God morgen dere! Jeg har vært våken i timesvis allerede og klokken 05.00 stod jeg like så godt opp. Å være ferdig sminket før klokken er syv på morgenen er ikke noe som ofte skjer, for å si det sånn! Men til det jeg egentlig skulle fortelle dere om og grunnen til at jeg poster et blogginnlegg så tidlig på morgenen: i dag filmer jeg en video som heter “Instagram decides my day”! Det går rett og slett ut på at nettopp dere skal få lov til å bli med å bestemme hvordan dagen min i dag skal se ut og valg jeg skal ta i løpet av dagen. Høres ikke det litt interessant og morsomt ut?

Jeg håper virkelig at dere tar gode valg, haha. Samtidig skal jeg nok gi dere muligheten til å ta noen rare valg, selvom det kan bli synd for meg. Men det er jo nettopp sånt som gjør det litt ekstra morsomt! Hvis du har lyst til å være med å bestemme min dag så sjekker du rett og slett ut mystory på instagrammen min i løpet av dagen. Hvis du vil sjekke det ut kan du enten klikke HER eller du kan søke opp @eliseamandan på Instagram.

Og nei, jeg har ikke kledd på meg ordentlig enda, fordi DERE skal få bestemme hva jeg skal ha på meg! Sjekk ut my story på min Instagram for å stemme over antrekk!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kommer du til å bli med å bestemme dagen min i dag?

//Elise Amanda

Behandler og jeg snakket litt om dette temaet her om dagen, hvem er Elise Amanda uten spiseforstyrrelsen? Vi ble til slutt enige om at jeg skulle tenke på det og få skrevet det ned. Kanskje det kan være til hjelp for andre også, tenkte jeg, så jeg velger å dele. For når man har vært syk så lenge som jeg har blir dessverre sykdommen en del av ens identitet på en måte. Det kan være vanskelig å skille hvem jeg er som frisk og hvem jeg er som syk, dessuten aner jeg jo egentlig ikke hvordan jeg er som frisk? Ikke er jeg den lille jenta som en gang ble syk, dit vil jeg ikke tilbake og ikke kan jeg gå tilbake dit heller. Jeg er årevis eldre nå og på et helt annet plan i livet, så jeg må rett og slett lære meg selv å kjenne. Hvor hvem er jeg egentlig uten sykdommen, er jeg i det hele tatt noen? Det skremmer meg litt.

Jeg har fundert veldig mye på dette spørsmålet og jeg har kommet frem til noe, samtidig som jeg står igjen med mange spørsmål. For hvilke valg man tar i livet er jo noe som blir med på å definere en som person, men hva da når de fleste av disse valgene er valg som er sykdomspregede? Er hele livet mitt en løgn? Er jeg egentlig bare et tomt skall uten sykdommen? Er jeg i det hele tatt noen og isåfall, hvem i all verden er jeg?

Tenker jeg på andre fordi sykdommen gjør at jeg vil alle andre enn meg selv godt, eller er det sånn jeg er? Kler jeg meg slik jeg gjør fordi spiseforstyrrelsen heller vil ha oppmerksomhet for klærne fremfor kroppen, eller er det jeg som liker å kle meg slikt? Er cola zero egentlig favorittbrusen min eller er det spiseforstyrrelsen sin? Kjemper jeg for svakes rettigheter fordi jeg vet hvordan det er å selv ligge nede uten noen til å hjelpe, eller gjør jeg det fordi Elise Amanda genuint bryr seg om andre? Blir jeg sjeldent sint fordi det er slik jeg er, eller blir jeg sjeldent sint fordi spiseforstyrrelsen min mener at ingen egentlig liker meg og at jeg fortjener at andre er sint på meg? Hva slags mat liker jeg egentlig? Hvilke følelser fyller meg egentlig? Hva gjør meg egentlig lei meg og hva gjør meg egentlig glad?

Som dere sikkert skjønner er det mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, de ovenfor er bare få av hundrevis. Jeg kan jo heller ikke sammenligne meg med hvem jeg var før jeg ble syk, for da var jeg er barn. Så jeg må rett og slett lære meg selv å kjenne. Erfare, seire og oppleve nederlag på jakt etter hvem jeg egentlig er. Men noen ting har jeg iallfall kommet frem til. JEG bryr meg om andre mennesker, JEG ønsker å kjempe for en mer rettferdig verden for mennesker og dyr, JEG er glad i de menneskene jeg har rundt meg, JEG liker å skrive og fotografere og JEG er engasjert. Det er meg, Elise Amanda. Så da vet jeg iallfall noe om meg selv. Og resten? Det finner jeg vel ut av etterhvert.

Vet du hvem du er?

//Elise Amanda

Nå er det jo straks påske og jeg som elsker å lage ting (det visste dere kanskje ikke?) måtte jo selvfølgelig sette meg ned for å lage litt påskepynt i dag! Jeg tenkte at jeg i samme slengen kunne inkludere dere, slik at dere får tips til noe dere kan lage om dere ønsker det og få se fremgangsmåten. Man har jo selvfølgelig de klassiske malte eggene også, men de regner jeg med at de aller fleste har laget en eller annen gang. Det var veldig gøy å kunne være litt kreativ igjen, så dette blir nok ikke den siste pynten jeg lager i år! Jeg har jo noe liggende hjemme tror jeg som jeg lagde på barneskolen, men det er ikke noe jeg vil ha til pynt hjemme for å si det sånn hehe.. Derfor var det i tillegg greit med litt nytt som jeg faktisk synes er fint å se på!

Her ser dere da en liten “sniktitt” på hvordan resultatet ble! Bla lenger ned for å se fremgangsmåte og et litt mer klart bilde av hvordan det ble + nærbilde. Pynten passet veldig inn på rommet synes jeg, så jeg lar den nok henge der!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du trenger: saks, blyant, tre perler eller små dusker, hvite ark eller hvit papp om du har det, ark med en annen farge enn hvit, hyssing eller bånd.

1. steg: Brett 2 hvite ark slik at hvert ark har to bretter, har du hvit papp trenger du ikke gjøre dette, da bruker du kun 3 pappark. Tegn så konturene av en kanin på den ene arket eller på det ene papparket.

2. steg: Legg så pappaukene eller de arkene du har brettet i en bunke, klipp så etter konturene du tegnet av en kanin (det arket du har tegnet på skal da ligge på toppen, slik at du ser hvordan du skal klippe). Dette er for å få helt like kaniner. Du vil da enten få 3 pappkaniner eller 6 arkkaniner.

3. steg: Lim to og to kaniner sammen, pass på at du limer slik at det blir riktig. Har du klippet ut kaninene dine av pappark trenger du ikke gjøre dette steget. Grunnen til at det skal limes dobbelt om du har brukt ark er rett og slett for å få dem litt tykkere.

4. steg: Klipp ut det som skal være inni ørene enten av mønstret eller farget papir. Her brukte jeg rett og slett øyemål, men du kan klippe ut en først og bruke den som mal til resten av de du skal klippe ut. Disse limes da på i hvert øre, deretter tar du en perle eller en liten dusk som du limer på til hale. Hvis du derimot vil at kaninen skal se mot deg dropper du å lime på dusk/perle og tegner heller øyne, munn og nese i ansiktet.

5. Deretter er det bare å henge dem opp! Jeg brukte juksetyggis/skoletyggis (noen kaller det kanskje for noe helt annet også?) til å feste kaninene til hyssingen og til å henge opp hyssingen. Ferdig! Moderne påskepynt som passer inn med fargene på rommet mitt på avdelingen! Men du bruker selvfølgelig de fargene du selv ønsker!

Synes dere at det ble fint? Og vil dere se flere DIY-innlegg på bloggen? 🙂 

//Elise Amanda

Det ble etterlyst noen musikktips og det skal jeg selvfølgelig gi dere! Nå skal det først og fremst sies at jeg er mennesket som ikke får sette på musikk på fest, grunnet musikksmaken min haha. Den er nemlig ganske rolig og ellers en del sanger som de fleste på min alder ikke har hørt om engang. Jeg digger i tillegg 70 og 80-tallsmusikk, noe andre på min alder ikke er så fan av. Heldigvis er det jo en del nyere sanger jeg liker også altså! Under her får dere noen tips fra meg, delt inn i kategori. Håper du finner noen favoritter blant mine favoritter:)

Sovemusikk/rolig: Secret garden – song for a stormy night, A7X – dear God, Jimmy eat world – hear you me, Jet – look what you’ve done, The Fray – how to save a life, Siri Nilsen – stille vann, Snow Patrol – chasing cars, Skin – six a.m., Demon hunters – deterioate, Maria Mena – just a little bit, The Smiths – asleep, Mighty Oaks – brother, Kelly Clarkson – If no one will listen, Moddy – house by the sea, Chantal Kreviazuk – feels like home, Lady antebellum – never alone, Sigvart Dagsland – Kan eg gjer noge med det, Ed Sheeran – legohouse, Bad meets evil – lighters, Joshua Radin – paperweight

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Artister/band: Karpe, Lukas Graham, Breaking Benjamin, Maria Mena, Our Last Night, Daughtry, Paramore, My Chemical Romance, Avril Lavigne, Kaizers Orchestra, Siri Nilsen, Ina Wroldsen, Ulrik Munther, Imagine Dragons, Grace Vanderwaal, The Script, Melissa Horn, A7X, Astrid S, Bon Jovi, Nirvana, Oasis, R.E.M, Queen, Demi Lovato

Feel good music tenker jeg å komme tilbake til på et senere tidspunkt, men jeg håper at noe av det ovenfor faller i smak!  Alle sangene som er listet opp på sovemusikk er musikk jeg også ofte hører på når jeg er veldig urolig innvendig. De sangene roer meg ganske så ned, noe som er godt. I tillegg til de finner jeg også ofte klassisk musikk beroligende, men det har nok også litt med assosiasjonene mine til klassisk musikk. Artistene og band jeg anbefaler er litt mer innenfor forskjellige sjangere, noen synes jeg er beroligende, andre liker jeg å høre på mens jeg for eksempel rydder eller ordner meg, da noen gir energi og positive vibes.

Noe av det nevnt ovenfor du også liker?

//Elise Amanda

God ettermiddag, dere! Jeg har i dag fullført et av ukesmålene mine, nemlig å kjøpe meg noen nye bukser. Det høres kanskje rart ut for noen at å skulle kjøpe bukser kan være svært vanskelig og at man må ha som mål å faktisk klare det, men slik er det altså for meg. For målet var nemlig ikke bare det å kjøpe bukser i seg selv, men å kjøpe bukser som ikke er fra barneavdelingen og bukser som er i størrelse frisk. Så i dag etter frokost dro primærkontakten min og jeg bort til Storo for å fullføre dette målet. Tilbake til avdelingen ble det med blant annet to nye bukser, hvor et av parene er jeans. Jeg klarte til og med handlingen helt uten tårer! Det var også veldig greit å ha med meg primærkontakten min som kunne hjelpe til med forslag til bukser og til å få meg på litt rett kjøl når spiseforstyrrelsen snakket. Det var faktisk hun som fant jeansen som ble med meg hjem!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tenkte å vise dere hva jeg kjøpte en av dagene, jeg er bare litt usikker på om jeg skal vise dere i et innlegg med bilder eller om jeg skal lage en innkjøpsvideo. Kortet ble dratt på tre forskjellige butikker faktisk hehe.. så det ble noen plagg med meg til avdelingen! Annet enn to bukser ble det med to t-skjorter, undertøy og en genser. Men det får dere se senere!

Hva synes du om antrekket?
Vil du ha innkjøpsvideo eller vanlig innlegg med bilder?

//Elise Amanda

Det er flere som har lurt på hvordan jeg tør å være åpen om sykdommen min og flere som har lurt på hvorfor jeg er åpen om den. Det tenkte jeg å fortelle litt om nå og jeg forstår jo at en del lurer. Hele åpenheten startet på ungdomsskolen, jeg skulle bli innlagt for første gang og innleggelsen skulle vare over flere måneder. Da sier det jo seg selv at jeg ikke bare kunne forsvinne i så lang tid uten at noen hadde begynt å lure. Jeg kunne jo valgt å være åpen kun til de nærmeste og funnet en eller annen unnskyldning til andre som spurte, men jeg kom frem til at det letteste var å fortelle det slik det var. Da slapp jeg rykter og jeg slapp å lyve. Jeg hadde ikke mot nok til å fortelle det ansikt til ansikt til “alle”, så jeg valgte å publisere det på bloggen. Jeg husker ennå følelsen jeg satt med og hvordan hele kroppen ristet i det jeg trykket på publiser. Nå var det gjort, katta var ute av sekken og det var ingen vei tilbake. Heldigvis ble de godt tatt i mot!

Etterhvert begynte jeg å fortelle litt mer om hvordan livet med en spiseforstyrrelse er. For meg personlig har det vært til hjelp da jeg får sett ting fra et annet perspektiv og jeg får sortert tankene og følelsene mine litt mer. Jeg merket at om jeg skrev i dagbok ble det fort masse spiseforstyrret pisspreik som ble rablet ned, men slik kunne jeg jo ikke holde på når jeg skulle skrive på internett. Dermed har skrivingen og åpenheten min om det fungert som en slags terapi for meg, noe som er veldig godt. For her må jeg faktisk kunne uttrykke meg litt rasjonelt for å ikke dra meg eller noen andre ned. Jeg har i tillegg bestandig foretrukket å ordlegge meg skriftlig, fremfor muntlig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe som i tillegg har gjort det fint med å være åpen er at jeg er med på å gjøre bulimi litt mindre tabu å snakke om. For det burde ikke være skamfullt å være syk, uavhengig om du er forkjølet eller har en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser har de siste årene blitt mindre tabubelagt generelt heldigvis, men jeg føler at de fleste som er åpen om det sliter med anoreksi. Dermed skiller jeg meg ut på det punktet og det er faktisk flere som strever med bulimi enn anoreksi, det bare virker ikke slik når man hører om spiseforstyrrelser i media. At jeg i tillegg får tilbakemeldinger fra dere om at jeg er med på å opplyse og informere, slik at det kan være lettere for andre å forstå hva det innebærer å være syk og hvordan man kan hjelpe, synes jeg er bra. Men det fineste er dere som gir meg tilbakemeldinger på at jeg inspirerer dere til å jobbe for å bli friske, at jeg inspirerer dere til å be om hjelp og at jeg bidrar til at dere som står nære noen som er syke får vite litt mer om hva man kan gjøre som pårørende. Bare det alene er egentlig god nok grunn til å være åpen.

Så derfor valgte jeg å være åpen om å være syk. Det er fortsatt litt ukomfortabelt noen ganger, men det er så absolutt verdt det. Det fører også til at jeg slipper å forklare så mye når jeg er med andre mennesker, da de som oftest vet fra før av at jeg er syk, noe som ofte gjør situasjoner noe lettere da jeg slipper å forklare så mye. Har jeg noen gang angret på at jeg er åpen? Egentlig ikke.

//Elise Amanda

Jeg har ikke tatt så veldig mange bilder med telefonen mens jeg har vært her, men noen har jeg jo tatt og dem tenkte jeg å vise dere nå. Jeg føler at mobilbilder blir så mye mer personlig enn kamerabilder, men det har vel egentlig mer med settingen rundt å gjøre? Kamerabildene jeg tar er jo ofte planlagt og stilt opp, mens mobilbilder derimot er litt mer spontane og som ikke så veldig oppstilte. Derfor blir det jo en litt annen måte for dere å bli kjent med meg på også!

Så her får dere et lite innblikk i hverdagen min her, dog er måltider og tårer utelukket fra bildene hehe. Måltider får vi ikke ha med telefonen inn i og grinebilder er ikke så koselig å se. Litt positiv må man da også være? Jeg vet ikke om dere ønsker flere slike innlegg eller ei, la meg gjerne få vite det! Her har dere da meg på rommet og på badet i speilet, de to stedene jeg kan ta bilder inne på avdelingen.

Ønsker dere forresten flere bilder fra hverdagen min? Det har blitt veldig mange andre type innlegg i det siste (antrekk, forskjellige tips og råd, spørsmålsrunder osv) og det er jo kanskje greit med litt variasjon? En positiv undertone blir det uansett! Ikke noen spiseforstyrrede briller skal bli brukt her på bloggen, nei!

//Elise Amanda

God ny uke! Om det er noe man kan si? hehe. Jeg håper iallfall den kommende uken blir god mot dere. Selv hadde jeg en veldig tøff kveld i går, men det hjalp litt med en natts søvn heldigvis. Det ble mye spiseforstyrret pisspreik fra meg i går, for å si det sånn. Da er det godt med en kontakt som kan snakke litt fornuft inn i skallen min. Jeg er egentlig ganske så reflektert og jeg klarer å skille på irrasjonelle og rasjonelle tanker, bortsett fra når jeg står midt i et følelseskaos. Da flyter ting litt fort inn i hverandre. Til tross for at mandager generelt er tøffe for meg her da veldig mye angst blir utfordret denne dagen, kjenner jeg at det er godt med en ny uke. Ny uke, ny start og nye muligheter, ikke sant?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har fått luftet hodet mitt litt i dag, noe som var veldig godt. Det har jo virkelig blitt vår i Oslo nå! Tidligere i dag sendte jeg en melding til ei venninne og lurte på om hun ville komme på besøk, noe hun ville, så det gleder jeg meg til! Det er jo veldig tøft å være her og bli utfordret så mye. Bare det å stå i alt er en kamp i seg selv, det å ikke dra hjem. Derfor er jeg så glad for slike litt mer normale øyeblikk og et lite avbrekk i en ganske så tøff hverdag. Det har så mye å si for alt annet da jeg virkelig trenger disse gode øyeblikkene for å klare å komme meg gjennom.

Hva synes du om antrekket? Har du noen planer i dag?

//Elise Amanda

Hei dere! Jeg har jo vist dere en video av min night routine de dagene jeg hadde dans før og jeg tror jeg kanskje har vist dere den på “vanlige” dager også? Litt usikker der, gitt. Uansett, jeg har iallfall ikke vist dere hvordan den ser ut nå om dagen, så da tenkte jeg å la dere få et lite innblikk i den. Siden jeg ikke er hjemme ser den jo selvfølgelig litt annerledes ut enn den hadde gjort om jeg var hjemme, men til tross for at jeg er her jeg er så er det en del ting som er likt. Jeg er veldig glad i rutiner, så kveldene mine ser som regel helt like ut, bortsett fra at jeg ikke dusjer hver eneste kveld.

Så her får dere da også et lite innblikk i hvordan livet mitt ser ut for tiden, om man kan si det sånn haha. Ikke at det er så veldig spennende altså. Det går i måltider, hviletid, behandling og samtaler hovedsakelig (litt mer selvfølgelig altså). Det som dere får se i videoen er da hva jeg gjør etter at programmet for dagen er ferdig klokken 21.30 så jeg håper dere liker videoen! Har dere noen videoønsker må dere bare si ifra! Neste uke blir det kanskje en “Instagram kontrollerer livet mitt” video, så dere får følge med på story på instaen min @eliseamandan om dere eventuelt vil være med på å bestemme hva jeg skal gjøre i løpet av en dag 🙂

Har vi noe til felles?

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR:
Sånn utenom alle seierne i behandlingssammenheng var det at jeg har fått besøk to ganger denne uken. Marte var jo her på onsdag og da fikk jeg også lov til å gå en liten tur med henne, noe som var veldig koselig. Vi fikk også oppdatert hverandre på hva som hadde skjedd siden sist. Og torsdagens besøk fikk dere jo lese om i går. Det er så koselig å få noen “normale” øyeblikk, om jeg kan kalle det for det. Jeg fikk i tillegg beskjed på fredag om at to venninner skal komme for å besøke meg i påsken, så det gleder jeg meg veldig mye til!

UKENS ANTREKK:
Det har jo faktisk blitt noen antrekk denne uken, men favoritten er nok dette. Jeg er jo ganske så glad i svart, det er jo ingen hemmelighet. Problemet er at da kan antrekkene fort bli litt kjedelig, men dette under her ble litt stilig synes jeg.

UKENS TANKE:
Jeg tenker veldig mye på hvorfor. Hvorfor kan jeg ikke bare være frisk? Jeg har jo kunnskapen om hva som må gjøres for å bli frisk, jeg bare klarer det ikke alene. Det er så frustrerende når man vet hva som skal til, men man ikke får til. At følelsene tar overhånd over fornuften og at midt i følelseskaoset virket det irrasjonelle rasjonelt. Hvorfor er det slik? Alt gir så mening, samtidig som det ikke gir mening overhodet. Det er litt vanskelig å forholde seg til.

UKENS PERSONLIGE INNLEGG:
Uten tvil et innlegg om en enorm seier! Hvis du ikke har fått lest det ennå kan du lese det ved å klikke HER. Jeg er så stolt og det å få vite at så mange av dere heier på meg, selv dere som ikke en gang kjenner meg i virkeligheten gjør meg utrolig rørt. Jeg setter så utrolig stor pris på dere og kommentarene og meldingene dere gir meg, det må dere vite! Det at noen av dere har meg som forbilde i tillegg har jeg ikke ord for engang, dere er gull <3

UKENS SANG:

Lukas Graham – Love Someone. Ikke bare er den fin, men for både Andreas og meg minner den oss om nettopp oss. Oss som har hverandre. Som elsker hverandre. Hvordan det føles å være med hverandre og hva vi to har sammen. Og når man er borte fra hverandre er det ganske så fint at vi begge hører på denne sangen.

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG:
Det må bli DETTE innlegget om bullet journal. Det er så gøy at så mange av dere likte innlegget, så dette blir nok en fast spalte hver eneste måned! Jeg skal innrømme at jeg allerede har snikstartet litt på neste måned hehe. Så da kan dere få lure på i noen uker hva temaet blir da!

UKENS SERIE:
Etter lunsj, når vi har hviletid, har ofte Dyrepasserne stått på TV´n så det må nesten bli den serien, til tross for at den gir meg et etisk dilemma. Men det er fint å se mennesker som brenner for forskjellige dyr og bli kjent med forskjellige dyrearter. Jeg visste for eksempel ikke hva en tapir var før jeg begynte å se på denne serien haha. Til min store overraskelse fikk jeg vite at Dyreparken har capybara! Det er den aller stiligste dyrearten jeg vet om (etter delfiner, vel og merke).

UKENS FAVORITT-BILDE:
Dette bildet gir meg litt positive vibes på grunn av fargene i det og det får meg til å tenke på om jeg skal begynne å bruke litt mer farger på klærne? Så skal det også sies at jeg ble veldig fornøyd med håret her haha.

Har du hatt en fin uke?

//Elise Amanda