Mandag, ny uke og endelig begynner dansinga opp igjen etter ferien også! Her om dagen fikk jeg melding av ei venninne at hun også skal begynne å danse ballett på samme dansestudio som meg og det synes jeg er så koselig! Vi begynner ikke på samme parti nå, men skal møtes i dag før hun starter. Vi danser etter hverandre, så vi får jo sett hverandre selvom og så blir det nok dansing sammen etterhvert. Men nå skulle jo ikke dette innlegget handle om dansing haha.
Jeg tenkte å tipse litt om aktiviteter man kan finne på når det for eksempel regner, som man kan finne på alene (eller med andre om man vil) og som man kan finne på om man sitter stille. Jeg er sånn at jeg i grunn har litt vel mange interesser og trives egentlig svært godt i eget selskap, så jeg kjeder meg egentlig svært sjeldent. Som vanlig ble linselusa med på noen av bildene som dere ser. Det virker jo nesten som at jeg plasserer hun steder når jeg skal ta bilder, men det gjør jeg altså ikke. Hun er av en eller annen grunn bare veldig glad i å gå foran kameraet og jeg må nesten alltid flytte hun etterhvert da hun går i veien. Uansett, her er iallfall noen av de aktivitetene jeg driver med som kan gjøres stillesittende:
God kveld! Nå går Nytt på nytt på skjermen med strikketøyet i hendene. Akkurat nå strikker jeg på en cardigan av restegarn og jeg var redd for at det ikke skulle bli nok garn, men jeg tror jeg faktisk sitter igjen med litt, så jeg får se hva jeg gjør med det som blir igjen. Jeg har en liten tanke i hodet, usikkerheten er bare ha jeg skal gjøre med fargekombinasjoner da jeg ikke har nok av hver enkelt farge. Babylua jeg var i gang med måtte jeg i tillegg sette litt på vent da det var et nøste jeg gikk tom for som jeg ikke hadde for hånden. Ellers har jeg en strikkeoppskrift å ferdigstille og en bestilling å strikke før jeg starter på et nytt prosjekt. Så det er mye som skjer på strikkefronten for tiden!
Denne hårfrisyren har forresten blitt min to go frisyre de siste årene. Veldig enkel og ser egentlig helt grei ut. Her var panneluggen festet bak med lusespenner da jeg faktisk ikke orket å fikse den. Egentlig litt latskap av meg da det seriøst tar fem minutter å vaske luggen i vasken og føne den. Fordelen med lugg er at det tar så kort tid å vaske og gjør at egentlig hele håret ser nyvasket ut. Men nå skal jeg se videre, så jeg håper dere får en fin kveld!
God ettermiddag! Når man strikker blir det fort litt restegarn og gjerne en ufo eller to på lager. Ufo står forresten for unfinished project i strikkeverden, altså ikke uidentifiserbart flygende objekt. Selv har jeg noen få ufoer: en kurv og to gensere. Den ene genseren synes jeg rett og slett er fæl å strikke og den andre mangler jeg garn til. Lua dere ser under her var en ufo, men den ble strikket ferdig for noen dager siden. Jeg har faktisk strikket to sånne luer før og jeg synes det er de søteste barneluene, i tillegg til at de er veldig praktiske!
Ellers prøver jeg å bli kvitt litt restegarn. Det kan være litt utfordrende da det ofte ikke er nok til for eksempel med sokker, men det finnes andre små ting man kan strikke, blant annet pannebånd, babyluer og til de aller minste nøstene: scrunchies. Har man en haug av små mohairnøster i forskjellige farger, men ca samme tykkelse er de veldig fine å bruke til et strikkeprosjekt med hvitt garn for eksempel. Har man små bommullsnøster kan man for eksempel strikke eller hekle kluter eller sminkiepads. Søker man opp #restegarnstrikk på Instagram kommer det opp mange gode forslag. Nå er jeg i gang med et nytt restegarnsprosjekt mens jeg venter på garn til et nytt prosjekt, hva det blir skal jeg vise dere når det er ferdig:)
Øverst fra venstre: restegarn, garn til nåværende prosjekter, ufoer, restegarn.
Er du flink til å bruke opp restegarn?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Og så ser jeg det igjen. Instagramstories fylt med “hvil i fred”. Jeg holder pusten. Hvem er det denne gangen? Det er bare noen dager siden sist jeg så det samme.
Raskt finner jeg ut hvem det er. Som vanlig får man vite det lenge før det blir offisielt gått ut med. Det er sånn i dette samfunnet, man blir så knyttet, man blir så nære, man bryr seg så inderlig om hverandre. Denne gangen er det to navn. Jeg kjente de ikke, men visste hvem de var. Åtte dager tidligere var det en jeg kjente. Tankene mine går til familie, venner og alle andre rundt som var glad i dem. Det er forferdelig vondt å miste noen man er glad i og som man bryr seg om, spesielt når det gjelder unge mennesker. Noen kjenner man i virkeligheten, noen har man kjent over nett i årevis, men smerten er der uansett. Det er tap av mennesker man var en del av det daglige livet til, som man brydde seg om og som man var glade i.
At det blir opprettet krisehjelp i nærsamfunnet til de som blir borte synes jeg er flott og nødvendig. For det er ikke lett å få en slik beskjed, det er et sjokk og det er en stor sorg. Samtidig sitter det så mange mennesker rundt om i Norge som også har det så vondt på grunn av tapet, som hadde trengt noen å snakke med om det, som var glad i, brydde seg om og kjente den eller de som ikke lenger er. Hvor er hjelpen til alle de som står igjen? Alle de som ikke bor i nærheten? De trenger også noen.
Forrige spleis på krans til begravelse rakk akkurat å bli avsluttet før det var nye dødsfall. Det har blitt en fast ting å gjøre det der, at vi går sammen og spleiser på en krans og blomster til begravelse. Det hjelper oss litt med å stå sammen i sorgen, minner hverandre på at vi virkelig ikke har noen flere å miste. Likevel skjer det igjen. Og igjen. For det er dessverre alt for mange unge som dør av suicidalitet, rus, spiseforstyrrelse og andre psykiske sykdommer, som ikke får den hjelpen de hadde trengt.
Men jeg vil jo egentlig ikke opprette flere spleiser til begravelser eller være med på flere spleiser. Jeg vil jo at hjelpen skal være der, jeg vil jo ikke miste flere eller at andre skal miste flere. Jeg vil heller være med på å spleise på blomster til de som får den hjelpen de trenger, fremfor kranser til begravelser. Jeg håper også at alle rundt som blir berørt kan få noen å snakke med, ikke bare de som bor på akkurat samme sted. I mellomtiden står vi sammen, tenner lys og håper med alle hjertene våre at ikke flere skal bli sviktet, at alle skal få den hjelpen de trenger og fortjener å få.
Vi har ingen flere å miste, likevel skjer det igjen og igjen.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hvem sa at man ikke kan matche dressbukse og college genser? Genseren er forresten ikke min, den var en del av julegaven Andreas fikk av meg, men den er så utrolig myk og god, så jeg lånte den i dag jeg hehe. Jeg har fremdeles panneluggen altså, den kan jo ikke gro ut igjen så raskt, men jeg orket rett og slett ikke å vaske og føne den i dag, så da satte jeg den bort. Jeg synes forresten det er fint hvis folk lærer seg å plukke opp etter hundene sine :))) Hundebæsjen så jeg ikke før etterpå, så det ble jo veldig lekkert på bildene, men jeg er glad jeg ikke tråkket i den. Har du skaffet deg hund får du enten plukke opp etter den eller la være å skaffe deg en i utgangspunktet. Fun fact: om hunden graver over med snø hjelper faktisk ikke det, for snøen smelter den.
Sånn ellers i dag har jeg tatt en del andre bilder, gjort litt husarbeid og pakket litt. Jeg krysser fingrene for at det blir en rolig kveld for meg i dag og så skal jeg se Pørni med Andreas når han er hjemme fra jobb. Vi har faktisk ikke sett den serien før nå, noe som egentlig er ganske greit for da har vi noe å se sammen. Den kan anbefales, veldig lett å følge med på og det skjer mye rart. Håper dere får en fin kveld!<3
God kveld og god helg! I kjent stil kjører jeg månedens BuJo innlegg litt uti gjeldene måned. Jeg satt faktisk akkurat og kikket tilbake på tidligere måneder i boken min og innså at jeg faktisk brukte denne gulltusjen for januar 2022 også. Temaet der var nyttår/stjerner, men til tross for det så ble januar 2022 og januar 2023 ganske forskjellige. Siden med mål skal forresten fylles inn, jeg bare valgte å ta bilder før jeg skriver ned målene da de blir personlige, så siden skal ikke stå tom altså.
Det er forresten helt sinnsykt hvor mye det har snødd de siste dagene, det er jo helt kaos ute nå! Stuevinduet vårt er i tillegg litt lite og har en veldig bred karm på utsiden, rundt en halv meter tipper jeg, så i løpet av natten ble jo den full av snø.. Dermed har vi ikke hatt spesielt mye lys inn stuevinduet i dag. Heldigvis kan vi ha åpne soveromsdører så det slipper lys inn i stuen fra det. Vi får ikke fjernet den snøen på utsiden da vi bor helt i toppen av et bygg, så da får vi bare vente på at den forsvinner av seg selv. Og husk å være forsiktige når dere ferdes ute om dagen! Det er så mange som har kjørt ut og så mange som har falt.
Da var enda et av mine strikkedesign og oppskrifter lansert på Garnius! Jeg hadde faktisk helt glemt at lanseringsdatoen var i dag, da det ble endret fra desember til januar haha. Faktisk merket jeg det ved at mamma hadde postet link på Facebook til vottene mine. Snakk om å være surrete eller? Men nå er de endelig her, Lerkevottene! Ikke bare er de lansert i dag, men Garnius kjører også tilbud på strikkepakker nå, så strikkepakken til disse koster under 150kr as we speak! Vottene er strikket i superwash merinoull og dette garnet finnes i så mange fine farger, bare ta en titt HER. Selv valgte jeg å strikke opp teststrikk i grønn, sennep, beige og brun.
Lerkevotten har et elegant strukturmønster som passer til både eldre og unge. Mønsteret er repeterende og lett å lære seg, derfor passer derfor fint for erfarne strukturstrikkere, men også for de som ikke har så mye erfaring innen strukturstrikk. Ullgarnet gjør vottene gode og varme og vil garantert falle i smak hos de fleste! Jeg håper dere liker vottene!
Hva synes dere om vottene?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Heihei! I dag har jeg hatt et møte (om man kan kalle det for det) på spis hvor vi har snakket litt om hva jeg tenker og ønsker angående videre behandling og litt hva spis og andre instanser tenker. Jeg er heldig, for jeg har flere tilbud som står hvis jeg ønsker å benytte meg av de, jeg er bare litt usikker på hva som er hensiktsmessig. Egentlig er det litt rart å skrive heldig, for egentlig burde det vært en selvfølge, når jeg tenker meg om. Jeg er utrolig i tvil på hva jeg skal gjøre, det skal jeg ærlig innrømme. Det står ikke på ønsket om å bli bedre, men mer på hva som kan hjelpe og ikke hjelpe. Det er ganske frustrerende at mye behandling blir lagt opp til pasienter med en ren anoreksidiagnose, når man selv sliter med både det og bulimi. Så vi får se hva som skjer videre, jeg vet ikke ennå selv.
Ellers har jeg ikke så mye å komme med. Det skjer liksom ikke så mye spesielt om dagen. Det ble noen antrekksbilder i desember da, så jeg bestemte meg for å ikke samle det opp sammen med en ny måned. De to øverste antrekkene er julebordantrekk og de to jeg selv likte best, men nå er jeg egentlig veldig glad i å pynte meg da hehe.
Jeg var litt i tvil på om dette innlegget var “passende” å poste på nyttårsaften, men herlighet, hvorfor tenker jeg i det hele tatt sånn? Så klart gjør det vel ikke noe å poste dette innlegget i dag. Det er så utrolig mange fordommer og misoppfatninger om spiseforstyrrelser ute og går, ikke bare blant mannen i gata, men dessverre også hos en del helsepersonell. Fremfor å bli irritert på folk (det hjelper i grunn ikke stort) synes jeg det er mye bedre å heller fortelle, lære bort og informere. For det er jo ikke så rart det er mange misoppfatninger der ute når selv fagbøker og store nyhetsaktører serverer totalt utdatert informasjon og feilinformasjon. Det er utrolig trist at det er sånn, spesielt når det gjelder en sykdom som dessverre flere og flere blir rammet av.
Tidligere i desember skrev jeg del en av dette innlegget som kan leser HER. Jeg må også understreke at jeg ikke er helsepersonell, men heller stiller med egenerfaring, lærdom fra spesialister innenfor spiseforstyrrelser og pårørendeinformasjon.
«Kan du ikke bare la være å overspise hvis du uansett skal kaste opp?» Hadde det vært så lett så hadde jeg (og svært mange andre) gjort det for lengst. Likevel, jeg forstår jo hvor spørsmålet kommer fra. Samtidig blir det litt som å si til en alkoholiker om hen ikke bare kan la være å drikke, hen blir jo edru igjen uansett. Jeg håper det hjelper en til å få et litt annen perspektiv på det. For de fleste er oppkast en ren konsekvens av overspisingen, mens det skal også sies at for noen er oppkast i seg selv som driver dem. Uansett så er en sykdom og det er ikke bare å slutte, det er litt mer komplekst enn det dessverre.
“Men hvis du har atypisk anoreksi har du ikke ordentlig anoreksi / er du ikke ordentlig syk” Denne her er så skadelig og jeg synes det er ekstremt teit at man deler opp sykdommer slik. For veldig mange er det kun vekten som skiller på om de får diagnosen med atypisk skrevet foran og det er der dette utsagnet kommer fra. Altså at en psykisk sykdom skal kategoriseres etter vekt, til tross for at man kan ha det helt likt psykisk, ha det like vondt og streve like mye er helt på trynet. Man kategoriserer vel ikke diabetes etter hvilken hårfarge man har, gjør man vel? At man deler opp en diagnose slik fører til at mange føler de ikke er syke nok før de før atypisk foran diagnosen fjernet og det er nettopp dette som gjør det så skadelig. Spiseforstyrrelser er en psykisk sykdom, da er det rett og slett merkelig at man skal dele opp egne diagnoser etter vekt.
“Du trenger jo ikke prøve å bli som influenserne på Instagram / de man ser i moteblader eller på TV, du er jo fin som du er” For de aller fleste (men ikke alle) handler det om noe dypere enn det. Ønsket om å bli tynn kan komme fra kommentarer man har fått av de rundt seg, spiseforstyrrelsen kan grunne i et ønske/trang til å ha kontroll, en måte å finne roen eller trøst på, en måte å håndtere stress på, en reaksjon på opplevde traumer og så veldig mye mer. Så klart kan man også utvikle spiseforstyrrelser ved det sosiale presset om hvordan man skal se ut og et ønske om å se slik ut, det er det flere som gjør. Men for de fleste stikker det dypere og det handler egentlig om noe helt annet, det blir en måte å (tror man) håndtere livet på. Det er umulig å vite hvorfor en person utviklet en spiseforstyrrelse bare ved å se på personen, så ikke ta for gitt at du vet det om andre.
“Du kan jo ikke ha en spiseforstyrrelse, du er jo for gammel / en mann / for resurssterk / ikke tynn nok” Det er dessverre noen som fremdeles tror at man må være en hvit tynn tenåringsjente for å ha en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelser kan ramme alle samfunnslag og har heller ikke noen fasit på hvordan man må se ut. Han i kassa på butikken kan ha en spiseforstyrrelse, sjefen i banken kan ha en spiseforstyrrelse, fotballspilleren kan ha en spiseforstyrrelse, hun gamle på sykehjemmet kan ha en spiseforstyrrelse, han som går på barneskolen kan ha en spiseforstyrrelse, naboen din kan ha det, faren din, bestemoren din, søskenet ditt, vennen din. Spiseforstyrrelser kan ramme alle.
“De med anoreksi spiser bare salatblader og drikker bare vann” Mennesker med anoreksi er like forskjellige som mennesker flest, til tross for mange likheter rundt felles diagnose. Dessverre er det en stor feiloppfatning av mennesker som lider av anoreksi kun lever på salatblader. Jeg husker godt at denne feiloppfatningen stod i noen av bøkene jeg hadde på ungdomsskolen og det er så synd å lære videre på slik feilinformasjon. Noen med anoreksi spiser omtrent bare grønnsaker, noen spiser ikke grønnsaker, noen spiser sjokolade, andre spiser ikke sjokolade. Noen har brødskiver som trygg mat, andre har frukt, smågodt, næringsdrikker eller pasta (for å gi noen eksempler) Det finnes faktisk ingen fasit på hva slags mat mennesker med anoreksi spiser.
“Jeg vet du kastet opp, jeg så du gikk på do etter vi hadde spist” Neimen altså, folk med spiseforstyrrelser må tisse som alle andre mennesker de også. Å bare anta at noen kaster opp fordi de gikk på do etter et måltid er faktisk ganske frekt. Er du en forelder, helsepersonell eller lignende som følger opp personen forstår jeg at man følger litt med. Det ikke spesielt snilt å bare anta det eller ta det som en selvfølge, for tro det eller ei så må også spiseforstyrrede tisse. Å komme med en slik kommentar kan også føre til at personen den er rettet mot føler at den “må” kaste opp fordi “hvorfor skulle en sånn kommentar kommet om jeg ikke spiste for mye” eller lignende. Så mitt beste råd er å ikke komme med sånne kommentarer i det hele tatt og er du en som har ansvar for det aktuelle mennesket så kom heller ikke med en sånn kommentar, for en sånn problemstilling kan diskuteres på en helt annen måte.
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
Hei dere! Først og fremst: jeg henger en del etter med å svare på kommentarer, men jeg skal få gjort det i løpet av neste uke. Selvom jeg ikke svarer vil jeg dere skal vite at jeg leser alle<3 Jeg blir fort overveldet av kommentarer, meldinger og slike ting, så det tar litt tid før jeg svarer noen ganger.
Men jo, jeg har klippet pannelugg! Både venninna mi Ingrid og jeg har tenkt på å klippe pannelugg igjen lenge, men vært usikre begge to. Etter hun klippet på torsdag og jeg så hvor fin hun ble med det fristet det enda mer. Jeg må egentlig le litt av meg selv, for jeg hadde vors her hjemme med Ingrid, Vibeke, Nora og Therese og bestemte meg spontant for å kjøre på. Så jeg gikk inn på badet og tok saksa fatt uten å si noe om det på forhånd. Det var veldig gøy å se reaksjonen deres da jeg kom ut haha! Det skal sies at jeg har klippet egen pannelugg flere ganger før altså, hvis ikke hadde jeg aldri i verden turt det med litt innabords. Jeg angrer iallfall ikke og er veldig fornøyd! Hele den korte prosessen ble filmet og ligger på TikTok @eliseamanda hvis noen vil se.
Det blåste en del da jeg tok bildene, så luggen ligger ikke helt fint på de, men dere får iallfall sett sånn ca hvordan det ser ut.
Genseren jeg har på meg er forresten Amaliegenseren, et design og oppskrift jeg har laget selv for Garnius. Strikkepakke til den får man kjøpt HER, hvis noen ønsker å strikke den. Jeg bruker den iallfall veldig mye selv hihi.
Hvordan synes dere at det ble?
//Elise Amanda
_______________________________________
Følg meg gjerne på FaceBook HER eller på instagram HER
