Overrasket? Vel, la meg forklare litt nærmere. Jeg har liten tro på at jeg noen gang kommer til å bli fullstendig frisk fra spiseforstyrrelsen og det har behandlere rundt meg også. Det handler da ikke om å være negativt innstilt, men å ha et realistisk syk på hele prosessen. Målet mitt er å bli friskere, så frisk at jeg kan leve et tilnærmet normalt liv og så får jeg nesten bare ta ting derifra. Bare det å kunne leve et tilnærmet normalt liv ligger langt frem i tid, men det er et stort mål jeg skal strekke meg etter og et mål som er mulig å nå.

Motivasjonen er heldigvis tilbake og jeg skal kjempe som pokker fremover for å bli friskere. Jeg tror det er fult mulig for meg å bli relativt frisk, men å bli 100% sykdomsfri tror jeg nok at jeg dessverre aldri blir. Når det sitter så godt innplanta i meg, jeg har slitt i så mange år og spiseforstyrrelsen min har en veldig dyp årsak. Derfor blir jeg mer en glad om jeg bare klarer å leve et så og si symptomfritt liv. Et liv hvor det er jeg som styrer skuta og et liv hvor skuta går gjennom store bølger, men hvor det er jeg har kontroll (og ikke bølgene aka spiseforstyrrelsen).

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Jeg har tro på at noen kan bli helt friske fra en spiseforstyrrelse, jeg har jo sett og hørt om det selv. Dessverre gjelder ikke det alle, men det betyr ikke at man av den grunn skal miste håpet. Det er nemlig mange som også har blitt friske nok til å klare å leve med spiseforstyrrelsen og leve et liv hvor de fremdeles er syke, men likevel har kontroll på en frisk måte. Bare det å være i stand til å ha kontroll over symptomene mine hadde jeg vel omtrent kappet av en arm for.

Om jeg mot all formodning skulle bli helt frisk så tar jeg heller det som en voldsom stor bonus. Jeg skulle ønske at det bare var å bli frisk fysisk og så var man frisk, men dessverre er det ikke slik. Men jeg håper at jeg en dag blir frisk nok til å klare å godta en normalvektig kropp, frisk nok til å ikke overspise og kaste opp og frisk nok til å ikke la spiseforstyrrelsen styre på bekostning av livet mitt. Frisk nok til å få barn, til å jobbe, til å klare å bli med ut for å spise helt spontant, frisk nok til å ikke være totalt avhengig av “kontrollen” spiseforstyrrelsen gir meg. Frisk nok til å ha et liv.

//Elise Amanda

Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner og gode kommentarer angående mitt forrige innlegg! Det betyr så mye at så mange er glad på mine vegne og synes at jeg har fortjent dette. Jeg har hatt en drøm om at dette en dag skulle skje, men begynte å miste litt håpet. Bloggingen har jo først og fremst vært for min egen del, for at jeg skal ha noe positivt å fylle hverdagen min med når overskuddet tillater det, men også fordi jeg ønsker å dele mine kreative sider med andre. Ikke minst ønsker jeg å bidra til å bryte ned tabuer rundt psykisk sykdom og til å være med å spre kunnskap og forståelse. Tusen takk for dere som leser bloggen min og gjør dette mulig<3

Jeg kjøpte ikke så veldig mye i Hellas, men jeg tenkte å vise dere det jeg kjøpte likevel. T-skjorten, kjedet og buksa er fra Bershka. Dere som kjenner meg vet at jeg er stor fan av Disney og da jeg så denne t-skjorten gikk jeg målrettet mot den og tenkte at den skulle jeg ha haha.

Dette smykket er tredelt og jeg har ønsket meg et slikt smykke i lang tid, men ikke funnet et som har falt i smak før nå. Jeg synes ikke at det er noen vits i å kjøpe bare for å kjøpe og de siste årene har jeg vært mye mer bevisst når jeg shopper. Derfor kjøper jeg nå bare ting jeg vet jeg kommer til å bruke.

Denne buksa her ser utrolig stilig ut på og den er supercomfy i tillegg. Win-win eller hva? Armbåndet er fra en smykkebutikk og er laget av titan og hvitt gull. Det eneste som er irriterende med armbåndet er at det setter seg fast i så mye..

Noe du synes var fint?

//Elise Amanda

ÆÆÆÆ ok, dette har jeg visst i godt over en uke nå og jeg har gledet meg voldsomt til å dele nyheten med dere! Likevel ville jeg gi det litt tid til å synke inn først før jeg “kom ut” med det. Jeg boblet over av glede da jeg leste mailen som hadde tikket inn i innboksen min som var fra blogg.no

Jeg har nemlig signert en bloggkontrakt som vil si at jeg fra nå av kommer til å tjene penger på bloggingen min. Tenk at denne bloggen her har jeg hatt siden oktober i 2012 og siden vi er i oktober nå også vil det si at jeg har hatt den i nøyaktig 7 år. Herlighet som tiden flyr!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Nå er det nok ikke store summene jeg får altså, da mye avhenger av antall lesere. Men bare det å vite at jeg har muligheten og at jeg for første gang i hele mitt liv kan si at jeg har en jobb jeg kan tjene penger på, det føles utrolig godt. Jeg er så stolt, til tross for at det bare er snakk om småbeløp. I skrivende stund går jeg på AAP og kommer derfor til å ta kontakt med NAV så fort jeg vet ca hva inntekt vil bli, grunnet at det kan hende det skjer noen endringer da med utbetalingene fra NAV + man er pliktig til å informere om endringer ang inntekt.

Når du ikke klarer å holde deg seriøs på bilder fordi du er så glad haha. Men herlighet, for en reise dette har vært! Det hadde egentlig vært artig med et oppsummeringsinnlegg om hvordan jeg har forandret meg i takt med årene jeg har blogget. Tenk da, fra et dårlig digitalkamera brukt av ei usikker og deprimert jente hjemme fra jenterommet til både den jeg og bloggen er i dag.

//Elise Amanda

Noen som vet hva slags trær dette er? På Rhodos kunne man se de mange forskjellige steder og blomstene er så vakre. Jeg tviler sterkt på at det er et klima godt nok for vekstforholdene disse trenger her hjemme i Norge, dessverre. Jeg kunne virkelig ha tenkt meg et slik tre selv hjemme i hagen.

Uansett, siden jeg kom hjem i går har jeg slappet av mye og det skal jeg i dag også. Det var en helt fantastisk tur og det er så synd at tiden går alt for fort når man har det bra. Samtidig var det himla godt å se igjen Andreas og kattene våre. Jeg orker kun å komme med en oppdatering i dag og siden jeg ikke har noen innlegg klare på forhånd tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde! Det er en liten stund siden sist i tillegg, så det kan jo bli artig!

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Noe du lurer på? Jeg svarer i et eget innlegg i løpet av uken:)

//Elise Amanda

Faktisk så har jeg på en dag doblet antall tatoveringer og dermed gått fra å ha to til å nå ha fire. Den ene er en tatovering til minne om Julie, noe jeg har hatt lyst til å ta i lang tid. Men jeg har liksom ikke helt klart å bestemme meg for et konkret motiv eller ord før nå. Jeg tok nemlig tegnesaker fatt (egentlig ikke, jeg tegnet på mobilen) og viste tatovøren det og dermed tatoverte han det. Jeg ble utrolig fornøyd og denne her betyr himla mye for meg. Ved første øyekast ser det bare ut som en vanlig rose, men ser man den nærmere ser man navnet hennes.

Den andre tatoveringen ble etter inspirasjon fra et bilde jeg fant på Internett. Jeg fant det første kvelden der nede og utbryter til Mona «noe sånt MÅ vi ta»! Og dermed ble det nettopp det, men vi valgte en annen font, en annen plassering og litt andre ord enn bildet vi tok inspirasjon fra. Disse to tatoveringene betyr mye sammen, men også hver for seg. Det beskriver forholdet vi har til hverandre, men også til andre. Utrolig fine hver for seg, men ser man de sammen blir den komplett hihi. Lett også merke til at Mona sin starter med en stor forbokstav og min ikke. Jeg ble utrolig fornøyd med begge tatoveringene mine! <3

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva synes du om dem og har du noen?

HERLIGHET, det er siste kveld allerede! Hvor i all verden ble tiden av? Vi som skulle gjøre så mye, men plutselig satt vi her, kvelden før avreise. Vi tuslet bort til stranden ved solnedgang og så heldige som vi var fikk vi hele stranden alene. En blå himmel som ble mer og mer rosa, en sol som ble sterkere før den begynte å forsvinne, hvite stener og turkist hav. Alt vi kunne høre var bølgene som traff vannkanten. Det var så vakkert, så idyllisk og jeg kjente at akkurat i det øyeblikket pustet jeg.

Jeg sa til Mona at jeg bare ville bli her på stranden for alltid. Den stillheten (men samtidig ikke) og alle inntrykkene jeg tok over meg gjorde sjelen min godt. Men så forsvant solen bak havet og det var på tide å tusle tilbake til hotellet. Dagen i dag ble forresten brukt til litt soling, en tur inn til Rhodos by og så stranden i solnedgangen. Mer om dagen i dag får dere høre senere.

ps: vi har tatt tatoveringer i dag! Jeg tok to og Mona tok en. Den ene min kan dere se på instagrammen min @eliseamandan og det er en tatovering som betyr utrolig mye for meg<3

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Og i det øyeblikket vi gikk fra stranden hvisket jeg; ha det bra, jeg håper vi ses igjen (og lyden av bølgene forsvant i det fjerne).

//Elise Amanda

Jeg tenkte jeg kunne ta dere med på en dag i mitt liv mens jeg er her nede. Dagene ser stort sett veldig like ut, så dette er et eksempel på en helt vanlig dag her nede for oss. Det har hendt en del ganger at vi har sovet over frokost hehe, men vi sover ikke bort hele dagen altså.

Kl 10.00 går vi som regel ned til bassenget. Da har vi pakket med oss solkrem, håndkle, bok og solbriller. Her pleier vi å ligge en stund og bare slappe av.

Kl 12.30 begynner lunsjen og vi står som regel klare fra de åpner dørene heheh. Til lunsj er det salatbar og en god del forskjellig varmmat. Jeg er jo storfan av tsatziki og fetaost, så den salatbaren er midt i blinken for meg!

13.00 ca tusler vi opp igjen til bassenget og her ligger vi og soler oss en god stund. Vi henter oss gjerne litt brus med isbiter i innimellom, jeg har badet noen få ganger og vi tar også noen pauser for å spille kort. Vi har spilt utrolig mye idiot her nede og nå går spillet så fort at jeg ikke forstår at vi klarer å henge med engang. Men gøy, det er det! Hun svenske som jobber med underholdning her som vi har blitt kjent med har også blitt med oss noen ganger.

Kl 14.00 er det is frem til klokken 18.00 på kvelden så vi tar oss alltid en tur bort for å spise is. Denne jordbærisen er utrolig god! Den serveres egentlig i kjeks, men på grunn av min cøliaki får jeg den heller i en kopp.

Kl 14.15-16.00 er det mer soling kombinert med lesing og kanskje litt bading som står for tur.

16.00 rundt denne tiden pleier vi å gå opp fra bassenget. Da slapper vi bare av litt på hotellrommet og tar gjerne frem MacBook og PC for å lage blogginnlegg. Snacks blir også ofte funnet frem her hehe. Det har også hent noen ganger at vi har tatt en lur hehe.

17.40 litt merkelig tidspunkt, men rundt her pleier vi å ordne oss for kvelden. Det er ikke alle kvelder vi har orket å ordne oss altså. Etter å ha ordnet oss tar vi innimellom litt bilder også.

18.30 er det middag her på hotellet. Akkurat i går valgte vi å heller spise på restaurant og der var vi vel fremme halv syv hehe. Jeg spiste en halloumni-burger (skrives det slik?) med grillede grønnsaker og pomes frites.

19.30 etter middag tar vi turen inn til hotellbaren for å se på show, ta noen drinker og lignende. Hun svenske vi har blitt kjent med har først et show for barna og så noen timer mellom showet for de voksne. Så i mellomtiden der har vi pleid å skravle med henne. Herlighet så godt vi kommer overens! Jeg kan ikke tro at vi har kjent hverandre en knapp uke. Dette bildet er fra toalettet haha.

22.30 er showet ferdig og vi har som regel sittet frem til kl 23.00 og deretter tatt turen opp på rommet. Noen ganger har vi lagt oss med en gang og noen ganger har vi spist potetgull og spilt litt kort. Deretter blir det natta og vi gjør oss klare for kvelden og gleder oss til en ny dag neste morgen!

Hadde det vært artig med et slikt innlegg når jeg er hjemme også?

//Elise Amanda

Gårsdagen var veldig hyggelig! På kvelden var det en konkurranse for gjestene som kveldens show hvor det da var menn mot kvinner, noe som var veldig underholdende å se på! Etter konkurransen var ferdig fikk Mona og jeg danset litt sammen. Det var faktisk ingen andre på dansegulvet, men helt ærlig: det brydde jeg meg ikke stort om. Vi koste oss iallfall og det er jo det viktigste.

Kjolen jeg hadde på meg i går er heeeelt nydelig, eller hva? Den er lånt fra klesskapet til Mona. Hvis noen skulle lure: ja, jeg danset faktisk med disse skoene og hadde de på hele kvelden noe som gikk helt fint til tross for noen få drinker innabords. Jeg tok det relativt rolig i går da, det skal nevnes.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men så litt tilbake til første del av overskriften på dette blogginnlegget: ekle kommentarer. Jeg får vondt langt inn i hjerteroten når jeg leser noen av kommentarene Mona får i kommentarfeltet på bloggen sin. Konstruktiv kritikk er helt greit, det er noe vi begge synes. Men når det gjentatte ganger blir lagt igjen direkte ekle kommentarer, kun skrevet for å såre.. det synes jeg er lite greit.

Bak bloggen sitter det jo faktisk et menneske og ord.. vel ord er mektige. Ord kan såre og gjøre stor skade. Derfor synes jeg det overhodet ikke er greit hva enkelte folk lirer ut av seg anonymt i et kommentarfelt. Selv er jeg utrolig heldig og takknemlig da jeg som regel får konstruktiv kritikk de gangene jeg får kritikk og det ikke er så ofte folk skriver kun for å såre.

Nå vet jeg ikke om dere som leser bloggen min også leser Mona sin, men jeg regner med at noen av dere er innom i ny og ne. Så jeg har et lite ønske om at noen av dere kanskje vil legge igjen en hyggelig kommentar til Mona? Enten her eller på bloggen hennes. Jeg håper også at hvis noen av de som har kommentert kun for å såre leser dette, at dere tenker dere om og ber om unnskyldning. Vi mennesker må være gode mot hverandre og mot dyr, ikke dytte oss fra hverandre<3

//Elise Amanda

Det var i går angsten snek seg frem igjen. Nå lyver jeg. Den snek seg ikke frem, den smalt. PANG. Så ble det kaos i hodet igjen. Min rosa boble sprakk. Det ble et slag i magen som tok pusten fra meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Angsten rundt måltider, kropp, kalorier og hele den pakka der, den angsten. Jeg har følt meg litt (ganske mye i grunn i forhold til vanlig) fri de siste dagene og bare det å få et lite pusterom, det betyr så himla mye for meg. Nå må dere ikke misforstå, for de fæle følelsene og tankene har ikke vært borte, men styrken i makten den har over meg har vært lavere.

Å skulle stå imot å gjøre dumme valg er hardt. Jeg må konstant minne meg selv på å holde riktig fokus. Nei, det er faktisk ikke så smart å spise halve buffeten for så å gå på toalettet for å tømme seg. Nei, det er faktisk ikke så smart å ta en lang løpetur for å mildne samvittigheten etter isen jeg spiste. Nei, det er faktisk ikke så smart å kaste maten i veggen i frustrasjon over følelsene den bringer frem. Og ikke er det så jævlig smart å skrike til personalet heller fordi det er tomt for den maten jeg hadde planlagt å spise.

Jeg står i mot altså. Prøver virkelig og jeg klarer meg bedre enn forventet. Ikke har jeg tatt meg en løpetur, ikke har jeg kastet noe mat i veggen og ikke har jeg skreket til personalet. Ei heller har jeg droppet måltider, jeg har satt meg pent ned og spist det jeg burde spise. Med stort selvhat og selvforakt tilstede, men jeg har gjort det.

Det er enda en av ulempene med denne drittsykdommen: selv om man selv har ferie har aldri spiseforstyrrelsen det.

//Elise Amanda

Feministhjertet mitt varmes av hvilken organisasjon årets tv-aksjon går til, nemlig Care. Under her har jeg kopiert og limt inn litt av informasjonen som står på hjemmesiden til tv-aksjonen så dere også får vite litt om det, hvis dere ikke vet fra før. Hjemmesiden finner du forøvrig her. Årets tv-aksjon går av stabelen på søndag og jeg skulle så gjerne ha vært bøssebærer selv, men jeg er dessverre ikke hjemme da.

Jeg ble spurt om å gå med bøsse siden jeg har gjort det før og da spurte jeg også hvordan det stod til i Larvik. Dessverre mangler det en god del folk til å gå med bøsse på søndag, så jeg håper at dette innlegget her kan inspirere noen til å melde seg frivillig<3

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

“TV-aksjonen NRK 2019 går til CAREs arbeid for å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder. TV-aksjonen skal gi kvinner mulighet til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Årets aksjon går av stabelen søndag 20. oktober”  

“Kvinner og barn rammes hardest av fattigdom, og kvinner har ikke de samme mulighetene og rettighetene som menn. I utviklingsland er kun én av ti landeiere kvinner, og 104 land har lover som forbyr kvinner å ta enkelte jobber. Med årets TV-aksjon skal vi gjøre noe med dette, slik at kvinner får mulighet til å skape et bedre liv for seg selv og sin familie.

CARE skal gi minst 400 000 kvinner mulighet til å starte egen bedrift, få egen inntekt, starte egne spare- og lånegrupper, og få en stemme i politikken og i lokalsamfunnet. Når vi gir kvinner disse mulighetene gir det ringvirkninger for 1,5 millioner mennesker i noen av verdens fattigste land. Kvinner gir tilbake til familien og lokalsamfunnet. Likestilling er ikke bare viktig for kvinnen selv, men også for å redusere fattigdom lokalt og nasjonalt.

​TV-aksjonsmidlene går til CAREs arbeid i ni land: Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina. 

CARE er en global bistandsorganisasjon som jobber for å redde liv, bekjempe fattigdom og oppnå sosial rettferdighet.”

les mer om care sitt arbeid HER.

Du kan melde deg på til å gå med bøsse på blimed.no og etter å ha meldt deg på får du informasjon om oppmøtested og tid. På oppmøtestedet får du utdelt bøsse og område du skal gå i. Man kan også gå sammen med ei venninne, et familiemedlem eller man kan gå alene. Selv har jeg gått alene og jeg har gått med ei venninne før.

Det er kun snakk om to timer, men tenk å få lov til å hjelpe noen til et bedre liv kun ved å sette av to timer ca søndag kveld! Jeg håper så inderlig at flere melder seg slik at flest mulig områder i Larvik (og selvfølgelig resten av landet) blir dekt.

Skal du gå?

//Elise Amanda