Først og fremst: herlighet jeg merker at jeg ikke har klar min bullet journal for desember ennå.. jeg går helt i surr og glemmer ting, dobbelbooker meg og tror jeg skal ting jeg ikke skal. Nå har jeg i det minste fått plottet litt inn i den personlige almanakken min, så jeg begynner å få litt mer kontroll. I morgen derimot må jeg få avlyst noen ting da jeg ser (som sagt) at jeg har dobbelt opp noen ganger og i tillegg har litt for mye planer enn hva formen tillater. Jeg så avhengig av å skrive ting ned og planlegge da hukommelsen ikke er på topp og jeg surrer ganske så mye.
Så over til noe litt mer koselig! Vi har pyntet til jul her hjemme, eller jeg har pyntet og Andreas bært eskene opp fra boden hehe. Det er sååå koselig med en julepyntet stue! Under her får dere en liten sniktitt på hvordan det ser ut, resten av stua får dere se senere. Dette juletreet har vi arvet av besteforeldrene mine da de kjøpte seg et nytt og det er faktisk ca 20 år gammelt! Det viser jo bare at ting varer veldig lenge om man tar fint vare på det.
Åhhh så fint det var å være tilbake hos dansestudioet, selv bare for litt over en time. Denne uken og neste er det nemlig en del yoga timer på drop in der og det måtte jeg jo nesten benytte meg av. Det er så rart at selv jeg som er utrolig stresset klarer å slappe ordentlig av under Yin yoga og til og med klarer å flytte fokus fra alt det som vanligvis går gjennom hodet mitt. Flere ganger følte jeg at jeg fløt og at jeg bare var. En utrolig merkelig følelse, men herlighet så godt det er å virkelig få slappe av ikke bare i kroppen, men også i hodet.
Dansestudioet har bestandig vært et fristed for meg, enten det er yoga eller dans og jeg er så takknemlig for at vi har et så godt tilbud når det kommer til dette her i Larvik. Det blir nok mer yoga på meg i desember enn denne ene timen i dag, så det ser jeg frem til!
Det er så trist at jeg heller ikke får danset vårsemesteret på dansinga pga innleggelse. Tidligere har jeg max gått 1/2 år uten dans og nå blir det 1 og 1/2 år. Jeg prøver å heller snu det om til motivasjon: jeg kan komme enda sterkere tilbake, eller hva? Da har jeg iallfall noe veldig fint å jobbe mot! Dans gir meg så mye og jeg kan nesten ikke vente med å være tilbake!
Vi har forresten pyntet til jul hjemme i dag, noe jeg gleder meg til å vise dere! Det har blitt sååå koselig her hjemme nå! Her ser dere forresten hva jeg gikk med på yoga i dag: yogatights, hettegenser og et usminket ansikt. Jeg liker å gå sminket, men jeg går faktisk mye mer sminkefri enn med sminke.
Dessverre er det jo slik at overspisingen har noen fordeler (der og da, vel og merke) og det er nettopp på grunn av disse fordelene det er vanskelig å slutte. Det er jo en grunn til man blir avhengig. Jeg ble spurt om å skrive et innlegg om hvilke fordeler overspisingen gir, så da velger jeg å skrive litt på generelt grunnlag, men også min egen erfaring. Først litt om overspising:
“Det sykelige med tilstanden er selve spiseatferden, utløsende psykologiske motiver, tap av kontroll og utvikling av overvekt. Tapet av kontroll over matinntaket, overspisingen, har vært sett på som et forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer. Svært lite er imidlertid kjent om årsak, sykdomsutvikling og sammenheng med overvekt. Forholdet mellom sykelig overspising og anoreksi/bulimi er uklart. Overspising kan ses på som en del av det samme sykdomskomplekset, der de ulike tilstandene representerer ulike faser eller stadier av samme lidelse. Men overspising kan også være en egen tilstand.” kilde: nhi.no
De fleste som sliter med overspising eller bulimi er overvektige eller normalvektige. Det er faktisk veldig veldig mange fler som sliter med disse spiseforstyrrelsene enn anoreksi. Det er faktisk kun et fåtall av spiseforstyrrende generelt som er undervektige, så da vet dere det. Spiseforstyrrelse er derfor overhodet ikke synonymt med undervekt.
Så hvilke fordeler gir det meg, hva er det som driver meg til tross for at det egentlig bare er vondt og fælt? For det første så er det jo trangen etter mat hos meg som er helt ekstrem. Det er så himla vanskelig å skulle stoppe å spise når jeg først begynner. Og mens jeg spiser er det som alt av stress og bekymringer bare forsvinner. Jeg går inn i min egen trygge boble og kan bare nyte dopaminet som fyller hjernen min. Det blir jo en slags rus.
Ulempene derimot.. herlighet så mange. Det er dyrt, det er svært upassende å begynne å overspise i mange situasjoner, det er ekstremt slitsomt, følelsen av å ikke ha kontroll er stor, samvittigheten gnager , siden jeg i tillegg kaster opp og er undervektig får jeg konsekvensene av det også, det tar himla mye tid og det styrer livet mitt. Hele hverdagen min handler om mat, mat og atter mat. Ulempene er mange fler enn fordelene, men likevel klarer jeg altså ikke å stoppe..
Jeg vet liksom ikke helt hva mer jeg skal skrive uten å gå så i dybden at jeg kunne ha fylt en hel bok, men jeg tror at hvis man blar i arkivet mitt under kategorien “spiseforstyrrelse” vil man få et relativt stort innblikk i dette “verdenen” her. Har dere derimot noen spørsmål så er det bare å spørre, så skal jeg svare så godt jeg kan.
Hvordan er det egentlig å være sammen med en alteter når jeg selv er vegetarianer? Nå kan jeg selvfølgelig ikke svare for alle, for jeg vet at for mange er det svært forskjellig fra hvordan vi har det og hvordan vi har løst det. Selv er jeg veldig fornøy med vår ordning. Det optimale hadde jo vært om min kjære også hadde blitt vegetarianer, men det innså jeg ganske så fort at ikke kommer til å skje. Så derfor har vi gjort det beste ut av det og respekterer hverandres valg.
Jeg er veldig glad i å lage mat og står på kjøkkenet med glede og stor iver. Andreas har ikke vært så glad i å lage mat, men de dette året har han blitt mer glad i det og flinkere til å lage mat. Før pleide som regel jeg å lage middagene her i huset, da jeg liker godt å lage mat. Da lagde jeg bestandige vegetariske middager og heldigvis synes Andreas at den maten er god og derfor spiste han det også. Hvis vi har hatt taco derimot pleier han å lage kjøttdeig til seg selv og har vi pizza så pleier vi ha 1/2 med kjøtt.
De siste månedene har vi laget hver vår middag, noe som har skjedd i kombinasjon med at han liker å lage mat mer og at spisemønsteret mitt for tiden er ganske kaotisk. Likevel, jeg lager ofte mat til begge to og han liker det jeg lager og ser derfor ikke poenget i å lage en egen rett når jeg lager mat til begge to. Til frokost osv har vi hvert vårt pålegg da han foretrekker pålegg med kjøtt og jeg spiser pålegg uten kjøtt.
Derfor fungerer det utrolig fint å være i et forhold med en som spiser kjøtt og en som er vegetarianer når vi gjør det slik. Vi respekterer at den andre har et annet syn enn den andre og gjør det beste ut av det. Kommunikasjon er nok nøkkelen her og å respektere at noen har tatt en annen valg man selv ikke vil ta. Så hjelper det jo veldig på at Andreas er glad i maten jeg lager og ikke har noe problem med å spise vegetariske middager.
Før han ble sammen med meg visste han ikke at det fantes så utrolig mye god vegetarisk mat og trodde som mange andre at vegetarianere spiste poteter og salatblader. Det synet har endret seg veldig for å si det sånn hihi. Ekstra gøy er det når han selv foreslår at vi skal ha x eller y til middag som er vegetarisk fordi det er så godt, da lager jeg det med ekstra stor glede. Og litt har jeg nok påvirket han, for jeg overhører han snakke positivt om vegetarmat til andre en del ganger.
Så kort fortalt: å være sammen med en som spiser kjøtt når man er vegetarianer går helt fint, så lenge man respekterer hverandres valg og kommuniserer godt.
Wow, jeg som alltid pleier å være klar til å pynte det sekundet klokken slår over midnatt og det har blitt første desember.. I år derimot henger jeg en god del etter, det er faktisk tredje desember og hva har skjedd så langt? Vel, i dag har jeg vasket og pyntet litt på soverommet. Stua har jeg ikke en gang fått begynt på, så det tenkte jeg å gå løs på i morgen. Med julemusikk på full guffe selvfølgelig!
Egentlig skulle jeg på Spiseenheten i dag og jeg skulle ta buss hjem, men litt før jeg skulle bli hentet stod det fremdeles at alle bussene som jeg måtte ha tatt hjem var innstilt resten av dagen. Dermed hadde jeg ikke annet valg enn å avlyse timen da jeg rett og slett ikke hadde fått kommet meg hjem. Men hva skjer så? Jo de går fra å være innstilt til å kjøre igjen og det er jo bra! Men den beskjeden kom for sent til at jeg fikk dratt til behandling dessverre. Heldigvis har behandler tid til en ny time allerede neste uke.
Forrige uke fikk jeg svar fra rasp om jeg får plass og hva de eventuelt har å tilby meg. Heldigvis så får jeg plass! Jeg skal først legges inn å intensivavdelingen på RASP, så skal jeg gå på dagenheten her hjemme i Vestfold på Spis, så skal jeg legges inn igjen på intensiven på RASP og så skal jeg gå på dagenheten på spis igjen. Slik jeg forstod det legges jeg inn max antall uker første ganger og at vi skal se litt an hvor mange uker det blir andre gangen.
Jeg har faktisk forvernsamtale allerede 18. desember, så det er jo ikke lenge til. Det er altså en samtale for å planlegge innleggelsene best mulig. Jeg har utrolig blandede følelser ang innleggelsene. Misforstå meg rett: jeg er utrolig takknemlig for å få hjelp, men samtidig så er det himla skummelt.
Denne uken blir det en litt annerledes uken som gikk, da jeg rett og slett ikke orker å ta meg tid til å skrive den vanlige. Tro det eller ei, men det tar faktisk ganske lang tid å velge ut blant absolutt alle dagene i løpet av uken, skrive om det, finne bilder og linke. Jeg tenkte å istedenfor fokusere på noen arv de fine øyeblikkene i løpet av uken som gikk som ble fanget via telefonen min.
Jeg har vært på Café med Anniken hvor vi begge bestilte en pumpkin spice latte med kaffe som smakte heeeerlig. Vi fikk også dermed tid til å skravle en hel del og bestemte oss for en liten café-date der igjen allerede til uken som kommer nå.
Denne middagen ble så god! Varme tacolefser som jeg smørte hjemmelaget guacamole på før jeg tok på grønnkålblanding (kjøpt ferdig på butikken), rå løk og toppet med ovnsbakte kikerter. Kikertene valgte jeg å krydre med salt, pepper og gurkemeie. Jeg tenkte forresten å fortelle dere litt mer om hendelser etter denne middagen senere i dag om jeg orker å skrive et blogginnlegg til. Eventuelt forteller jeg i morgen.
Treningsøkt på G-sport Beha med Vibeke denne uken var mye mer slitsomt enn jeg trodde, men herlighet så gøy! Treningsinstruktørene var utrolig dyktige med så mye positiv energi at man bare måtte smile, til tross for hvor sliten man ble haha.
Jeg fikk jo også hilse på lille Linus som bare er litt over to uker gammel og var var hyggelig det! I tillegg fikk Anniken S og jeg en god del tid til å skravle også hihi.
Seee så søt da! Herlighet for en herlig liten skapning! Da jeg var på besøk hos Anniken og Filip i går fikk jeg også tatt noen bilder av Linus. Nå er ikke babyfotografering min sterkeste side da jeg kun har gjort det en gang før, så med tanke på det så ble jeg faktisk veldig fornøyd med en god del av bildene. Det hjelper jo også en del at modellen selv er utrolig søt da, eller hva?
Jeg lar dere bare få se bildene jeg, så here we go:
For en liten stund siden spurte jeg dere hva dere ønsker dere til jul av ting som ikke er materialistiske og i dette innlegget her har jeg da samlet opp svarene som kom inn. Det er viktig å ikke glemme bort slike ønsker, de er jo faktisk de aller viktigste ønskene. Det hadde også vært hyggelig om noen av dere ville slengt igjen en kommentar og vist litt varme til de ønskene som har kommet inn<3 Vi må ta vare på hverandre, ikke glem det.
Takk til dere som sendte inn ønsker. Jeg håper også at det kan bidra til at noen føler seg litt mindre alene og at noen får satt ting litt i perspektiv. Det som står i kursiv under ønskene er forresten kommentarer fra meg.
Jeg skulle ønske jeg slapp å feire julen alene, for den tanken gjør meg utrolig trist. Jeg sier ikke til så mange at jeg skal være alene, for det er så lett å ha få ett snev av håp da for at noen sier “du kan være her”. Så best å bare gjøre det beste ut av det. –Her hvor jeg bor finnes det et arrangement man kan være med på gratis på julaften og det vet jeg finnes flere steder i landet. Jeg har hørt så mye godt og positivt om det, både for deltagere og fra frivillige som har hjulpet til å arrangere det. Kanskje det kunne ha vært noe? Jeg håper uansett at det ordner seg på en eller annen måte, ingen skal være alene på julaften med mindre de ønsker det selv.
Jeg skulle ønske jeg fikk en god person til jul- en i livet som var glad i meg, støttet meg, ville mitt beste og var der, en person som er bra for meg. -Det håper jeg også du får, for det fortjener du så inderlig. Skulle så gjerne ha pakket en inn til deg og gitt i gave om det hadde vært mulig.
Bedre impulskontroll er noe jeg jobber mye med i behandling så det er noe jeg ønsker meg. -Jeg heier på deg og ville bare si: stå på! Bare det at du jobber med det og tar tak i problemet er jo et skritt i riktig retning. Ett skritt om gangen, man kan ikke ta alle trappetrinna i et jafs. Husk også å ikke bli sint på deg selv om ikke alt går på skinner, du er bare et menneske.
Jeg skulle ønske jeg kunne glede meg til jul og ikke grue meg, men det gjør litt vondt å se alle som gleder seg til jul når man ikke gjør det selv. -Det skulle jeg også ønske at du fikk gjøre. Jeg vet ikke om denne kommentaren her er helt teit, beklager det isåfall: men hva med å gjøre litt din egen greie ut av det? Hør på hyggelig julemusikk, gled deg over å bake, se på julefilmer og fyll desember med ting du er glad i og som gjør deg godt.
I år ønsker jeg meg kun en fin og rolig jul. Forhåpentligvis god. I år gruer jeg meg litt til jul, første julen med skilte foreldre. Mye bekymringer rundt dette, hvordan ting kommer til å bli og være. -Jeg husker selv at jeg gruet meg mye til jul med skilte foreldre for første gang. Det er jo en utrolig uvant og noen ganger veldig sår situasjon. Mitt beste tips er å prøve å snakke med dem om det og få satt ord på følelsene dine. Tenk på deg selv, hva er best for deg å gjøre når du først står i denne situasjonen?
At noen spanderer en middag vi kan lage samen hjemme. -Åh, det var et koselig ønske! Det er jo også så mye mer hyggelig å lage mat sammen. Ikke bare smaker hjemmelaget mat godt, men man får jo tilbragt en god del tid sammen også.
For å ta det utav virkeligheten så hadde det ikke gjort noe å våkne opp på julafta i ett kardemommeby-ish samfunn, med superpowers, topp selvbilde og lite bekymringer, til verdens beste familiejuleselskap og god julemat. Ja, kanskje man ikke hadde trengt superpowers i kardemommeby da. -Det hadde vært noe ja! Men selv om det ikke går, så husk på at det er mulig å oppleve din egen versjon av det, eller hva jeg skal si. Du fortjener virkelig alt godt og hvem vet, kanskje du allerede neste år får oppleve en lignende jul?
Oi, for en dag! Jeg hev meg i dusjen rett etter jeg stod opp, ordnet meg i en fei og føk avgårde til sentrum hvor jeg møtte Anniken for en kopp kaffe. Herlighet, Pumpkin spice latte på Hungry heart er den beste jeg har smakt med pumpkin spice! Vi ble sittende over en time å skravle før jeg skulle videre.
Ei annen venninne som også heter Anniken fikk barn for litt over to uker siden og jeg har gledet meg til å hilse på han selv lenge før man ble født hihi. Hos dem ble jeg en god del timer og det var utrolig koselig! Linus sovnet også på brystet mitt en stund og jeg smeltet helt. Jeg kom faktisk hjem for bare en liten stund siden.
Det er jo Black Friday i dag, noe som er umulig å unngå å legge merke til. Jeg tuller ikke når jeg sikkert har fått minst 5 mail i timen om forskjellige tilbud i løpet av dagen i dag. Det eneste jeg har kjøpt derimot er mat på butikken til middag i dag. Jeg regner med at en del har kjøpt litt mer enn hva jeg har hahah?
Jeg har jo som sagt shoppestop utenom julegaver, men det kan hende jeg klikker hjem noen julegaver i løpet av kvelden da jeg vet hva noen ønsker seg. Er det lov til å kjøpe julegave til seg selv forresten..? Spør for en venn. Neida, jeg skal ikke det altså. Har jeg shoppestopp på ting til meg selv så har jeg det.
