💭 Jeg skal gi all denne vektoppgangen en skikkelig sjanse, et helhjertet forsøk.
💭 Lurer på om jeg er frisk nok til å studere (hovedsakelig nettbasert) fra høsten av, det hadde vært så fint å endelig kunne begynt med.
💭 Gleder meg faktisk skikkelig til enda en delfinale i MGP i morgen, jeg.
💭 Det var så godt å danse litt for seg selv her om dagen, jeg tror jeg må gjøre det oftere enn så lenge jeg har pause fra dansestudioet. Gleder meg veldig til å kunne danse der igjen da så fort jeg er ferdig med innleggelser!
💭 Så heldig jeg er som har så mange gode mennesker i livet mitt!
💭 Samarbeidsmøtet mitt gikk egentlig veldig bra i dag og jeg har tro på opplegget som er lagt fremover for meg og så takknemlig for den gode hjelpen jeg får!
God helg gode lesere! Denne dagen her har alt gått i ett så langt. Først var det målinger på morgenen, deretter frokost for så å gå rett i samtale med behandler. Deretter rakk jeg å slappe av i rundt et kvarter før jeg hadde time hos fysioterapauten og etter den var ferdig rakk jeg å gå meg en liten tur før det var lunsj. Så nå sitter jeg i hviletid etter lunsj og klokken ett har jeg samarbeidsmøte.
Samarbeidsmøtet er et møte mellom behandler her, behandler hjemme og de to av teamet mitt som er på jobb her i dag. Der skal vi planlegge litt veien videre og snakke litt om hvordan jeg har gjort det her. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt, for det er jo en hel del som skal bli bestemt på det møtet. Kryss gjerne fingrene deres for meg!
Enn så lenge skal dere få se et antrekk fra her om dagen som jeg ikke har fått vist dere, så hører dere fra meg senere i dag.
Siden jeg har hele tre strikkeprosjekter gående nå tenkte jeg at dere skulle få se litt av hvordan jeg ligger an. Det er fint å ha flere ting gående på en gang, for da bare bytter jeg litt på om jeg går lei av den ene tingen.
Jeg strikker denne genseren i to størrelser større enn jeg egentlig skal ha siden jeg strikker på noe mindre pinner, men det ser ut til at den blir litt vel liten hehe.. håper det blir bedre enn det ser ut til, for nå ser det jo ut som en baroegenser og den skal jo liksom være til meg da..
Så er det en stripete cardigan som jeg har lagt litt bort da jeg har vært dritt lei av så tykke pinner og skifte garn hele tiden. Jeg burde få fingeren ut da, for jeg har kun armene igjen. Alle tråder på det jeg har strikket er jo festet til og med.
Så er det disse sokkene da.. sokker er virkelig ikke min ting å strikke, jeg er så lei allerede. Problemet er jo bare at disse skal bli gave til naboen og derfor må bli ferdig. Så elsker jeg jo å bruke ullsokker selv også da..
Du som strikker, har du også flere prosjekt gående samtidig?
Dagen i dag har så langt vært veldig fin! Mamma og stefaren min tok turen til Oslo og kom inn hit på et lite besøk før vi tok turen ut. På planen stod en lunsjdate Oslo Raw, et sted jeg har hatt lyst å spise på i svært lang tid. Valget falt på brunchmenyen (noe som var avtalt på forhånd) med en tilhørende pumpkin spice latte. Herlighet så god maten var! Jeg må definitivt tilbake dit og må nesten få testet en smoothie-bowl og havregrøt der. Ja helst en salat også haha. Men alt til sin tid.
Etter lunsjen tok vi turen bort på Storo og jeg var så heldig at mamma spanderte noen nye klær på meg. Det var jo full grining her i går på meg da jeg prøvde en bukse. Den buksa satt nemlig helt løst på meg da jeg ble innlagt her, mens i går så satt den som et pølseskinn. Så jeg trengte noen nye klær som faktisk passer og som jeg kan vokse inn i. Hva jeg fikk viser jeg dere senere.
Jeg prøver så godt jeg kan å ta vare på meg selv, og en av de måtene jeg finner lettest å drive med litt egenpleie på er ansiktsmasker og neglelakk. Det krever ikke så mye, men får meg likevel til å føle meg noen hakk bedre. Så nå sitter jeg her med nylakkerte negler og myk hud i ansiktet. Ansiktsmasken jeg bruker er fra Niva og hjelper utrolig godt på min tørre hud. Neglelakken falt denne gangen på en fra h&m som jeg liker fargen på godt. Jeg tok forresten på et til lag av den etter at bildene ble tatt.
Det er viktig å ta vare på seg selv og huden sin, man skal jo tross alt ha seg selv resten av livet, eller hva? Så jeg sier ja til spørsmål om slike ting som dette er viktig. At man føler seg litt bedre av det er jo bare et stort pluss.
Det er flere som har spurt meg om hvordan det går med meg og helt ærlig så har jeg det ikke så greit for tiden. Å stå i all denne vektoppgangen er utrolig vanskelig og jeg har flere ganger hatt lyst til å kaste inn håndkle. For det gjør så vondt psykisk alt dette og jeg begynner å tvile på om det er verdt det. Jeg vet jo at det egentlig er verdt det altså, men akkurat når man står i det vonde og det vanskelige føles det ikke slik. Det føles ut som om jeg ikke får puste og det føles ut som om det er umulig å bo i denne voksende kroppen.
Det gjør vondt og det er mye skam om dagen. Jeg sliter med å møte blikket til andre og ser veldig mye ned i bakken fordi det er så vondt. Skammen ligger som et teppe over meg og gjør meg så usikker på meg selv. Jeg vil bare være usynlig, vil ikke at noen skal se hverken meg eller kroppen min. Tenker på kroppen min som noe eget, som ikke lenger er en del av meg selv. Forstår ikke hvordan jeg skal klare å stå i enda mer vektoppgang.
Jeg kjemper så hardt mot spiseforstyrrelsen. Under og mellom hvert eneste måltid. Men den skriker så høyt, så høyt at jeg begynner å gråte eller så høyt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil ikke være meg. Jeg vil ikke være syk, men jeg vet ikke om jeg er sterk nok til å skulle bli frisk. Så mye skam, så mye smerte. Det går greit for tiden, eller for å være ærlig: det går egentlig ikke greit i det hele tatt.
God kveld! Jeg tenkte å dele to serietips med dere av to av seriene til norske serier som jeg er utrolig glad i. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at disse to seriene her faktisk betyr en hel del for meg. Bøkene er i tillegg lettleste og det er bøker jeg virkelig venter i spenning på når neste skal komme ut. De dagene jeg får en av disse bøkene i hendene er det bare å glemme å prøve å finne på noe med meg, for da er jeg opptatt haha.
Nå hadde jeg ingen av de bøkene tilgjengelig da jeg skulle ta illustrasjonsbilder til dette innlegget, så det ble en annen bok jeg hadde for hånden.
“Året er 1905. Elise er 18 år og arbeider på et spinneri ved Akerselva. Sammen med lillesøsteren Hilda forsørger hun familien på seks. Moren er syk og sengeliggende, mens faren holder seg mest ved ølstuene. I etasjen under dem bor Johan, den sterkeste og kjekkeste gutten på Sagene. Han og Elise er barndomsvenner – og kjærester. En sprengkald januardag finner Elise en liten gjenstand i snøen. Den hendelsen får dramatiske følger for hennes og Johans liv. Sønnavind er skrevet av Frid Ingulstad.”
Denne serien har jeg lest på i mange år! Serien sin første bok kom ut i 2005 og jeg begynte å lese serien i 2009 ca da det var kommet ut ca 30 bøker. De bøkene leste jeg på under en måned en sommerferie, så bra synes jeg serien er. Fortsatt kommer det ut nye bøker og det har faktisk kommet ut over 100 bøker! En utrolig god og spennende serie hvor man bli ordentlig glad i persongalleriet. Jeg leser ut en bok på en dag når det kommer ut en ny, for jeg klarer virkelig ikke å legge dem fra meg.
Frostrose:
“Vestfold, 1877: Adeline bor på barnehjem. Hun får for lite mat, har filler til klær og blir slått for den minste ting. Like før Adeline kan dra derfra for godt, skjer det noe utenkelig, og Adeline må ta et umulig valg. – Du var ulydig, Adeline, og jeg må straffe deg. Det er ikke fordi jeg liker å gjøre det, sa han, men smilet tydet på at han ikke mente det. – Gjør jeg ikke det, vil de andre pikene tro at de kan slippe unna med hva som helst. Du forstår det?
Serien er skrevet av Elisabeth Hammer”
Denne serien begynte jeg å lese av ren tilfeldighet i sommer, men har fortsatt å lese den da den er så utrolig god. Til nå har det vel kommet ut rundt 10 bøker om jeg ikke husker feil og jeg henger dessverre litt etter. Dette er en serie hvor man blir så engasjert i hovedpersonen og man bare må lese mer.
Herlighet, etter jeg fikk godkjent at jeg kan bytte ut noe fra kostlista med melkeholdig kaffe har jeg jo gått helt bananas synes jeg. Hver eller annenhver dag i det siste har jeg tuslet bort på Espresso House og kjøpt nettopp det: melkeholdig kaffe. Det har gått i høstlatte, kaffe mocca og karamell-latte. Så det har blitt lagt igjen alt for mye penger der i det siste så jeg har bestemt meg for å kjøpe max to kopper kaffe ute i uken. Litt glede i hverdagen må man jo ha, eller hva?
Jeg har iallfall lastet ned appen og scanner den når jeg kjøper noe der, så blir i det minste hver 9. kopp gratis + man får også tilbud i appen innimellom. Tar man med egen kopp får man i tillegg to stempler i appen + 5 kr i avslag.
Min favorittdrikk for tiden er karamell-latte, altså hvorfor i all verden har jeg ikke smakt det før nå nylig? Det er jo såååå godt! Jeg skulle bare ønske at det var litt rimeligere.. Når jeg kommer hjem derimot kan jeg jo prøve å lage det selv.
Februar har ankommet, både som dato og i min bullet journal. Månedens tema er så lite overraskende som et strikke-tema haha. Jeg driver med så mye strikking om dagen nå og skriver om så mye strikking, så da fikk jammen meg boken min også gjennomgå. Neste måneds tema derimot aner jeg ikke hva skal være og siden februar er så kort burde jeg finne ut av det snart. Noen som har noen forslag?
Forsiden ble garnnøster
Deretter kommer vi til en dobbelside: en side til en god ting som har skjedd den dagen og en side til en mood tracker. Det er litt vanskelig å se på bildet, men det er strikkagensere jeg har tegnet.
Ukeskalenderne er forskjellig hver uke, men har samme gjennomgående tema.
Til slutt, men ikke minst: en side til å skrive ned ideer og en side til å spore vanene mine. På vaner har jeg skrevet ned strikking, tøying, blogging og bulimi-fri.
For tiden er jeg i en fase jeg synes er utrolig vanskelig å stå i, nemlig vektoppgang. Det er vanskelig nok i seg selv, det å se, føle og kjenne at jeg blir større. Jeg er innforstått med at det er en del av behandlingen og at det er slik det må være, men det blir ikke noe mindre tøft av den grunn. Det går mye i store klær for tiden, noe som gjør det litt lettere.
Jeg har fortsatt en god del kilo å gå opp, så jeg er ikke ferdig ennå. Jeg har også en god del klær jeg må selge unna eller gi bort, for flere av spesielt buksene begynner å bli små. Da er det ikke lurt å la dem ligge fremme og “friste”. Et lite tips det er verdt å ta med seg videre om noen av dere også er i en vektoppgangafase.
Uansett, jeg er selv fult klar over at jeg går opp i vekt og at kroppen min endrer seg. Tro meg, det er jeg smertelig klar over. Men så har det seg sånn at dere ser jo også det, for jeg poster jo en god del bilder på bloggen. Derfor har jeg et stort ønske om at dere ikke kommenterer eller påpeker vektoppgangen, da jeg vet det godt nok fra før av selv.
Jeg håper at dere kan respektere dette ønsket, det hadde jeg satt stor pris på! Klem fra ei som gir recovery en skikkelig sjanse.
