Jeg fikk på tirsdag med meg Debatten på NRK som omhandlet dokumentarepisodene “selvmord på instagram”, noe jeg regner med at flere andre fikk med seg også. Det som derimot overrasket meg mest var at Bent Høie (helse- og omsorgsminister) ble overrasket over dette miljøet. Ikke bare størrelsen på det eller hvor alvorlige ting som noen ganger ble delt der, nei at det i det hele tatt eksisterer. Da begynner jeg virkelig å lure: snakker vi ikke sammen i dette landet?

Dette lukkede miljøet på privatinstagram og før privatinstagram: blogg og twitter, har vært et tema så lenge jeg kan huske mens jeg har vært i behandling. Vi snakker om 9 år som jeg vet om som dette har vært et tema i den offentlige helsesektoren. Behandlere og instutisjoner har ofte uttrykt alvorlig bekymring over dette samfunnet, så hvorfor har det ikke blitt gjort noe med? Hvorfor er det først nå dette her blir diskutert? Så mange har visst om det i så mange år, derfor er det skremmende at det ikke har blitt snakket særlig om det før nå.

Det skremmer meg i tillegg å se enkelte behandlere og andre fagfolk sitt syn på dette samfunnet. At de fleste som har vært på TV i forbindelse med dette har snakket utelukkende positivt om det og at sagt ting som at unge må ha et sted de kan skrive uten voksne er til stede, et sted de kan få uttrykke seg og føle at de møter forståelse. Men når unge noen ganger trigger hverandre og det blir en uskreven konkurranse om hvem som syr flest sting, hvem som faster lengst osv osv så er det faktisk noe som må bli tatt tak i.

For mange (inkludert meg selv) kan det brukes på en positiv og støttende måte, men for mange brukes det på en negativ måte hvor de også drar andre ned med seg. Dette her er så viktig å skille på, men det tenkte jeg å skrive et eget innlegg om til uken: alle de positive sidene med dette samfunnet. For jeg synes nemlig at det har blitt litt fokus på kun det negative og at alle har blitt dratt under en og samme kam. Dette er noe jeg vet jeg ikke er alene om å mene, da privinsta de siste dagene har vært full av meninger om innafor-episodene og debatten i etterkant.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vi må ta vare på hverandre og miljøet er en god kilde til støtte og forståelse, men når det går på bekostning av andre unge så er det ikke helt greit likevel. Jeg har sett jenter og gutter helt ned i 12 årsalderen følge den ene destruktive profilen etter den andre. Vi må ta vare på hverandre, men vi må heller ikke ødelegge hverandre.

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Når man blogger tar man bilder, ganske mange bilder for å være ærlig. Dere får jo kun se de nøye utvalgte bildene, de som ble best og som jeg føler ble brukbare. Igjen sitter jeg med en haug med bilder som ikke er like heldige.. bilder dere ikke får se for vanligvis sletter jeg dem jo bare. Men nå tenkte jeg å dele noen av bildene fra Hellas som ikke kom på bloggen med dere. Jeg er faktisk ikke særlig fotogen, jeg har bare svært mange bilder å velge mellom til vanlig. De fleste bildene ser faktisk ut som noe av det under her.. Håper innlegget faller i smak og at jeg får dere til å le litt!

“Ææææ hahaha, bølgene dro meg inn mot land!”

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det blikket da..

Hahaha jeg falt nesten i bølgene

Huldra på tur i penkjole?

“Vent, jeg må fikse luggen min!”

*snu kameraet den veien Mona*

La meg bare strekke meg litt etter den blomsten her..æææ mister balansen!

Hva synes du om slike type innlegg og hvilket bilde likte du best haha?

//Elise Amanda

Hææ er ikke høsten snart over da? Jeg vet ikke helt hvorfor de fleste tenker på høst som september og oktober, men november er faktisk en høstmåned den også, så vi har litt over en måned igjen med høst! Jeg håper at vi får ha de fine bladene en stund til før de faller av, høstfargene er så utrolig vakre og jeg nyter hvert sekund jeg kan betrakte dem. Men nå er det ikke farger dette innlegget skal handle om, men ting jeg har lyst til å gjøre i høst! Let’s go:

Strikke ferdig genseren jeg holder på med: for en stund siden delte jeg nåværende strikkeprosjekt med dere, men den genseren har vært lagt bort en stund. Jeg stod fast og mistet motet litt. I kveld derimot dukket det plutselig opp et lys og jeg innså at “jammen sånn skal det jo gjøres!” derfor har jeg nå tatt frem genseren igjen. Denne har jeg da sååå lyst til å få ferdig slik at jeg kan bruke den til vinteren (den fine genseren jeg har på meg her er det forresten mamma som har strikket).

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Lese mange bøker: her er jeg på god vei allerede, bare da vi var i Rhodos leste jeg ut fem bøker.. jeg lærer aldri og tar alltid med meg alt for få bøker på ferie. Men høst er synonymt med lesetid for meg, gjerne i kombinasjon med en god kopp te. Har dere noen boktips forresten? Jeg eeeelsker såkalte kiosk-romaner hehe.

Nyte årstiden: ta mange bilder ute, tenne haugevis av kubbelys og telys på kveldene, pakke meg inn i et godt pledd, traske rundt i tøfler inne, ta noen turer på cafe for å skravle med venninner og drikke varm kaffe mocca og mange andre fine ting.

Gå tur i høstværet: herlighet, jeg har omtrent bare sittet på ræva de siste ukene. Det har gått dårlig med maten som har ført til lite energi, men jeg vet at å gå tur klarner tankene mine og gjør maten det grann lettere. Dessuten er det så fint å vandre i skogen alene, nyte synet av bladene, trekke inn den friske høstluften og høre på lyden skogen lager, eventuelt litt musikk. Bare puste og bare være. Så lenge jeg ikke overdriver gjør det meg utrolig godt å gå turer, spesielt i naturen.

Markere halloween: Nøyaktig hva slags markering det blir vet jeg ikke ennå, men et eller annet blir det iallfall! Jeg vet at det blir kostymer involvert, men hva annet det blir tenkte jeg å ta dere med på når dagen kommer (eller helgen kanskje hihi). Dere får vente og se!

Ikke miste mykheten: er det egentlig et ord? Uansett, nå kommer jeg ned i den ene spagaten uten å varme opp, jeg kan bare gli rett ned med andre ord! Dette er noe jeg ønsker å holde på og ikke minst: komme lenger ned i de andre.

Bonuspunkt: vinne i lotto! Haha, som om det kommer til å skje, men det er lov til å håpe! Det hadde vel kanskje vært en fordel å spille lotto om man vil vinne da.. vel, finne stort i flakslodd da!

Har vi lyst til å gjøre noe av det samme?

//Elise Amanda

På søndag ble det sluppet to episoder av NRK-serien Innafor med tittel “Selvmord på instagram” og rett etter episodene ble sluppet så jeg dem. Episodene gjorde et sterkt innrykk på meg, ikke bare fordi jeg er en del av “privatmiljøet” på Instagram selv, men også fordi jeg kjente noen av disse jentene. Både på nett og utenfor nett. Etter å ha sett episodene sitter jeg igjen med veldig blandede følelser og en del frustrasjon, på godt og vondt. Jeg gjorde meg opp en god del tanker i forkant av programmet og ikke minst i etterkant. For hvordan ble dette miljøet jeg selv kjenner så godt egentlig fremstilt? Hvordan tar helsevesenet tak i det? Og var det i det hele tatt riktig å lage en dokumentar om dette miljøet?

De siste dagene har jeg lest mange sine meninger om dokumentaren, både fra utenforstående, men ikke minst fra jenter og gutter som selv er i det miljøet. Jeg har veldig lyst til å fortelle om mine tanker rundt ikke bare programmet, men også selve miljøet. Hvis du ikke har sett episodene finner du dem forresten HER.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dette har vært et samfunn skjult for svært mange i flere år og jeg ønsker nå å få frem ting i lyset som ikke en gang kom med på dokumentaren. Før privatinstagram kom var dette samfunnet her nemlig å finne på lukkede twitter-profiler og før der igjen: på anonyme bloggsider. Jeg har vært en del av dette samfunnet siden jeg var tretten år gammel, det vil si i ti år. Det er lenge det. I løpet av den tiden har jeg hatt et veldig opp og ned forhold til det. Jeg har med glede stått på sidelinjen og heiet på mennesker som har kjempet seg friske fra psykisk sykdom, men jeg har også med sorg stått på sidelinjen og sett mennesker forsvinne. Jeg har stått på sidelinjen og prøvd å holde frem hånden min, samtidig som jeg aldri har følt at jeg har gjort nok. Det er nemlig ganske mange vi har mistet, dessverre. Gode mennesker som ikke orket mer, som tapte kampen.

Jeg har vært borti mennesker som legger ut bilder av åpne sår, mennesker som legger ut bilder av alle pillene de har tatt overdose på, mennesker som nærmest har sultet seg selv til døde. Og jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har ringt politi og ambulanse etter at noen har skadet seg selv alvorlig. Men samtidig: for min del så har disse menneskene hørt sjeldenhetene til. For det er ikke slik de fleste er, etter min opplevelse. De jeg følger og har fulgt de siste årene er mennesker som står på for å kjempe, mennesker som kanskje trenger en utblåsning innimellom samtidig som de passer på å ikke trigge andre, mennesker som heier og oppfordrer til å ta de riktige valgene og kjempe videre. Det har vært et godt miljø for meg å ha rundt meg, et miljø hvor jeg møter forståelse og slipper å føle meg alene. Et miljø hvor jeg kan bli motivert og få hjelp til å fortsette å holde fokus, samtidig som jeg kan hjelpe andre å holde fokus.

Det er både positive og negative sider med dette miljøet, det kommer helt an på hvordan man selv velger å bruke det og hvem man velger å følge. Dette her er ikke vondt ment mot noen, for jeg forstår behovet for å få omsorg når man føler seg helt alene, behovet for at noen skal lytte når man føler at ingen andre i livet gjør det, et sted å få ut smerten på. Jeg synes at Ingebjørg (som dere får se i serien) setter så fint lys på dette: de positive og de negative sidene ved miljøet. At man må hjelpe andre til å kunne hjelpe seg selv. Dessverre har Ingebjørg hatt et ekstremt stort ansvar, et ansvar jeg så gjerne skulle ønske hun slapp. Men som hun sier, hvis ikke hun tar det ansvaret, hva da? Det skremmer meg i tillegg å høre noen fra helsevesenet sine meninger rundt dette og forhold til dette i dokumentaren. Ser de ikke hvor giftig dette miljøet er for noen? Det miljøet som noen er en stor og positiv klippe?

Om det var riktig å lage en dokumentar om dette? Ja. Jeg vil gå så langt å si at dette har vært et uoppdaget hemmelig samfunn i mange år, et samfunn på både godt og vondt. Jeg er glad for at ikke bare de negative sidene kom frem, men også de positive. Jeg er takknemlig for at NRK valgte å ikke utlevere noen uten samtykke, selv anonymt. Men til tross for sladding kjente jeg igjen noen, noe jeg vet flere har hatt panikk over. Jeg er glad for at Vilde som er programleder i serien tør å stille de kritiske spørsmålene. Men jeg er også litt trist over hvor eksponert enkelte ble. Hvor himla stort fokus det ble på selvmord i dette miljøet. Samtidig så er det så utrolig viktig å få frem. Men jeg ønsker å stille et spørsmål som jeg håper får folk til å tenke litt: er det på grunn av miljøet at noen har tatt livet sitt eller et det på grunn av at de har hatt slike tanker de har oppsøkt miljøet? Jeg tror sistenevnte.

(jeg kan godt skrive mer om dette senere om det er ønskelig)

Heheh det rimte. God humor? Sånn passe. Siste hele dagen vi var på Rhodos bestemte vi oss nemlig for å tilbringe dagen i Rhodos by og der fikk vi gjort litt av hvert! På meg ble det hele to nye tatoveringer (som dere har fått se) og på Mona ble det en. Det ble også litt shopping av to plagg og to smykker hihi. Ellers så tuslet vi bare litt rundt i gatene der og vi fikk også sett en gammel borg av stein. Dessverre fikk vi ikke vært i gamlebyen, men det får vi passe på å få tid til neste gang!

Tilbake til overskriften: vi fant nemlig en burgerbar hvor vi ville spise og der hadde de en vegetarhamburger. Problemet var bare at de ikke hadde glutenfritt brød og selve burgeren var ikke engang glutenfri. Men jeg bestemte meg for å gå for den likevel, vel vitende om at jeg kom til å måtte betale kraftig for det senere. Ikke lurt, jeg vet. Og om jeg ble dårlig? Ja. Men akkurat der og da var det verdt det (selvom det er idiotisk av meg å spise ting med gluten i). Den smakte i det minste veldig godt hehe!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Er dere veldig lei av innlegg om Rhodos eller vil dere se resten jeg har på lur?

//Elise Amanda

Flere som synes at det var deilig å stille vekkerklokka i natt? Jeg er tidenes b-menneske så dette har jeg sett frem til helt siden vi stilte inn til sommertid for mange måneder siden haha. Her kommer forresten vloggen fra Mona Marlene og jeg var i Hellas! Jeg synes det er gøy at flere av dere har spurt om når den kommer og sagt at dere gleder dere til å se.

Jeg har ikke fått helt taket på vlogging ennå, men det har da blitt bedre siden jeg startet med det. Så da håper jeg bare at vloggen faller i smak!<3

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

//Elise Amanda

Beste og verste med sydenturen? Beste var å få mye mer pause fra psykdom enn hva jeg har i hverdagen, det å få et pusterom rett og slett. For ikke å glemme at turen ga meg litt nye krefter! Verste tror jeg er det spiseforstyrrelsen påvirket meg i den grad den gjorde der nede og å deale med konsekvensene av turen i etterkant (følelser osv).

Hva ble kostnadene for turen? Altså selve turen og tilleggskostnader? Ønsker å ta en sånn tur med ei venninne. Selve turen, altså fly tur/retur, en uke på hotell med alt av måltider og drikke inkludert kostet 4200kr. Så må man regne med å legge av penger til transport til/fra flyplass både i Norge og dit man skal. Ellers brukte vi svært lite penger. Trekk fra tatoveringer og det lille jeg shoppet så brukte jeg i underkant av 1000kr utenom det jeg har nevnt ovenfor.

Favoritt outfit at the moment? Oi, det vet jeg faktisk ikke! Men generelt sett er jeg veldig glad i boots kombinert med trange bukser og store strikkagensere. Legg gjerne til en hatt og et skjerf også og man får det perfekte høstantrekket.

Hei, har du fått svar fra rasp, kjære deg? For det første: takk for at du tenker på meg<3 Nå kom jo dette spørsmålet inn før jeg skrev at jeg hadde fått svar i går, men jeg forteller det her også: jeg har fått time til vurderingssamtale i november.

Kan du skrive litt mer om Sydenturen? Vise bilder av innkjøp, gjerne flere bilder fra hotellet, stranden, utflukter hvis du var på noen? Jeg tenkte å fortelle litt om dagen vi var i Rhodos by i løpet av neste uke, som egentlig var den eneste dagen vi var særlig utenfor hotellet hehe. Og innkjøp har jeg vist, men regner med at dette spørsmålet kom inn før jeg publiserte det. Jeg tok dessverre ikke så mange bilder av hotellet, men søk opp Filerimos Village så finner man mange!

Hvorfor tror du du klarte å bp mindre på ferie enn vanlig? Jeg lurer på det samme faktisk haha. Jeg tror det kan være litt med at jeg får så stor avstand fra problemene i hverdagen, om man kan si det sånn? Helt fri var jeg jo ikke, men maten gikk jo hundre ganger bedre enn hva det gjør hjemme! Men et helt konkret svar på dette har jeg nok ikke.

Hvordan går det med deg? Takk som spør! Det går veldig opp og ned. Jeg føler heldigvis på litt mer motivasjon nå og har litt nytt pågangsmot! Men symptommessig går det ikke særlig bedre. Så har jeg i tillegg blitt syk med feber, tett/rennende nese og hoste. Haha uff jeg synes såååå synd på meg selv når jeg er syk haha.

Hva jobber du som? Jeg har aldri vært i jobb pga sykdom dessverre. Men jeg har utrolig lyst til å jobbe med barn og da helst barn med spesielle behov.

Hallo var ikke du veganer? Hva skjedde med det? Jeg har aldri vært veganer, men jeg spiser veldig mye vegansk. Jeg er vegetarianer, men har lyst til å bli veganer etterhvert, men i nåværende situasjon er ikke det mulig. Dessuten vil jeg være helt sikker på at jeg gjør det av de rette grunnene. Men jeg føler at veganisme er mitt livssyn, så jeg skal ærlig innrømme at det føles feil å ikke være det.

Når kjem vloggen frå sydenturen…?:) Den kommer i morgen! Gleder meg til å vise dere den!

Føler du deg komfertabel i bikini? Generelt sett? Nei, overhodet ikke. Men likevel så har jeg mine øyeblikk hvor jeg faktisk gjør det. Som jeg har nevnt tidligere er jeg veldig bevisst på min egen størrelse og jeg vet også at jo mindre jeg er, jo “lettere” er det også for meg å gå i bikini. Jeg håper virkelig at ingen misforstår det her. Det er hodet mitt som er helt feil skrudd sammen om man kan si det sånn. Men jeg kan legge til at da jeg var frisk var jeg tusen ganger mer komfortabel med å gå i bikini, uavhengig av vekt/kropp.

Har du tenkt å prøve å komme ut i jobb snart? Jeg var veldig veldig lyst til å jobbe, men det er umulig på nåværende tidspunkt. Jeg har snakket med nav om det er mulig å ha et sted å gå til som man kan komme og gå som man “vil”, men det er dessverre ikke mulig. Problemet er at sykdommen min er for ustabil til å være i stand til å møte til faste tider, i den forstand at jeg ikke har kontroll over når jeg overspiser/kaster opp, selvhatet tar for stor plass og noen andre ting jeg ikke ønsker å nevne.

Noe annet du lurer på? Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

God kveld, gode lesere!<3 Jeg har blitt syk så jeg ligger rett ut med feber, vond hals og en nese som bytter mellom å være tett og renne. Med andre ord så har jeg dratt på meg en forkjølelse, men det er vel ikke akkurat uvanlig på denne tiden her, eller hva? Derfor orker jeg ikke oppdatere noe særlig i dag, men jeg vil gjerne gi fra meg en liten lyd og fortelle dere litt i samme slengen som dere får se flere bilder fra Hellas hihi.

Behandling på spiseenheten blir utsatt til neste uke da det var sykdom der borte. Men i dag fink jeg et brev i posten fra RASP. Jeg hadde hjertet i halsen da jeg åpnet konvolutten fra Oslo unviversitetsykehus, redd for å se hva det stod uansett hva svaret skulle være. Noe som har vært greit med at dette har tatt litt tid er det at jeg på en måte har sluppet å forholde meg til det. Men så fikk jeg jo et svar i dag da. Jeg er innkalt til vurderingssamtale som skal skje i november. Dermed er jeg lettet over at jeg ikke har fått avslag, samtidig som det er skummelt at jeg kanskje skal få en sjanse til.

Ønsker dere en fin kveld<3 Jeg krysser fingrene for at formen min er noe bedre i morgen, for nå har jeg vært syk noen dager.

//Elise Amanda

Jeg henger litt etter med bilder fra Hellas, for jeg har jo ennå litt å vise dere og fortelle dere. Vi oppholdt oss hovedsakelig på hotellet, men på fredagen bestemte vi oss for å spise ute. Ikke så langt fra hotellet lå en restaurant som heter Pegasus og valget falt på den. Til min store glede var det halloumi-burger på menyen med masse digg tilbehør og ved å fjerne brødet ble retten glutenfri. Det er den beste halloumi-burgeren jeg har smakt så langt! Anbefaler dere virkelig å smake om dere ikke har smakt det!

Det er jo en haug med lønskatter der nede, så å gå bortiver gatene med en så stor kattelsker som meg tar tid, jeg vil jo nemlig stoppe opp hver gang og kose med alle sammen. Vi gikk til og med en katteflokk bestående av 12 katter! Fy søren som jeg savner Hellas allerede.. det var min andre gang på Rhodos dette her og definitivt ikke min siste!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Er du også like kattegal som meg hehe?

//Elise Amanda

For noen dager siden skrev jeg et innlegg på bloggen til Mona Marlene ang en del kommentarer hun har fått. Jeg velger nå å poste det på min blogg også, men med noen omformuleringer. For dette her gjelder ikke bare relativt offentlige bloggere som vi er, det gjelder de fleste. Ta en titt i kommentarfeltene på Facebook så ser du hvor skremmende mange nettroll det finnes der ute.

Toppen av kransekaka er vel den gangen jeg så en voksen dame gå til personangrep på ei ung jente hun var uenig med i et kommentarfelt, for så å ha sin egen profil full av tekster om at man må være snille med hverandre og så videre.. Hykler? ja. Personlig synes jeg at det er unge på general basis som oppfører seg best på nett. Det gjør vondt å se hvor mye fælt nettrollene klarer å komme med og flere av dem er foreldre. Hva slags forbilder er det? Når ens egne foreldre går til personangrep på andre på nett? Det finnes haugevis av slike eksempler.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har skrevet kommentarer til nettroll i kommentarfeltet, men jeg vet ikke om de har fått det med seg, eventuelt så gir de blanke. Selv om jeg og heldigvis flere andre har sagt ifra at slik enkelte holder på ikke er greit, så fortsetter det. En ting er konstruktive kommentarer, det synes jeg er helt greit. Vi bor jo tross alt ekstremt mange mennesker på denne planeten og at ikke alle er enige og at alle har forskjellige meninger sier jo seg selv. Men kommentarene jeg har et problem med er de som kommenterer kun for å såre, uten å ha noe konstruktivt å si.

Ord er svært mektige og bak blogger er det faktisk mennesker. Bak kommentarfelt på Facebook er det faktisk mennesker. Å få høre fæle ting og påstander om seg selv som menneske og utseende bare for å ødelegge for noen og såre er ikke ok. Ja, man velger selv å være offentlig i den grad man er som blogger, men det gir ikke folk rett til å holde på slik av den grunn. Vi er alle mennesker og vi har alle ansvar for å oppføre oss og være så gode medmennesker som mulig. Jeg får vondt langt inn i hjertet når jeg ser hva noen skriver i kommentarfeltene til andre. Det knuser meg når jeg ser hvor hardt innpå andre noen kommentarer går. Det ødelegger meg å se andre begynne å tro på hva enkelte nettroll klarer å lirke ut av seg.

Jeg håper med dette innlegget å få folk til å forstå at man må tenke seg om før man kommenterer. At det ikke er særlig kult å være et såkalt nettroll. Det er lov til å være uenig og det er lov til å komme med kritikk, men hold det saklig og ikke gå til angrep på noen som menneske eller på grunn av utseende. Jeg håper at folk begynner å tenke seg litt mer om før de bare spyr ut dritt til andre på nett, men også ute i den virkelige verden.

Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm betyr det ikke at ordene ikke sårer. Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm gir det en ikke rett til å spy ut alt mulig piss. Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm trenger man faktisk ikke være et nettroll.

Har du noen erfaringer med nettroll? Enten du har opplevd selv eller observert?

//Elise Amanda