Sent i går gikk Louisiana-genseren av pinnene og jeg var en strikket genser rikere. Jeg er veldig fornøyd med fargekombinasjonen, men hvis jeg skal strikke den igjen så ville jeg ha brukt anbefalt pinnestørrelse fremfor den jeg brukte. Jeg gikk i tillegg tom for beige og måtte bruke et alternativt garn på den ene armen, så om du ser veldig nøye etter skiller den ene armen seg litt ut. Neste gang jeg skal strikke den (blir nok en til en ja hehe) så vil jeg strikke den enda lenger, selv om den skal være cropped.
Genseren er nok utrolig fin til høytlivsskjørt, så jeg gleder meg til å teste ut noen kombinasjoner med det! Jeg ser for meg at et blått jeansskjørt kan passe utrolig godt til og med svarte strømpebukser.
Jeg tror forresten at jeg skal begynne å ta inn bestillinger om det skulle vært ønskelig. Noen har jo spurt meg om det før, men jeg ville bli flinkere til å strikke først. Nå derimot føler jeg meg flink nok, så om noen ønsker å bestille noe jeg strikker er det bare å ta kontakt:)
Litt spontant i dag sendte jeg melding til Ida og Mathilde for å spørre om de ville bli med på en lunsjdate på Oslo Raw, så vi hev oss rundt alle tre og en time senere satt vi på cafèen. Det føltes så godt å kunne gjøre noe sånt og bare ha det fint. Jeg satt ikke med hevede skuldre og jeg lo masse mens vi skravlet. Slike ting som dette gjør meg bare enda mer motivert for videre tilfrisking og jeg følte at jeg fikk smake litt på selve livet også. Litt klisjè kanskje, men sant.
Altså, hvor digg ser ikke dette ut? Under alt dette var det en god grøt og bollen smakte til og med bedre enn den ser ut (ja, det er mulig hihi!). Det ble også en pumpkin latte på meg.
Hei hei, har dere en fin dag i dag? Selv har jeg hatt besøk av ei venninne, noe som har vært utrolig koselig. Jeg endevendte nærmest rommet mitt her i går faktisk, på jakt etter minnekortet mitt, men så viser det seg at jeg har glemt det igjen hjemme. Typisk, eller hva? Derfor blir det mobilbilder en liten stund fremover og jeg håper det går greit. Utrolig kjipt da jeg foretrekker å ta bilder med kameraet, men sånn er det noen ganger.
Helgen som kommer nå blir jeg værende på avdelingen, men jeg skal øve meg en del utenfor med blant annet måltider ute og jeg skal også ha en del måltider alene her inne på avdelingen. Forhåpentligvis blir det lunsj på OSLO RAW med ei venninne, så det tror jeg blir en hyggelig date. De har så mye der som ser skikkelig digg ut!
Da mamma og stefaren min besøkte meg her om dagen så hadde de med en gave fra tante og onkel til meg. Det var en utrolig koselig overraskelse! Jeg fikk en del ting til å pusle med, noe som er helt perfekt siden jeg sitter så mye i ro her. Da er det kjekt å ha noe å drive på med for å få tiden til å gå, men også for å avlede seg når ting er vanskelig.
Jeg har allerede fått testet ut fargeboken litt og det er faktisk veldig beroliggende å fargelegge. Det er egentlig ganske artig at det har blitt populært for voksne med fargebøker, jeg husker jo at jeg hadde så mye glede av det som barn.
Det jeg fikk var: Mappe til å ha ark i, fargeleggingsbok, fargeblyanter, viskelær, tusjer, et kort med gode ord og to garnnøster i en fin grønnfarge (garnnøstene ligger for tiden hjemme).
De siste ukene har jeg gått en gang i uken til psykomotorisk fysioterapeut, noe jeg har hatt lyst til å begynne med i lang tid og endelig bød muligheten seg (eller rettere sagt: jeg fikk endelig ut fingeren og spurte om å få begynne). Dette er noe jeg har hatt overraskende stor nytte av, så jeg tenkte å fortelle litt om hva det er, hva jeg gjør i timene og hvordan nytte jeg har av det.
Jeg sliter blant annet med store muskelspenninger og som konsekvens av det store muskelknuter som gjør veldig vondt. Så vi jobber en del med hvordan bli bevisst på spenningene, hvordan unngå spenningene og litt løsing opp av muskelknutene. Spesielt i rygg og skuldre spenner jeg meg veldig og spesielt under måltider. Jeg har fått noen teknikker jeg kan bruke og flere av dem fungerer egentlig relativt godt.
En annen ting vi jobber litt med er å få et annet forhold til kroppen enn det vonde. Nå har jeg for eksempel dansingen som jeg har en god opplevelse av kropp under, men vi prøver å finne måter jeg kan få gode opplevelser av min egen kropp utenom også.
Det er kanskje noen av dere som er nysgjerrig på hva jeg faktisk spiser om dagen? Siden dette her er en fin mengde lunsj tenker jeg at det er greit jeg deler det, men om noen synes det er vanskelig så får dere bare gi beskjed. Under her ser dere en typisk lunsj på avdelingen. Pålegget varierer noe og frukten også (jeg er for eksempel mest glad i melon, men denne dagen var det tomt for det), ellers ser den ganske lik ut fra dag til dag. Glasset med Biola blir også noen ganger byttet ut med en yoghurt, da det er viktig å kunne være litt fleksibel i matveien.
Lunsjen består altså av to brødskiver med smør og pålegg (denne dagen falt valget på krydderost på en skive og banan på den andre), to knekkebrød (med snøfrisk denne dagen), grønnsaker på brødskivene, en porsjon frukt (druer denne dagen) og ett glass Biola. Jeg foretrekker faktisk å blande Biola naturell med Biola blåbær, det gir en utrolig god og syrlig blåbærsmak.
Jeg er jo også veldig glad i å lage mat, så når jeg kommer hjem tenkte jeg å begynne å dele litt matoppskrifter med dere! Både frokostmat, men også middagsmat. Det meste av middagene jeg spiser blir laget fra bunn og jeg har flust med digge og billige vegetaroppskrifter, så det er bare å glede seg! Kanskje jeg skal lage et innlegg med ukesmeny til under 500-lappen?
Hva synes dere om slike innlegg hvor dere ser mengde mat? Går det greit siden matmengden er helt vanlig?
UKENS OPPTUR: Dagen mamma og
stefaren min besøkte meg her i Oslo, det var sååå koselig! Mamma og jeg har i tillegg bestemt oss for å prøve å treffes oftere, gjerne over en kopp kaffe med hvert vårt strikketøy.
UKENS ANTREKK: Jeg postet jo bare ett antrekk, så det var ikke akkurat så veldig vanskelig å velge. Ukens antrekk blir iallfall dette HER og så krysser vi fingrene for flere antrekk denne uken. Denne buksen har jeg faktisk på meg i dag også hehe.
UKENS TANKE: At jeg bare må stå i det vanskelige og vonde og at det er jeg og kun jeg som faktisk kan gjøre varig endring. At vektoppgang er nødvendig og at også jeg får lov til å gå opp i vekt. At jeg må holde ut og ikke gi meg nå. Kroppen endres, men selvhatet vil ikke bli like stort for alltid.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg om kaoset i hodet jeg føler på. Hvis du ikke fikk med deg innlegget jeg skrev om det i går så finner du det HER hvis du vil lese det. Der deler jeg personlige tanker rundt å stå i alt dette kaoset og tilfriskningen.
UKENS NEDTUR: At det ikke har gått så bra hjemme som jeg hadde håpet på. Jeg føler heldigvis at jeg har fått hentet meg litt opp i dag, så jeg krysser fingrende for at kommende uke blir bedre.
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Bullet journal for februar! Hvis du vil se hvordan resten av måneden ble så klikker du bare HER. Ikke overraskende nok ble månedens tema strikking hehe.
UKENS SERIE: Side om side. Altså, hvorfor i all verden har jeg ikke sett på dette før? Jeg har sett noen klipp her og der, men aldri faktisk sett en episode. Her om dagen begynte jeg på den aller første episoden og er allerede på sesong fire. Det falt i smak, for å si det sånn! Flere som liker denne serien?
UKENS FAVORITT-BILDE: Et bilde av den digge lunsjen jeg hadde ute med mamma og stefaren min. Altså, seeee så godt da! Vil du se flere bilder fra denne dagen (og av lunsjen) klikker du bare HER. Denne uken skal jeg mest sannsynlig på en ny lunsjdate på Oslo Raw som jeg gleder meg til!
UKENS QUOTE: “Hvorfor slår du deg selv i hodet med en hammer? -fordi det gjør så godt når jeg stopper”
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Det virker kanskje veldig rart at jeg har “selfcare day” som ukens viktige innlegg, men grunnen til det er at for meg så hjelper det å prøve å ta litt ekstra vare på meg selv når jeg har det vondt og vanskelig. Derfor blir dette ukens viktige innlegg. Innlegget finner dere HER.
Ny uke og nye muligheter! Helgen min var tøff, men jeg står klar med nytt mot og nye krefter. I dag så blogger jeg på snappen til psykt ærlig og temaet i dag er “hvordan snu en dårlig dag til en bedre dag”, noe som egentlig er ganske passende for i dag for min del. Så følg gjerne psyktaerlig på Snapchat om det er et tema du vil få med deg. Der kommer jeg til å dele mine tips, men også deres tips + snakke litt rundt temaet.
Men dette innlegget skulle egentlig handle om mine nye innkjøp. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er i en vektoppgangsfase og da trenger man litt nye klær. De jeg har fra før begynner rett og slett å bli for små til meg. Enn så lenge har jeg gått opp en hel størrelse i klær og det blir nok iallfall en størrelse til opp innen jeg er ferdig med vektoppgangen.
Her om dagen hadde jeg besøk av mamma og stefaren min og vi tok oss blant annet en tur på Storo Storsenter. Der var jeg så heldig at mamma spanderte litt nytt i garderoben til meg, noe jeg setter utrolig stor pris på! Så det er hva jeg skal vise dere nå.
Denne dressbuksa er ikke bare fin, men utrolig komfortabel i tillegg. Dessuten er den smal i livet og vid i beina, noe som gjør at den sitter fint på min kroppsfasong og gjør den komfortabel å ha på. Kjolen er oversized og går rett over knærne (korteste det er lov til å gå med inne på RASP), så den er også perfekt til dager hvor jeg vil gjemme meg litt bort, men samtidig se litt fin ut i tøyet.
Denne kosedressen her er fra Gina Tricot og er perfekt til de dagene hvor jeg ikke takler å ha på noe som strammer, samtidig som jeg vil se sånn noge lunne ok ut. Den er superdeilig å ha på og den ser veldig fin ut til kosedress å være.
Jeg er så himla frustrert nå, men aller mest er jeg skuffet over meg selv. Om dette innlegget i det hele tatt kommer til å bli postet vet jeg ikke ennå. Hvis jeg ikke har noe konstruktivt å komme med kan jeg like så godt la vær, men samtidig så vil jeg på en måte at dere skal få se denne siden av tilfriskningen også. For ting går ikke alltid på skinner og noen ganger så faller man. Slik som jeg har gjort nå. Denne helgen her har jeg nemlig vært hjemme og i morgen drar jeg tilbake til avdelingen, med halen mellom beina. For det har ikke gått så bra hjemme dessverre.
Fredagen gikk greit nok, men både i går og i dag har jeg overspist og kastet opp i flere timer. Jeg er så sint på meg selv, for hvorfor i all verden kan jeg ikke bare la vær? Jeg vet jo så himla godt hva jeg skal gjøre og hva jeg ikke skal gjøre, likevel så skjer dette. Aller mest er jeg som sagt skuffet. Jeg var sikker på at dette skulle gå bedre, at jeg ikke skulle falle i denne fella igjen. Derfor var fallhøyden ekstra stor, fordi jeg var så innstilt og sikker på at det skulle gå bra.
Det er jeg og kun jeg som virkelig kan gjøre noe med dette. Jeg orker ikke denne evige runddansen lenger. Jeg orker ikke å overspise og kaste opp lenger. Likevel gjør jeg det og gang på gang blir jeg skuffet over meg selv. Det er vondt, skamfullt og frustrerende å ikke klare. Jeg blir så sint på meg selv, for jeg vil jo så gjerne, men så står jeg der da, midt oppi hele sulamitten og roter det til atter en gang. Til tross for x antall nederlag har jeg prøvd å reise meg. Igjen og igjen. Det kommer jeg i det minste ikke til å slutte med.
Jeg skulle så ønske jeg klarte å sette bedre ord på dette kaoset, men jeg forstår det nesten ikke selv engang. Der og da ville jeg nesten ha kappet av hånden min om jeg fikk tilgang på ekstra mat, samtidig som jeg i det store og det hele ikke vil mer av dette tullet i det hele tatt. Dette innlegget her blir skikkelig rot, så det matcher litt hva som foregår inni hodet mitt akkurat nå.
Jeg gruer meg til å dra tilbake til RASP i morgen, jeg gruer meg til samtalene om hvordan det gikk hjemme og ikke minst om hvorfor det gikk som det gikk. Jeg gruer meg til å fortelle med en ironisk stemme om hvor bra jeg fikk til ting på egenhånd. Elise Amanda, 23 år og klarer ikke en gang å spise normalt. Hvor vanskelig kan det være, sånn satt på spissen? Men så er det jo en gang sånn da. Samtidig blir det godt å få litt ekstra støtte slik at jeg klarer å reise meg opp igjen. Atter en gang. For å fortsette å prøve. For selv om jeg faller en del innimellom er det ikke slik at jeg gir opp, det skal dere vite.
Hva synes dere om slike innlegg? Har det noe nytte for seg å lese?
God kveld! Jeg sovnet visst en stund jeg hehe. Uansett, forrige uke fikk jeg nytt garn i posten til to gensere. Den ene, altså Louisianna-genseren, fikk dere se hvor langt jeg har kommet på her om dagen. Garnet jeg bruker til den er karisma i en hvitfarge + kid Silk mohair i en beige farge. Denne fargekombinasjonen ble utrolig fin og jeg gleder meg til genseren er ferdig!
Jeg fikk også garn i fargen lys blå i Drops Air om jeg ikke husker helt feil på fargen. Det garnet la jeg igjen hjemme da jeg var hjemme forrige helg, så det har jeg ingen bilder av akkurat nå. Det garnet skal bli til en bølge-genser, men først må jeg gjøre meg ferdig med det jeg har på pinnene.
