Jeg tok bussen inn til sentrum for noen timer siden for å være litt med Anni før hun skulle på jobb. Selvfølgelig klarte jeg å gå litt feil før jeg fant henne, men sånt må man nesten regne med når det kommer til meg. Vi satt en liten stund på Hungry Heart (min favorittcafè i Larvik) hvor vi skravlet og fikk oppdatert hverandre på siste nytt. En del bilder fikk vi også tatt, eller litt mer korrekt: Anniken tok noen bilder av meg hehe. Dagens antrekk for dere derfor se under her.
Jeg fikk også kjøpt meg noe smågodt, noe som var svært etterlengtet. Hva jeg mener med det? Sent i går kveld hadde jeg sååå lyst på smågodt og det at jeg hadde mensen gjorde ikke akkurat saken bedre (ja, det er helt ok å skrive, mensen burde så absolutt ikke være tabu å snakke om). Det var så ille at jeg gråt og var skikkelig lei meg i litt over en time på grunn av det. Jeg sutret i tillegg skikkelig på Andreas og var frustrert fordi han ikke synes synd på meg. Er det mulig… Noen ganger raser hormonene litt for mye..
Ny uke, dere! Jeg tenkte å starte denne uken her på bloggen med å la dere bli litt bedre kjent med meg. Slike “ting du ikke visste om meg”-innlegg har jeg jo laget før også, men det kommer jo selvfølgelig nye ting på hver innlegg:) Jeg prøver i det minste å ikke gjenta meg selv så alt for mye. Det hadde vært artig å få vite om vi har noe til felles! Jeg elsker dessuten å lese slike innlegg på andre sine blogger, uavhengig av hvor lenge jeg har kjent dem. La oss bare starte!
Jeg ser dårlig: jeg er en god del nærsynt, noe som vil si at jeg ser dårlig langt unna. Så hvis du kjenner meg og prøver å hilse på meg på gata uten at jeg reagerer så er det ikke for de jeg er overlegen, det er fordi jeg rett og slett ikke ser det.
Stedsans: for all del, ikke spør meg om veien til noe! Stedsansen min er så dårlig at det er flaut og det har ført til at jeg har gått meg bort veldig mange ganger. Det er så ille at jeg nesten kunne ha gått meg vill i mitt eget hus..
Fotball: jeg spilte faktisk fotball i 8-9 år, men måtte slutte på grunn av kuledeallergien min. Ganske kjipt, men det førte til at jeg startet på dansing i istedenfor, noe jeg trives med!
Dyr: jeg har bestandig hatt et stort hjerte for dyr og jeg kan virkelig ikke forstå at så mange synes det er Ok å holde dyr i fangenskap og drepe dem, kun for egen nytelses skyld.
Avisa: den første gangen jeg var i avisa (utenom bursdag) var fra da det var Vestfoldutstillingen da jeg var liten og fordi en struts bet meg i regntøyet haha.
Interesser som barn: jeg elsket å leke med dukker som liten, men elsker også å grave etter insekter, klatre i trær og leke med typiske «gutteleker» (setter gutteleker i hermetegn da jeg synes at leker er leker).
God kveld kjære lesere ♡ Jeg håper dere har hatt en fin uke, har dere det? Min uke har vært noe kjip siden jeg har vært syk store deler av uken, så jeg gleder meg til å ta fatt på en ny uke med en litt bedre form. Siden det er mandag i morgen betyr det at jeg har dansing (klassisk ballett), noe som er ukens høydepunkt! Jeg var jo borte sist uke og derfor får jeg heldigvis ta en ta-igjen klasse. Så i morgen blir det to klasser med klassisk ballett i istedenfor en. Før jul danset jeg på to partier, men jeg så meg nødt til å kutte ned til ett da jeg mest sannsynlig kommer til å ha noe fravær på grunn av innleggelser.
Jeg er utrolig stresset over rasp i og med at jeg ennå ikke har fått noe svar fra dem om jeg får plass eller ei. Dette tar dessverre stor plass i hverdagen min og påvirker meg langt mer enn hva som er sunt. Samtidig er det litt godt å ennå ikke vite da det betyr at jeg ennå ikke har fått et eventuelt avslag.. Uansett, jeg skal ikke bable om dette nå. Under her får dere noen bilder av dagens frokost + noen bilder av meg hehe.
Hei dere! I skrivende øyeblikk sitter jeg på et hotell i Telemark og er klar for avreise hjem igjen til Larvik. Dagen har blitt brukt til årsmøte her i Telemark med Vestfold Venstre og Telemark Venstre. Veldig spennende! Jeg er skikkelig gira på valgkamp nå og vil egentlig bare gjøre tusen ting på en gang! Vi var hele tre stykker på årsmøtet fra Vestfold Unge Venstre sitt styre, noe som er flott. Hvis du er interessert i Venstre eller Unge Venstre så er det bare å ta kontakt:)
Jeg er litt treg av meg så først i går kveld leste jeg gjennom sakspapirene. Egentlig er det lile så greit for hukommelsen min er så som så. Dermed hadde jeg husket mindre om jeg hadde begynt å lese før. Jeg tok litt bilder mens jeg holdt på i går og dem ser dere under her. Den ene katten vår er tidenes mest sosiale katt og som dere ser skulle hun bli med på alt haha.
Jeg skulle ønske at slike ting som det her ikke tappet så mye energi ut av meg som det gjør… men det er så absolutt verdt det! Jeg kommer til å kjenne konsekvensene i morgen, men det får nesten bare gå.
Wow, jeg lurer på når denne snøen skal ta slutt jeg? Det snør og snør! Altså jeg er veldig glad i snø, men det er litt kjipt når det nettopp har blitt måket og fem minutter senere er alt nedsnødd igjen. Bilder i all denne snøen er heller ikke lett å få til haha. Jeg skulle ønske jeg var i ordentlig form for da kunne jeg ha tatt noen litt kreative bilder og heller utnyttet at bildene blir nedsnødde. Jeg fikk noen idéer som hadde vært så kult å få testet ut en gang! Enn så lenge ligger jeg inne på sofaen med the Sims 4 på dataen. Uff, det er jo nesten ikke bra for når jeg begynner å spille det blir jeg totalt hektet. Hver eneste gang.
Dette kunne nesten ha blitt et “bildene som ikke kom på bloggen” innlegg, for helt ærlig ble jeg ikke noe fornøyd i det hele tatt med hvordan jeg ser ut på bildene. Men jeg tenker at alt ikke kan være perfekt hver eneste gang, eller hva? Og da er det viktig å vise de bildene man ikke ble så fornøyde med også. Buksen jeg har på meg fikk jeg forresten til jul, er den ikke kul? Nå skal jeg bare slappe av resten av kvelden for i morgen tidlig skal jeg på årsmøtet til Vestfold og Telemark Venstre. Det blir nok spennende.
Nå skal det sies at jeg generelt har vært fornøyd med saksbehandlere jeg har hatt på nav, mennesker som virkelig prøver å hjelpe meg og som prøver å sette seg inn i ting som faller langt utenfor deres kompetanse. Likevel er det to enkelthendelser hvor mine saksbehandlere ikke har vært involvert som har satt noen voldsomme støkk i meg. Begge hendelsene er en del år gamle, men jeg velger å fortelle dem likevel, nettopp fordi jeg mener at det ikke er ok å bli behandlet slik. Jeg skulle ønske jeg hadde klart å stå opp for meg selv under disse hendelsene, men det klarte jeg dessverre ikke.
Den første hendelsen skjedde i 2014. Jeg dro opp til nav for å spørre hvorfor jeg ikke hadde fått pengene jeg skulle ha fått utbetalt og med meg hadde jeg venninnen min Mona. Der fikk jeg snakke med en som jobbet som fortalte meg at de hadde stanset utbetalingen fordi jeg ikke hadde møtt opp til et møte de hadde satt opp. Da forstod jeg absolutt ingen ting, for jeg hadde ikke blitt kalt inn til et møte. Etter litt diskusjon frem og tilbake gikk de med på å dobbelsjekke dette. Det viste seg at de skulle kalle meg inn til et møte, men de hadde glemt å sende ut brevet om det. Dermed er det jo ikke rart jeg ikke kom på møtet, jeg fikk jo aldri beskjed at det skulle finne sted.
Jeg spør så om de kan ordne med utbetalingen jeg skal ha snarest da jeg trengte penger til mat og husleien som skulle betales. Dette fikk jeg beskjed om ikke gikk og at jeg bare måtte låne penger av noen. Det fortalte jeg raskt at jeg ikke har mulighet til, likevel stod de på sitt. Mona sier så til dem at de kan jo ikke la meg sulte og at dette må ordnes opp i. Svaret jeg fikk fra hun ene vi snakket med? “Vel, hvis hun sulter havner hun på sykehus og der får hun mat i alle fall”. Jeg begynte å gråte og Mona dro meg med ut av møterommet. Utenfor møter vi på ei annen som jobbet der og hun spurte hva som hadde skjedd, hvorpå jeg forklarte. Hun gikk da rett inn på rommet vi var på og kjeftet på kollegaene sine og sa at sånn kan man ikke si til folk. Heldigvis. I tillegg sa hun til meg at hun tar over denne saken min nå, for sånn skal man ikke bli behandlet og dette måtte ordnes opp i. Takk og lov for den dama! Ting ordnet seg heldigvis med dette etter hun tok over og ordnet opp i det:)
En annen hendelse skjedde i 2015, litt etter jeg hadde blitt skrevet ut av Capio Anoreksi Senter: jeg tar turen opp på nav for å høre om jeg kan søke om støtte til nye klær, da jeg har vært i behandling for spiseforstyrrelse og det naturligvis har følt til en del vektoppgang som igjen resulterte i at svært få av klærne mine passet. Damen jeg snakket med sa at “aap’en skal være nok til å dekke dette”, men når man så og si ikke har noen klær som passer sier det jo seg selv at det er det absolutt ikke, noe jeg også forklarte. Vi diskuterte litt frem og tilbake før hun plutselig sier: “men du kan jo bare gå ned i vekt igjen da, så passer klærne du har”. Da løp jeg gråtende ut. Og jo da, klærne passet etter jeg gikk ned i vekt igjen, men nå er jo ikke akkurat det en veldig god løsning når man har en spiseforstyrrelse heller.. jeg var til og med fremdeles undervektig da denne hendelsen fant sted.
Nå forventer jeg ikke at alle og enhver skal vite hva en skal si og hva en ikke skal si til mennesker med en spiseforstyrrelse. Ikke forventer jeg at hele verden skal gå på tå for akkurat meg og min sykdom heller. Men jeg forventer å kunne bli behandlet som et menneske, å kunne bli møtt med respekt og et lite snev av høflighet på akkurat nav. Å bli møtt med nedlatende ord og direkte frekke tilbakemeldinger synes jeg ikke er ok, uansett. Heldigvis er dette kun to enkelte episoder. Takk og lov for det. Hva tenker dere? Hvor går egentlig grensa på hva som er ok å si og hva som ikke er ok å si?
Når det er sommer lengter man ofte til vinter og motsatt, hvorfor er det slik egentlig? Uansett, jeg tenkte å dele med dere hvilke planer jeg har for sommeren 2019! Hvis alt går etter planen kommer jeg til å være innlagt hele sommerferien, bortsett fra de 3 ukene Modum Bad har sommerstengt. Derfor er det litt begrenset hvilke planer jeg har denne sommeren, men noen planer er det likevel! Eller… helt ærlig så er det jo faktisk en del planer hehe. Uansett, her er mine planer for sommeren 2019:
Gdansk Mormor og besse tar med hele nær-familien til Gdansk i sommer for å feire bursdag! Vi har dratt sammen dit før og det var utrolig koselig! Til tross for at vi er en gjeng på over 10 stykker fungerer vi utmerket på reise sammen. Det handler om balansen mellom å være sammen og kunne gjøre ting man ønsker for seg selv. Nå er det dessverre ikke sikkert jeg får dratt, da turen er planlagt til å være en uke jeg ikke egentlig har fri.. Jeg krysser bare alt jeg har på at jeg får lov til å få noen få dager permisjon til dette!
Dyreparken Noris (hun heter egentlig Nora, men i hodet mitt kaller jeg henne ofte for Noris) og jeg skal til dyreparken i år også! Jeg tror faktisk vi var en av de mest entusiastiske på Kaptein Sabeltann showet i fjor og det skal man ikke se bort ifra at vi kommer til å være i år også haha! Gleeeeder meg!<3 Hvis du ønsker å lese mine tanker om dyreparken i Kristiansand og hvilket etisk dilemma det var for meg kan du klikke HER.
Nyte sommeren + resten av planene Nå har jeg ikke flere konkrete planer for sommeren, men om jeg får mulighet har jeg fortsatt noen planer jeg virkelig ønsker å få gjennomført! På den lista står blant annet Stavernfestivalen. Dessverre er det ganske dyrt, men jeg håper å få til det! Andre ting jeg ønsker å få til er å besøke tante og onkel på campingen i Sverige og om formen er god nok kanskje sommerleir med Unge Venstre. Jeg tror nok jeg må hoppe over sommerleiren da, det blir litt vanskelig og mye for meg å være så mange dager hjemmefra… Mona og jeg har også et reisemål jeg håper vi kan få til! Det hadde blitt på sensommeren eventuelt og akkurat hva det er ønsker jeg å holde hemmelig enn så lenge. Jeg kan jo fortelle at det er en av mine største barndomsdrømmer.. Ellers skal jeg bare slappe av, samle litt krefter og vi kommer nok til å dra en del ut i Farris med båten. Jeg bare håper at min ferie matcher med bestevenninna mi Anniken sin. Hvis ikke så jobber hun heldigvis turnus så hun er ledig på dagene innimellom!
Jeg elsker virkelig kombinasjonen av (fake) skinnbukser og strikkagensere! Noen ganger kan antrekk med skinnbukser bli litt vel mye synes jeg, men ved å kombinere det med feks gensere slik jeg har gjort her føler jeg at jeg får “roet” det litt ned. Under her ser dere to eksempler på hvordan jeg kombinerer to forskjellig type skinnbukser, en blank skinnbukse og en matt. Sistenevnte passer også veldig fint med en hvit enkel topp og en strikkacardigan blant annet.
Noe jeg har vurdert å begynne så smått med er styling tips! Jeg er absolutt ikke noen ekspert, så det blir jo derfor tips etter min egen smak/stil og erfaringer. Dette er da mitt første tips som handler om hvordan jeg som regel velger å style skinnbukser. Hvis du har noen ønsker til noen andre tips du vil jeg skal skrive om er det bare å legge igjen en kommentar! Det kan feks være “hva passer med nettingstrømpebukser” (denne synes jeg selv er vanskelig, men har da noen tips) eller hvordan style opp joggebukse nok til at det faktisk blir et fint antrekk ut av det. Hva som helst!
Hva synes du om slike type bukser og hvilket antrekk likte du best?
Siden jeg ennå ligger syk tenkte jeg at jeg kan fortelle dere litt om min erfaring/opplevelse med Capio Anoreksi Senter (åhh det svir å skrive det slik, men det er faktisk slik de skriver det). Jeg var innlagt der våren 2015 og valgte å dra før opplegget var over. Ikke fordi jeg ga meg, men jeg dro i frustrasjon over manglende kompetanse på mine tilleggsproblematikker og manglende kompetanse på bulimi. Dessverre har Capio svært liten kompetanse på andre ting enn spiseforstyrrelser, men så er det tross alt en post for nettopp spiseforstyrrelser.
Jeg føler at Capio ikke var noe særlig for meg, men jeg tror og vet at det absolutt er noe for mange andre! På vurderingssamtale fikk jeg vite at de behandlet bulimi også og ikke bare anoreksi. Dessverre er min erfaring at kompetansen der kun ligger på anoreksi og ikke stort på bulimi. Noe som helt ærlig gjorde at jeg følte at jeg ikke kom noen vei der. Å skulle bli behandlet som om jeg er livredd for å spise når situasjonen er slik at jeg ikke kan få nok av mat og at de måtte finne på “løsninger” i øyeblikket ting skjedde på grunn av komplikasjoner på bulimi sier jo litt. At selv behandler fikk bakoversveis over hvor mye jeg gikk opp i vekt hver uke og at det ikke var noen som fortalte meg at når man har hatt et bulimisk spisemønster lenge kan kroppen samle på ekstreme mengder vann var også vondt. Så og si all gruppeterapien omhandlet i tillegg anoreksi og jeg følte at jeg ikke hadde noe der å gjøre.
Hadde jeg derimot slitt med kun anoreksi uten noen tilleggsdiagnoser som preger meg svært mye tror jeg dette stedet hadde vært midt i blinken! De er ekstremt dyktige på anoreksi, både når det kommer til det fysiske og det psykiske. Capio har fått veldig mange med anoreksi friskere og ikke minst: de har fått veldig mange friske. Noe jeg likte veldig godt var at det kun var vanlige møbler og gjort ganske hjemmekoselig! For min del har slikt mye å si. Før var jo Capio i et gammelt hus og det var sååå koselig der, men til tross for at de for en del år siden flyttet inn på helsehuset har de virkelig fått det til å ikke virke sterilt. Nå var jeg aldri innlagt på det første stedet Capio var, jeg feiget ut og dro hjem da jeg var der for å skrives inn for mange år siden. Capio har også en egen kokk, så kvaliteten på maten var veldig god! Savner maten der litt jeg haha.
Selve opplegget foregår slik: 4 måltider om dager + 1 mellommåltid. Skal man opp i vekt får man næringsdrikker som tillegg. Avspenning i 30 minutter etter lunsj og middag. For de som trengte var det i tillegg 30 minutter til en time oppfølging etter måltider utenom mellommåltid. Hver uke var det noe gruppeterapi. Hver mandag var det veiing og i starten blodprøver også. Når man er ny der tar de i tillegg blodtrykk før og etter hvert eneste måltid. Det var yoga to ganger i uken om det ble vurdert ansvarlig at man ble med på. I starten var det utgang kun med følge. Time med behandler noen ganger i uken og ellers var jo miljøpersonalet tilgjengelig hele tiden. Den første tiden smører personal maten og man sitter på bord gjerne med 2 personal og 1 til pasient. Etterhvert får man flytte til langbordet der kun pasienter spiser sammen og man får ansvar for å smøre sin egen mat. Miljøpersonalet var i tillegg flinke til å få i gang aktiviteter og gjøre ting med oss.
Disse bildene er to av få kamerabilder jeg tok mens jeg var der, derfor disse bildene i innlegget. På det øverste bildet ser du meg på rommet mitt og det nederste er jeg ute på verandaen. Beklager for et litt rotete innlegg, men bare spør om du lurer på noe så skal jeg svare:) Håper også at dette var litt til hjelp for dem som kanskje skal inn dit og vil vite litt om opplegget. Husk også at det alltid er bedre å prøve ut forskjellige behandlingssteder enn å droppe det. Fungerer det ikke kan du alltids finne noe annet, men drar likevel derfra en smule klokere (det gjorde jeg) og fungerer det er jo bare det tipp topp! Aldri gi deg så blir du frisk en dag.
..than boys who kiss boys and girls who kiss girls.
Jeg forstår ikke engang at dette kan være et problem for noen. Jeg forstår ikke at noen kan se på kjærlighet som et problem i en verden fylt av så mye hat. En verden fylt med så mange virkelige problemer. Jeg forstår ikke at noen kan bry seg mer om at gutter kysser gutter og at jenter kysser jenter enn de bryr seg om klimakrisen, om krig, om naturkatastrofer, om overgrep og at mennesker dør av sult. Blant annet. Jeg klarer virkelig ikke å forstå det.
Jeg forstår ikke at noen kan se på noe som ikke en gang skader noen som et problem. Noe så verdifullt som kjærlighet, som et problem. Jeg kunne ha skrevet et langt innlegg om dette, men helt ærlig så er ikke det nødvendig akkurat nå fordi svaret egentlig er så enkelt. Man velger ikke selv hvem man blir forelsket i, men man velger selv om man vil hate andre på grunn av deres personlige kjærlighet eller ei.
