Ny uke dere, er dere klare? Jeg regner med at mange av dere har påskeferie nå, men selv merker jeg ikke stort til at det er ferie annet enn at det er stillere her på avdelingen og litt mindre som skjer. Men nå var det jo ikke dette jeg skulle fortelle om, for det jeg egentlig skulle fortelle om er tøying. Tøying er heldigvis noe jeg får lov til å drive med her da det er en helt stille aktivitet hvor jeg sitter. Jeg har til og med fått lov til å ha en yogamatte på rommet så jeg kan tøye litt der! Nå som jeg ikke danser lenger merker jeg at jeg har blitt mye stivere, til tross for at jeg ikke var supermyk mens jeg danset heller altså. Med mye tid å slå ihjel har jeg bestemt meg for å tøye litt hver eneste dag, så vi får se hvordan det går!
Bildene dere ser her ble tatt etter første tøyestund på evigheter og det gikk mye bedre enn forventet. Jeg hadde trodd at jeg skulle vært mye stivere siden jeg ikke har vedlikeholdt tøyingen på noen uker, så jeg ble positivt overrasket over hvor greit det gikk. Målet nå er å tøye hver eneste dag i en uke og jeg skal filme prosessen underveis slik at dere skal få ta del i den. Da får både dere og jeg se hvor myk jeg klarer å bli på en uke og resultatet kommer da ut på søndag denne uken. Så temaet for denne ukens video blir altså tøying! Kommer jeg meg ned i spagaten? Vi får vente og se!
UKENS OPPTUR: Igjen har det vært utrolig koselig med besøk! Denne uken har jeg hatt besøk av Sunniva, Maud og Vigdis. Og da jeg var ute med primærkontakten min i går fant vi endelig en ledig elsparkesykkel, så da måtte jo den testes ut! Det var så absolutt verdt å ofre litt av turtiden min på å kjøre den! Vi lo og lo begge to og det må ha vært litt av et syn! Det ble i tillegg noen ekstra runder rundt avdelingen før vi gikk inn og da prøvde jeg å kjøre i maxfart og wow så fort det gikk! Det må definitivt gjøres igjen mens jeg er her!
UKENS FAVORITT-BILDE: Haha, dette er jo faktisk et bilde jeg tok for å ha som bilde til innkjøpsvideoen min, men det er også ett av få bilder hvor jeg faktisk smiler. Derfor blir det dette bildet. Vil dere forresten at jeg skal prøve å bli litt flinkere til å ta bilder hvor jeg smiler?
UKENS SERIE: Wistling! Det er så artig at den er filmet i Larvik hvor jeg kommer fra, så jeg kjenner jo igjen alle stedene. De fleste statistene er i tillegg lokale og stesøsteren min er blant annet med! Så langt har det kun blitt sluppet to episoder på Viaplay, men de er veldig spennende og filmingen er av utrolig god kvalitet. Denne skal definitivt følges med på videre!
UKENS ANTREKK: Jeg er veldig glad i skjørt og kjoler, så ukens antrekk blir dette med det relativt nye skjørtet mitt. Jeg prøver å kle meg litt som jeg vanligvis liker mens jeg er her og jeg skal innrømme at selv om det er utfordrende får det meg samtidig til å føle meg vel.
UKENS TANKE: Hold ut. Tidligere har jeg dessverre rømt når ting har blitt for tøft og jeg skal innrømme at tanken har vært innom meg flere ganger allerede. Men til syvende og sist blir alt bare verre om jeg rømmer. Det er vondt å skulle bli frisk, men det er nok enda vondere å forbli syk bestandig. Så jeg tar en dag om gangen og om det er for tøft: en time om gangen.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Uten tvil må det være DETTE innlegget. I det innlegget skriver jeg om refleksjonene mine rundt hvem jeg er uten spiseforstyrrelsen. Det er ganske rart å tenke på, sånn egentlig. For det er jo slik jeg er vant med å leve, men da er det absolutt så viktig å huske hvem man selv er oppi dette.
UKENS SANG: Det blir ikke en sang denne uken, men en spilleliste. Spillelisten “Morgenkaffe” på Spotify er en spilleliste jeg har vært glad i veldig lenge, hvis dere ikke har hørt den før så anbefales den så absolutt!
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Nå som det straks er påske blir det DETTE innlegget hvor jeg viser dere hvordan dere kan lage en søt lenke som dere kan henge opp. Jeg er litt (ganske så) glad i hvitt og litt minimalistisk pynt, så da passet denne perfekt inn på rommet mitt! Lett å lage er den også og med ting som de fleste allerede har hjemme.
Haha, dette var artig å filme, dere! Jeg har sett slike videoer flere ganger på YouTube og jeg synes de er så artige. Jeg har tenkt på å lage en slik video i evigheter, men ikke fått somlet meg til det. Derfor var det virkelig på tide at jeg fikk filmet en slik video selv og jeg hadde det ganske så gøy i prosessen faktisk. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke bare la dere ta vanlige valg som hva jeg skal ha på meg osv, men også litt valg som går litt utover meg selv hehe… Litt selvironi er viktig. Nøyaktig hvilke valg dere fikk ta, hva dere bestemte at jeg skulle gjøre og hvordan det gikk kan dere se i videoen under her. Det var også artig at så mange av dere ble med på å stemme over valgene på instagrammen min!
Hva slags video det blir neste uke får dere vite i morgen faktisk, for videoen er allerede planlagt. Jeg må bare begynne å filme for til denne videoen må jeg faktisk filme litt hver eneste dag. Neste video er en jeg egentlig startet på for flere måneder siden, men så fikk jeg aldri fullført og dere fikk derfor aldri sett den. De gamle klippene er nå lagt i papirkurven og jeg prøver på nytt. Det blir spennende!
God kveld dere! Det blir et litt sent siste innlegg fra meg i dag for jeg har nemlig hatt en veldig god dag i dag! Jeg har rett og slett ikke hatt tid i kveld til å sette meg ned med bloggen før nå. Klokken 18.00 kom venninnen min Vigdis på besøk og vi skravlet oss helt bort, for plutselig hadde vi gått 30 minutter over besøkstid og plutselig var det tid for kveldsmat. Til tross for at vi fikk en del timer sammen og skravla gikk i ett har vi enda så mye å snakke om. Det er fint å endelig “bo” i nærheten av henne, for da er det så mye lettere å sees.
Jeg gleder meg allerede til neste gang, for når vi først bor i samme by må vi jo utnytte det litt! Jeg skal også søke om å få noe egenmestringstrening sammen med Vigdis etterhvert, både fordi det hadde vært utrolig hyggelig + jeg føler meg helt trygg rundt henne. Så er det noen egenmestringstrening skal gå bra med så er absolutt Vigdis en av dem! Det gode humøret fra besøket av henne sitter godt i enda og det er så deilig, spesielt etter en ganske vanskelig og vond gårsdag.
I skrivende stund sitter vi forresten i stuen i hviletid etter kveldsmat med “Parterapi” på skjermen. Det er helt hysterisk morsomt og latteren sitter løst hos flere, inkludert meg selv. Spesielt han som er sammen med Britt-Helen… jeg har ikke ord! Hadde jeg hatt et speil nå hadde jeg nok sett at jeg er helt rød i ansiktet, for jeg ler så mye av han! Hvis dere forresten har noen filmtips til noe som ligger på en eller annen streamingtjeneste så skrik ut! Vi skal nemlig kanskje se på film i kveld eller i morgen kveld.
Hva krever de at du skal gå opp i vekt per uke mens du er innlagt? Planen for vektoppgang generelt er nok litt individuell. De har dog en generell plan for det, men siden de tilpasser veldig individuelt her (heldigvis!) så er nok det litt forskjellig fra person til person hva kravet i uken er. Akkurat planen de har for meg og vektoppgang velger jeg å ikke dele. Slike detaljer blir nok mellom meg og teamet mitt her hehe.
Hva inspirerer deg? Alt og ingenting! Det er så vanskelig å svare på for jeg har ingen konkrete svar. Det kan være den minste lille ting i hverdagen som gir meg inspirasjon.
Har du en bucket list? Jeg har ikke en jeg har skrevet ned, men jeg har likevel noen ting jeg vet jeg vil gjøre i løpet av livet mitt. Å besøke en disneypark, gi ut en bok og dra til India er tre av dem.
Har du fått noen venner der inne? Eller er du mest for deg selv? (Jeg personlig følte kun konkurranse og ikke vennskap – der det var snakk om å hevde seg, men så var jeg på tvang, og det kan være mye av grunnen) Nå er det begrenset på hva jeg kan svare her, da jeg må ta hensyn til personvern. Men jeg synes de andre pasientene er veldig hyggelige og det er en god tone oss i mellom! Vi kan til og med tulle og le endel mellom slagene, noe som er veldig godt!
Hva pleier du å gjøre når trangen står på som aller aller verst? Da griner jeg, sipper og klager haha. Okay, jeg kan svare litt mer seriøst! Jeg gråter som regel en god del og er veldig urolig innvendig, men da har jeg heldigvis personal rundt meg som hjelper meg til å roe meg ned og som trøster meg.
Bruker du røyking for å få vekk trang? Oi, jeg trodde ikke jeg hadde skrevet her at jeg røyker innimellom? Eller så var det kanskje bare et generelt spørsmål du lurte på? Men uansett, i veldig stressende situasjoner tar jeg meg gjerne en røyk. Jeg røyker ikke til vanlig, men kun på fest og periodevis fast når jeg er innlagt. Og ja, det roer ned den indre trangen og gjør meg litt roligere, likevel så anbefaler jeg andre mestringsstrategier enn å røyke.
Har du flere mattips? Det har jeg! Akkurat oppskrifter finner du i kategorien mat/oppskrifter, men jeg kan jo nevne et til tips! Jeg har tidligere tipset om å koke opp havregrøten med rosiner i, noe som er gøy å høre at flere av dere likte. Et annet mattips / food hack er å fryse druer. Da smaker de nesten og får nesten konsistens som sorbet-is. Anbefales!
Hva er behandlingsmålene dine på Rasp? Her tror jeg at jeg rett og slett linker til DETTE innlegge jeg har skrevet om det.
Hvordan er kostlisten din? På RASP har de en grunnmeny og en halv grunnmeny som utgangspunkt. Nøyaktig hva du skal spise / hvor mye avtales individuelt med klinisk ernæringsfysiolog. Det er også en bytteliste, som jeg kan gi et eksempel på: juice kan for eksempel byttes ut med frukt. Hvordan min kostliste er ønsker jeg ikke å dele. Men jeg kan jo nevne at jeg får glutenfri vegetarkost siden jeg er vegetarianer og jeg har cøliaki.
Hva synes du er mest utfordrende ved å være innlagt? Mat, kropp, vekt og være borte fra de jeg er glad i. Så er det jo naturligvis generelt tøft å skulle stå i dette kaoset av følelser.
Hva synes du om at du må bli godkjent får å blogge på blogg.no? Helt ærlig så synes jeg at det er utrolig synd at det er slik og jeg forstår helt ærlig ikke hvorfor man må søke om å få begynne å blogge. Jeg forstår ikke hvordan de skal evaluere de som søker heller. Det har jo i tillegg vært slik at flere som allerede blogget har måtte søke om å bli flyttet over.
Og har du blitt godkjent av blogg.no? Jeg var en av dem som ble flyttet over automatisk. De flyttet jo over i to bolker, først de som lå høyest på topplisten og så de som lå litt lenger ned på topplisten. Jeg ble flyttet i bolk nummer to, så jeg slapp å søke om å fortsette å blogge.
Hvis du ønsker å svare på dette, hadde det vært interessant å få høre om erfaringene du har nå på RASP i forhold til Capio? RASP har mye tettere oppfølging og man får utdelt en kontaktperson på hver vakt. RASP har dessuten større kompetanse på andre områder en kun spiseforstyrrelse og de jobber mer tverrfaglig. Jeg føler i tillegg at RASP er et mer riktig sted for meg og at de har større kompetanse på bulimi her enn hva de hadde på Capio da jeg var der i 2015. På Capio hadde de yoga to ganger i uken man fikk være med på om det var somatisk ansvarlig, det er noe jeg savner her. Men generelt er det egentlig ganske store forskjeller, samtidig som mye er likt.
Hva er de største forskjellene, måten de jobber på, miljøet, rutiner osv? Jeg kan eventuelt prøve å få til å skrive et eget innlegg om det, hvis det er ønskelig? Jeg føler at det blir alt for langt å skulle svare på her da jeg må gå litt dypt inn i det for å kunne fortelle ordentlig. Men ønsker du kun et litt mer “overfladisk” svar så svarte jeg greit på dette på spørsmålet over her.
Hvilken avdeling på Modum Bad skal du på? Jeg husker jo aldri nummer på spiseavdelingene der haha, men jeg skal på den som ikke bare har kognitiv tilnærming. Altså den som heter selvmedfølelse eller noe i den duren.
På torsdag tok Maud turen hit for å besøke meg, noe som var veldig hyggelig! Maud bor i Drammen nå, så det er faktisk kortere for henne å besøke meg her enn om hun skulle dratt hjem til Larvik/Stavern for å besøke meg. Vi skravlet såpass da hun var her at tiden plutselig hadde gått litt over besøkstiden hehe. Sånt skjer når man har det hyggelig, da går tiden litt fort noen ganger. Jeg kan ikke få sagt det nok, jeg setter så himla stor pris på at så mange av venninnene mine kommer hit for å besøke meg. De fine øyeblikkene hjelper meg til å klare å holde ut her. Disse små øyeblikkene hvor jeg kan få noe annet å tenke på, hvor jeg kan le og hvor jeg kan være med mennesker jeg er glad i er gull verdt! Jeg forstår virkelig ikke hva jeg har gjort for å fortjene å ha så gode mennesker i livet mitt.
Vi tok ingen bilder av oss to, tanken rakk ikke streike meg engang da tiden gikk så fort. Men jeg har likevel noe annet å vise dere fra Maud var her!
Maud hadde også med seg en gave til meg, noe hun absolutt ikke hadde trengt. Likevel, jeg satte utrolig stor pris på det! Det blir jo ikke noe påskeegg på meg i år siden jeg er her og da var det litt ekstra hyggelig med en liten påskegave (liten og liten, hun hadde jo med masse!). Av Maud fikk jeg noen utrolig gode pusesokker, et duftlys som lukter rose, en fin kopp, en supersøt skje med katt på, en såpe som lukter hav, ansiktsmaske, hårmaske og mal selv påskekanin. Det var utrolig koselig og snilt av henne ❤ ❤ ❤
Noe av det verste ved å være her, eller rettere sagt: ved å være borte hjemmefra, er å være borte fra Andreas. Vi er jo vant med å sees så og si hver eneste dag, så det å ikke skulle se hverandre på ukesvis er ganske tøft. For selv om vi har vært sammen og bodd sammen i en del år, så gjør det avstand absolutt ikke lettere. Tidligere om jeg kun har vært bortreist en liten helg har jeg savnet han voldsomt, men det savnet har på en måte vært litt godt å kjenne på også. For det er viktig å savne hverandre og det er viktig å sette pris på hva man har sammen og ikke ta hverandre for gitt. Men det å skulle være borte så lenge, sees så mye sjeldnere og savne så mye er rett og slett bare vondt. Vi prøver å trøste oss med at det er verdt det for at jeg skal få hjelp, så jeg må bli flinkere til å minne meg selv på det.
Det er så mye rart jeg savner. Jeg savner å høre stemmen hans i virkeligheten, jeg savner å legge meg inntil han på kveldene og kjenne lukten av han, jeg savner en som maser om jeg kan kose han på håret, jeg savner de trygge klemmene, jeg savner all humoren hans og at han kan få så mye til å høres morsomt ut, jeg savner å gå tur med han mens vi holder hverandre i hendene, jeg savner at ansiktet hans er det første jeg ser når jeg våkner hver eneste morgen, jeg savner til og med en jeg må rydde litt opp etter haha. Jeg savner jo hele kjæresten min og jeg skulle så ønske han kunne være her med meg. Heldigvis er det ikke alt for vanskelig at han kommer på besøk innimellom nå som jeg er på RASP i Oslo, men når jeg er på Modum Bad kommer det til å bli vanskelig å få til. Jeg vet jo at vi kommer ut av dette sammen, for som Andreas sier: “Hva er vel 6 måneder av et helt liv sammen?” og det er jo nettopp det. I det store og det hele er 6 måneder ingenting, men akkurat her og nå føles det ut som en hel evighet.
God helg dere! Synes dere at denne uken har gått fort? Det synes egentlig jeg! Det har nok noe med at jeg har hatt besøk tre forskjellige dager av venninner, noe som har vært utrolig koselig. Jeg setter så himla stor pris på at venninnene mine tar turen hit for å besøke meg og det er så fint å kunne ha noen litt mer normale og koselige øyeblikk oppi alt kaoset. Heldig er jeg, som har så gode venner! Jeg forstår virkelig ikke hva jeg har gjort for å fortjene det. Allerede i morgen får jeg besøk igjen av ei jeg ikke har sett på en god stund, så det gleder jeg meg veldig til! Det positive med at RASP ligger i Oslo er jo det at flere av venninnene mine bor her nå, så da blir det heldigvis ikke så langt for de fleste av dem å komme hit.
Akkurat i dag har jeg ikke så mange planer annet enn behandlingsopplegget her på avdelingen. Men jeg tenkte å spørre de som er på kveldsvakt i dag om vi kan ta en liten tur på Panduro. Jeg er veldig glad i å lage ting og siden jeg kun har 30 minutter utgang hver dag er det jo litt begrenset hva man kan gjøre. Derfor er det veldig greit å kunne ha noe å pusle med inne!
Gårsdagens antrekk ble de nye buksene mine og en av de nye t-skjortene. Er det bare jeg som alltid bruker ting som er nye med en gang? Klærne rekker jo som regel aldri å komme inn i skapet engang haha! Et av ukesmålene mine denne uken har faktisk vært å gå i klær jeg selv liker en hel dag (tidligere har jeg dessverre fort skiftet rett inn i en stor hettegenser igjen hehe), noe jeg da altså klarte i går! Det føltes litt skummelt, men også veldig fint. Disse bukene er løse på lårene og leggene og jeg skal innrømme at det gjør det hakket lettere enn om de hadde vært helt stramme. Men jeg gjorde det og det er det viktigste!
Jeg har fått spørsmål om jeg kan dele behandlingsplanen min og svaret er: ja, på en måte. Saken er den at jeg har en egen behandlingsplan for tiden her på RASP og hva jeg skal jobbe med her, men den er ganske privat (naturlig nok) og ikke noe jeg ønsker å dele. Så om det var den som ble siktet til i spørsmålene er svaret dessverre nei. Jeg tenker også at det ikke gjør andre godt å vite akkurat mine mål og min plan, da det kan være lett å sammenligne med seg selv om man også sliter. Og det ønsker jeg ikke å bidra til, så det er både på grunn av det og på grunn av at planen min er ganske privat. Det er jo mål i den som jeg aldri har skrevet eller fortalt om offentlig engang i tillegg og så er jeg veldig der at jeg kan godt være personlig, men ikke privat. Om dere skjønner forskjellen? Men ikke misforstå her nå, for det er fult lov å stille meg spørsmål! Så svarer jeg bare på det som føles rett å svare på.
Noe jeg derimot kan og vil dele er min langsiktige behandlingsplan! Her på RASP skal jeg være innlagt frem til 13. mai og deretter drar jeg direkte til Modum Bad. På Modum Bad skal jeg være helt frem til 3. september, så jeg blir borte hjemmefra en ganske god stund. Det er jo faktisk snakk om rundt 1/2 år… Heldigvis kan jeg få permisjoner etterhvert fra Modum Bad, så lenge de regner det ansvarlig. Det blir i tillegg et nært samarbeid med DPS som skal stå klare til å følge meg opp videre når jeg kommer hjem. Hva som skjer etter det får vi heller ta når jeg kommer dit.
Jeg er veldig takknemlig for det gode opplegget jeg har fått! RASP som jeg er på nå er utrolig kompetente og jeg tror ikke at jeg kunne fått noe bedre hjelp en den jeg får her. Men siden jeg er på intensivenheten er det egentlig max 6 uker man kan være her, men da står jo Modum Bad klare til å overta etter det. Grovt sett så er hele målet med innleggelsen på RASP å klargjøre meg for Modum Bad rett og slett, uten at jeg skal gå nærmere inn i det. Så til tross for et litt vagt svar hvor jeg sier A, men ikke B håper jeg likevel at dere som lurte føler at dere har fått litt svar på spørsmålet.
Er det noe annet dere lurer på? Ting dere har spurt om tidligere denne uken kommer det svar på i løpet av uken altså.
Jeg holder jo på å filme en “instagram decides my day” video i dag og ett av spørsmålene jeg stilte dere var om dere ønsket en innkjøpsvideo eller om dere ønsket et vanlig innlegg med bilder av innkjøpet. Det var ganske mange flere som ønsket video fremfor bilder, så da satte jeg i gang med filming og senere redigering. Dette er altså hva jeg handlet da jeg var på Storo med primærkontakten min, hvor målet var å kjøpe bukser i det vi kaller størrelse frisk. Og det målet klarte jeg til slutt! Jeg fant flere andre bukser jeg likte også, men jeg klarte ikke helt hvordan jeg selv så ut i flere av dem. Heldigvis kan det jobbes med og heldigvis fikk jeg med meg et par jeans tilbake til avdelingen! Det var faktisk primærkontakten min som fant dem! Greit med en primærkontakt som har veldig lik smak som en selv innen klær hihi.
Jeg håper dere liker videoen! Husk å følge med videre på instagrammen min @eliseamandan for å være med på å bestemme flere ting i løpet av dagen min. Det kommer noe litt artig senere i dag, så da spørs det om dere velger å være snille med meg eller utsette meg for noe som er morsomt på min bekostning. Jeg har en del selvironi heldigvis, men det blir spennende å se hva dere velger!
