Har dere hatt en fin dag? Jeg har besøk av Mona og vi har vært en tur i Bøkeskogen i dag hvor vi har spist kuleis og tatt noen bilder. Kuleis er en veldig stor trigger for meg, så det var en stor seier at jeg klarte å spise den uten at det ledet til bulimien. Vi hadde også planer om å grille i dag, men siden det ikke var så varmt ble det grillmat laget på kjøkkenet. Godt var det iallfall! Nå sitter vi og ser på en psykologisk triller som heter “The stepfather”. Min favorittkategori når det kommer til filmer!
Jeg har kikket en del på Nelly i det siste og funnet noen ting som falt i smak til en billig penge. Nå har jeg vært flink til å ikke kjøpe så mye klær i det siste, men siden jeg skal opp enda mer i vekt så må store deler av garderoben fornyes. Da er det greit å ikke blakke seg helt. Heldigvis har Nelly masse fint på salg! Så jeg kommer nok til å klikke hjem noe av dette i en eller to større størrelser enn hva jeg bruker nå. Alle disse plaggene koster forresten ca 200kr eller mindre, nøyaktig pris ser dere jo inne på Nelly.
Ofte er det mye skam forbundet rundt bulimi (det burde jo ikke være mer skamfult mer bulimi og overspising enn hva det er med anoreksi, men sånn blir det ofte dessverre) og det er nok veldig mange situasjoner man ikke tenker på som er ekstra skamfulle for den som er syk. Selv føler jeg en god del på skammen, men jeg tror at skammen ikke sitter i meg selv, men det er noe jeg føler på på grunn av hvordan samfunnet rundt meg er. Jeg har skrevet en del en tidligere som dere kan lese HER. Poenget med dette innlegget er at dere skal få informasjon, lære noe og kanskje se ting fra et annet perspektiv. Eventuelt så håper jeg at de av dere som kan kjenne dere igjen får vite at dere ikke er alene.
-Når folk som ikke kjenner meg og min situasjon sååå godt og skal begynne å fortelle meg at jeg spiser alt for lite eller at jeg må begynne å spise mer. Som regel så nikker og smiler, sier noe sånt som “joda, jobber med det” mens jeg tenker mitt. For det er dessverre sånn at så fort man nevner order spiseforstyrrelse tror veldig mange at det er synonymt med anoreksi. Noen ganger, hvis jeg føler meg litt tøff sier jeg det slik som det er, for det er faktisk viktig at folk får en annen oppfatning enn at spiseforstyrrelse kun er anoreksi. Likevel, jeg føler på skammen når folk ber meg spise mer, når saken er jo den at jeg tømmer alt vi har i skapene og overspiser så til de grader. Hovedproblemet mitt er jo det at jeg spiser for mye for så å kaste opp.
-Når jeg blir fersket, herlighet det er så fælt! Enten det er å møte kjentfolk på butikken hvor jeg har kurven full av overspisingsmat (jeg har til og møtt fastlegen min på butikken med det..) og det er så tydelig at flere skjønner tegninga når de kikker ned i kurven, for så å ta blikket opp mot meg igjen og gi meg det medlidende blikket. Herlighet som jeg vil synke ned i bakken da.. En annen ting jeg hater er hvis folk kommer på uventet besøk når jeg overspiser og hele kjøkkenet står på hodet og det ser ut som om jeg er syv måneder på vei. Helt ærlig, ringer noen på i en slik situasjon lukker jeg som regel ikke opp og later som om jeg ikke er hjemme.
-Eller hvis noen spør om vi skal finne på noe i løpet av den neste timen og jeg har begynt å overspise eller er midt i. Jeg er ikke noe komfortabel overhodet om å snakke om bulimien når jeg er midt i en situasjon og det er heller ikke akkurat noe jeg driver å snakker om med folk hele tiden. Hvis noen spør i en helt vanlig situasjon svarer jeg jo så klart, men det er sjeldent jeg drar opp det temaet selv i hverdagen. Det ble en liten digresjon, men poenget mitt er at hvis noen ringer og spør om å finne på noe mens jeg overspiser pleier jeg som regel å finne på en eller annen unnskyldning for å ikke kunne bli med. Det er ikke særlig gøy å si rett ut hvorfor og jeg tenker at en hvit løgn i en slik situasjon er helt innafor.
Ønsker dere en del tre?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
FOR ET FINT VÆR DET VAR I GÅR! Det var helt rart å gå ute i olajakke og til og med kunne ta den av seg fordi det ble varmt. Er det april eller starten av juni vi er i? Det er lett å bli litt forvirret. Gårsdagen ble iallfall utrolig fin og jeg er heldig som har slike gode personer i livet mitt! Nora og jeg tok jo en kopp kaffe ute sammen, hvor vi fikk skravlet litt (og jeg strikket) før vi tok noen bilder. Glassmesteren i Larvik holder åpent om dagen og siden det ikke var mange der og de har uteservering var det null problem å holde avstand.
Fine Nora! Det eneste som var upraktisk med å sitte med strikketøyet ute er at garnnøstet kan bli litt skittent om man mister det på bakken *kremt*. Heldigvis var det ikke ille og det var lett å børste det av igjen.
Etterhvert måtte Nora dra og så kom et vennepar hit de også. Det som skulle bli bare kaffe på meg ble visst noen drinker. Når drakk jeg egentlig drinker sist? Jeg husker ikke. Det vi drakk på Rhodos vil jeg ikke kalle for en drink engang. Så det er vel over ett år siden, da jeg var i Tyskland. Det smakte for å si det sånn! Jeg satt ikke å drakk alene altså, de vi var med hadde noe godt i glassene de også haha.
Men altså.. hvem er det som sitter ute på et utested, drikker drink og STRIKKER? Joda, der har dere meg.. Da det begynte å bli kaldt la jeg strikketøyet bort, men likevel.. Alt i alt ble det en veldig fin kveld og jeg trenger så inderlig slike dager innimellom. Dager hvor jeg får kjenne mer på livet og alt hva det har å by på fremfor bare en spiseforstyrrelse. Gleder meg til flere slike kvelder til sommeren!
Har dere gjort noe hyggelig i det siste?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Gårsdagen altså.. det var egentlig en skikkelig drittdag og jeg var sååå nære å avlyse med Nora. Heldigvis tok jeg meg i det, sminket meg selvom jeg egentlig overhodet ikke ville og ordnet meg litt. Vi hadde nemlig en avtale om en kopp kaffe og ta noen bilder. Andreas og kompisen hans ville også bli med til sentrum, så da tuslet vi tre innover sammen. Egentlig skulle Andreas bestille en kaffe latte til meg, men han klarte å bestille cappucciono istedenfor. Jeg er jo på vei til å lære meg å like kaffe og liker nå kaffe latte, så jeg var svært skeptisk. Men med litt brunt sukker i var den veldig god! En rang videre opp på prosjekt lære-seg-å-like-kaffe hehe!
Etter kaffen forlot Nora og jeg guttene for å ta litt bilder og jeg bestemte meg for at det ene veggmaleriet i sentrum kunne bli en fin bakgrunn! Det ble mange fine bilder og jeg kommer nok til å vise dere noen av Nora senere. Resten av dagen og kvelden tenkte jeg å fortelle dere om og vise bilder av senere, med andre ord slår jeg til med to blogginnlegg på en dag. Det er ikke dårlig! Dagen ble forresten veldig fin og jeg er glad for at jeg ikke avlyste! Her får dere se antrekket mitt i går:
Hva synes du om antrekket?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Den siste tiden har ting vært litt ekstra vanskelig og jeg har dessverre ikke klart å følge rammene på dagenheten på spiseforstyrrelsespoliklinikken. Siden jeg har fått varsel tidligere fikk jeg nå beskjed om en tenkepause. En tenkepause er rett og slett en ukes pause fra dagenheten hvor man er hjemme og jobber der, for ikke å glemme at den skal brukes til å virkelig tenke. Tenke på hva man vil videre og motivasjon blant annet. Jeg har hatt en samtale med behandler i dag på telefon, etter å ha sendt en del meldinger med henne. Vi har i grunn lagt en god plan for denne uken hjemme og jeg tror faktisk det lureste er at jeg er hjemme denne uken.
Det er nemlig sånn at hvis jeg har en dag uten bulimiske episoder samler kroppen min på flere liter væske. Dette er veldig vanskelig å håndtere og påvirker meg til at det er enda vanskeligere å ikke overspise / kaste opp. Dermed blir det en ond sirkel. Dagene hjemme skal jeg derfor bruke til å blant annet virkelig jobbe med å klare å være bulimifri og klare å stå i følelsene som bringer med når kroppen samler på så mye væske. For det forsvinner jo etterhvert, det har jeg erfart gang på gang, det er bare himla vanskelig å stå i. Men mens det foregår blir det veldig mye angst og jeg takler svært lite, bare det at noen i det hele tatt skal se meg kan være svært vanskelig. Så selv om ting på en måte blir vanskeligere ved at jeg er hjemme og ikke på dagenheten, blir det på en annen måte enklere.
På torsdag skal jeg bort dit en tur, men det er kun for en samtale. Denne samtalen er jeg veldig spent på, men gruer meg også veldig mye. Jeg er redd for hva utfallet blir uavhengig av hva det faktisk blir. Det blir vanskelig uansett. Eller, jeg vet jo på en måte utfallet, men ting kan jo forandre seg, det kan jo skje.
Sånn ellers i dag har pappa kjørt meg på apoteket for å hente ut flere næringsdrikker, da jeg var så og si tom. Jeg har også strikket litt og *kremt* trøsteshoppet litt garn på nett hehe. Det er til et plagg jeg har hatt veldig lyst til å strikke, men garn til den har vært så dyrt. Nå var det derimot på 60% rabatt og da måtte jeg bare slå til! En annen ting jeg har gjort (jeg av alle mennesker) er å lage meg en bruker på WOW, så det kan bli spennende heheh. Nå står det bare å laster ned og så skal jeg prøve å spille.
Er det forresten noe dere ønsker at jeg skal skrive om?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Wow, for en effektiv dag! Det hører faktisk sjeldenhetene til. Så langt i dag har jeg vasket utemøbler, ordnet i bed og ryddet ute, vasket gangen og en kattekasse, vasket badet og vasket litt på kjøkkenet og i stua, samt tatt oppvaskmaskinen. Andreas har støvsugd stue, kjøkken og trapp, brettet klær og satt på en klesvask. Nå er det heldigvis ikke mye som gjenstår! Faktisk er det bare å handle, gå ut med søppel, legge på plass klær og henge opp klær. Det føles så godt med slike dager og det er så deilig å få så mye unnagjort! Vanligvis har jeg utrolig lavt energinivå, men det er ikke så rart siden jeg i hverdagen er avgårde i over 12 timer på grunn av behandling og så tuller til ting med maten når jeg kommer hjem. Åh, kunne det ikke vært flere slike dager da!?
Uansett, jeg tenkte å vise dere noen klær jeg klikket hjem fra Nelly for ikke så alt for lenge siden. På grunn av økonomien min handler jeg som regel bare på salg og alle disse plaggene kostet under 200 kr! Noen kostet til og med en god del mindre. Jeg vil også påpeke at innlegget ikke er merket med annonse fordi klærne er sponset (de har jeg kjøpt helt selv), men fordi det ligger annonselenker i innlegget dere kan klikke på for å se klærne på Nelly).
Hvit skjorte finner dere HER. Denne synes jeg var utrolig søt og den skiller seg en god del ut fra vanlige skjorter. Et lite tips er å matche den med matt skinnbukse, jeans og boots eller rett og slett et sommerskjørt. Det kommer dere nok til å se fremover!
Hvit bluse HER Åhh, er det bare meg som har dilla på slike gensere/bluser med puffet mesh? (det er ganske ikke mesh, men dere skjønner greia). Denne er litt ekstra, men herlighet så fin!! Neste gang jeg skal ha den på går jeg nok for en enklere bukse og oppsatt hår, da blusen gjør nok med antrekket i seg selv.
Rosa kjole HER. Denne blir nok utrolig fin om den styles riktig! Alle disse bildene ble tatt samme dag, så jeg hadde ikke noe ekstra å style den med. Her også ville jeg nok hatt håret opp, eventuelt en tynn hårbøyle i håret. Kombinert med enkle høyhælte sko og kanskje en liten svart veske. Jeg vurderer å bytte den om den går, for den ble litt for stor for meg.
Hva likte du best?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
God kveld! Det ble visst en sen oppdatering i dag hehe. Tidligere i dag var jeg på vei til sentrum for noen ærend, men på veien kjørte huseieren forbi og lurte på om jeg ville sitte på med henne, noe jeg takket ja til. Hun viste meg også noen utrolig søte bilder hun hadde tatt av Molly. Vi bor nemlig i en speilvendt tomannsbolig som er delt vertikalt og det er veranda rundt hele huset, som vil si at mellom vår veranda ved stua og deres veranda ved stua er det bare et lite lavt gjerde som skiller. Molly går ofte over til deres side da hun er veldig nysgjerrig på hunden de har. Her om dagen hadde hun altså satt seg oppå bordet de har ute hvor de har en del blomster og tittet inn til dem.
I byen fikk jeg vært hos legen og jeg må bare si det: herlighet så rart det var å ha på munnbind! Det føltes helt surrealistisk. Jeg var forresten hos legen på grunn av visdomstennene mine og hun skrev ut en resept på antibiotika til meg, så da er det bare å følge den fremover. Ellers fikk jeg levert fra meg et strikkeprosjekt og jeg fikk handlet før jeg tuslet hjemover.
Men nå var det jo ikke hva jeg har gjort i dag som dette innlegget egentlig skulle handle om! I det siste har jeg nemlig fått en del spørsmål om håret mitt, både hva slags produkter jeg bruker og hvordan jeg styler håret. Vel, det kan jeg jo selvfølgelig svare på! Ikke at det er så veldig fancy.
Hva har jeg gjort med håret mitt her? Det enkle svaret: ikke en shit. Jeg sover alltid med flette på den ene siden og derfor har jeg som regel alltid bølger i håret, selv om mitt naturlige fall også spiller en del inn. Man kan se tydelig hvilken side jeg sover med flette på haha. Her har jeg rett og slett bare børstet håret. Å sove med flette gjør at man sliter mindre på håret, så det anbefaler jeg!
Andre ting jeg gjør (eller ikke gjør) for å ta vare på håret er at jeg ikke føner det, men lufttørker det. Jeg prøver å være flink til å ikke børste håret mens det er vått, men jeg faller innimellom for fristelsen. Så klipper jeg håret selv med frisørsaks hvis jeg begynner å få slitte tupper. Jeg ser forresten nå at jeg virkelig burde få stripet håret igjen, det ser ikke pent ut bak..
Av produkter jeg bruker kan alt fåes kjøpt på normal og noe av det på vanlige matbutikker også. Jeg bruker banana hair food shampoo og lilla shampoo litt om hverandre, jeg har egentlig ikke noen fast greie på det. Ofte bruker jeg banana hair food kuren også, men innimellom bruker jeg også en eller annen tilfeldig balsam vi har hjemme. Et lite tips er forresten å skylde håret i iskaldt vann når du er ferdig å dusje, dette lukker skjellagene.
Når jeg er ferdig å dusje klemmer jeg ut overflødig vann og setter opp håret i en håndkleturban mens jeg tørker resten av kroppen, tar på deo og kler på meg. Deretter tar jeg håret ut av håndkleet, tar hårolje i hendene og påfører det i håret (ikke i hodebunnen altså, men i lengdene og tuppene). Lar så håret tørke og børster til slutt gjennom.
Jeg bruker også en slik børste som jeg ikke aner hva heter. De gangene jeg har rotet den litt bort og må bruke en vanlig hårbørste merker jeg virkelig forskjellen! Herlighet så mye en vanlig hårbørste lugger i forhold, for ikke å glemme hvor mye mer hår den drar ut! Disse type børstene er sååå mye bedre for håret!
Min hårrutine går med andre ord ut på å ta vare på håret så best som mulig og that’s it! Jeg har begynt å miste en del hår igjen, noe som suger, så jeg er veldig nøye på det. Jeg vasker forresten håret rundt tre ganger i uken, noe mer har ikke håret godt av. Så ja, dette er hva jeg gjør med håret mitt!
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Herlighet så mye lenger tid enn planlagt denne tok! Nå er jeg heldigvis endelig ferdig. Det er ikke bare bare når butikkene er tomme for garn og det tok flere uker før jeg fikk resten av garnet jeg trengte. Cardiganen er faktisk strikket på bestilling og er det første plagget jeg noen sinne har strikket på bestilling, så det er jo gøy! Hun som skal ha den valgte fargen selv og herlighet så fin fargen ble til denne, eller hva? Jeg fikk lyst på en slik en i denne fargen selv haha. I morgen skal jeg en tur til legen i sentrum og da skal jeg levere denne i samme slengen. Krysser fingrene for at mottaker blir fornøyd!
Jeg er forresten hjemme fra dagenheten nå på grunn av tannverk. Dagene går til å ligge på sofaen, strikke og se på serier, for ikke å glemme å spise suppe og drikke te og næringsdrikker. Heldigvis er det ikke like ille som sist. Det er visdomstennene mine i underkjeven som plager meg. Sist ble det jo en så heftig infeksjon at jeg ikke kunne lukke munnen helt engang, for da hadde tennene i overkjeven kræsjet med den store infeksjonskulen. Jeg ble satt på antibiotika, infeksjonsmedisiner og ble henvist til hasteopoperasjon, men den hadde blitt så dyr at jeg avlyste den. Jeg regner med å være tilbake til dagenheten på mandag og så får jeg bare gjøre mitt beste i mellomtiden.
Jeg sliter jo veldig fremdeles, men det er ikke slik at innleggelsen(e) på RASP har vært bortkastet, tvert i mot. Det var ingen som regnet med at jeg skulle være frisk da jeg kom hjem og det er jeg ikke heller. Men på en god del punkter er jeg veldig, veldig mye bedre. Selv om ting til tider kan virke ganske håpløst og som at veien i tilfrisking snegler seg avgårde så går det jo fremover. Det er viktig å ikke miste motet, klare å se hva som faktisk har blitt bedre fremfor å kun fokusere på de tingene jeg fremdeles ikke får til. Lag deg gjerne en liste selv du også, om du er i tilfrisking fra noe, enten det er fysisk eller psykisk sykdom. Her er noen av mine ting:
-Det er en ting jeg har slitt veldig mye med, som jeg ikke har nevnt da jeg har vært redd for å trigge (la oss kalle det for x). Tidligere har jeg fått avslag på behandling pga x, men RASP var faktisk de første som ville ta meg inn til en døgninnleggelse til tross for dette. Ikke bare er det fælt for meg at x er så vanskelig, men det har jo sabotert så mye behandling for meg tidligere. Under oppholder på RASP jobbet vi veldig mye med x og nå klarer jeg å komme meg gjennom det hver gang. Riktignok ofte med tårer og panikk, men jeg klarer det. Det er en himla stor seier!
-Jeg har begynt å klare å ta mer hensyn til meg selv. Tidligere har jeg gitt ganske f i det, så lenge de rundt meg blir fornøyde. Eksempler på det er at jeg tidligere ble med for å spise x, til tross for at jeg vet at x er supertriggende og så og si alltid ender i en runde. Eller jeg sa at det gikk helt fint å spise da og da, til tross for at jeg visste det ikke ble lurt da ting ble veldig kluss og jeg dermed falt inn i en runde etterhvert. Nå er jeg flinkere til å si fra om at jeg på dette stadiet faktisk ikke kan være med på alt, gjøre alt eller spise alt, da dette faktisk er ødeleggende for min tilfrisking på nåværende tidspunkt. Alt til sin tid, men min tid for superstort utfordringer har ikke ennå kommet.
-Jeg spiser mye bedre utenom bulimirundene, for ikke å glemme at jeg har sjeldnere runder enn før. Det jeg kaller for en runde er da altså overspising etterfulgt av oppkast. Før kunne jeg sitte hjemme hele dagen og holde på med det. Nå er det en gang om dagen, men max 3. Når det kommer til måltider utenom rundene så er det jo selvfølgelig lettere å følge opp på dagenheten enn hva det er hjemme alene, men også hjemme går det mye bedre. Jeg er langt i fra i mål på det, men det at jeg klarer det godt nok til å klare vektkravet jeg har på dagenheten. Dessuten har jeg en mye bedre måltidsrytme.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hvordan går det med dere? Virkelig, det er et genuint spørsmål. Håper det står grei til, eventuelt håper jeg at nettopp du snart har lysere tider i møte.
Jeg har logget inn her mange ganger de siste dagene, men ikke fått meg til å skrive noe. Det er ikke mangel på idéer til hva jeg skal skrive om eller mangel på bilder som er problemet heller. Jeg har hatt en plan for blogginnlegg hver dag mens jeg har vært borte og jeg har en plan for de neste to ukene også. Det har bare ikke gått, jeg har rett og slett hatt en skikkelig skrivesperre. For ikke å glemme at jeg har hatt alt for mye annet som har tatt plass i livet mitt. Jeg er jo så heldig at jeg har en del gode venninner som har dratt meg med på noen turer i det siste, men også spiseforstyrrelsen har naturligvis krevd sitt. Den siste tiden har bloggingen vært laber, noe som irriterer meg. Det er jo dette jeg elsker å holde på med!
Til tross for at det kan være strevsomt til tider gjør bloggingen meg likevel godt. Det er fint å ha et fast holdepunkt i hverdagen og det er fint å ikke miste alle interessene mine, selv i ekstra tøffe tider. Derfor har jeg bestemt meg for å være tilbake igjen fra og med i morgen. Håper dere vil fortsette å følge meg:)
