Flere som synes at det var deilig å stille vekkerklokka i natt? Jeg er tidenes b-menneske så dette har jeg sett frem til helt siden vi stilte inn til sommertid for mange måneder siden haha. Her kommer forresten vloggen fra Mona Marlene og jeg var i Hellas! Jeg synes det er gøy at flere av dere har spurt om når den kommer og sagt at dere gleder dere til å se.
Jeg har ikke fått helt taket på vlogging ennå, men det har da blitt bedre siden jeg startet med det. Så da håper jeg bare at vloggen faller i smak!<3
Beste og verste med sydenturen? Beste var å få mye mer pause fra psykdom enn hva jeg har i hverdagen, det å få et pusterom rett og slett. For ikke å glemme at turen ga meg litt nye krefter! Verste tror jeg er det spiseforstyrrelsen påvirket meg i den grad den gjorde der nede og å deale med konsekvensene av turen i etterkant (følelser osv).
Hva ble kostnadene for turen? Altså selve turen og tilleggskostnader? Ønsker å ta en sånn tur med ei venninne. Selve turen, altså fly tur/retur, en uke på hotell med alt av måltider og drikke inkludert kostet 4200kr. Så må man regne med å legge av penger til transport til/fra flyplass både i Norge og dit man skal. Ellers brukte vi svært lite penger. Trekk fra tatoveringer og det lille jeg shoppet så brukte jeg i underkant av 1000kr utenom det jeg har nevnt ovenfor.
Favoritt outfit at the moment? Oi, det vet jeg faktisk ikke! Men generelt sett er jeg veldig glad i boots kombinert med trange bukser og store strikkagensere. Legg gjerne til en hatt og et skjerf også og man får det perfekte høstantrekket.
Hei, har du fått svar fra rasp, kjære deg? For det første: takk for at du tenker på meg<3 Nå kom jo dette spørsmålet inn før jeg skrev at jeg hadde fått svar i går, men jeg forteller det her også: jeg har fått time til vurderingssamtale i november.
Kan du skrive litt mer om Sydenturen? Vise bilder av innkjøp, gjerne flere bilder fra hotellet, stranden, utflukter hvis du var på noen? Jeg tenkte å fortelle litt om dagen vi var i Rhodos by i løpet av neste uke, som egentlig var den eneste dagen vi var særlig utenfor hotellet hehe. Og innkjøp har jeg vist, men regner med at dette spørsmålet kom inn før jeg publiserte det. Jeg tok dessverre ikke så mange bilder av hotellet, men søk opp Filerimos Village så finner man mange!
Hvorfor tror du du klarte å bp mindre på ferie enn vanlig? Jeg lurer på det samme faktisk haha. Jeg tror det kan være litt med at jeg får så stor avstand fra problemene i hverdagen, om man kan si det sånn? Helt fri var jeg jo ikke, men maten gikk jo hundre ganger bedre enn hva det gjør hjemme! Men et helt konkret svar på dette har jeg nok ikke.
Hvordan går det med deg? Takk som spør! Det går veldig opp og ned. Jeg føler heldigvis på litt mer motivasjon nå og har litt nytt pågangsmot! Men symptommessig går det ikke særlig bedre. Så har jeg i tillegg blitt syk med feber, tett/rennende nese og hoste. Haha uff jeg synes såååå synd på meg selv når jeg er syk haha.
Hva jobber du som? Jeg har aldri vært i jobb pga sykdom dessverre. Men jeg har utrolig lyst til å jobbe med barn og da helst barn med spesielle behov.
Hallo var ikke du veganer? Hva skjedde med det? Jeg har aldri vært veganer, men jeg spiser veldig mye vegansk. Jeg er vegetarianer, men har lyst til å bli veganer etterhvert, men i nåværende situasjon er ikke det mulig. Dessuten vil jeg være helt sikker på at jeg gjør det av de rette grunnene. Men jeg føler at veganisme er mitt livssyn, så jeg skal ærlig innrømme at det føles feil å ikke være det.
Når kjem vloggen frå sydenturen…?:) Den kommer i morgen! Gleder meg til å vise dere den!
Føler du deg komfertabel i bikini? Generelt sett? Nei, overhodet ikke. Men likevel så har jeg mine øyeblikk hvor jeg faktisk gjør det. Som jeg har nevnt tidligere er jeg veldig bevisst på min egen størrelse og jeg vet også at jo mindre jeg er, jo “lettere” er det også for meg å gå i bikini. Jeg håper virkelig at ingen misforstår det her. Det er hodet mitt som er helt feil skrudd sammen om man kan si det sånn. Men jeg kan legge til at da jeg var frisk var jeg tusen ganger mer komfortabel med å gå i bikini, uavhengig av vekt/kropp.
Har du tenkt å prøve å komme ut i jobb snart? Jeg var veldig veldig lyst til å jobbe, men det er umulig på nåværende tidspunkt. Jeg har snakket med nav om det er mulig å ha et sted å gå til som man kan komme og gå som man “vil”, men det er dessverre ikke mulig. Problemet er at sykdommen min er for ustabil til å være i stand til å møte til faste tider, i den forstand at jeg ikke har kontroll over når jeg overspiser/kaster opp, selvhatet tar for stor plass og noen andre ting jeg ikke ønsker å nevne.
God kveld, gode lesere!<3 Jeg har blitt syk så jeg ligger rett ut med feber, vond hals og en nese som bytter mellom å være tett og renne. Med andre ord så har jeg dratt på meg en forkjølelse, men det er vel ikke akkurat uvanlig på denne tiden her, eller hva? Derfor orker jeg ikke oppdatere noe særlig i dag, men jeg vil gjerne gi fra meg en liten lyd og fortelle dere litt i samme slengen som dere får se flere bilder fra Hellas hihi.
Behandling på spiseenheten blir utsatt til neste uke da det var sykdom der borte. Men i dag fink jeg et brev i posten fra RASP. Jeg hadde hjertet i halsen da jeg åpnet konvolutten fra Oslo unviversitetsykehus, redd for å se hva det stod uansett hva svaret skulle være. Noe som har vært greit med at dette har tatt litt tid er det at jeg på en måte har sluppet å forholde meg til det. Men så fikk jeg jo et svar i dag da. Jeg er innkalt til vurderingssamtale som skal skje i november. Dermed er jeg lettet over at jeg ikke har fått avslag, samtidig som det er skummelt at jeg kanskje skal få en sjanse til.
Ønsker dere en fin kveld<3 Jeg krysser fingrene for at formen min er noe bedre i morgen, for nå har jeg vært syk noen dager.
Jeg henger litt etter med bilder fra Hellas, for jeg har jo ennå litt å vise dere og fortelle dere. Vi oppholdt oss hovedsakelig på hotellet, men på fredagen bestemte vi oss for å spise ute. Ikke så langt fra hotellet lå en restaurant som heter Pegasus og valget falt på den. Til min store glede var det halloumi-burger på menyen med masse digg tilbehør og ved å fjerne brødet ble retten glutenfri. Det er den beste halloumi-burgeren jeg har smakt så langt! Anbefaler dere virkelig å smake om dere ikke har smakt det!
Det er jo en haug med lønskatter der nede, så å gå bortiver gatene med en så stor kattelsker som meg tar tid, jeg vil jo nemlig stoppe opp hver gang og kose med alle sammen. Vi gikk til og med en katteflokk bestående av 12 katter! Fy søren som jeg savner Hellas allerede.. det var min andre gang på Rhodos dette her og definitivt ikke min siste!
For noen dager siden skrev jeg et innlegg på bloggen til Mona Marlene ang en del kommentarer hun har fått. Jeg velger nå å poste det på min blogg også, men med noen omformuleringer. For dette her gjelder ikke bare relativt offentlige bloggere som vi er, det gjelder de fleste. Ta en titt i kommentarfeltene på Facebook så ser du hvor skremmende mange nettroll det finnes der ute.
Toppen av kransekaka er vel den gangen jeg så en voksen dame gå til personangrep på ei ung jente hun var uenig med i et kommentarfelt, for så å ha sin egen profil full av tekster om at man må være snille med hverandre og så videre.. Hykler? ja. Personlig synes jeg at det er unge på general basis som oppfører seg best på nett. Det gjør vondt å se hvor mye fælt nettrollene klarer å komme med og flere av dem er foreldre. Hva slags forbilder er det? Når ens egne foreldre går til personangrep på andre på nett? Det finnes haugevis av slike eksempler.
Jeg har skrevet kommentarer til nettroll i kommentarfeltet, men jeg vet ikke om de har fått det med seg, eventuelt så gir de blanke. Selv om jeg og heldigvis flere andre har sagt ifra at slik enkelte holder på ikke er greit, så fortsetter det. En ting er konstruktive kommentarer, det synes jeg er helt greit. Vi bor jo tross alt ekstremt mange mennesker på denne planeten og at ikke alle er enige og at alle har forskjellige meninger sier jo seg selv. Men kommentarene jeg har et problem med er de som kommenterer kun for å såre, uten å ha noe konstruktivt å si.
Ord er svært mektige og bak blogger er det faktisk mennesker. Bak kommentarfelt på Facebook er det faktisk mennesker. Å få høre fæle ting og påstander om seg selv som menneske og utseende bare for å ødelegge for noen og såre er ikke ok. Ja, man velger selv å være offentlig i den grad man er som blogger, men det gir ikke folk rett til å holde på slik av den grunn. Vi er alle mennesker og vi har alle ansvar for å oppføre oss og være så gode medmennesker som mulig. Jeg får vondt langt inn i hjertet når jeg ser hva noen skriver i kommentarfeltene til andre. Det knuser meg når jeg ser hvor hardt innpå andre noen kommentarer går. Det ødelegger meg å se andre begynne å tro på hva enkelte nettroll klarer å lirke ut av seg.
Jeg håper med dette innlegget å få folk til å forstå at man må tenke seg om før man kommenterer. At det ikke er særlig kult å være et såkalt nettroll. Det er lov til å være uenig og det er lov til å komme med kritikk, men hold det saklig og ikke gå til angrep på noen som menneske eller på grunn av utseende. Jeg håper at folk begynner å tenke seg litt mer om før de bare spyr ut dritt til andre på nett, men også ute i den virkelige verden.
Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm betyr det ikke at ordene ikke sårer. Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm gir det en ikke rett til å spy ut alt mulig piss. Bare fordi man gjemmer seg bak en skjerm trenger man faktisk ikke være et nettroll.
Har du noen erfaringer med nettroll? Enten du har opplevd selv eller observert?
Overrasket? Vel, la meg forklare litt nærmere. Jeg har liten tro på at jeg noen gang kommer til å bli fullstendig frisk fra spiseforstyrrelsen og det har behandlere rundt meg også. Det handler da ikke om å være negativt innstilt, men å ha et realistisk syk på hele prosessen. Målet mitt er å bli friskere, så frisk at jeg kan leve et tilnærmet normalt liv og så får jeg nesten bare ta ting derifra. Bare det å kunne leve et tilnærmet normalt liv ligger langt frem i tid, men det er et stort mål jeg skal strekke meg etter og et mål som er mulig å nå.
Motivasjonen er heldigvis tilbake og jeg skal kjempe som pokker fremover for å bli friskere. Jeg tror det er fult mulig for meg å bli relativt frisk, men å bli 100% sykdomsfri tror jeg nok at jeg dessverre aldri blir. Når det sitter så godt innplanta i meg, jeg har slitt i så mange år og spiseforstyrrelsen min har en veldig dyp årsak. Derfor blir jeg mer en glad om jeg bare klarer å leve et så og si symptomfritt liv. Et liv hvor det er jeg som styrer skuta og et liv hvor skuta går gjennom store bølger, men hvor det er jeg har kontroll (og ikke bølgene aka spiseforstyrrelsen).
Jeg har tro på at noen kan bli helt friske fra en spiseforstyrrelse, jeg har jo sett og hørt om det selv. Dessverre gjelder ikke det alle, men det betyr ikke at man av den grunn skal miste håpet. Det er nemlig mange som også har blitt friske nok til å klare å leve med spiseforstyrrelsen og leve et liv hvor de fremdeles er syke, men likevel har kontroll på en frisk måte. Bare det å være i stand til å ha kontroll over symptomene mine hadde jeg vel omtrent kappet av en arm for.
Om jeg mot all formodning skulle bli helt frisk så tar jeg heller det som en voldsom stor bonus. Jeg skulle ønske at det bare var å bli frisk fysisk og så var man frisk, men dessverre er det ikke slik. Men jeg håper at jeg en dag blir frisk nok til å klare å godta en normalvektig kropp, frisk nok til å ikke overspise og kaste opp og frisk nok til å ikke la spiseforstyrrelsen styre på bekostning av livet mitt. Frisk nok til å få barn, til å jobbe, til å klare å bli med ut for å spise helt spontant, frisk nok til å ikke være totalt avhengig av “kontrollen” spiseforstyrrelsen gir meg. Frisk nok til å ha et liv.
Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner og gode kommentarer angående mitt forrige innlegg! Det betyr så mye at så mange er glad på mine vegne og synes at jeg har fortjent dette. Jeg har hatt en drøm om at dette en dag skulle skje, men begynte å miste litt håpet. Bloggingen har jo først og fremst vært for min egen del, for at jeg skal ha noe positivt å fylle hverdagen min med når overskuddet tillater det, men også fordi jeg ønsker å dele mine kreative sider med andre. Ikke minst ønsker jeg å bidra til å bryte ned tabuer rundt psykisk sykdom og til å være med å spre kunnskap og forståelse. Tusen takk for dere som leser bloggen min og gjør dette mulig<3
Jeg kjøpte ikke så veldig mye i Hellas, men jeg tenkte å vise dere det jeg kjøpte likevel. T-skjorten, kjedet og buksa er fra Bershka. Dere som kjenner meg vet at jeg er stor fan av Disney og da jeg så denne t-skjorten gikk jeg målrettet mot den og tenkte at den skulle jeg ha haha.
Dette smykket er tredelt og jeg har ønsket meg et slikt smykke i lang tid, men ikke funnet et som har falt i smak før nå. Jeg synes ikke at det er noen vits i å kjøpe bare for å kjøpe og de siste årene har jeg vært mye mer bevisst når jeg shopper. Derfor kjøper jeg nå bare ting jeg vet jeg kommer til å bruke.
Denne buksa her ser utrolig stilig ut på og den er supercomfy i tillegg. Win-win eller hva? Armbåndet er fra en smykkebutikk og er laget av titan og hvitt gull. Det eneste som er irriterende med armbåndet er at det setter seg fast i så mye..
ÆÆÆÆ ok, dette har jeg visst i godt over en uke nå og jeg har gledet meg voldsomt til å dele nyheten med dere! Likevel ville jeg gi det litt tid til å synke inn først før jeg “kom ut” med det. Jeg boblet over av glede da jeg leste mailen som hadde tikket inn i innboksen min som var fra blogg.no
Jeg har nemlig signert en bloggkontrakt som vil si at jeg fra nå av kommer til å tjene penger på bloggingen min. Tenk at denne bloggen her har jeg hatt siden oktober i 2012 og siden vi er i oktober nå også vil det si at jeg har hatt den i nøyaktig 7 år. Herlighet som tiden flyr!
Nå er det nok ikke store summene jeg får altså, da mye avhenger av antall lesere. Men bare det å vite at jeg har muligheten og at jeg for første gang i hele mitt liv kan si at jeg har en jobb jeg kan tjene penger på, det føles utrolig godt. Jeg er så stolt, til tross for at det bare er snakk om småbeløp. I skrivende stund går jeg på AAP og kommer derfor til å ta kontakt med NAV så fort jeg vet ca hva inntekt vil bli, grunnet at det kan hende det skjer noen endringer da med utbetalingene fra NAV + man er pliktig til å informere om endringer ang inntekt.
Når du ikke klarer å holde deg seriøs på bilder fordi du er så glad haha. Men herlighet, for en reise dette har vært! Det hadde egentlig vært artig med et oppsummeringsinnlegg om hvordan jeg har forandret meg i takt med årene jeg har blogget. Tenk da, fra et dårlig digitalkamera brukt av ei usikker og deprimert jente hjemme fra jenterommet til både den jeg og bloggen er i dag.
Noen som vet hva slags trær dette er? På Rhodos kunne man se de mange forskjellige steder og blomstene er så vakre. Jeg tviler sterkt på at det er et klima godt nok for vekstforholdene disse trenger her hjemme i Norge, dessverre. Jeg kunne virkelig ha tenkt meg et slik tre selv hjemme i hagen.
Uansett, siden jeg kom hjem i går har jeg slappet av mye og det skal jeg i dag også. Det var en helt fantastisk tur og det er så synd at tiden går alt for fort når man har det bra. Samtidig var det himla godt å se igjen Andreas og kattene våre. Jeg orker kun å komme med en oppdatering i dag og siden jeg ikke har noen innlegg klare på forhånd tenkte jeg å kjøre i gang en spørsmålsrunde! Det er en liten stund siden sist i tillegg, så det kan jo bli artig!
Faktisk så har jeg på en dag doblet antall tatoveringer og dermed gått fra å ha to til å nå ha fire. Den ene er en tatovering til minne om Julie, noe jeg har hatt lyst til å ta i lang tid. Men jeg har liksom ikke helt klart å bestemme meg for et konkret motiv eller ord før nå. Jeg tok nemlig tegnesaker fatt (egentlig ikke, jeg tegnet på mobilen) og viste tatovøren det og dermed tatoverte han det. Jeg ble utrolig fornøyd og denne her betyr himla mye for meg. Ved første øyekast ser det bare ut som en vanlig rose, men ser man den nærmere ser man navnet hennes.
Den andre tatoveringen ble etter inspirasjon fra et bilde jeg fant på Internett. Jeg fant det første kvelden der nede og utbryter til Mona «noe sånt MÅ vi ta»! Og dermed ble det nettopp det, men vi valgte en annen font, en annen plassering og litt andre ord enn bildet vi tok inspirasjon fra. Disse to tatoveringene betyr mye sammen, men også hver for seg. Det beskriver forholdet vi har til hverandre, men også til andre. Utrolig fine hver for seg, men ser man de sammen blir den komplett hihi. Lett også merke til at Mona sin starter med en stor forbokstav og min ikke. Jeg ble utrolig fornøyd med begge tatoveringene mine! <3
