ROMANTISERER JEG SPISEFORSTYRRELSER?

Noe jeg har tenkt en del på den siste tiden er at jeg er redd det virker som om jeg romantiserer spiseforstyrrelser. Grunnen til at denne tanken dukket opp er fordi jeg som regel skriver reflektert rundt sykdommen, dermed “forsvinner” mye av informasjonen om den jævelskapen det er å leve med det. Følelsesutbrudd er svært sjeldne her på bloggen og dermed får dere svært sjeldent lese eller se om alt det virkelig fæle. Jeg pirker egentlig så vidt borti overflaten med det jeg skriver og det har jeg flere grunner til: jeg ønsker ikke å utlevere meg selv og ei heller ønsker jeg å trigge noen.

Spesielt innlegg fra tider jeg har vært innlagt kan virke overpositive, når sannheten egentlig er at jeg har det så tøft at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Likevel, for min del hjelper det å holde fast ved det positive, det hjelper å fokusere på andre ting enn sykdom og min egen smerte. Jeg ønsker ikke at bloggen skal bli fult av klaging og triggende innlegg. Denne bloggen er et fristed for meg, et sted hvor jeg kan få utløp for kreativiteten min, men også reflektere over egne tanker og handlinger.

Det det er så viktig å huske på at en spiseforstyrrelse er alt annet enn glamorøs. Det er ikke noe å strebe etter. Det er ikke kult å ha en kropp som fungerer dårlig. Det er ikke kult å være stuck på et eller annet sykehus. Det er ikke kult å bruke mange timer hver dag på å overspise og kaste opp. Det er ikke kult å få panikkangst av mat/kropp/kalorier/vekt. Det er ikke kult å ødelegge sosiale relasjoner ved at alt man bryr seg om er seg selv og egen kropp. Det er ikke kult at hele livet blir styrt av sykdom.

På bildene i dette innblikket får dere et lite innblikk i hvordan det virkelig er å være syk. Det er ikke vakkert. Det er ikke tynne vellykkede jenter som elsker livet der de lykkelig poserer med modellkroppen sin. Det er mennesker i alle fasonger og størrelser som er oppslukt av sykdom. Det er overspising og oppkast i doen og utover baderomsgulvet, det er sulting til man ser stjerner og går i bakken, det er skader og smerter i tennene, det er tårer og selvhat, det er mager så fulle at de de står i fare for å revne, det er magesekker så små at det så vidt er plass til noe som helst, det er fare for organsvikt og død, det er tvang som gjør en så sliten at man gråter uten å være i stand til å slutte, det er hår som faller ut på hodet og hår som vokser andre steder på kroppen, det er en tyv som stjeler alt som virkelig betyr noe. Det er stygt. Det er brutalt. Det er jævlig. Og absolutt ikke noe å strebe etter.

Jeg håper at dette innlegget hjalp til å få frem hvorfor jeg blogger og skriver som jeg gjør, men også hvorfor jeg unnlater å skrive og poste om visse ting. Nei, jeg romantiserer ikke spiseforstyrrelser, jeg prøver å informere om det på en rasjonell og reflektert måte. Det er så viktig å huske på at det ligger så mye mer bak enn hva man ser, så himla mye mer. Men det betyr ikke at jeg prøver å holde det skjult eller prøver å romantisere en sykdom, det betyr at jeg ønsker å skåne meg selv og mine lesere.

 

 

Klem, Elise Amanda

BULLET JOURNAL | TIPS & TRIKS

Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg er noen ekspert, for det er jeg så absolutt ikke, men etter at jeg begynte med bullet journaling i april dette året har jeg gjort meg noen erfaringer. Nå vet jeg ikke hvor interessert dere er i bullet journal, men selv synes jeg at det er veldig gøy å drive med! Hvis du ikke har prøvd det ut før og du liker å være litt kreativ, eller bare få litt struktur på dagene dine, så anbefaler jeg absolutt å teste det ut. For å se noen av de tidligere månedene jeg har laget kan du klikke HER. Uansett, her kommer noen tips og triks til deg som vil starte eller deg som allerede har startet!

🎀 Kjøp en bok med litt tykke sider slik at det ikke smitter av gjennom arkene. Den boken jeg har nå har dessverre litt for tynne sider etter min smak, så dette er noe jeg skal passe på neste gang jeg kjøper en slik bok.

🎀Sjablonger kan være ganske greie å bruke, så dette er noe jeg ville investert i! Selv kjøpte jeg en pakke med mange forskjellige i og har vel brukt dem omtrent alle månedene fram til nå utenom august. De er også supre om man ikke er en fantastisk frihåndstegner.

🎀Gå alltid over med blyant først og da mener jeg ALLTID. Det er sååå kjipt å gjøre en feil med penn eller tusj. Jeg tegner alltid opp med blyant, for så å tegne over med penn og deretter bruke viskelær til å få bort blyantstrekene.

🎀Invester i noen gode penner, iallfall en eller flere gode svarte i forskjellige tykkelser. Selv kjøpte jeg et sett med mange forskjellige farger, derav svart. Men neste gang jeg skal kjøpe penner går jeg for svarte i forskjellig tykkelse.

🎀Husk at det er så mye mer enn penner man kan bruke! Man kan bruke fargeblyanter, maling, klistremerker, washi tape, glansbilder, utklipp fra blader og aviser og himla mye mer. Det er bare å slå seg løs med kreativiteten!

🎀Hvis du trenger inspirasjon så ligger det masse bra på instagram, det er bare å søke opp #bulletjournal og bla seg nedover. På YT ligger det også en god del og det er mange som viser fremgangsmåter på forskjellige ting i tillegg. Er det noe spesifikt jeg vil tegne uten å helt vite hvordan søker jeg opp “how to draw…” eller “drawing of..” for å få noen tips.

 

Hva synes dere egentlig om innlegg om bullet journal? Og driver du med det eller har lyst til å starte?

 

 

//Elise Amanda

HVORDAN MØTET PÅ RASP GIKK

Jøye meg den dagen her har gått i ett! Siden jeg vet det er flere som lurer tar jeg like så godt en grov oppdatering her på hva som skjedde og hva som har blitt bestemt. Pappa hentet meg litt etter klokken ti og så satte vi kursen innover mot Oslo. Vi kom frem nøyaktig en time før vi skulle på møtet, så da bestemte vi oss for å tusle en tur bort til Espresso House og sette oss ned der så lenge. Jeg drakk en te som het white cherry og den var veldig god! Men så gikk tiden og det var tid for å rusle bort til avdelingen møtet skulle være på. Nervene var i helspenn, for jeg var så nervøs for hva jeg kom til å få tilbud om. Heldigvis ble jeg veldig fornøyd med tilbudet og pappa synes også at det var veldig bra!

Jeg fikk tilbud om å starte opp på dagbehandling på poliklinikken og være resten av døgnet + helgene på RASP post 3. Etterhvert når jeg er klar for det skal jeg begynne å få være hjemme i helgene, men før det skal jeg kanskje være på pasienthotellet istedenfor avdelingen. Det kan også hende at jeg etterhvert skal være ettermiddager og natt på pasienthotellet fremfor avdelingen, men det blir tatt litt som det kommer etterhvert. Akkurat dette opplegget her er helt nytt og jeg er den første som får det, så det blir spennende å få teste ut! Det blir altså kombinasjon av dagenhet og døgninnleggelse.

Jeg tror det kan være veldig hjelpsomt da jeg får mye støtte rundt meg, samtidig som jeg gradvis kan bli mer og mer selvstendig. Da får jeg støtten rundt meg, samtidig som jeg får prøvd meg ut på egenhånd, noe som jeg tenker er veldig viktig. Nøyaktig når ting blir endret på må vi nesten se an, det kommer jo litt an på hvordan jeg gjør det blant annet. Men i første omgang blir det dagenheten som står for all behandling og der jeg er hele dagen i hverdager (slik skal det være under hele oppholdet) og så resten av døgnet og helgene på RASP.

Da jeg spurte om ca dato fikk jeg litt bakoversveis, for svaret var “snart”. Snart som i at jeg skal ha en samtale der til neste fredag og så må poliklinikken og post 3 bare finne en dato som passer og så er det inn. Det vil si i starten-midten av september en gang. Jeg hadde virkelig ikke forventet å kunne få komme inn så fort, men til syvende og sist er jo det bare positivt! Det at de også skreddersyr et tilbud så godt til meg setter jeg så himla stor pris på og jeg tror virkelig at dette kan funke! Forespeilet behandlingstid er åtte uker og så får vi se hva som skjer etter det. Så ja.. det er hva jeg vet så langt.

 

 

Vil dere ha en ny oppdatering etter neste møte der..?

 

 

 

//Elise Amanda

NOEN GRUNNER TIL Å BLI FRISK

Det kan være vanskelig å holde motivasjonen på topp hele tiden, det vet jeg alt om. Nettopp derfor er det så viktig å minne seg selv på hvorfor man står på. Hvorfor man tar de kampene man tar. Hvorfor det er verdt det og hvorfor man ikke skal gi opp. For meg kan det hjelpe å rett og slett skrive ned hva som motiverer meg til å bli frisk og etter å først ha startet med å skrive ned har jeg innsett at det er veldig mye. Heldigvis! Disse tingene som motiverer en er så viktig å ikke glemme, det kan nesten ikke bli mint på for mye. Under her får dere lese noen av mine grunner til å ville bli frisk. Kanskje det kan inspirere deg til å skrive en liste for deg selv? Eller om du ikke er syk, kanskje det kan inspirere deg til å lage en liste over ting du virkelig har lyst til å gjøre?

🍃Å ha muligheten til å studere og jobbe

🍃En kropp som er sterk nok til å gjøre alt hva jeg ønsker og som er sterk nok til å fungere i hverdagen

🍃Kunne bli med på spontane ting som innebærer mat eller et måltid

🍃Ha energi og overskudd til å gjøre ting som gjør meg glad

🍃Å kunne fylle tankene og hodet med noe annet enn mat/kropp/vekt/kalorier

🍃Gå kledd i klær jeg liker og ikke være så bekymret for hvordan kroppen min ser ut

🍃Ikke ødelegge sosiale situasjoner og heller ikke relasjoner på grunn av spiseforstyrrelsen

🍃Jobbe frivillig for dyrebeskyttelsen

🍃Skrive en bok med tips og råd til hvordan man kan bli frisk(ere) fra en spiseforstyrrelse

🍃Å stifte en familie sammen med Andreas og gjerne få oss en hund i tillegg

🍃Danse så mye jeg bare vil og utvikle meg innenfor dans

🍃Være mye mer politisk aktiv

🍃Styre min egen hverdag etter sånn jeg vil og ikke etter sånn spiseforstyrrelsen vil

🍃Bruke tiden min på ting som virkelig betyr noe, som familie og venner

🍃La verden få se den Elise Amanda jeg egentlig er og ikke en som er preget av sykdom

🍃Leve. Virkelig leve.

 

 

 

 

Klem, Elise Amanda

TIMEN PÅ SPISEENHETEN + ANTREKK

Hver uke har jeg en til to timer på spiseenheten i Tønsberg og i dag hadde jeg en time der, så det har dagen min i dag gått til. Timen i dag ble brukt til å snakke litt om møtet jeg har med RASP i morgen, hvordan det har gått med meg siden sist, fokus jeg skal ha frem til neste behandlingstime og litt annet forskjellig. Jeg fikk blant annet skrevet ned noen spørsmål som jeg skal stille på møtet i morgen. Behandleren min på Spis hadde i tillegg snakket med RASP og etter hva hun fortalte så tror jeg at det skal gå bra i morgen. Pappa og jeg kjører innover i 10-tiden i morgen formiddag og jeg skal ærlig innrømme at jeg er nervøs og kommer nok til å slite med å sovne i natt. Jeg krysser bare fingrene for at det går bra i morgen!

Da jeg var på Spis i dag dro jeg i en hettegenser og en bukse bare, men så fort jeg kom hjem skiftet jeg til denne kjolen. Den er så behagelig å ha på og jeg har virkelig fått sansen for et slikt mønster i det siste! Nå er middag inntatt og nå skal jeg egentlig bare gå meg en tur med kameraet mitt, så da blir det nok noen bilder som blir knipset. Denne uken her skal jeg også gjennomføre et litt spennende eksperiment, men hva det er får dere ikke vite før søndag hihi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva synes du om antrekket?

 

 

 

//Elise Amanda

SPØRSMÅLSRUNDE – BESTEVENNINNA MI SVARER!

Nå skal dere få muligheten til å stille bestevenninna mi spørsmål om meg og så svarer hun, så dette kan bli gøy! Tidligere har Andreas (samboeren min) svart på spørsmål og ellers har jeg jo svart på dem selv. Anniken kjenner meg veldig godt, på både godt og vondt. Hun har sett meg på mitt beste og på mitt verste. Noen ganger virker det som om hun kjenner meg bedre enn hva jeg selv gjør haha. Så dette her kan bli artig!

 

 

Har du noen spørsmål du lurer på som Anniken skal svare på?

 

 

 

//Elise Amanda

EN SVIPPTUR TIL SVERIGE

Sigurd, Andreas og jeg dro en tur til Sverige i går, en tur vi hadde planlagt for en stund siden, men som jeg hadde glemt helt bort. Det var en god del bølger, både på Strømstad-ferja og Bastø-ferja så ikke overraskende nok ble jeg dårlig. Spesielt på veien bort da den båtturen tok 2.5 time, men med litt pommes frites innabords gikk det mye bedre med kvalmen heldigvis! Det hjelper virkelig med noe salt, men noe annet som jeg føler hjelper er frisk luft. Så på veien hjem gikk Andreas og jeg ut en tur og se så mye vind det var da, omtrent umulig å ta bilder!

Turen ble veldig hyggelig og vi fikk alle kjøpt med oss en del nødvendigheter. Sigurd hadde også en del flasker han skulle pante og mens vi to pantet ble det plutselig en konkurranse ut av det: hvem kunne pante flest flasker på kortest mulig tid? Vel, jeg vant! Huff, der var jeg en skikkelig dårlig vinner haha. Lurer på om jeg ikke har arvet litt av konkurranseinstinktet til foreldrene mine..

 

 

Gårsdagens antrekk ble veldig enkelt: en svart bukse, svart singlet, svart belte, svarte støvletter + en olajakke og en stor perlespenne i håret for å få litt farge. Hårspenna ser dere faktisk nesten ikke på noen av bildene på grunn av all vinden, men det var heldigvis ikke kaldt til tross for det.

 

 

 

Hva MÅ du kjøpe  når du er i Sverige?

 

 

 

//Elise Amanda

..OG SÅ VILLE JEG FÅ GRØNNE FINGRE

Jeg har så smått vært interessert i planter og hagearbeid tidligere, men da har det som regel holdt seg til en liten jordbæråker og kaktuser. Kaktuser er jeg fremdeles glad i, vel og merke. Men de siste årene har den interessen økt litt. Ikke noe voldsomt, men nok til at jeg liker å ha noen planter både inne og ute og stelle med dem.

Ute i år har vi fem potter med fine blomster i og et lite bedd med to store blomster i. Heldigvis trenger ikke disse blomstene all verdens stell, kun litt vanning, luking og fjerning av døde knopper og stilker. Vipps så holder de seg kjempefine og har gjort det i noen måneder nå. Blomsten dere ser på bildene var forresten helt død og kastet, men jeg tok den med meg og med litt tid og kjærlighet (om man kan si det sånn) fikk jeg liv i den igjen. Slikt er gøy, det!

Når det kommer til inneplanter har vi for tiden et fikentre, kaktuser og en død orkide. Jeg presterte å glemme bort hele orkideen en periode, jeg.. Men frem til det levde den utrolig lenge og fikk nye blomster hele tiden. Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny orkide etterhvert da den passer fint inn i stua og egentlig er lett å holde liv i, så lenge man ikke glemmer den bort *kremt*.

Så ja, jeg har da fått litt interesse for å få såkalte grønne fingre hihi. Men blomster og planter er faktisk ganske koselig å holde på med. Neste år tror jeg at jeg skal utvide prosjektet litt mer og lage en blomstereng der det bare er masse strå i hagen. Ikke bare vil det gjøre meg glad, men biene blir nok ganske så takknemlige de også!

 

 

Liker du å holde på i hagen og/eller ta vare på planter?

 

 

//Elise Amanda

UKEN SOM GIKK | 32 – OPPTUR, NEDTUR, PERSONLIG +++

UKENS OPPTUR: På onsdag var jeg med Nora på senteret hvor vi kikket litt rundt, drakk kaffe og tok noen bilder. Det var utrolig hyggelig å se sett henne en siste gang før hun drar igjen. Nå høres jeg jo sikkert veldig dramatisk ut haha, men Nora studerer i Kristiansand og på grunn av det får vi ikke sett hverandre så ofte. Hvis du vil se noen bilder fra den dagen kan du klikke HER.

 

UKENS ANTREKK: Mitt favorittantrekk denne uken var DETTE. Klikker du på linken får du se enda flere bilder av det. Jeg postet jo to antrekk denne uken og jeg likte begge, men dette her er definitivt mest meg. Det andre antrekket var fint, men litt vel plain. Liker å være litt ekstra i klesveien, jeg.

 

UKENS TANKE: Jeg har så lyst til å sette meg på skolebenken igjen! Jeg føler meg konstant rastløs da jeg føler at jeg ikke får fylt opp det intellektuelle behovet mitt. Kanskje ikke så rart da jeg faktisk ikke får fylt det opp. Men før jeg kan sette meg på skolebenken igjen må jeg rett og slett bli friskere. I mellomtiden kan jeg jo ta saken litt i egne hender og fortsette å lære meg selv spansk igjen for eksempel eller lese historiebøker, noe som interesserer meg veldig.

 

UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg hvor jeg forteller om svaret fra RASP og mine tanker rundt det. HER finner du innlegget om du har lyst til å lese en utdypende forklaring. Kort fortalt så fikk jeg et tilbud fra RASP, men det tilbudet jeg fikk føltes ikke helt riktig. Ikke noe å klandre dem for da jeg selv sa det hørtes ut som et godt tilbud da jeg var på vurderingssamtale. Uansett, jeg har fått ny vurderingssamtale og den er nå på onsdag.

 

UKENS NEDTUR: Kanskje en blanding av litt forskjellig.. ikke klarte jeg å møte opp på spiseenheten og ikke var jeg helt fornøyd med tilbudet jeg fikk om videre behandling. Maten har heller ikke gått så bra som jeg hadde ønsket, men det er dessverre ikke noe nytt i det siste.

 

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Hmm her slet jeg mellom å velge mellom oppskriften på en supergod vegansk suppe og innlegget om interiør, men jeg må nok gå for DETTE innlegget. Der viser jeg dere hvordan vårt soverom og walk in closet ser ut, så om du har lys til å se det klikker du bare på linken.

 

UKENS SERIE: Det går fortsatt i House altså. Nå er jeg på sesong to. Det eneste som er litt dumt er at Andreas har sett på det en stund og ble ferdig for litt siden. Vi burde jo ha sett det sammen siden begge liker det, men jeg var ikke ferdig med Dexter da han begynte å se. Typisk, eller hva? Haha.

 

UKENS FAVORITT-BILDE: Jeg postet jo et innlegg denne uken hvor dere fikk lese noen av diktene jeg har skrevet. Fikk du ikke med deg innlegget så finner du det ved å klikke HER. I det innlegget har jeg lagt diktene til bilder jeg har tatt, både for å få en mer personlig følelse, men også fordi jeg føler at det gjør det litt mer spennende å lese. 

 

UKENS QUOTE: “Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv” Henrik Wergeland.

 

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
Å være fanget i depresjonens klør, innlegget kan leses ved å klikke HER. I innlegget forteller jeg dere litt om mine personlige erfaringer rundt depresjon, den mørkeste tiden og litt om hvordan jeg kom meg ut av det. Vil du vite mer så er det bare å lese innlegget.

 

 

Hvordan har din uke vært?

 

//Elise Amanda

 

NORA, HIMMELEN OG ÅKEREN

Da Nora og jeg var på Nordbyen denne uken måtte vi nesten benytte muligheten til å ta noen bilder i åkeren utenfor senteret. Jeg synes det er så fint å ta bilder i en åker, spesielt når jeg kan leke meg litt med fokuset på bildene hihi. At Nora er så fin og lett å ta bilder av skader heller ikke. Dessverre ble det ikke så mye tid til å ta bilder fordi jeg presterte å sette meg over en busk med brennesler med skjørt (!!!!) på! Altså.. hvordan er det mulig?! Hvis noen lurte så nei, det var ikke noe godt for å si det sånn.

 

 

Husk forresten på at korna skal brukes og at man ødelegger dem ved å tråkke dem ned. For å ta åkerbildene stod den av oss som tok bildene utenfor åkeren og den som ble tatt bilde av passet på å tråkke på plassen mellom korna. Tenkte bare å minne folk på dette da det er mange som tar slike bilder på sommeren:)

 

 

Hva synes du om bildene og hvilket likte du best?

 

 

//Elise Amanda