UKENS OPPTUR: Det har vært noen fine oppturer denne uken! Jeg har feiret Halloween på en måte jeg ikke har gjort på sikkert 10 år, jeg har vært på jubileumsfest og ikke minst: i kveld kjørte Anniken innom med smågodt til meg, noe jeg satt utrolig pris på! Jeg trodde jeg skulle krepere av sug på sjokolade og godteri, altså det er ille nok til vanlig, men når man har mensen i tillegg.. Anniken var livredder for å si det sånn haha!

UKENS ANTREKK: Nå er jo dette åpenbart ikke et antrekk jeg hadde på meg denne uken, men det er et antrekk jeg postet denne uken. Antrekket er hva jeg hadde på meg da Mona og jeg var i Rhodos by da vi var på Rhodos. For å se flere bilder av antrekket + flere bilder av dagen kan du klikke HER.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

UKENS TANKE: Jeg er så redd for hva RASP kommer til å svare, jeg skal nemlig på vurderingssamtale der neste uke. Jeg er også redd for å måtte forholde seg til svaret. Spiseforstyrrelsen håper på avslag, jeg (altså den friske delen) håper så inderlig at jeg får en ny sjanse der. Jeg tenker så mye på det og nervene spiller virkelig ikke på lag med meg. Jeg er også redd for konsekvensene, uansett hva svaret blir. Jeg vet ikke en gang om jeg kommer til å få vite om jeg får tilbud eller ei på vurderingssamtale..

UKENS FAVORITT-BILDE: Det må nok bli dette bildet fordi jeg hadde noen utrolige koselige timer i Oslo på Forandringfabrikken sin jubileumsfest! Vil du se resten av bildene kan du klikke HER. Det ble også tatt noen fellesbilder og de kan jeg dele så fort de kommer ut.

UKENS NEDTUR: Jeg lurer på om jeg bare skal stryke dette punktet snart.. altså, nesten hver uke skriver jeg det samme her: bulimien. Nettopp fordi det er en himla stor nedtur å føle at man ikke kommer noen vei i tilfriskningsprosessen. Det er en så himla stor nedtur hver eneste gang jeg overspiser og kaster opp. Sånn bortsett fra det så er det en nedtur at jeg har vært syk og fremdeles er det. I morgen har jeg vært syk i to uker, så nå synes jeg at det skal gi seg altså..

UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Innlegget “seks ting jeg vil gjøre i høst” som du finner HER. Der deler jeg rett og slett seks ting jeg har lyst til å gjøre denne høsten.

UKENS SERIE: Blindspot som jeg ser på Viaplay. Mona tipset meg om denne serien forrige uke eller noe i den duren og til tross for at hun har sett den før så vi de første 9 episodene sammen. Vel, jeg er nå på sesong tre.. En utrolig spennende serie og jeg er hekta!

UKENS VIKTIGE INNLEGG (og personlig): “Selvmord på instagram” et innlegg du finner ved å klikke HER. I det innlegget forteller jeg litt om mine synspunkter rundt dokumentarepisodene og jeg deler i tillegg litt av min egen erfaring fra dette miljøet.

Hvordan var din uke?

//Elise Amanda

Det ble ikke noen Halloween-fest på meg i år, men feiring ble det! Jeg blogget faktisk på torsdag, men internettet her hjemme er så dårlig at det hadde tatt timesvis å laste den opp og i mellomtiden hadde den brukt all internettkapasiteten.. men om dere vil se den skal jeg få lastet den opp en av dagene:) Så hva gjorde jeg egentlig på Halloween? Dette året her var jeg ikke hjemme med en full godteriskål, her vi bor nå har det faktisk aldri ringt på døren vår på Halloween, noe som er litt trist. Jeg synes jo at det er så koselig! Men vi ville gjøre noe ut av dagen, så da ble valget likevel enkelt:

Vel, Mona og jeg bestemte oss for å gå knask eller knep! Vi var litt vel nervøse da vi ringte på første dør, vi er jo tross alt 23 og 24 år gamle, ikke 12 år. Utrolig nok var det ingen som kommenterte alderen vår og folk var veldig hyggelige! Det var jo en av tingene jeg var spent på: hvordan ville folk ta det når vi ringte på? Jeg har jo også sett kommentarfelt på Facebook hvor folk lurer på når man er for gammel til å gå knask eller knep: noen svarer i starten av ungdomsskolen, mens andre sier aldri og at de gledelig åpner og ønsker alle velkomne uavhengig av alder.

Etterhvert som det sluttet å være skummelt (les: flaut) var det bare kjempekoselig å gå! Dessuten fikk jeg jo hilst på folk i nabolaget jeg ikke har snakket med før. Jeg tenker selv at man ikke blir for gammel til å gå i grunn, så om du vil neste år: kjør på!<3

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fant kun et heksekostyme hjemme, men rett før vi skulle gå kom jeg på at jeg har jo skjellettkostyme også, så da bytta jeg til det. Det kostymet ble egentlig kjøpt som en spøk, men hei, det ble jo midt i blinken på Halloween!

Tror du at du tør å gå knask eller knep i din alder? Vil du se vloggen fra vi gikk knask eller knep?

//Elise Amanda

God helg gode lesere! Først og fremst: herlighet så rart det er å ikke være på landsmøtet til Unge Venstre i helgen! Jeg har vært der hvert eneste år siden 2013 om jeg husker rett. I år valgte jeg av helsemessige årsaker å ikke stille som delegat, men jeg håper å være på plass igjen neste år <3 Spesielt rart er det at jeg i tillegg har vært i Oslo i dag og til og med rett ved landsmøtesalen, men på noe annet. Det fristet litt å stikke innom for å crashe festen etter LM var over for dagen, i det minste stikke innom for å si hei, men det matcher dessverre ikke helt med toget.

Det jeg derimot har vært på i dag er jubileumsfesten til forandringsfabrikken som har fylt hele 15 år! Jeg var en del aktiv der før og for å feire jubileumet var både nåværende og gamle proffer invitert. På østlandet foregikk feiringen på hotell Bristol i Oslo fra klokken 14.00 og det ble noen hyggelige timer der. Det var koselig å se igjen folk jeg ikke har sett på veldig lenge og spesielt hyggelig var det å høre alle de fine talene! Etter taler, mingling og bilder ble middagen servert (den var forøvrig veldig god). Mona og jeg gikk til toget litt før programmet var over pga togtidene. Det var enten å dra litt før eller å vente på tog i 1.5 time etter programmet var ferdig. Nå kunne vi jo ha stukket innom og hengt med UV-folkene så lenge da, men det er godt å komme seg hjem også. Her får dere noen bilder fra dagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Har du hørt om forandringsfabrikken før?

//Elise Amanda

For mange år siden, jeg tror det var da jeg gikk på ungdomsskolen om jeg ikke husker helt feil, så var det en veldig populær nettside de fleste på min alder var innom flere ganger daglig for å se nye bilder. Inkludert meg selv. Overraskelsen var stor da jeg kom på siden her om dagen og ikke bare så at den fortsatt eksisterte, men at det også blir lagt ut nye bilder der fremdeles!

Jeg bladde meg tilbake mange sider fra den tiden jeg hang på siden og lagret noen av mine favoritter. Artig nok husker jeg faktisk flere av disse bildene fra jeg var ungdom. Jeg vet ikke om dere som aldri har hørt om denne siden finner bildene morsomme, men de fleste på min alder gjør (forhåpentligvis haha) det. Håper innlegget faller i smak, til tross for at jeg vanligvis ikke poster slike innlegg.

Del to av dette innlegget, ja eller nei? Flere som satt mye på artige før eller?

//Elise Amanda

1. Folk som klapper når flyet lander.. nesten så man skulle gitt ut t-skjorter hvor det står «jeg er en klappe-når-flyet-lander-person» som de måtte gått med. Du ville ikke ha klappet i butikken når damen eller mannen bak kassa klarte å slå inn varene dine. Derfor er det også uhøflig å klappe når flyet lander.

2. Folk som uten forvarsel tar tak i stolryggen din og drar hardt for å reise seg. Veldig gøy når man sitter med for eksempel drikke og hele setet plutselig rykker til.. enten så gjør man det svært forsiktig eller så gir man en liten heads up på at man skal gjøre det.

3. Samme med folk som ut av det blå lener setet sitt bakover i full fart. Ikke særlig kult når det kanskje sitter folk bak med mat eller drikke på brettet. Det kan enkelt løses ved at man snur seg og spør eller gir beskjed.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

4. Folk som legger beina sine (ofte føttene) i sprekke mellom flyveggen og setet foran. Det er så sykt ekkelt å få føttene til andre mennesker omtrent rett i trynet. Altså slik gjør man bare ikke.

5. Når man skal på flyet og folk sperrer hele midtgangen fordi de skal legge noe i hattehylla. Neida, flyet går ikke før alle er på osv, men det er veldig irriterende å stå så inneklemt mellom svette personer når det hadde gått så mye mer sømløst om alle bare gikk til plassene sine før de begynte å styre med bagasje…

6. Folk som klager over at barn gråter. Barn er barn og slik er det. Noen barn blir redde av å fly, noen får vondt i ørene og noen er ikke tålmodige nok til å sitte mange timer på et fly. Men vær så snill, ikke bli sint på barnet, det kan da ingenting for at det er plassert på det flyet. De fleste foreldre prøver også å roe ned så godt de kan, så som regel er det ikke vits å gi stygge blikk.

7. Så må det jo også nevnes foreldre som gir full F i hvordan arvingen oppfører seg. Jeg har opplevd å sitte med en unge bak meg som sparket i setet og foreldrene bare lo av meg da jeg ba de få han til å stoppe etter jeg hadde sagt fra til ungen x antall ganger selv at han måtte stoppe. Veldig gøy når konsekvensene blir over en uke med veldig vondt i ryggen.

8. Griser. Neida, jeg snakker ikke om dyrene, for de er ganske renslige av seg. Men mennesker på fly som bare griser rundt seg og kastet søppel osv på gulvet. Svært lite kult.

9. Folk som ikke tar hensyn. Skal du se film på iPad? Bruk headset. Skal ungen din spille på gameboy eller lignende? Gi ungen din headset eller skru av lyden. Liker du ikke maten? Da trenger du ikke skjelle ut besetningen, det er ikke de som har laget den, da får du heller sende en Mail til flyselskapet for å klage i ettertid. Er du svett på føttene? Plis behold skoene på. Bruk rett og slett vanlig folkeskikk.

Noe du er veldig uenig eller enig i?

//Elise Amanda

Jeg fikk på tirsdag med meg Debatten på NRK som omhandlet dokumentarepisodene “selvmord på instagram”, noe jeg regner med at flere andre fikk med seg også. Det som derimot overrasket meg mest var at Bent Høie (helse- og omsorgsminister) ble overrasket over dette miljøet. Ikke bare størrelsen på det eller hvor alvorlige ting som noen ganger ble delt der, nei at det i det hele tatt eksisterer. Da begynner jeg virkelig å lure: snakker vi ikke sammen i dette landet?

Dette lukkede miljøet på privatinstagram og før privatinstagram: blogg og twitter, har vært et tema så lenge jeg kan huske mens jeg har vært i behandling. Vi snakker om 9 år som jeg vet om som dette har vært et tema i den offentlige helsesektoren. Behandlere og instutisjoner har ofte uttrykt alvorlig bekymring over dette samfunnet, så hvorfor har det ikke blitt gjort noe med? Hvorfor er det først nå dette her blir diskutert? Så mange har visst om det i så mange år, derfor er det skremmende at det ikke har blitt snakket særlig om det før nå.

Det skremmer meg i tillegg å se enkelte behandlere og andre fagfolk sitt syn på dette samfunnet. At de fleste som har vært på TV i forbindelse med dette har snakket utelukkende positivt om det og at sagt ting som at unge må ha et sted de kan skrive uten voksne er til stede, et sted de kan få uttrykke seg og føle at de møter forståelse. Men når unge noen ganger trigger hverandre og det blir en uskreven konkurranse om hvem som syr flest sting, hvem som faster lengst osv osv så er det faktisk noe som må bli tatt tak i.

For mange (inkludert meg selv) kan det brukes på en positiv og støttende måte, men for mange brukes det på en negativ måte hvor de også drar andre ned med seg. Dette her er så viktig å skille på, men det tenkte jeg å skrive et eget innlegg om til uken: alle de positive sidene med dette samfunnet. For jeg synes nemlig at det har blitt litt fokus på kun det negative og at alle har blitt dratt under en og samme kam. Dette er noe jeg vet jeg ikke er alene om å mene, da privinsta de siste dagene har vært full av meninger om innafor-episodene og debatten i etterkant.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi må ta vare på hverandre og miljøet er en god kilde til støtte og forståelse, men når det går på bekostning av andre unge så er det ikke helt greit likevel. Jeg har sett jenter og gutter helt ned i 12 årsalderen følge den ene destruktive profilen etter den andre. Vi må ta vare på hverandre, men vi må heller ikke ødelegge hverandre.

Har du noen tanker rundt dette?

//Elise Amanda

Når man blogger tar man bilder, ganske mange bilder for å være ærlig. Dere får jo kun se de nøye utvalgte bildene, de som ble best og som jeg føler ble brukbare. Igjen sitter jeg med en haug med bilder som ikke er like heldige.. bilder dere ikke får se for vanligvis sletter jeg dem jo bare. Men nå tenkte jeg å dele noen av bildene fra Hellas som ikke kom på bloggen med dere. Jeg er faktisk ikke særlig fotogen, jeg har bare svært mange bilder å velge mellom til vanlig. De fleste bildene ser faktisk ut som noe av det under her.. Håper innlegget faller i smak og at jeg får dere til å le litt!

“Ææææ hahaha, bølgene dro meg inn mot land!”

Det blikket da..

Hahaha jeg falt nesten i bølgene

Huldra på tur i penkjole?

“Vent, jeg må fikse luggen min!”

*snu kameraet den veien Mona*

La meg bare strekke meg litt etter den blomsten her..æææ mister balansen!

Hva synes du om slike type innlegg og hvilket bilde likte du best haha?

//Elise Amanda

Hææ er ikke høsten snart over da? Jeg vet ikke helt hvorfor de fleste tenker på høst som september og oktober, men november er faktisk en høstmåned den også, så vi har litt over en måned igjen med høst! Jeg håper at vi får ha de fine bladene en stund til før de faller av, høstfargene er så utrolig vakre og jeg nyter hvert sekund jeg kan betrakte dem. Men nå er det ikke farger dette innlegget skal handle om, men ting jeg har lyst til å gjøre i høst! Let’s go:

Strikke ferdig genseren jeg holder på med: for en stund siden delte jeg nåværende strikkeprosjekt med dere, men den genseren har vært lagt bort en stund. Jeg stod fast og mistet motet litt. I kveld derimot dukket det plutselig opp et lys og jeg innså at “jammen sånn skal det jo gjøres!” derfor har jeg nå tatt frem genseren igjen. Denne har jeg da sååå lyst til å få ferdig slik at jeg kan bruke den til vinteren (den fine genseren jeg har på meg her er det forresten mamma som har strikket).

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lese mange bøker: her er jeg på god vei allerede, bare da vi var i Rhodos leste jeg ut fem bøker.. jeg lærer aldri og tar alltid med meg alt for få bøker på ferie. Men høst er synonymt med lesetid for meg, gjerne i kombinasjon med en god kopp te. Har dere noen boktips forresten? Jeg eeeelsker såkalte kiosk-romaner hehe.

Nyte årstiden: ta mange bilder ute, tenne haugevis av kubbelys og telys på kveldene, pakke meg inn i et godt pledd, traske rundt i tøfler inne, ta noen turer på cafe for å skravle med venninner og drikke varm kaffe mocca og mange andre fine ting.

Gå tur i høstværet: herlighet, jeg har omtrent bare sittet på ræva de siste ukene. Det har gått dårlig med maten som har ført til lite energi, men jeg vet at å gå tur klarner tankene mine og gjør maten det grann lettere. Dessuten er det så fint å vandre i skogen alene, nyte synet av bladene, trekke inn den friske høstluften og høre på lyden skogen lager, eventuelt litt musikk. Bare puste og bare være. Så lenge jeg ikke overdriver gjør det meg utrolig godt å gå turer, spesielt i naturen.

Markere halloween: Nøyaktig hva slags markering det blir vet jeg ikke ennå, men et eller annet blir det iallfall! Jeg vet at det blir kostymer involvert, men hva annet det blir tenkte jeg å ta dere med på når dagen kommer (eller helgen kanskje hihi). Dere får vente og se!

Ikke miste mykheten: er det egentlig et ord? Uansett, nå kommer jeg ned i den ene spagaten uten å varme opp, jeg kan bare gli rett ned med andre ord! Dette er noe jeg ønsker å holde på og ikke minst: komme lenger ned i de andre.

Bonuspunkt: vinne i lotto! Haha, som om det kommer til å skje, men det er lov til å håpe! Det hadde vel kanskje vært en fordel å spille lotto om man vil vinne da.. vel, finne stort i flakslodd da!

Har vi lyst til å gjøre noe av det samme?

//Elise Amanda

På søndag ble det sluppet to episoder av NRK-serien Innafor med tittel “Selvmord på instagram” og rett etter episodene ble sluppet så jeg dem. Episodene gjorde et sterkt innrykk på meg, ikke bare fordi jeg er en del av “privatmiljøet” på Instagram selv, men også fordi jeg kjente noen av disse jentene. Både på nett og utenfor nett. Etter å ha sett episodene sitter jeg igjen med veldig blandede følelser og en del frustrasjon, på godt og vondt. Jeg gjorde meg opp en god del tanker i forkant av programmet og ikke minst i etterkant. For hvordan ble dette miljøet jeg selv kjenner så godt egentlig fremstilt? Hvordan tar helsevesenet tak i det? Og var det i det hele tatt riktig å lage en dokumentar om dette miljøet?

De siste dagene har jeg lest mange sine meninger om dokumentaren, både fra utenforstående, men ikke minst fra jenter og gutter som selv er i det miljøet. Jeg har veldig lyst til å fortelle om mine tanker rundt ikke bare programmet, men også selve miljøet. Hvis du ikke har sett episodene finner du dem forresten HER.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dette har vært et samfunn skjult for svært mange i flere år og jeg ønsker nå å få frem ting i lyset som ikke en gang kom med på dokumentaren. Før privatinstagram kom var dette samfunnet her nemlig å finne på lukkede twitter-profiler og før der igjen: på anonyme bloggsider. Jeg har vært en del av dette samfunnet siden jeg var tretten år gammel, det vil si i ti år. Det er lenge det. I løpet av den tiden har jeg hatt et veldig opp og ned forhold til det. Jeg har med glede stått på sidelinjen og heiet på mennesker som har kjempet seg friske fra psykisk sykdom, men jeg har også med sorg stått på sidelinjen og sett mennesker forsvinne. Jeg har stått på sidelinjen og prøvd å holde frem hånden min, samtidig som jeg aldri har følt at jeg har gjort nok. Det er nemlig ganske mange vi har mistet, dessverre. Gode mennesker som ikke orket mer, som tapte kampen.

Jeg har vært borti mennesker som legger ut bilder av åpne sår, mennesker som legger ut bilder av alle pillene de har tatt overdose på, mennesker som nærmest har sultet seg selv til døde. Og jeg har mistet tellingen over hvor mange ganger jeg har ringt politi og ambulanse etter at noen har skadet seg selv alvorlig. Men samtidig: for min del så har disse menneskene hørt sjeldenhetene til. For det er ikke slik de fleste er, etter min opplevelse. De jeg følger og har fulgt de siste årene er mennesker som står på for å kjempe, mennesker som kanskje trenger en utblåsning innimellom samtidig som de passer på å ikke trigge andre, mennesker som heier og oppfordrer til å ta de riktige valgene og kjempe videre. Det har vært et godt miljø for meg å ha rundt meg, et miljø hvor jeg møter forståelse og slipper å føle meg alene. Et miljø hvor jeg kan bli motivert og få hjelp til å fortsette å holde fokus, samtidig som jeg kan hjelpe andre å holde fokus.

Det er både positive og negative sider med dette miljøet, det kommer helt an på hvordan man selv velger å bruke det og hvem man velger å følge. Dette her er ikke vondt ment mot noen, for jeg forstår behovet for å få omsorg når man føler seg helt alene, behovet for at noen skal lytte når man føler at ingen andre i livet gjør det, et sted å få ut smerten på. Jeg synes at Ingebjørg (som dere får se i serien) setter så fint lys på dette: de positive og de negative sidene ved miljøet. At man må hjelpe andre til å kunne hjelpe seg selv. Dessverre har Ingebjørg hatt et ekstremt stort ansvar, et ansvar jeg så gjerne skulle ønske hun slapp. Men som hun sier, hvis ikke hun tar det ansvaret, hva da? Det skremmer meg i tillegg å høre noen fra helsevesenet sine meninger rundt dette og forhold til dette i dokumentaren. Ser de ikke hvor giftig dette miljøet er for noen? Det miljøet som noen er en stor og positiv klippe?

Om det var riktig å lage en dokumentar om dette? Ja. Jeg vil gå så langt å si at dette har vært et uoppdaget hemmelig samfunn i mange år, et samfunn på både godt og vondt. Jeg er glad for at ikke bare de negative sidene kom frem, men også de positive. Jeg er takknemlig for at NRK valgte å ikke utlevere noen uten samtykke, selv anonymt. Men til tross for sladding kjente jeg igjen noen, noe jeg vet flere har hatt panikk over. Jeg er glad for at Vilde som er programleder i serien tør å stille de kritiske spørsmålene. Men jeg er også litt trist over hvor eksponert enkelte ble. Hvor himla stort fokus det ble på selvmord i dette miljøet. Samtidig så er det så utrolig viktig å få frem. Men jeg ønsker å stille et spørsmål som jeg håper får folk til å tenke litt: er det på grunn av miljøet at noen har tatt livet sitt eller et det på grunn av at de har hatt slike tanker de har oppsøkt miljøet? Jeg tror sistenevnte.

(jeg kan godt skrive mer om dette senere om det er ønskelig)

Heheh det rimte. God humor? Sånn passe. Siste hele dagen vi var på Rhodos bestemte vi oss nemlig for å tilbringe dagen i Rhodos by og der fikk vi gjort litt av hvert! På meg ble det hele to nye tatoveringer (som dere har fått se) og på Mona ble det en. Det ble også litt shopping av to plagg og to smykker hihi. Ellers så tuslet vi bare litt rundt i gatene der og vi fikk også sett en gammel borg av stein. Dessverre fikk vi ikke vært i gamlebyen, men det får vi passe på å få tid til neste gang!

Tilbake til overskriften: vi fant nemlig en burgerbar hvor vi ville spise og der hadde de en vegetarhamburger. Problemet var bare at de ikke hadde glutenfritt brød og selve burgeren var ikke engang glutenfri. Men jeg bestemte meg for å gå for den likevel, vel vitende om at jeg kom til å måtte betale kraftig for det senere. Ikke lurt, jeg vet. Og om jeg ble dårlig? Ja. Men akkurat der og da var det verdt det (selvom det er idiotisk av meg å spise ting med gluten i). Den smakte i det minste veldig godt hehe!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Er dere veldig lei av innlegg om Rhodos eller vil dere se resten jeg har på lur?

//Elise Amanda