GOD KVELD! Herlighet, dette har vært en litt kjip dag. Etter å ha ringt rundt til x antall tannlegekontor fant vi til slutt noen som kunne ta meg inn til akuttime og beskjedene jeg fikk der var ikke så gode, for å si det sånn. Jeg hadde jo på en måte forventet så dårlige beskjeder, men likevel så håpet jeg jo på det beste. Mer om akkurat dette kommer jeg til å fortelle i morgen forresten. Jeg fikk også med meg to resepter: en for en antibiotikakur og en for å dempe hevelsene.
Flaks for meg at jeg hadde enda flere upubliserte bilder på lager, for i skrivende stund føler jeg meg som en hamster. Nå kommer Mona hit straks og så skal vi ha filmkveld. Jeg håper hun tok med strikketøy, så kan vi samtidig strikke på hver vår genser. Egentlig var jeg invitert bort i dag, men med en slik form er det ikke sjans i havet for å orke noe slikt.
Jeg kjører forresten i gang en ny spørsmålsrunde! Så hvis det er noe du lurer på må du ikke være redd for å spørre i kommentarfeltet her. Det går an å spørre om ting om meg, men også om jeg kan skrive innlegg om forskjellige temaer eller andre ønsker til bloggen. Men andre ord: spør om hva som helst og spør i vei!
Noe du lurer på til ukens spørsmål? Hva synes du om antrekket?
Det foregår mye i hodet mitt under måltider, men også etter måltider og mellom måltider. Som regel er det tanker om å bare spise, spise og atter spise. For jeg vet jo så godt at det er jo “bare” å kvitte seg med det etterpå og derfor er tanken om å bare hive innpå alt enda større. I tillegg har jeg det jeg kaller for trangen, det er en intens trang til å (over)spise. Det nærmeste jeg kommer til å kunne forklare denne trangen er at den er sterkere enn trangen til luft når man holder pusten alt for lenge. Så sterk er den altså og det er grusomt å konstant måtte kjempe mot denne trangen.
En tidligere alkoholiker må holde seg helt unna alkohol for å ikke havne på kjøret igjen, men jeg kan jo ikke holde meg helt unna min avhengighet og rus. Mat må man jo ha og i tillegg blir det tatt frem i alle sosiale settinger. Tenk deg å være alkoholiker og måtte face alkohol så mange ganger om dagen? Å ha det tilgjengelig konstant? At det forventes at du skal møte opp til så mange settinger med alkohol? At du får tak i det uansett, men at den generelle befolkningen ikke forstår at det er skadelig for deg. Litt sånn føler jeg at det er.
Men samtidig kommer frykten for å spise, eller rettere sagt: frykten for å miste kontroll. For hvis jeg først setter i gang og går inn i overspisingsmodus er jeg helt inn i det. Derfor kan det samtidig være vanskelig å spise, nettopp fordi jeg vet at så fort jeg begynner kan trangen sette inn for fult, noe den ofte gjør. Og når trangen er som verst klarer jeg ikke å stå imot: jeg må jo ha oksygen. Så jeg fortsetter bare om jeg først begynner, uten sjans til å stoppe.
Det er utrolig slitsomt å konstant kjempe mot disse tankene, lystene og handlingene. Blir muligheten for å overspise tatt fra meg kan det også bli vanskelig bare det å spise. Min spiseforstyrrelse startet tross alt som anoreksi, men utviklet seg temmelig fort til bulimi. Likevel, jeg kjenner en del på de begge to fremdeles, men bulimien er uten tvil den aller sterkeste og den som har kontroll. Så er det også vanlig at det er slik det er blant bulimikere faktisk. Jeg har med vilje utelatt å skrive om en del ting i dette innlegget, da jeg ikke vil trigge. Men jeg håper at noen fant dette innlegget informativt og kanskje nyttig<3
Ønsker dere flere slike innlegg hvor jeg forteller litt om hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse?
Nå har jeg jo selvfølgelig klart å slette alle de verste bildene, men her får dere likevel et lite utdrag. Selv liker jeg veldig godt slike innlegg på andre sine blogger da det er gøy å se hva slags bilder som ligger bak de “perfekte” bildene man vanligvis poster. Jeg skal bli flinkere til å ta vare på de litt mindre heldige bildene slik at dere kan få se enda fler (og verre hehe) bilder nestegang det kommer et slikt innlegg!
Formen er forresten fremdeles ikke god og jeg har fått feber i tillegg, så på grunn av det har ikke bloggen helt blitt prioritert på noen dager nå. Beklager for det, men jeg kommer forhåpentligvis sterkere tilbake! Helt stille blir det jo ikke fra meg.
UKENS OPPTUR: Nytt kamera! Herlighet så deilig det var å få et nytt kamera i hendene, et kamera som faktisk fungerer som det skal! Det var jo en stor nedtur at mitt gamle ble ødelagt, men jeg er sååå fornøyd med det nye så det veier litt opp for det hihi. I tillegg var det også utrolig hyggelig i bryllup på lørdag!
UKENS ANTREKK: Dette antrekket her ble jeg skikkelig fornøyd med og samtidig ga det meg en liten TB til tenårene hehe. Vil dere se flere bilder av dette antrekket + få vite noen ting som irriterer meg? Da klikker dere isåfall HER.
UKENS NEDTUR: Jeg sliter fremdeles med å kjenne på motivasjonen til å virkelig kjempe for å bli frisk fra spiseforstyrrelsen.. jeg vet at motivasjon går i bølgedaler, men likevel.. det er årevis siden motivasjonen var så på bånn. I tillegg er det den ene visdomstanna mi som gir meg enorme smerter.
UKENS PERSONLIGE INNLEGG: Et innlegg dere finner HER hvor jeg åpner meg opp om hvorfor jeg er så sliten for tiden, ja rett og slett utslitt. Innlegget heter tom for krefter og beskriver egentlig formen min ganske så bra..
UKENS SERIE: The Handmaids Tale! Herlighet for en fantastisk serie! Bare utrolig kjipt at jeg må vente så lenge på sesong fire da den ikke skal begynne å bli spilt inn før i mars neste år! Serien ligger på HBO om noen er interessert.
UKENS FAVORITT-BILDE: Et bilde fra bryllupet vi var i. Vil dere se resten av bildene jeg har delt så langt klikker dere bare HER.
UKENS SANG: Lay by me – Ruben
UKENS VIKTIGE INNLEGG: “vektens verdi = min verdi?” et innlegg du finner HER. I det innlegget forteller jeg litt om forholdet mitt til vekten min og veiing, samt hvordan det påvirker meg i hverdagen og preger livet mitt.
På lørdag kveld begynte det å gjøre vondt i munnen, men jeg tenkte at det bare var det vanlige. Men utover søndag ble smertene bare verre og verre og igjen er det en av visdomstennene mine som plager meg. Jeg har nesten ikke sovet noe i natt da smerten har vært så stor at jeg har grått meg gjennom natten. Tidligere i år slet jeg med en annen visdomstann og jeg fikk i tillegg en skikkelig infeksjon. Jeg håper bare at jeg slipper unna infeksjon denne gangen!
Etter inntak av smertestillende er det noe bedre, men jeg er fremdeles ikke i form. Smerten fra visdomstanna har spredd seg til hele kjeven nede og øret, i tillegg er jeg slapp og sliten på grunn av søvnmangel. Så dagen i dag blir tilbragt liggende på sofaen. Så krysser jeg fingrene for at dette går fort over!
Gårsdagen gikk til å feire årets andre bryllup og denne gangen var det Petter og Camilla som giftet seg og hadde festen på idylliske Engø gård på Tjøme. For et vakkert og romantisk sted! Jakten på kjærligheten har faktisk hatt innspilling der fikk jeg vite, så det sier jo litt! Dagen var iallfall utrolig fin, både vielse og timene etterpå! Som sist jeg var i bryllup kommer bildene av selve brudeparet senere, da de skal få lov til å poste bilder av seg selv på den store dagen sin først. Jeg rakk ikke forhåndsskrive noen innlegg før vi dro i går, så da vet dere grunnen til mitt fravær.
Det ble også holdt noen utrolig fine taler og det var mange flotte folk der! Det var også utrolig fint å se Caroline igjen og vi fikk vært sammen en god del utover kvelden. Vi var faktisk ikke hjemme igjen før rundt klokken tre på natten. For en vellykket feiring! Flere bilder kommer som sagt senere, so stay tuned!
Det er litt over en uke siden jeg sist holdt et kamera i hendene mine og abstinensene har vært fæle. Jeg vet at jeg er glad i å bruke kamera, men denne uken har jeg virkelig fått føle på hvor mye det betyr for meg. Gleden var stor da jeg på onsdag kunne hente et nytt kamera som hadde kommet i posten! Helt nytt er det da ikke da jeg kjøpte det brukt, men jeg er svært fornøyd med dette kjøpet! Etter å ha kikket litt rundt på nettet fant jeg et kamera som passet prisklassen jeg hadde sett for meg og som samtidig var godt nok for hva jeg ønsker å bruke det til. Valget falt på Canon Eos 600D! Så og si likt som mitt gamle, men med noen forbedringer.
Først i dag har jeg vært i form nok til å teste det ut og jeg er strålende fornøyd! Jeg visste jo at det var noe galt med fokuset på mitt gamle da bildene ikke lenger ville bli skrape, uansett hva. Men at det var så galt visste jeg ikke før jeg fikk tatt mitt nye i bruk og sett sånn det egentlig skal være. Molly stilte gladelig opp som modell til noen testbilder hihi. Så nå har jeg iallfall noe å ta bilder med fremover!
Dette antrekket hadde jeg helt glemt å dele med dere, så jeg tenkte dere kunne få se det nå samtidig som dere får høre noen fun facts om meg! Jeg er ikke i form til å ta noe særlig nye bilder om dagen, men heldigvis har jeg fremdeles noen på lager som jeg ikke har postet ennå. Dermed blir det nye bilder på bloggen altså, bare ikke bilder tatt nå nylig hehe.
1.Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg lyst på piercing i leppa, så jeg tok like så godt en øredobbe og stakk den igjennom. Om det gjorde vondt? Ja. Om mamma ble fornøyd? haha nei. Den var jeg pent nødt til å fjerne gitt, så min piercing i leppa karriere varte i rundt ett døgn. Jeg har ingen arr fra den forresten.
2.Før var jeg helt gal når det kom til ketchup: jeg spiste ekstreme mengder og ville ha det på nærmest alt. Jeg kan jo gi et eksempel: da jeg var barn spiste jeg Happy Meal på McDonalds med hamburger til. Til en hamburger og en liten pomes frites brukte jeg 9(!!!!) ketchuper fra McDonalds. Alle sa bestandig at jeg kom til å bli dårlig av ketchupnmengdene mine, men det ble jeg faktisk aldri.
3.Jeg er så og si immun mot å bli kvalm av godteri. Spise 400g sjokolade uten å bli kvalm? Null stress! Jeg skulle derimot ønske at jeg hadde blitt kvalm så kanskje jeg hadde lært meg å stoppe litt før. Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske. Skulle man stoppe meg fra å spise søtt måtte det bli tomt eller man måtte ta det fra meg hehe.
4.Denne her er skikkelig rar, men når jeg konsentrerer meg er det to ting jeg ubevisst gjør: holde pusten og spenne den ene stortåa mi opp i været haha. Det med tåa var jeg ikke klar over før Andreas påpekte det, men det med pusten har jeg fått høre ganske mange ganger, spesielt i sammenheng med dansetimer.
5.Apropos godteri.. da jeg var liten ville jeg sååå ha godteri en dag, men jeg fikk det ikke. Så da bestemte jeg meg like så godt for å gå knask eller knep, midt på sommeren hahah! Det verste er at jeg faktisk fikk en del godteri også. Helt frem til noen ringte foreldrene mine for å si hva jeg drev med.
Har vi noe til felles eller har du gjort noe lignende?
Jeg er så sliten av å være konstant sliten. Det er på en måte min egen feil for jeg er fult klar over at grunnen til at jeg er tappet for energi er spisevanene mine. Å bli kastet ut slik jeg gjorde fra behandling var et stort nederlag som jeg ikke helt har klart å reise meg opp fra enda. Etter at jeg har gått hjem har det ikke gått så alt for bra og motivasjonen fikk seg en saftig knekk. Hovedsakelig har tiden min i det siste blitt brukt på bulimien og det sliter meg ut, men jeg klarer ikke å stoppe heller. Det er ute av kontroll.
Jeg prøver å bruke de få kreftene jeg har om dagen på å fylle noen dager med noe, men det gjør meg bare enda mer sliten. For dessverre gjør ikke det at bulimien blir svakere, det gjør bare meg enda mer sliten da bulimien er som den er uansett. Bare det å skulle ta ut av oppvaskmaskinen sliter meg ut og jeg bruker mye tid på å ligge i sofaen og i senga. Jeg prøver å samle krefter og ta vare på meg selv, men det er så vanskelig å si nei til å stille opp for andre, til tross for at det egentlig gjør meg verre.
Å spise helt absurde mengder mat for så å vrenge magesekken flere ganger om dagen gjør noe med en. Ikke bare psykisk, men fysisk også. For bare noen uker siden kunne jeg nyte en lang gåtur med frisk vind i ansiktet. Nå føles det ut som å ha løpt et maraton når jeg går en liten tur på fem minutter. Så formen min er ikke så alt for bra om dagen.
Jeg får oppfølging altså, så dere trenger ikke være bekymret. En gang i uken går jeg til samtale på Spiseenheten og jeg skal begynne med somatisk sjekk og blodprøver jevnlig. Dessverre er det ikke ledig time hos fastlegen min før i oktober, men jeg har iallfall fått bestilt en time. Hva som skjer fremover på behandlingsfronten oppdaterer jeg om senere. Jeg tenkte bare å fortelle dere litt om hvordan ståa er om dagen og hvorfor jeg ikke eier overskudd til noe særlig. Ta vare på dere selv da, dere <3
