Jeg har jo sagt at jeg skulle fortelle dere om besøket jeg hadde på torsdag, så nå tenkte jeg å gjøre det. Det var nemlig ikke hvem som helst som kom på besøk! Det tok litt overtaling til, men til slutt gikk de med på det og godt var det! Planen var nemlig at Andreas, pappa og Beate skulle komme på besøk, men jeg hadde så veldig lyst til at de skulle ta med seg ei til. Gjett hvem? Nemlig den ene katten min, Lucy! Hun er ganske rolig i bil og frykten til de andre for at hun skulle tisse eller få panikk var helt ubegrunnet haha.
Det var veldig koselig å se henne igjen, gi hun en klem, nusse på henne og jeg tror hun satte pris på å se meg også. Jeg hadde henne i bånd på plenen bak avdelingen og overraskende nok tuslet hun litt rundt med meg på slep, hun fikk også øye på noen fugler som visst var veldig interessante. Vi fikk også kost masse og selv om hun var litt redd var det trygt i armene til “mammaen sin”, altså meg. Da koste hun seg og malte. Lucy går ofte under navnet dronningen hjemme, derfor overskriften dronningen min.
Men så var det jo ikke Lucy som var hovedbesøket, til tross for at det nok var hun som fikk mest oppmerksomhet fra andre haha. Ikke rart når hun er så søt som det hun er! Det var veldig koselig å se Andreas, pappa og Beate igjen og tiden gikk virkelig alt for fort. Det føltes som om de kun hadde vært her i et kvarter før de måtte dra. Noe av det verste med å være her er jo det at jeg er så langt unna de menneskene jeg er glad i og vant til å ha i hverdagen min. Spesielt å være borte fra Andreas er grusomt, vi er jo vant med å se hverandre hver eneste dag og sove sammen hver natt. Jeg savner de hjemme grusomt mye og da er det spesielt godt med besøk av dem. Jeg satte så stor pris på at de tok turen til Oslo fra Larvik og så tilbake igjen for å være med meg i underkant av to timer. Det betyr mye.
Da de var på besøk fikk jeg også noen blomster. Rosene er fra Andreas og jeg vet ikke om det er tilfeldig eller om han er veldig god til å snappe opp ting, men yndlingsfargen min på roser er oransje. Orkideene fikk jeg av Pappa (og Beate?) og de er i yndlingsfargen min, lilla. Lilla har faktisk vært favorittfargen min så lenge jeg kan huske. Jeg fikk også en søt liten rosa telys-lykt og telys. Så heldig jeg er! De hadde jo ikke tregt å ta med noe, men jeg skal innrømme at jeg ønsket meg blomster da de spurte om det var noe de skulle ta med hehe. Gleder meg allerede veldig til de kommer på besøk igjen!
Jeg hadde faktisk gledet meg til i dag noen dager nå, fordi i dag skulle en av de ansatte ta med hunden sin om været var fint nok og det var det heldigvis! Klara er en nydelig hvit labrador som er veldig kosen og snill, så det var veldig hyggelig å møte henne! Jeg tror hun følte seg veldig populær i dag, for det var mange som ville hilse på henne og kosegris som hun er ble hun veldig glad for all kosen hun fikk! Vi tok hun med ut på plenen her så jeg kunne ta noen bilder av henne, for når man er så søt må man nesten bli tatt bilde av. Til og med vimplene jeg hadde på rommet ble med ut for å gjøre bakgrunnen litt mer spennende. Sjarmtroll hun der, eller hva? Og eieren er også ganske kul;)
Bildene av bare Klara er tatt av meg og bildene av meg og Klara var det eieren hennes som tok av oss. Jeg skulle så ønske at det var en hund her fast på avdelingen, for det er virkelig god terapi å ha dyr rundt seg. Jeg hadde ikke trodd at det skulle være så vanskelig å være borte fra mine dyr, men heldigvis har jeg fått hilse på noen av de ansatte sine og det setter jeg så stor pris på! Jeg merker at angsten synker og humøret stiger når jeg får være med dyr, derfor har det også vært til god hjelp å få litt tid med nettopp dyr.
Det kom inn ganske mange spørsmål også denne uken, så derfor ble det ikke noe kombinert “ukens spørsmål” og “uken som gikk” da innlegget hadde blitt alt for langt. I morgen derimot kommer det et eget innlegg om uken som gikk og i denne omgang får dere svar på spørsmålene dere stilte i går. Dere kan også stille nye spørsmål i kommentarfeltet her, så svarer jeg på dem i neste uke. Håper denne ordningen er grei for de fleste, jeg synes iallfall det er greit slik:)
Noen spørsmål har jeg ikke tatt med av hensyn til personvern og fordi noen eventuelle svar på diverse spørsmål kunne kanskje ha virket skadende for enkelte. Men ingen spørsmål er for dumme altså, jeg bare luker ut dem jeg føler det kanskje blir litt feil for meg og mine lesere at jeg svarer på. Jeg ønsker i tillegg ikke at innlegget skal bli milelangt, så noen ganger sparer jeg opp spørsmål som jeg kan ta med til neste ukes “ukens spørsmål” om jeg får veldig mange. Så hvis jeg ikke har svart på akkurat ditt spørsmål så er det ikke fordi jeg ikke har sett det eller ikke fordi jeg ikke vil ta meg tid til det, men fordi det passer under en av nevnte grunner ovenfor her. Når det er sagt, la oss starte!
Har du noen gang hatt perioder med anoreksi? Eller har du alltid hatt bulimi? Det hele startet med atypisk anoreksi, men etter rundt et år begynte det å gå mer over til en bulimisk adferd. Jeg har dog hatt diagnosene atypisk anoreksia nervosa, anoreksia nervosa og bulimia nervosa. Sistenevnte er altså dagens diagnose (som jeg gleder meg svært til å bli kvitt etterhvert!). Jeg er svært uenig i at jeg fikk en ren anoreksi-diagnose og at den stod på meg i lang tid, men nok om det.
Hva har skjedd? Så du var/er på sykehuset? Det har ikke skjedd noe farlig eller noe sånn sett, det er en planlagt innleggelse for spiseforstyrrelse. Så her skal jeg være en stund før jeg skal videre til et annet sted. Totalt sett blir det innleggelse fra mars til september.
Får du betalt noe for bloggen? Nei, så det er kun en hobby. Men jeg skal ærlig innrømme at å leve av bloggen er drømmen min. Tenk å kunne leve av noe man virkelig brenner for? Det hadde vært gøy det, men jeg tviler dessverre på at det skjer. Jeg har dog en søknad inne om å få avkastning for annonsene som vises på bloggen min.
Hvordan har du det?
Takk som spør! Jeg har det etter omstendighetene greit. Det er selvfølgelig svært tøft å være her og stå i denne kampen, men det er likevel fine stunder innimellom. Humøret mitt er i tillegg veldig skiftende om dagen, men jeg holder ut.
Jeg har lurt på om de har ett vektmål for deg der du er (ettersom du skal opp i vekt) BMI? Ja, vektmålet er en normalvekt, altså BMI 20-25. Akkurat hvor på skalaen en skal ligge bestemmes individuelt. Men siden jeg skal være her i 7 uker tviler jeg på at vi rekker å få meg opp dit før jeg skal videre, men da blir resten “tatt” neste sted jeg skal til. Kjenner det er vanskelig bare å skrive dette, men jeg må erkjenne at jeg faktisk skal opp dit og ikke kan drive med noe tull.
Hvorfor startet du å blogge? Jeg startet for årevis siden og det var vel fordi “alle andre” også blogget. Etterhvert fikk jeg en stor interesse for foto og skriving har jeg alltid hatt en interesse for. Så det blir vel egentlig en blanding av at mange jeg kjente drev med blogg og at jeg hadde interesse for skriving.
Hva sier personalet til at du blogger? Har de fersket deg i photoshoot?
Det var jeg faktisk litt nervøs for før jeg kom hit hehe, da bloggingen er noe som betyr veldig mye for meg. Men jeg får helt lov til å blogge, jeg får til og med lov til å gå ut for å ta bilder så lenge jeg holder meg ved vinduet så personalet kan se meg. Og hahahah artig at du spør, for det skjedde hele to ganger her om dagen! Vanligvis låser jeg døren på rommet når jeg tar bilder (det er de klar over altså), fordi jeg ikke liker å bli gått inn på når jeg tar bilder. Men her om dagen glemte jeg å låse døren hele to ganger haha. Men de synes bare det er fint at jeg tar bilder og at jeg driver med noe som er positivt for meg.
Trives du på RASP? Trives og trives, jeg skal prøve å svare uten at det kommer frem feil! Det er som sagt himla tøft å være her og det er mange store utfordringer. Samtidig er de så flinke og jeg hater ikke å være her. Jeg har begynt å slå meg litt mer til ro nå og det er godt. Friske Elise Amanda synes det er greit å være her og trives i den forstand man kan trives på et sykehus, syke Elise Amanda hater å være her.
Har man permisjoner i helgene eller er oppholdet hele uken? Man kan etterhvert søke om å få være hjemme en natt i helgen for eksempel slik jeg har forstått det, men alt sånt avtales individuelt. Men i utgangspunktet er man her hele tiden. Det blir nok ikke noe hjem på meg mens jeg er her, men det er nok uansett det lureste om jeg skal være ærlig.
Har man lov til å ha noe eget snacks/mat/godteri på rommer, hvis man ønsker det? Nei, ikke noe spiselig og ikke noe drikkbart (annet enn te, kaffe og vann man kan få her) skal være på rommet. Akkurat den regelen er jeg helt ærlig veldig glad for! Det kan jo innimellom føles litt kjipt, men jeg vet at iallfall for min del er det veldig riktig og lurt at det er sånn.
Hva liker du å gjøre på fritiden din? Jeg liker å ta bilder, skrive, blogge, danse, være med kjæreste/venner/familie, lese, shoppe, gå turer i naturen, se på serier og sikkert veldig mye mer jeg ikke kommer på i øyeblikket.
Var det mye behandling du måtte forsøke først, før du kunne få komme på RASP? Det må være prøvd behandling på lokalt nivå før man kan bli innlagt her, men akkurat hvor mye er veldig individuelt og avhengig av resultater og litt andre ting jeg ikke skal uttale meg for sikkert om. Det ble vurdert å søke meg inn til RASP da jeg var mindreårig, men jeg satte meg på bakbeina og fikk viljen min hehe… Denne gangen derimot var jeg veldig villig til å skulle søkes hit, men da på en annen enhet siden jeg er over 18 år. Så i prinsippet kunne jeg ha vært her før nå.
Ditt hyggeligste barndomsminne? Så koselig spørsmål! Jeg har mange fine minner, men noen av de beste er nok overnatting hos besteforeldrene mine, ferieturer, turer til damgården for å ri på hester, alt vi barna i gata fant på hele tiden, overnattinger med min daværende bestevenninne og tidlige sommermorgener hvor jeg klatret ut av vinduet for å hoppe på trampolinen før alle andre i huset våknet.
Hvor raskt er det forventet å gå opp i vekt, og føler du det er mer “kontrollert” enn sist sted du var? Det er også litt individuelt hva slags vekstmål man får i uken, men jeg kommer ikke til å uttale meg om mitt mål (jeg er veldig forsiktig med hva jeg skriver da jeg ikke vil påvirke noen negativt på noen måte, derfor svarer jeg litt vagt på behandling og sykdomsspørsmål og heller svarer litt mer generelt). Men det jeg kan si er at jeg både føler og vet at det er MYE mer kontrollert her en forrige sted jeg var, noe som gjør at jeg klarer å stole mer på behandlerne mine her og gi fra meg mer kontroll nettopp fordi jeg vet at de har kontroll. De er så flinke her, jeg kan ikke få rost dem nok!
God ettermiddag! Visste dere forresten at ettermiddag er etter klokken 12.00 allerede? En lite fun fact der, da de fleste tenker på ettermiddag som etter den tiden man typisk spiser middag. Det er det altså ikke. Uansett, det var ikke det jeg egentlig skulle skrive om nå. Jeg titter bare innom for å ønske dere alle en fin fredag blant annet! For min del har jeg ingen andre planer enn opplegget på avdelingen og så må jeg jo selvfølgelig få med meg The Voice i kveld! Jeg pleier egentlig ikke å følge med på det programmet, men i år må jeg jo følge med siden Amanda er med! Heier masse på henne!!
Den andre grunnen til at jeg titter innom her er at jeg lurer på om dere har noen spørsmål dere ønsker å stille meg? Denne uken tenkte jeg å gjøre det litt annerledes ved at jeg senere tar en ukesoppsummering aka “uken som gikk” som jeg slår sammen med svar på spørsmålene dere stiller meg, gitt at det ikke blir veldig mange spørsmål. Blir det derimot det får “uken som gikk” vente litt.
Noe du lurer på til denne ukens spørsmålsrunde? Spør i vei!
Herlighet, dere er såååå gode! Jeg sitter her snufsende nå etter å ha lest responsen på forrige innlegg, både kommentarer på bloggen, kommentarer på Facebook og meldinger dere har sendt meg! Tusen hjertelig takk til hver og en av dere! Takk for at dere heier på meg! Takk for at dere setter pris på åpenheten min og takk for alle gode ord!♥♥♥ Det motiverer meg enda mer til å fortsette denne kampen med samme sterke fokus. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å gi fra meg mere lyd her i kveld, men etter all den utrolig gode responsen fra dere måtte jeg nesten det! Dermed kan dere få vite litt om dagen min i samme slengen:
Dagen i dag har vært utrolig fin egentlig og jeg skal leve på denne gleden de neste dagene. Været ute har vært fantastisk og det var så deilig å kunne gå en tur kledd slik som dere ser her, det var jo ikke en gang nødvendig med jakke! Dette antrekket er et godt eksempel på hvordan jeg som regel tusler rundt her inne, i myke, behagelige og store koseklær. For mens man står i denne prosessen er det godt å kunne gjemme seg litt bort. Enn så lenge.
Gjett hvem som presterte å få noe av kamerareima foran linsa da? Oh yes, det var meg det. Noe jeg selvfølgelig oppdaget etter jeg var ferdig med å ta bilder. Typisk det, eller hva? Så i kveld får dette duge. Panneluggen min klippet jeg forresten etter å ha sett disse bildene, den hadde jo blitt alt for lang og gikk ned i øynene mine. Dessuten så det jo helt teit ut med så lang lugg og solbriller haha. Det er iallfall fikset opp i nå!
Jeg har hatt besøk i kveld etter middagens hviletid og frem til kveldsmat, noe som var utrolig godt og hyggelig! Det eneste kjipe er at tiden gikk så alt for fort og jeg gjerne skulle hatt enda flere timer med dem. Men mer om det besøket tenkte jeg å fortelle dere i morgen. Også i går kveld på samme tid hadde jeg besøk faktisk, men da av venninnen min Marte. Veldig hyggelig å catche opp med henne igjen og jeg setter så pris på de som kommer hit for å besøke meg og at de besøker meg♥
Jeg skulle jo egentlig ikke skrive så mye om hvordan jeg gjør det her og mine reaksjoner, men akkurat i dag må jeg nesten dele noe med dere! For dette er så stort, jeg er så stolt og helt ærlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle klare å kjempe SÅ hardt som hva jeg faktisk har gjort. Det hjelper ekstremt å ha all denne gode støtten rundt meg og mennesker med god kompetanse, mennesker som forstår og tar hensyn. At noen står der klare til å dra meg tilbake i dét jeg holder på å falle. At noen står der sammen med meg når det stormer som verst og får til å roe meg ned. Det er så trygt. Og takket være alt dette og mer har jeg nådd flere milepæler. Den ene som jeg tenkte å fortelle dere om nå føles så godt at dere kan nok ikke en gang forestille dere: jeg har vært oppkastfri hele oppholdet! Det er årevis siden jeg har vært så mange dager oppkastfri og jeg sprekker nesten av stolthet! Og det har jeg all rett til!
Jeg har i tillegg merket en enorm forskjell kroppsmessig av å ha klart dette, allerede nå etter litt under to uker. Hevelsene i kinna begynner å gå ned, jeg kan faktisk se kjeven min svakt nå, noe som føles veldig godt! Hendene og føttene mine er ikke konstant kalde som is lenger. Og selv om jeg fremdeles er veldig mye sliten har jeg likevel litt mer energi. Jeg blir sjeldnere svimmel når jeg reiser meg opp og hodet mitt kjennes fysisk lettere. Jeg sover i tillegg mye bedre. Når så kort tid har så stor effekt, tenk da hvor stor effekt det vil ha på meg når jeg har blitt frisk!? Det er jo et helt annet liv.
Det er så mange gode grunner til å “be free” som jeg kaller det. Ved å ikke kaste opp gir jeg forbrenningen min en mulighet til å ta seg opp, jeg hindrer videre skade av tennene mine, jeg minsker hodepine, jeg kan få ansiktet mitt tilbake, jeg kan få mye mer energi, jeg kan være i stand til å bli med på mye mer, fordøyelsen min vil bli bedre, kroppen min får i seg næringsstoffene den skal, hodet mitt og konsentrasjonen kan begynne å fungere bedre, jeg slipper heftige blodsukkerfall, slipper å fryse konstant, det håret mitt på hodet jeg har mistet kan vokse tilbake og så himla mye mer.
Håper dette kan være til inspirasjon for dere som også har/har hatt samme problematikk. La oss være frie sammen❤
Er det noe jeg er dårlig på så er det sminke, for helt ærlig vet jeg ikke helt hva jeg driver med. Jeg har prøvd å se på YouTube for å lære meg litt, men enn så lenge er resultatet så som så. Jeg bare klæsjer noe i trynet og håper at det ser sånn nogelunde greit ut hehe. Nå ble ikke det under det beste jeg klarer å få til da jeg brukte rundt 10 minutter på å sminke meg, men så er det også 10 minutter jeg som regel gidder å bruke på det i hverdagen. Jeg har derimot lyst til å lære meg å gjøre ting litt med ordentlig, spesielt øyeskygge, derfor tenkte jeg å prøve meg litt mer på det i tiden fremover. Det ligger jo så mange gode step by step på hvordan legge øyeskygge ute, jeg må bare ta meg tid til å faktisk prøve ordentlig og ikke gi opp etter første forsøk hehe.
Øyeskyggepalett fra maybeline, fundation fra isadora, color correcting fra isadora, svamp fra rustad, maskara fra maybeline, primer fra h&m, eyeliner fra h&m, brynpenn fra h&m, leppestift og penn fra wish, øyeskyggepalett fra wish.
Jeg må også få legge til at bildene lyver litt, det er ikke så brå overgang på øyeskyggen i virkeligheten og ikke er den sååå knæsj som den ser ut som på bildene heller. Dere som leser bloggen min fast vet jo veldig godt hvordan hverdagssminka mi ser ut, da det er slik jeg har sminket meg på omtrent alle bildene som ligger ute på bloggen. Men gi meg litt tid til å øve, så skal jeg vise dere et nytt og forhåpentligvis forbedret resultat etterhvert. Enn så lenge får min standar hverdanssminke gjøre jobben sin.
Jeg vet at flere som leser bloggen min selv er syke og jeg vet at flere som leser kjenner noen som er syke. Det har blitt etterspurt innlegg om ting man kan gjøre når man er innlagt (altså hvordan man kan få tiden til å gå), men nå tenkte jeg å ta for meg noe helt annet: hvordan takle vektoppgang. Før jeg deler mine beste tips for å takle det med dere må jeg bare understreke at det er viktig å huske på at ikke alle med en spiseforstyrrelse er undervektig. Men for de som er det og som må opp i vekt så er som regel det veldig vanskelig å håndtere og det kommer frem mye følelser rundt det som kan være vonde. Og det er jo nettopp det som dette innlegget skal handle om: hvordan klare å håndtere det og noen tips til å gjøre det litt lettere. Dette er noe som funker litt for meg og jeg håper det kan funke litt for andre også. Jeg har i tillegg flere tips på lager om det er ønskelig.
Løse klær Noe jeg synes er veldig fint er å bruke løse klær eller klær som er litt for store. Da slipper man å måtte vokse ut av bukser og man slipper den følelsen det gir. Jeg er ekstra bevist på min egen kropp under vektoppgang, noe som ofte fører til at jeg kan synes det er vanskelig at alle andre også ser vektoppgangen. Da er også løse bukser greit frem til man har lært seg å akseptere sin egen kropp mer og frem til man er klar for at andre ser det. Noe jeg også føler meg mer komfortabel i er en stram bukse sammen med en oversized hettegenser for eksempel.
Klesskapet Kast alle gamle klær i størrelse spiseforstyrret, ikke legg de bort, men kast dem eller gi dem bort. Du skal ikke tilbake dit, da trenger du ikke noe som konstant minner deg på det og noe som konstant drar deg i en retning til å ville passe inn i dem igjen. Kjøp deg heller noen nye klær, gjerne klær som er litt for store. Det er lettere å vokse inn i ting enn det er å vokse ut av ting. Dessuten får du deg noen nye klær hehe.
Pust Du dør ikke, du kommer deg gjennom dette også. Ta en dag av gangen, om det er for mye så ta en time av gangen. Minn deg selv på hvorfor du kjemper. Se for deg livet ditt om fem år som syk og fem år som frisk, hvilket liv vil du leve? Prøv å få fokuset over på andre ting og distraher deg selv. Les en bok, hør på musikk, strikk en genser, tegn en tegning, ta bilder av blomster, kos med katten din. Husk at det også er lov til å gråte, bare ikke gi deg. Husk at det er verdt det, ingen har noen gang angret på at de ble friske. Husk å puste. Du har ingenting å tape, men du har alt å vinne. Pust. Pust. Pust. En dag av gangen.
Hvis aktuelt, tror du noe av dette kan hjelpe litt på?
Gjett hvem som stod opp klokken 04.45 i dag da? Jeg er jo egentlig ikke akkurat en morgenfugl, for å si det sånn, så jeg vet ikke helt hva som skjedde. Jeg våknet og fikk ikke sove igjen så da stod jeg like så godt opp. Jeg tok på meg de rosa ullsokkene mine, tok en cardigan over pysjen og listet meg ut i gangen så jeg ikke skulle vekke de andre da jeg hentet meg en kopp med varm te. Det var egentlig litt deilig å starte dagen slik. En varm kopp te, avdelingen som er helt stille og bare sitte på rommet for å redigere en video. Utenfor vinduet ble det stadig lysere og først etter noen timer hoppet jeg inn i vanlige klær og gikk til stua for å se God Morgen Norge før frokost. Tviler dessverre på at slike morgener gjentar seg ofte, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å få sove godt til kvelden da..
Jeg testet ut det eldste objektivet mitt i dag da jeg tok bilder og jeg går tilbake til mitt faste for å si det sånn. Det eneste kjipe med det faste jeg bruker er at man må stå så langt fra ting for å ta bilder, men til gjengjeld tar det opp lys mye bedre, noe som er viktigere for meg. Men vi skal snakke om jeg skal få lov til å gå ut for å ta litt bilder innimellom, så det gjør jo saken mye lettere. Enn så lenge er alle bildene jeg har lagt ut mens jeg er på RASP tatt på rommet mitt her.
