God kveld, god kveld! Har dere gjort noe fint i dag? Selv har jeg ikke gjort noe spesielt. Sånn utenom programmet/behandlingen her har jeg strikket og gått en tur med personal, så det var jo hyggelig. Jeg prøver å finne noe fint ved hver dag, for selvom dagen kanskje er dritt så finnes det som regel noen små fine øyeblikk.
Nå har jeg jo strikket en liten stund og i løpet av den tiden har det dukket opp noen handlinger og tanker tilknyttet strikkingen. Jeg tenkte at det kanskje kunne være litt morsomt å lese, men så er det kanskje ikke så morsomt om man ikke strikker selv?
🧶 Jeg har begynt å se skikkelig godt på strikkagensere i butikker og tenker ofte at jeg selv vil strikke en genser som har “sånn og sånn”. Det er så mange fine detaljer overalt!
🧶 Hvis jeg ser en fin genser når jeg ser på serie tar jeg screenshot med mobilen haha.
🧶 Jeg legger ekstra godt merke til mennesker som går med hjemmestrikkende gensere og prøver alltid å gjette hvor lang tid det må ha tatt å strikke.
🧶 Jeg har begynt å irritere meg over hvor dyrt garn faktisk er, strikking er faktisk ikke en billig hobby. Men til gjengjeld får jeg mye glede ut av det og så kan man jo produsere ganske så fine ting!
🧶 Jeg skroller ofte nedover instagram for å lagre fine strikkagensere i en egen mappe på mobilen.
🧶 “Hysj, jeg teller!” har blitt et fast sitat.
🧶 For ikke å glemme at jeg henger på strikkemekka for å sikle på garn og planlegge at jeg vil strikke det og det i det og det. Heldigvis har jeg nok selvkontroll til å ikke klikke garn hjem alt for ofte. Som regel..
🧶 Jeg har begynt å føle meg utilpass hvis jeg skal sitte ned et sted lenge og ikke har strikketøy i hendene.
(dette er arkivbilder, jeg har ikke orket å ta noen bilder i dag hehe.. beklager for det!)
Noe du kjenner deg igjen i om du strikker?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg tror jeg bare får hamre løs på tastaturet og la ordene komme av seg selv. Den siste tiden har jeg dessverre slitt ganske mye med motivasjonen og jeg var usikker på om jeg i det hele tatt skulle dra til RASP. Jeg helte mer mot å bli hjemme og ta en pause fra all behandling. Det er jo ikke det at jeg ikke vil bli frisk fra bulimien, men noen ganger tar denne kampen så alt for mange krefter og det føles så vondt at det ikke er til å holde ut. Denne langhelgen som var har jeg fått oppfølging av AAT og vi har hatt tre samtaler sammen. Jeg har også hatt flere samtaler med Andreas. Jeg har grått, jeg har hatt panikk og jeg har følt at jeg måtte velge mellom pest eller kolera.
Det var først søndag kveld, altså i går, at jeg faktisk bestemte meg for å dra og gi det en sjanse. Snakker vi hastepakking i går kveld? Ja. Jeg har blitt fortalt igjen og igjen at det er bedre å dra og prøve, for så å eventuelt skrive seg ut enn å ikke dra i det hele tatt. Fornuften min har jo hele tiden visst at det er det riktige å gjøre, men når man står midt i alle følelsene er det ikke så lett å ta de riktige valgene bestandig.
Men her er jeg nå da, på RASP post 3. Tidlig i dag morges kysset jeg Andreas farvel før mamma hentet meg og vi kjørte inn til Oslo. Vi kom litt tidlig frem så da tok vi en kaffe hver i bilen mens vi ventet at klokken skulle gå. Enn så lenge har dagen gått veldig mye bedre enn jeg forventet, men jeg skal ikke lyve: det er knall tøft. Men så er jeg jo en gang her da og jeg gir det en sjanse. Jeg kan ikke få skrytt nok av hvor flinke de er her, jeg skulle bare ønske at hodet mitt hang litt mer med noen ganger.
Enn så lenge i dag har jeg hatt innsjekk, somatisk sjekk og innkomstsamtale, for ikke å glemme måltider da. Jeg fikk enda et nytt rom denne gangen og selvom rommene i seg selv er så og si like er de forskjellig møblert. Denne gangen har jeg faktisk sofa (det er digg) og TV (det er jo kjekt, selvom jeg ser mest serier på datamaskinen). Jeg må iallfall få laget meg dørskilt for herlighet hvor mange ganger jeg nesten har gått inn på feil rom nå! Jeg har hatt to av rommene som ligger ved siden av dette, så det er ikke rart at jeg går i surr.
Dagens antrekk.. her går vi for komfort (jeg dro i noe annet, men måtte skifte da jeg kom på grunn av smittevernregler). Jeg har også fått pakket ut. Det vil si at jeg har tømt kofferten min og lagt ting forskjellige steder, sånn halvveis på plass. Jeg foretrekker å gjøre rommet litt personlig, men akkurat nå orker jeg ikke ta stilling til det. Derfor får det se sånn ut enn så lenge. Så får vi krysse fingrene for at jeg klarer å bli!
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Wow, dette har vært en travel dag og til tross for at jeg bare ville bli under dyna i dag så var det kanskje nettopp dette jeg trengte. I dag tidlig hadde jeg time på legevakten for coronatest og det føltes helt surrealistisk å bli møtt av to sykepleiere i fult verneutstyr. Det er i slike situasjoner at alvoret virkelig går opp for en. Hvis du har vært i kontakt med meg trenger du ikke bli bekymret altså. Jeg har hverken hatt kontakt med noen som er smittet og ikke har jeg noen symptomer heller, men alle som skal inn på RASP må testes før de kommer, for sikkerhetsskyld.
Litt etter jeg kom hjem hadde jeg hjemmebesøk av AAT hvor vi hadde en samtale og det ble avtalt at jeg skulle ha en samtale med dem i morgen også. Jeg er veldig glad for at det ble ordnet så jeg får oppfølging av dem i helgen (jeg var der i går og hadde samtale med dem der), spesielt nå som det er langhelg og det er litt ekstra utfordrende på grunn av det og fordi jeg gruer meg til RASP.
Men det er ikke alt jeg har gjort i dag hehe. Jeg har også vært en tur hos Anniken og Fillip hvor jeg har tatt noen bilder av Linus. Herlighet, han er jo den storsjarmøren! Det var så fint å se de alle tre igjen! Dessuten ble det ganske fine bilder også og jeg skal prøve å få tid til å gå gjennom de i dag. Ellers finner dere meg også på snappen til psykt ærlig i dag (søk opp psyktaerlig på Snapchat) hvor jeg vlogger om hva man kan ha med, hva man ikke kan ha med og hva som er lurt å ha med på en innleggelse. Jeg tar også opp forskjellen mellom lukket og åpen avdeling. Men nå.. nå ble det mye tekst her! La oss bare gå videre til spørsmålene!
Kan du dele grunnmenyen/kostplanen/what I eat in a day for å gå opp i vekt? Hva man trenger for å gå opp i vekt er individuelt, men til syvende og sist er det jo et overskudd av kalorier fra det man trenger for å ligge på stabilvekt. Noen trenger å trappe opp i kostplaner og hvor fort det går er også individuelt. Hvor mye man trenger for å gå opp er det så mange faktorer som spiller inn på. Derfor anbefaler jeg virkelig å snakke med en fagperson om dette. Jeg kan ta ett eksempel fra meg selv og det er at en kostplan jeg har hatt tidligere for å gå opp i vekt (som jeg siden måtte øke på, fordi forbrenningen tar seg opp) hadde jeg for eksempel gått ned av om jeg hadde fulgt nå.
Lurte bare på om du vil poste kostplanen fra spis? Det er en god del kostplaner de har på spis og hvilken man følger kommer helt an på om man skal opp i vekt eller ikke, om man er i opptrapping eller ikke og noen andre ting. Tror kanskje det ikke er så lurt å dele de her.
Kan du lage en video av hvordan du tøyer ut og tips til å bli mykere? Ja, det kan jeg så absolutt gjøre! Det ligger forresten en gammel video jeg har laget på YT som du finner HER hvor jeg forteller litt om “teknikken” bak tøyingen, men den videoen har noe dårlig lyd.
Tror du at du kan prøve ut ukesvlogging? Det kan jeg sikkert! Mener du da at jeg filmer litt hver dag i en uke og så setter det sammen? Jeg er ikke helt rutta på vlogging hahah.
Kan du en gang blogge om de fysiske konsekvensene av bulimi? Har du fått noen kroppslige plager av bulimien? Jeg har skrevet et innlegg om det i 2018 og det innlegget finner du ved å klikke HER. Dette er to spørsmål jeg har samkjørt, fordi man finner svaret på det i linken.
What do you do to keep fit? I used to dance ballet and do strength training at a gym. But at the moment I don’t work out at all, except from some yoga now and then. Can’t wait to go back, though!
Har du noen tips til å unngå b/p? Det har jeg notert meg at jeg kan skrive et innlegg om. Men jeg kan jo fortelle kort om at forskning har kommet frem til at den beste måten å unngå det på er å spise ofte nok og ikke minst: spise nok. Unngå at man blir spesielt sulten og ikke la det gå for lenge mellom måltider. Med å spise nok kan det noen ganger være vanskelig å innse selv hva som faktisk er nok om man er syk, så da er det lurt å snakke med fagpersoner. Men jeg kommer med et mer utdypende innlegg etterhvert.
Hva er målene dine for mai? Behandlingsmessig er det å holde ut. Utenom det så er målene å komme tilbake til der jeg var med mykhet og uttøying, strikke to gensere og begynne med bullet journal igjen. Så har jeg lyst til å klare å fortsette med bloggen og ha den som et fast holdepunkt i hverdagen.
Drikker du mye Pepsi Max? Hahah, det er faktisk bare noen få år siden jeg lærte meg å like PM! Jeg føler jeg skiller meg ut her, for jeg har fått innrykk av at de fleste (og spesielt nesten alle med en SF) forguder PM. Min favorittbrus med colasmak er faktisk First Price sin Cola Free. Men jeg liker jo PM nå og synes det er godt når jeg får det servert, det er bare ikke noe jeg kjøper selv.
Hvordan er selvfølelsen / selvtilliten din? Det kommer litt an på hvilken dag det er når du spør. Selvfølelsen min er ikke så veldig god, men jeg kan ha gode dager. Når det kommer til selvtilliten min så føler jeg egentlig at den noen ganger er litt vel stor, spesielt når jeg blir litt varm i trøya. Jeg synes det er fint at du spør om begge deler, for ofte tar man det ene for å være det andre, men det er jo tross alt forskjellige ting. Men i dårlige perioder er også selvtilliten min lav.
Yndlingsquotet ditt? Nei, åh det er så mange gode! Likevel, til tross for at det egentlig ikke er et sitat, men et utdrag fra et dikt så må jeg nesten dele det. Diktet brente seg fast i meg fra første gang jeg leste det og jeg kan det utenat. Men det er et utdrag som virkelig, virkelig traff meg. Nå er dette diktet på engelsk originalt, men det er den norske oversettelsen som virkelig traff meg og den går som følger: “Under en uvant himmel, vi ikke kan forstå. Som barn som ligger stille, mens føttene fortsetter å gå”. Emily Dickingson. Så ja, selvom det ikke er et sitat så fikk dere iallfall et utdrag av mitt favorittdikt!
Hva trigger deg til å b/p? Det er i grunn en god del, men hvis jeg skal skrive om det tror jeg at det må bli et eget innlegg da jeg ønsker å få plass til å formulere meg skikkelig. Noe av grunnen til det er at jeg ikke vil sette noen i en situasjon som fører til at de tenker at “hvis hun må gjøre det etter/pga/fordi x, så må jeg også”.
Hvor mange dager i strekk uten oppkast har du klart i 2020? På RASP gikk det mye bedre enn hjemme og der vet jeg faktisk ikke, for det skjedde så sjeldent. Jeg kaster jo kun opp etter overspising, så og si, det er svært svært svært sjeldent at jeg gjør det utenom det. Hjemme er vel rekorden 2 eller 3 dager i strekk.
Har du vurdert å skrive bok? Åh, dette er noe jeg har tenkt på siden barneskolen faktisk haha. Kontaktlæreren min pleide å si at jeg kom til å bli forfatter når jeg blir stor. Jeg elsker å skrive, men har dessverre ikke gjort så mye av det de siste årene. Men det hadde vært utrolig spennende å gi ut en bok, uavhengig om det hadde blitt en roman, diktsamling eller en slags selvbiografi. Jeg tenker ofte på det også og jeg begynte for en stund siden å skrive, men la det på hylla. Kanskje jeg skal ta det opp igjen? Hvem vet.
Hva synes dere om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
I går var det siste dagen min på dagenheten, noe som var ganske rart. Det har vært litt ekstra tøft for meg etter jeg fikk datoen for RASP, fordi jeg vet jo at noe av det jeg gruer meg mest til venter da jeg kommer dit. Jeg skulle ønske at det ikke gir meg så panikk, men så er det nå slik da. Dagen i går helt som jeg hadde håpet, det ble en gråting og panikk. Ikke fordi det var en spesielt tøff dag der i går i seg selv og ikke fordi det var siste dagen min heller. Men noen dager er rett og slett tøffere enn andre. Sånn er det bare og det må jeg nesten bare godta. Jeg klarte iallfall å bli ut dagen.
Før det tok seg skikkelig opp med følelser var jeg en tur ute og møtte Mona. Vi hadde planer om å ta noen bilder og ikke minst om å kjøpe bubble tea. Åh, det er jo så godt! Det er en god stund siden jeg drakk det sist, så jeg spurte ei venninne om hun kunne anbefale EN smak. Hun anbefalte bringebær og pasjonsfrukt og herlighet så god den var! Den falt virkelig i smak, så den må jeg nesten bare anbefale dere også! Mona har forresten bestilt seg lik bluse som meg, så da måtte vi nesten ta bilder sammen i de haha.
Som blogger har man en god del ansvar ovenfor leserne sine, man er jo tross alt en influencer (eller på godt norsk: en påvirker). Man kan umulig vite hvem alle som leser ens egen blogg er og man kan umulig vite hva som den enkelte blir påvirket negativt av. Derfor er det viktig å være forsiktig med hva man skriver, men også med hvordan man formulerer seg. Jeg føler et spesielt stort ansvar på dette fordi jeg vet at en stor del av mine lesere er en spesielt sårbar gruppe. Jeg vet at flere av mine lesere har en spiseforstyrrelse selv og hvis man da som blogger ikke trår varsomt frem kan man ende med å påvirke noen på en svært dårlig måte.
Dette er noe jeg tenker mye over og alltid har i bakhodet når jeg poster innlegg som omhandler spiseforstyrrelser eller annen psykisk sykdom. Det som er vanskelig er at man blir påvirket av så mye forskjellig. Noe som påvirker deg negativt trenger nødvendigvis ikke å påvirke meg negativt og visa versa. Jeg prøver så godt det lar seg gjøre å skrive saklig og konstruktivt, for ikke å glemme at jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna ting jeg vet kan trigge og ting jeg tror kan trigge. Men akkurat som dere så er jeg også bare et menneske og feil kan forekomme. Heldigvis er jeg som sagt veldig bevisst på hva jeg skriver og hvordan jeg skriver, så jeg håper (og tror virkelig) at slike ting forekommer svært sjeldent.
Jeg vet at mange bloggere som ikke blogger om psykdom likevel kan påvirke leserne sine negativt. Men nå er det ikke dette jeg skal ta opp i denne omgang, det har jeg tenkt til å skrive om senere. Tall i mat og tall på kropp har null nix nada på en blogg å gjøre og det finner dere heller ikke på min blogg. Jeg kunne listet opp i evig og mente alle detaljer jeg sparer dere for og ikke minst alle tanker og handlinger jeg sparer dere for. Men jeg vill ikke en gang liste det opp, for jeg vet at å bare liste det opp kan påvirke noen negativt. Det er så mye jeg ikke forteller dere om, nettopp fordi at det hverken gjør dere eller meg noe godt. Når jeg skriver om spiseforstyrrelse er det for å være informativ, for at andre skal kjenne at de ikke er alene, for å la dere følge veien min til et bedre liv og forhåpentligvis for at dere selv kan få inspirasjon til å ta opp denne viktige kampen og ikke miste motet.
Jeg har et ansvar som blogger og det ansvaret velger jeg å ta. Jeg velger å tenke godt gjennom ting jeg skriver og jeg velger å være bevisst på hva jeg skriver. Jeg velger å fokusere på åpenhet, men på en måte som forhåpentligvis kan hjelpe andre (både de som selv er syke og pårørende) fremfor å dra andre ned med meg. Jeg er som sagt bare et menneske og hvis jeg skulle skrive noe som påvirker noen negativt så håper jeg dere sier ifra til meg. Det tåler jeg å høre.
Har dere noen tanker om dette? Ris/Ros?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld, god kveld! Akkurat nå sitter jeg nydusjet i sofaen hjemme og har nettopp spist kveldsmat. Jeg tester faktisk ut det å rulle håret inn i beltet fra en morgenkåpe for å få krøller. Har dere sett det? Jeg har sett flere videoer av det og det blir sååå fint! Man skal sove med det, men akkurat det er jeg litt i tvil på om jeg klarer. Det er jo ganske masse greier og det virker ikke særlig behagelig å sove med det. Eventuelt får jeg ta det ut før jeg legger meg og satse på at jeg sover rolig nok til å ikke ødelegge det. Jeg gleder meg iallfall til å se resultatet!
I mangel på bilder (jeg har noen fler på lager, men de er planlagt å brukes til andre ting..) blir det disse bildene jeg ikke er særlig fornøyd med. Men altså, man ser faktisk ikke bra ut på alle bilder og sånn er det bare. Nei, jeg er faktisk ikke superkomfortabel med å poste dem, likevel synes jeg det er viktig å vise dere andre sider enn full sminke og bilder som er nøye utvalgt. Jeg vet ikke om dere tenker over det engang, men det hender titt og ofte at jeg poster bilder uten sminke. Det er jo slik jeg går mest:)
Siden det er hundre år siden forrige spørsmålsrunde (den jeg svarte på med video er jo spørsmål som er flere måneder gamle), tenkte jeg at det kan være greit med en ny en. Svarene kommer på lørdag, så hvis det er noe du lurer på er det bare å spørre i vei!
Nå nærmer sommeren seg med stormskritt og er det noe jeg virkelig er glad i så er det sommerkjoler! Jeg husker at i sommerferiene som barn var noe av det første jeg gjorde da jeg våknet å ta på meg en av favorittkjolene mine, for så å ofte krype ut av vinduet. Jeg hadde rom i kjelleren og rett på utsiden av vinduet var plenen og ikke minst: trampolina. Jeg husker sene sommerkvelder hvor jeg løp rundt på plenen i sommerkjole med Jossi, katten vår. For ikke å glemme strandturer! Åh, sommerkjoler er noe jeg forbinder med noe fint og koselig! Ikke bare ser de fine ut, men de er jo komfortable å ha på også.
Da jeg var på Rhodos ifjor høst hadde jeg også med meg noen kjoler (selvfølgelig), men denne på bildet under her lånte jeg av Mona. Den var så fin! Men sommerkjolegarderoben min trenger å bli litt oppgradert! For jeg har nesten bare penkjoler og noen selekjoler. Sommerkjoler er det dessverre magert med.
Dum som jeg er begynte jeg å kikke etter sommerkjoler på Nelly og vel.. jeg fant alt for mye fint. Jeg har ikke tenkt til å klikke alle hjem, så rik er jeg ikke og så lite respekt for miljøet har jeg heller ikke. Men jeg har et liiiite ønske om at jeg iallfall kan klikke meg tre stykker hjem hehe. Under her ser dere iallfall favorittene mine!
På torsdag hadde jeg forvern med RASP over en videokonferanse sammen med behandleren min på spis. Det var litt problemer med lyden, men bortsett fra det gikk det greit. Det var heldigvis bare kjente tilstede utenom en, så det gjorde det mye lettere. For ikke å glemme at behandler var med, noe som var veldig greit da jeg ikke alltid klarer å få frem alt selv. Jeg får ei jeg hadde i teamet mitt sist som min hovedkontakt, noe jeg er veldig glad for. Det er så mye lettere når jeg skal forholde meg til en jeg kjenner godt fra før og som ikke minst kjenner meg godt. Ellers ble det en del oppdateringer på hvordan det har gått hjemme og vi snakket litt rundt innleggelsen som kommer.
En ting vi ble enige om er at jeg skal følge spis sin grunnmeny + tillegg (næringsdrikker) siden det er det jeg skal fortsette med når jeg kommer hjem fra RASP. Den er ikke så ulik RASP sin, men det er likevel noen forskjeller. Jeg skal jo gå på dagenheten her hjemme i 20 uker når jeg kommer hjem og derfor er det veldig fint at det er den kostplanen jeg skal forholde meg til, slik at jeg slipper å bytte hele tiden.
Det blir jo ganske annerledes denne gangen på grunn av koronasituasjonen. Noe jeg kommer til å merke godt da det blant annet er besøksforbud. Den er kjip, likevel så forstår jeg jo hvorfor. Det har også vært slik at man ikke får gå ut uten følge, men hvis jeg forstod det rett så blir det endret på etterhvert. Jeg håper også at det blir mulighet for å sitte ute og ta en kaffe med familie og venninner etterhvert. Angående EMT (egenmestringstrening, noe som kan være alt fra noen timer borte fra avdeling til en hel helg) så er det usikkert hvordan det blir. Men de håpet på at jeg kunne få lov til å dra hjem de siste helgene og det håper virkelig jeg også! Avdelingene for voksne har vært slått sammen den siste tiden, men det blir heldigvis tilbake til det vanlige den dagen jeg kommer. Det skjedde faktisk i julen også at de ble slått sammen og at den dagen jeg kom helt i starten av januar var det tilbake til normalt igjen haha.
Nå skulle jeg jo egentlig bare være hjemme i 5 uker da dette er sekvensielle innleggelser, men på grunn av korona ble det lenger. Faktisk så blir det dobbelt så lenge, altså 10 uker. Med andre ord: datoen for innleggelse nærmer seg med stormskritt. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg på torsdag under forvernsmøtet fikk vite at jeg skal legges inn allerede 4. mai, for det er jo straks. I skrivende stund er det faktisk kun en uke til.. På den ene siden synes jeg det er bra at jeg får plass med en gang de åpner for inntak av pasienter igjen og at de åpnet for det relativt raskt, men på en annen side så skremmer det meg. Jeg vet jo hva jeg går til, på både godt og vondt. Den ambivalensen altså..
Så nå er det en uke på dagenheten igjen og så skal jeg dra. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal få tid til å pakke, for jeg pleier å bruke litt tid på slikt. Alle ukedagene går jo til dagenheten, så da er det kun helgen jeg har på meg. Heldigvis skal mamma kjøre meg til Oslo til mandagen, det setter jeg stor pris på!
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Altså… 27. februar (!!) la jeg ut et innlegg hvor dere kunne stille meg spørsmål og jeg skulle etter deres ønske svare på video. Først tok det meg litt tid å få filmet den videoen, men på toppen av det så har jeg utsatt i svært mange uker nå å faktisk redigere videoen. Jeg har hatt null motivasjon og ville egentlig bare utsette enda lenger hehe. Men siden flere av dere virkelig ønsket at den videoen skulle komme ut og har spurt meg flere ganger om når den kommer (jeg trenger faktisk å bli mast på noen ganger) fikk jeg endelig satt meg ned for å redigere den. Så ENDELIG er den ferdig og klar til å postes. Beklager virkelig for at det har tatt så lang tid! Dronningen av prokrastinering? Ja, man kan vel si sånn noen ganger.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Jeg har hatt lyst til å ta en tur til gartneriet rett ved her jeg bor en stund nå, for det begynte å bli en stund siden sist. Det er sååå mange fine blomster der og betjeningen er så hyggelige! Så i dag tok Mona og jeg turen opp med kameraet på slep og fikk knipset noen bilder også. Men herlighet dere, så mye fint de hadde der nå! Jeg tok også en del bilder av mobilen av blomster jeg har lyst til å plante ute i sommer. Egentlig ville jeg bare kjøpe med meg haugevis av blomster og sette i gang med hagearbeid hjemme så fort jeg kom hjem, men jeg tror ikke jeg skal la Andreas ta ansvar for alt av det når jeg etterhvert skal på RASP hehe. Så det får vente til jeg er hjemme igjen! Det var faktisk vanskelig å ikke kjøpe noe og Mona måtte hjelpe meg litt for at jeg ikke skulle dra med meg noe hjem haha.
Vanligvis ligger det en svart katt på disken der som jeg hadde gledet meg til å hilse på, men den var der ikke i dag. Da vi kom inn på gartneriet ble vi forresten møtt av en ansatt som smilte og sa “men se på dere da, så fine dere er!”. Det var noen andre kunder som snudde seg haha, men det var koselig! Så til tross for at det ikke ble noen blomster på meg i dag ble det en god del fine bilder, både med kameraet og mobilen.
Er du glad i blomster og synes du også det er koselig å rusle rundt på et gartneri?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
