt mye og litt for privat av og til”.

 

 

Noe du lurer på til neste spørsmålsrunde?

 

 

//Elise Amanda

Dette er et tema som har vært oppe til mye diskusjon, iallfall hos meg. Det har blitt diskutert blant behandlere, blant foresatte i mellom og blant de syke seg imellom. For når man har en spiseforstyrrelse og er venn med andre som også har en spiseforstyrrelse kan det slå ut veldig positivt, men også veldig negativt. Sistenevnte her vet jeg det er veldig mange pårørende som har vært bekymret for. I tillegg ser man det ofte ikke selv som syk om det påvirker en negativt å ha et forhold til andre som også er syke. Her tenkte jeg å fortelle dere litt om min erfaring rundt dette, da jeg har opplevd begge deler og også opplevd hvordan andre forhåndsdømmer.

Da jeg deltok på MGFT var det mye snakk blant de pårørende om at de var bekymret over at vi syke skulle påvirke hverandre negativt. Og nå i ettertid forstår jeg bekymringen deres godt, for det kunne fort utvikle seg til å bli slikt. Men jeg følte samtidig at alle forhold mellom syk og syk ble forhåndsdømt, for etter min erfaring kan man også bruke hverandre til å dra hverandre opp og bli en ressurs for hverandre. Selv har jeg opplevd forhold mellom syk og syk hvor vi har dratt hverandre ned, men også forhold mellom syk og syk hvor vi har dratt hverandre opp.

Jeg er veldig påpasselig her med å ikke skrive noe som er gjenkjennbart da jeg ikke vil utlevere noen, så det kan hende at dette blir litt vagt, men det får så være. Å dra hverandre opp er jo selvfølgelig det absolutt beste man kan gjøre og hva som er et sunt forhold syke i mellom. Ved å dra hverandre opp kan man motivere hverandre, man kan ta ansvar å støtte hverandre mens man for eksempel spiser sammen, man kan snakke sammen og dele erfaringer og mye mer. Noe annet som kanskje er litt i gråsona hos noen er galgenhumor og kunne dele og utveksle erfaringer på vondt. Dette har for meg personlig hjulpet mye og jeg er glad jeg har hatt og fremdeles har noen jeg kan være helt åpne med. Det å kunne føle seg mindre alene sammen med noen og å kunne le over hvor teit hele greiene egentlig er isteden for å grave seg ned. Å kunne ha noen en kan snakke med og/eller være med uten å føle skam.

Når det kommer til å påvirke hverandre negativt så er det også mye man kan gjøre her.. Det er fort at ting utvikler seg til å bli en konkurranse.. Hvem spiser minst? Hvem er tynnest? Hvem er mest spiseforstyrret? Og oppfordringer til spiseforstyrrede handlinger og utføring av negative spiseforstyrrede handlinger sammen. Jeg har selv merket at hvis noe holder på å utvikle seg til å bli noe slikt så må jeg rett og slett ta litt avstand for å skåne meg selv. Eller egentlig begge. Det er haugevis av år siden jeg hadde en slik relasjon med noen, heldigvis! Men det er en grunn til at folk er bekymret over at syke henger sammen, for er man ikke oppmerksom nok blir ting fort veldig negativt og man drar hverandre ned. Selvom man ikke vil engang.

 

 

Hva er dine tanker rundt dette?

 

 

 

//Elise Amanda

Som dere sikkert har skjønt etter de forrige bildene jeg postet så er jeg hos Mona Marlene nå og her blir jeg til i morgen. Vi tok noen bilder i en blomstereng tidligere i dag som dere fikk se og vi ble sååå fornøyd med bildene begge to. Det var virkelig godt å få ta noen ordentlige bilder igjen, sånn jeg liker det. Å få utløp for kreativiteten min gjennom min lidenskap.

Da vi skulle ta antrekksbilder skulle vi også bort på butikken og parkert der stod denne stilige bilen, så den måtte vi nesten ta bilder foran. Akkurat i det vi er ferdige med å ta bilder kom eieren ut og vi kom i prat med henne, som faktisk foreslo at vi burde ta bilder foran bilen hennes da antrekket passet bra til. Vi lo litt da vi sa at det var det vi akkurat hadde gjort haha. Vi kom i snakk med hun som eier bilen og den er faktisk fra 1976, tenk det! Den hadde lenge ikke kunnet kjøre, men nå var den i gang igjen. En veldig hyggelig eier og en veldig kul bil!

 

 

 

 

 

 

 

Det var en gang fire små føtter, som ville sette sine spor

men drømmene ble skygge

i det trygge der de bor.

Det var en gang to små hjerter, som gjerne ville tro
men verden bare stod der

mens de måtte bygge sin egen bro.

Det var en gang et håp, som ville vise vei
mørk en dag ble lys

kom og legg deg trygt, i favnen her hos meg.

(alle bildene er tatt av meg)

 

 

Hva synes du om bildene og hvilket likte du best?

 

 

//Elise Amanda