Jeg er jo relativt åpen av meg, som dere helt sikkert har merket og det er det mange andre som er også. Ikke bare bloggere, men også folk på Instagram, YT og ikke minst media. Det er mange forskjellige måter man kan velge å være åpen på og det er nettopp dette jeg skal fortelle dere litt om nå. Svært mange er dessverre åpen på en måte som kan være til skade for seg selv og for andre. Noen kanskje uten å være klar over det, mens andre er fult klar over det. Spesielt media synes jeg burde ta et stort ansvar her, da måten spiseforstyrrelser blir langt frem på ofte er svært uheldig.

Noen ting man absolutt ikke burde dele er vekt og her synes jeg media står på toppen av verstinglisten med overskrifter som “Åse veide bare XX kg på sitt tynneste” og lignende. Vekt definerer ikke hvor syk man er og vekt er helt unødvendig å dele slikt da det er noe som trigger utrolig mange og nærmest mater en spiseforstyrrelse. Eller ikke nærmest, det gjør faktisk det. Konkrete oppskrifter på hvordan bli sykelig undervektig synes jeg også media er fæle på å dele, jeg tror ikke de forstår hvor skadelig det er. Med tekster som “Åse spiste kun xx og xx i løpet av en hel dag” eller “Åse gjorde xx og xx for å få kastet opp mest mulig mat”. Dette er ikke ting som burde deles offentlig, det er jo rett og slett tips og idèer til hvordan man kan ta sitt eget liv! Hvor sykt er ikke det!?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så dere som skriver offentlig om spiseforstyrrelser, jeg ber dere: ikke del vekten, ikke del hvor mange kalorier du spiser eller hvor langt du har løpt. Ikke del teknikker for å kaste opp mat eller hvor mange cm du målte rundt midjen. Ikke del at du kastet opp lunsjen din eller at du ikke spiste lunsjen din. Tenk på hva du skriver og tenk på om det du skriver er ødeleggende for deg og andre. Jeg sier ikke at vi ikke skal snakke om spiseforstyrrelser, for det skal vi så absolutt gjøre. Jeg sier at vi ikke skal snakke om spiseforstyrrelser på en slik måte at man gir en oppskrift på hvordan man sakte men sikkert kan ta sitt eget liv! Det er så viktig å være varsom når man både snakker og skriver om et slikt tema. Jeg skulle ønske folk forstod hvor stor påvirkningskraft ord og bilder faktisk har.

Jeg setter pris på om flest mulig vil dele dette innlegget, da det er så uhyrlig viktig at folk får med seg dette.

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Bunaden min er det vakreste og mest dyrebare jeg eier, men siden jeg dessverre ikke har bunaden min her må jeg gå for noe annet i morgen. Planen var jo egentlig ikke at jeg skulle være på RASP på nasjonaldagen, så ikke hadde jeg penklær her heller. Nå viser det seg at jeg faktisk får besøk fra Larvik i kveld av Andreas og tante Annsja, så om jeg hadde vært helt sikker på det tidligere hadde jeg jo ikke trengt å kjøpe meg en kjole. Da kunne jeg jo bare avtale med dem at de kan ta med bunaden min. Ny kjole på meg ble det, men så trengte jeg også en lang penkjole da Andreas og jeg skal i to bryllup i sommer. Da er det nemlig greit å ha en lang kjole, så da er iallfall det i boks!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne kjolen her ble jeg så fornøyd med og den er jo så fin at jeg nesten kunne ha giftet meg i den! På bilder har jeg hvite sneakers, men jeg skal få Andreas til å ta med seg penskoene mine når han kommer etterpå. Jeg gleder meg så mye til å få besøk, det blir så fint å se dem igjen! <3 Bildene her ble tatt av venninnen min i botanisk hage i går og det ble den photoshooten! Herlighet så flink venninnen min er til å ta bilder! Jeg ble kjempefornøyd med dem! Så kudos til henne!

Hva synes du om kjolen og hva synes du om bildene?

//Elise Amanda

Det blir et ganske så sent siste innlegg fra meg i kveld, men jeg kunne ikke dy meg med å legge igjen noen ord til dere. For i kveld har jeg nemlig hatt det veldig hyggelig! Jeg ble hentet av ei venninne utenfor her etterhviletid etter middag og så bar turen til botanisk hage. Jeg har jo aldri før vært der, så jeg var ganske så spent og wow, det var så himla fint og vakkert der! Dit må jeg så absolutt igjen en gang. Hvis du ikke har vært der så anbefaler jeg det på det sterkeste.

Vi tuslet litt rundt og tok en del bilder, eller rettere sagt: hun tok en del bilder av meg. Veldig greit med en ivrig fotograf som i tillegg er utrolig dyktig. Bildene som ble tatt får dere se litt utover uken, men enn så lenge får dere se hva jeg hadde på meg i dag. Vi var også innom en butikk hvor jeg kjøpte meg en brus. Dette var faktisk en planlagt utfordring på forhånd: å klare å kjøpe brus i en butikk uten å kjøpe noe annet. Jeg stod med glans, så det var ganske så grei følelse!

To timer gikk fort og plutselig var jeg tilbake på avdelingen igjen. Kveldsmaten i dag var faktisk litt annerledes enn det har vært tidligere, da det ble bestemt på behandlingsmøtet mitt i dag at jeg skal få støtte til servering, men prøve å sitte alene på bordet og spise til kvelds og til frokost. Jeg trengte litt støtte etterhvert, men jeg gjorde en ganske så god innsats. Nå derimot, nå skal jeg se ferdig Paradise Hotel før jeg sovner. God natt!

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Da er det tid for at dere kan stille meg spørsmål igjen, denne gangen legger jeg ut innlegget på en onsdag istedenfor på en torsdag. Grunnen til det er rett og slett at det er 17. mai på fredag og jeg regner med at folk har annet å styre med da enn å lese blogger. Jeg håper iallfall inderlig det og at noen slipper å måtte sitte ufrivillig hjemme alene. Se dere rundt dere og ta vare på hverandre<3

Som vanlig legger jeg også ut på mystory at dere kan stille meg spørsmål, da noen synes at det er enklere enn å spørre i kommentarfeltet her. Følger du meg ikke så finner du meg om du søker opp @eliseamandan der.

Dere kan spørre om hva som helst, alt fra min favorittfarge til politiske og psykisk helse relaterte spørsmål. Så skal jeg prøve å få svart dere alle på lørdag!

Noe du lurer på?

//Elise Amanda

Recovery er ingen rett og enkel sti å gå. Det går litt opp og det går litt ned, litt frem og litt tilbake. At det skal gå på skinner er en urealistisk tankegang. Derimot er det viktig at fremskrittene er større enn tilbakeskrittene og at man reiser seg opp igjen når man faller. Tidligere har jeg ofte gått i panikkmodus og rømt når ting har blitt for tøft, uten en sjanse til å få reist meg opp. Denne gangen er annerledes.

For ja, som forventet og som vanlig er i recovery så har jeg tatt noen skritt bakover noen ganger, også her. Men til syvende og sist har det gått fremover. Til syvende og sist så reiser jeg meg opp igjen og fortsetter å gå. Man velger ikke å ha små tilbakefall, men man kan velge hvordan man skal håndtere det. Skal man gi alt, reise seg opp igjen og kjempe videre eller skal man gi opp? Jeg reiser meg iallfall.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det har vært flere stormer jeg har stått i her, store stormer. Men jeg har hatt noen til å stå i stormene med meg. De kan ikke gå veien for meg, det må jeg gjøre selv, men de kan gå veien med meg. Selv når ting har stått på som verst og spiseforstyrrelsen har herjet så godt den kan har de stått der. Det å vite at de ikke gir meg opp gjør det lettere å ikke gi opp seg selv. Jeg prøver å være sterk, jeg er sterk, men noen ganger trenger jeg noen til å være sterk for meg.

Så hvordan går det egentlig med meg? Spiseforstyrrelsen er fortsatt sterk, men samtidig går det så himla mye bedre. Jeg har gjort store fremskritt på bare litt over syv uker. Jeg har vunnet kamper jeg aldri i verden hadde trodd jeg skulle ha vunnet om du hadde spurt meg for tre måneder siden. Da hadde jeg nok ristet på hodet og ledd av deg om du hadde fortalt meg hva jeg skulle komme til å oppnå. Det er tøft, men det går den rette veien. Det går så absolutt ikke bra, men det går så absolutt ikke dårlig heller. Det går. Jeg klarer meg. Jeg kjemper. Jeg er her. Puster. Kjemper. Jeg skal vinne. Bli frisk. Jeg kan. Jeg skal.

Hvordan går det med akkurat deg?

//Elise Amanda

God kveld dere! Flere som skal se på MGP i kveld eller? Jeg gleder meg virkelig, spesielt til lørdag når det er finale! Så lenge jeg kan huske har jeg elsket MGP og MGP jr og til tross for at jeg er innlagt blir det en liten MGP-fest her på lørdag altså! Med glitter, MGP-bingo og terningkast. Er det MGP så er det MGP! Jeg har ikke forhåndssett noen artister i år og det med vilje, det er jo så mye bedre å se dem første under showet synes jeg. Så det blir spennende å se hva slags låter som kommer i år og hvem jeg velger å heie på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ellers i dag har ting vært litt opp og ned. Etter middagen i dag, mest ned. Jeg leste aftenposten for første gang siden jeg kom hit og i slutten av avisen er det jo dødsannonser. Da kom jeg dessverre over et kjent navn, noe som var ganske trist. Jeg håper du slipper å ha det vondt lenger nå, kjære Hanne. Det er flere år siden vi var sammen sist, men jeg har tenkt mye på henne. Det er så vondt å tenke på at noen har det så vondt at de ikke klarer livet mer. Begravelsen var i dag, men det så jeg dessverre litt for sent.. Jeg håper det ikke blir flere dødsfall nå, det klarer jeg ikke.. Jeg var litt usikker på om jeg skulle dele dette med dere, men jeg velger å gjøre det. Ta vare på de rundt dere, spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Tør å bry dere.

Hva synes du om antrekket?

//Elise Amanda

Nå som nasjonaldager nærmer seg med stormskritt tenkte jeg å fortelle litt om hvordan denne dagen har vært for meg de siste årene. Da jeg var liten var dette en av de beste dagene i året, jeg virkelig elsket 17. mai og alt som fulgte med. Dessverre endret dette seg svært drastisk etter at jeg ble syk. Dette her er ikke en fasit på hvordan det er å ha bulimi på nasjonaldagen og være psykisk syk, dette er hvordan det har vært for meg.

Å kunne spise så mye is man bare orker får en helt annen betydning når man er syk. Det er fult av triggere over alt for å overspise og jeg har gitt etter hvert eneste år siden jeg ble syk, gjerne flere ganger om dagen. Det er så trist å måtte dra fra ting som egentlig er hyggelige, bare fordi man vil overspise enda mer. At man må dra fordi bulimien tar overhånd og man ikke klarer å stå i mot de onde kreftene. Dessuten er det utrolig trist at jeg ikke har klart å kose meg, men at mat og kropp er det som har stått i sentrum. Fremfor det som egentlig skal stå i sentrum.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har også opplevd å bli helt klikk i hodet på nasjonaldagen og dermed tvangsinnlagt på psykiatrisk. Ikke særlig koselig det altså, spesielt ikke på en slik dag. Det er så trist at en dag som jeg satte så høyt nå blir forbundet med overspising/oppkast og tvangsinnleggelser. En dag jeg bestandig var så glad i som barn har de siste årene vært et mareritt for meg. En mareritt jeg ikke har kommet meg ut av.

Mens akkurat når barnetoget går og jeg får stå der i bunaden min, akkurat den timen pleier jeg å føle meg bra. Jeg elsker å bruke bunaden min, den er det vakreste jeg eier og det er så fint å stå der og kjenne på stemningen til alle rundt! Så i år, i år er det faktisk ganske ok at jeg er innlagt denne dagen så jeg kan få en pause fra bulimien. Jeg trenger virkelig en nasjonaldag som blir bra igjen og det føler jeg virkelig at denne her kan bli. Jeg klarer nesten ikke vente og jeg gleder meg som en liten unge! Endelig, endelig skal jeg også få lov til å være med å feire igjen!

Er du glad i 17. mai? Pleier det å være en god dag for deg?

//Elise Amanda

Forrige uke lagde jeg noen motivasjonskort. Disse her lagde jeg ikke til meg selv, men jeg ga dem bort. Jeg vurderer å lage noen jeg kan bruke selv også etterhvert. Motivasjonskort kan brukes til litt forskjellig. Man kan ha dem med seg under måltid for støtte og for å klare å fokusere på hva man skal eller man kan for eksempel ta dem frem og lese når ting er vanskelig. Nøyaktig hva det skal stå på kortene er helt opp til en selv. Hvordan man ønsker å bruke dem også. Så nå skal jeg vise dere hvordan man kan lage dem!

Du trenger: ark som det er litt tykkelse på, hullmaskin, linjal, blyant, saks, viskelær, tusj og en snor/bånd/lignende.

Jeg målte opp 10x10x5x5 cm rektangler i forskjellige ark og klippet dem så ut. Deretter visklet jeg bort blyantstrekene som jeg hadde tegnet opp for å måle rektanglene. Deretter er det rett og slett bare å skrive på ting som motiverer akkurat deg eller den du skal gi det til. Hull så et hull i hvert hjørne.

Jeg gikk for forskjellige ark på hvert eneste kort, men du kan gå for samme farge på alt om du ønsker det. Her på bildet over får dere også se hva jeg valgte å skrive på dem.

Tre så en snor eller lignende mellom og vipps: du har en bunke med motivasjonskort!

Det ble en ganske enkel DIY denne gangen og jeg tror jeg brukte rundt 45 minutter på å lage dem (jeg var svært nøye med måling og klipping hehe). Jeg håper noen av dere kanskje ønsker å teste ut dette og at det kan være til hjelp!

Hva synes dere? Og vil dere ha flere DIY’s?

//Elise Amanda

Nå er det ikke lenge til russetiden er ferdig og siden jeg var russ i fjor tenkte jeg å dele noen tips med dere. Selv hørte jeg noen av disse tipsene på forhånd og jeg skal innrømme at flere av de var ganske så gode. Spesielt det første tipset jeg kommer med skulle jeg nok ha hørt på litt mer.. Dagene fremover nå mot 17. mai skjer det en god del for russen og kanskje noen av dere er russ i år? Isåfall håper jeg at dere tar til dere disse rådene!

-Kle deg godt, selv om det er varmt på dagen kan det bli veldig kaldt utover kvelden og natten. Det er ikke kult å fryse og det er ikke kult å bli syk. Spesielt kjipt er det å måtte dra tidlig hjem fra ting fordi man føler seg som en ispinne.. Snakker dessverre av erfaring der gitt.
-Inkluder! Ta ansvar for din egen klasse og kanskje andre rundt deg også, ser du noen som ikke har noen å være med? Da inviterer du den eller de til å bli med. Å ha med en eller to ekstra tar ikke mye plass, men for denne ene eller disse to kan det bety veldig mye. Det er fælt å lese om alle de som føler seg utenfor i russetiden, så vær så snill, ikke vær en av dem som holder andre utenfor.
-Ta vare på hverandre. Joda, det er kanskje kjipt om venninna di eller kompisen din blir litt for full, men ta for all del da vare på den personen som er det. Hvem vet, neste gang er det kanskje du som trenger litt ekstra hjelp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

-Seksualundervisning for første og andreklasse er jo en av russeknutene. Men istedenfor å bare kødde det til (gjør for all del det også altså, litt gøy må man jo ha det) så legg gjerne inn litt nyttig informasjon også. Seksualundervisningen i skolen suger, så da er det jo greit å kunne gi litt info unge imellom også.
-Ikke nedprioriter skole helt. Hvor flaut er det ikke å feire at man er ferdig på skolen, for så å stryke i flere fag fordi man kun prioriterer russetiden? Bruker man fornuften litt kan man fint prioritere begge deler!
-Ha det gøy! Russetiden handler ikke om penger, men å feire. Det blir jo litt til hva man velger å gjøre det til selv og innstillingen man har. Gruppen min hadde verken buss eller van, men vi hadde en super russetid likevel. Det viktigste var desidert samholdet i gruppa vår.
-Foreldre. Ikke hold foreldrene dine utenfor. La dem vite hvor du er og med hvem. Lag også gjerne avtaler med dem om hvordan du skal komme deg hjem, eventuelt hvor du skal sove. Det skaper trygghet for alle. Trygghet for foreldrene dine siden de vet hvor du er og trygghet for det for at foreldrene dine vet hvor du er om det skulle skje deg noe.

Har du vært russ? Har du eventuelt noen tips til årets russ?

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR:
Denne uken var jeg så heldig at Vibeke tok turen fra Larvik for å være med meg, noe som var utrolig koselig! Da fikk vi skravlet en hel del og det var fint å se henne igjen! I tillegg fikk jeg vært noen timer med Frida på onsdag, noe som var veldig godt. Dette var tredje gangen jeg noen sinne har møtt Frida faktisk og første gangen vi virkelig har vært sammen, men det gikk så naturlig at det føltes ut som om det var gang nummer hundre (dere tar poenget).

UKENS ANTREKK:
Dette antrekket kanskje? Jeg har blitt helt forelsket i denne kjolen som jeg kjøpte for rundt to uker siden. Derfor har jeg også brukt den litt vel mye hehe. Ekstra gøy er det at Mona har kjøpt seg en helt lik kjole! Jupp, vi er i 20-årene og liker å matche. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

UKENS TANKE:
Jeg håper at disse fæle spiseforstyrrede tankene en dag vil ta ganske så liten plass i hodet mitt. Jeg håper at jeg en dag klarer å skrike høyere enn spiseforstyrrelsesmonsteret. Jeg håper at jeg en dag ikke måler verdien min i tall. Jeg bare håper av hele mitt hjerte at jeg en dag er tilnærmet frisk eller i bestefall helt frisk.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Innlegget hvor jeg forteller dere at jeg ikke drar videre til Modum Bad likevel og hvorfor jeg ikke gjør det. Innlegget finner du ved å klikke HER. Der forteller jeg dere også om hva som skjer istedenfor. Av en eller annet grunn falt dette innlegget veldig i smak hos dere og innlegget ble delt nesten 100 ganger på Facebook.

UKENS NEDTUR:
At det var bursdagen til Julie på mandag var vanskelig. Spesielt ille var det at jeg var langt hjemmefra. Heldigvis tente familien hennes et lys på graven hennes fra meg, det satt jeg stor pris på. Ellers denne uken har det vært veldig vanskelig med mat og kropp. Hvordan det ble med Modum Bad ble også en nedtur, men heldigvis er ikke den døren lukket for godt.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Jeg viste dere hvordan dere kan lage deres egne øredobber HER og viste i samme slengen frem et par som jeg har laget selv. Sjekk det gjerne ut hvis du lurer på hvordan hvis du ikke fikk innlegget med deg!

UKENS SERIE:
Denne uken fikk jeg endelig sett The Act på hbo, en serie jeg har villet sett siden jeg fikk høre om den. Serien tar utgangspunkt i Gypsy Rose og hennes liv sammen med moren Dee Dee, den tar altså utgangspunkt i en sann historie. For de som ikke har hørt om serien så handler den om at moren lider av munchausen by proxy, noe som fører til at Gypsy Rose blir medisinsk og fysisk mishandlet. Dere som har fått med dere saken vet jo hvordan den ender, men jeg velger å ikke si det tilfelle noen vil se serien og ikke vet hvordan slutten blir.

UKENS FAVORITT-BILDE:
Det kom vel ikke som et sjokk at ukens favorittbilde ble dette bildet her? Bildet hører til et innlegg med en veldig viktig tekst som du kan lese ved å klikke HER. Der forteller jeg om noen av konsekvensene en spiseforstyrrelse får for livet til den som er syk og de rundt den som er syk. Innlegget heter “hvordan bli undervektig på 1-2-3”.

UKENS QUOTE:
“don’t ruin so many amazing thing that could’ve been amazing just because you were sad” -Billie Eilish

UKENS VIKTIGE INNLEGG:
Uten tvil DETTE innlegget som handler om konsekvensene av å stille feil diagnose. Dette innlegget var jeg faktisk litt i tvil på om jeg skulle poste, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Dette temaet er noe jeg synes er ekstremt viktig.

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda