Heisann sveisan! Dette er mitt feilede forsøk på å være artig, så da vet dere det. Jeg tenkte at det er på tide med en spørsmålsrunde igjen da det har tikket inn noen spørsmål her og der i kommentarfeltet. Jeg beklager så mye at jeg ikke har fått svart på dem ennå, men jeg har ikke glemt dem. Den siste tiden har det vært veldig mye i livet mitt og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å svare på kommentarer. Men vit at jeg leser alle og at jeg setter veldig stor pris på dere<3
Hvis det er noe annet dere lurer på så er det bare å spørre! Ting som har blitt spurt i kommentarfeltet uten å ha blir svart på trenger dere altså ikke spørre om på nytt, for de spørsmålene kommer med. Svarene kommer på lørdag tenker jeg.
Herlighet, for en fantastisk markering dette var. Tårene rant et par (*kremt* mange) ganger, det var så sårt, så rørende, så sterkt og samtidig så fint med all kjærligheten. Det var noen utrolig sterke appeller og jeg er mektig imponert over alle de som holdt dem. Hvis du ikke fikk med deg markeringen så kan du se den på NRK.no da de var og filmet hele. Jeg er så glad for å kjenne flere av disse fantastiske menneskene og så takknemlig for at jeg har fikk ansvar for foto og plakater i forbindelse med markeringen.
Jeg bøyer meg i støvet for alle de som har vært med å arrangere dette, det var en så viktig markering og den ble så bra. Godt var det også å møte så mange gode folk og få mange gode klemmer. Jeg måtte løpe til trikken for å rekke kveldsmat, så jeg gikk glipp av de siste minuttene, men jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å være borte fra avdelingen for å få med meg dette. Her får dere et lite bildedryss:
Flotte Karoline var konferansier og gjorde en knall jobb:
Heidi som forteller om datterens selvmord og situasjonen rundt det:
Psykt ærlig livestreamet markeringen på instagram:
Trygve Skaug med sine sterke dikt og vakre sanger:
Et lite blinkskudd av Ingebjørg og Tale (Helsesista):
NRK var der og filmet:
Tale aka Helsesista sin appell:
Marta tok meg med storm med sin slam-poesi:
Karoline og Ingebjørg som takker for oppmøtet og takker for alle menneskene som har hjulpet til å få til dette. Jeg satte så stor pris på at de nevnte meg ved navn, det hadde jeg ikke forventet.
God kveld! I dag har jeg vært så heldig at jeg har fått besøk av Andreas og etterhvert kom min ene tante også. Andreas og jeg fikk ruslet litt rundt i sentrum sammen (noe som var veldig hyggelig<3) før vi gikk tilbake til sykehuset for å møte tante også. Sammen gikk vi tilbake til avdelingen her og jeg hadde besøk av dem på rommet frem til jeg måtte gå til middag.
Nå derimot er jeg endelig pakket og klar, eller: jeg har pakket det som går an å pakke. Pysjamas, toalettsaker og slike ting får vente til i morgen. Herlighet, allerede 06.30 i morgen blir jeg skrevet ut herifra og hentet, så bærer det avgårde til RASP. Jeg kjenner at jeg gruer meg utrolig mye, for jeg vet at det blir enda tøffere der enn hva det er her. Dessuten er jo Oslo mye lenger hjemmefra enn hva Tønsberg er, så jeg føler på den også.
Som dere ser på bildene har jeg akkurat kommet ut av dusjen haha. Men nå må jeg nesten publisere hvis jeg skal rekke å få ut innlegget før jeg må løpe til kveldsmat. Børste håret må jeg også gjøre, som dere sikkert ser. Ønsk meg gjerne lykke til for i morgen, det trenger jeg!
God lørdag! Det ble en ganske tøff kveld i går for min del og derfor ble det heller ingen blogging annet enn det ene innlegget jeg allerede heldigvis hadde klart. Heldigvis har ting gått litt bedre i dag og hele dagen har i grunn gått med til besøket mitt. Pappa og Beate tok turen til Tønsberg i dag og sammen dro vi til Farmandstredet hvor vi ble ganske lenge.
Vi satte oss først på Jordbærpikene for en kopp kaffe og te (og for at jeg skulle innta næringsdrikken jeg hadde med til det ene måltidet) og deretter kikket vi litt rundt på senteret. Pappa sin favorittbutikk ligger jo der, så det ble faktisk over en time (!!) bare inne på den ene butikken. Selv fant jeg en genser der, så så bra går jo shoppestoppen min..
Det ble faktisk en tur nummer to på Jordbærpikene haha, men det gikk heldigvis bra for min del med tanke på mat osv. Alt som var planlagt ble spist og drukket og jeg sprakk heller ikke på noe. Vi tok oss også en tur bort til et annet sted før de kjørte meg tilbake til avdelingen. De timene gikk utrolig fort og jeg hadde det veldig koselig med dem. Nå er det straks middag, så jeg får avslutte nå. Dere hører mer fra meg i kveld!
Godt nyttår dere! Jeg hadde en utrolig fin feiring i går hos Vibeke og Kristian og kvelden ble skikkelig vellykket! Nora hentet oss og vi tok en tur til henne først hvor vi også plukket opp Mona på togstasjonen på veien. Hos Nora fikk jeg også se Doris igjen (katten hennes), så da ble det litt tvangskosing med henne hihi. Egentlig ikke så mye tvang, da hun faktisk ville ha kos da. Sammen tuslet vi ned til Vibeke og Kristian og var klare for å feire årets siste dag, eller ønske det nye året velkommen inn blir vel mer riktig å si.
Det ble en så fin kveld og jeg var heldig nok til å ha alle mine aller nærmeste venninner rundt meg. Formen i dag er ganske så redusert kan man si haha, men med tanke på gårsdagen er det så absolutt verdt det. Å utsette pakkingen til RASP til i dag med den hangoveren derimot… det er ikke det smarteste jeg har gjort.
Nå derimot sitter jeg på avdelingen igjen og venter egentlig bare at hviletiden skal bli ferdig så jeg kan legge meg. Det ble en liten lur før kveldsmat, for å si det sånn hehe. Jeg sitter iallfall igjen med gode minner fra en kjempefin feiring og jeg ønsker det nye tiåret hjertelig velkommen!
Januar: I januar var jeg på min første vurderingssamtale på RASP og den gikk egentlig ganske greit, jeg fikk jo tross alt plass og endte med å være der i 8 uker.
Mona og jeg tok ekstremt mange antrekksbilder denne måneden og vi dro også en tur til Tyskland sammen.
Februar: Jeg ble valgt som leder av Larvik og Sandefjord Unge Venstre (et verv jeg trakk meg fra i høst grunnet manglende kapasitet).
Jeg var på flying yoga med Mona og Nora.
Nina, Anniken og jeg overrasket Mona på bursdagen hennes med en bursdagsfest.
Anniken og jeg tok oss en tur til Sverige.
Mars: denne måneden ble jeg lagt inn på RASP og det var egentlig ikke noe spesielt annet enn det som skjedde.
April: Det begynte å bli vår i Oslo og jeg fikk besøk av mamma, pappa, Andreas og Anniken.
Jeg hadde en giveaway på bloggen min med premiene som dere ser på bildet her
Ellers kjempet jeg på videre på RASP. Det var utrolig tøft og jeg vurderte å backe ut flere ganger, men endte heldigvis med å bli hver gang.
Mai: Herlighet for en måned! Her skjedde det mye! Det ble bestemt at jeg ennå ikke var frisk nok til å legges inn på Modum Bad (som planen var etter RASP) og de gjorde derfor et unntak og lot meg bli der to uker til frem til de hadde funnet ut hva vi skulle gjøre (jeg skulle egentlig være der 6 uker).
Jeg og ei annen ei dro til botanisk hage og hadde DEN photoshooten, noe som resulterte i maaaaange fine bilder. Herlighet, jeg tror jeg skal tvinge hun med på det igjen en gang!
Jeg feiret også 17. mai i Oslo med Oslo Unge Venstre og hadde derfor noen timer permisjon. Det var også min første bulimifrie nasjonaldag siden hvem vet hvor lenge. En veldig fin dag!
Det ble bestemt at jeg skulle legges inn på DPS i Sandefjord, så jeg pakket tingene mine og satte kursen dit med godt mot.
DPS var derimot et kapittel for seg selv og det gikk verre med meg i en skremmende fart. Opplegget der gjorde meg så mye verre spiseforstyrret messing og jeg følte at ingen forstod. Hvis dere vil lese mer om den tiden så er det bare å bla tilbake i arkivet mitt.
Etter å ha skrevet meg ut (fordi jeg bare ble verre av å være der) tok jeg kontakt med legevakten, som ordet samtale med AAT dagen etter og de ordnet igjen med plass på akuttpsykiatrisk for meg. Takk og lov for hjelpen jeg fikk der!
Juni: jeg skrev meg ut av psykiatrisk etter noen uker og følte meg klar nok til å stå på egne ben.
Jeg bestemte meg for å gi Anniken en tidlig bursdagsgave og vi dro derfor på hyttetur til Sverige
I Sverige koste vi oss masse!
Det ble feiret Pride i Larvik og jeg måtte jo selvfølgelig delta.
Helt i slutten av måneden dro hele family´n på mamma sin side til Polen sammen
UKENS ANTREKK: Denne uken postet jeg faktisk ikke et eneste antrekk, utenom at dere selvfølgelig fikk se hva jeg hadde på meg på julaften da. Derfor blir denne her tom for bilder hehe.
UKENS OPPTUR: Julaften hjemme! Åh som jeg er glad i denne dagen her. Hvis du vil se flere bilder denne dagen kan du klikke HER for å se bilder fra dagen og HER for å se bilder fra kvelden.
UKENS TANKE: Om hodet mitt kunne gjort noe annet enn å freake ut over vektoppgang hadde det vært fint, men sånn går no dagan..
UKENS INSPIRASJONSINNLEGG: Jeg viste dere hvordan dere kan lage disse stilige plakatene her med stjernetegn. Fikk du ikke med deg innlegget? Klikk HER så finner du det.
UKENS SERIE: min guilty pleasure Toddlers & Tiaras
UKENS FAVORITT-BILDE: Et mobilbilde gitt, men jeg synes stemningen på det er så koselig at det nesten måtte bli dette bildet. Bildet er fra julaften morgen.
UKENS QUOTE/SANG: Ikke noe spesielt i grunn.
UKENS VIKTIGE INNLEGG: Et innlegg hvor jeg svarte på en kommentar fra en av mine lesere. Jeg synes iallfall dere er veldig viktige og derfor fortjener det innlegget å bli ukens viktigste innlegg. Innlegget finner du HER og handler om følelsen av å ikke bli tatt på alvor.
God lørdag! Her inne går jo veldig mye av tiden til måltider og hviletid, faktisk er det hele 4 og 1/2 time hviletid hver eneste dag hvor jeg må sitte i ro med tilsyn etter måltid. Da er det veldig greit å ha litt forskjellige ting å pusle med. Om du er i samme situasjon eller om du rett og slett trenger noe å fylle tiden din med som er rolig, så er dette innlegget for deg.
Det som det går mest i for min del er definitivt strikking hehe. Da har jeg noe å sette fingrene i og noe jeg må legge tankene over til. Så det er noe jeg liker å gjøre, i tillegg til at det er en fin distraksjon fra tankene som gjerne kommer etter måltid. Det roet også ned rastløsheten og så kommer det jo (forhåpentligvis) noe fint ut av det også.
Noe annet er jo selvfølgelig å sitte med PC, enten det er serie, blogge, lese nyheter eller helt andre ting. Eventuelt så er jo mobilen grei å sitte på også. Jeg ser faktisk ikke særlig mye på serie om dagen, det går mest i blogg og nyheter og noen ganger har jeg spilt litt The Sims også.
Andre ting man for eksempel kan gjøre er å tegne, male, lage bullet journal, lese bøker eller blader, pusle puslespill, høre på musikk, se på TV, hekle, lage forskjellige ting, spille kortspill eller brettspill og andre rolige ting. Det er jo mer enn dette man kan gjøre, men det er dette jeg kommer på nå. Håper det ga noen tips hvis noen trengte noen:)
God kveld! For en liten stund siden fikk jeg en kommentar som jeg valgte å spare til et eget innlegg, for å kunne svare utdypende nok. På spørsmålene som stilles til spørsmålsrundene må jeg svare så kort på grunn av det er så mange spørsmål som kommer med i ett innlegg, men noen ganger er det spørsmål som krever lengre svar og da pleier jeg gjøre slik som nå: sette av et helt innlegg til dem.
Håper innleggelsen hjelper å at ting blir litt bedre ❤️ Jeg lurte på om, hvis du har mulighet og hvis du har lyst til det, om du kunne ha skrevet et innlegg om det å spørre om innleggelse? De gangene jeg har tatt kontakt med legevakt om å bli lagt inn på akuttpsyk med engang så har jeg aldri blitt tatt på alvor og heller fått beskjed om å ta kontakt med de som ordner med innleggelse på dps døgn. Noe som ofte tar mye tid når jeg heller skulle hatt den hjelpen der og da. Om du ønsker eller ikke ønsker å skrive et sånt innlegg er selvsagt opp til deg 🙂 God jul❤️
Først og fremst: tusen takk! Jeg har også spurt om innleggelse via legevakten x antall ganger før og de gangene har det endt med en av to ting: enten ett døgn på akuttpsyk (på mottak) eller avvisning. Dessverre er det slik at legene som jobber på legevakten har svært mye å gjøre og så er det mange forskjellige leger, slik at det er liten sannsynlighet for at man møter noen som kjenner til historien ens fra før av. Det er dessverre heller ikke alle som bestandig tar en på alvor heller og det føles utrolig fælt når man først tar steget og ber om hjelp.
Akkurat denne innleggelsen her spurte jeg om via behandleren min på spiseenheten, men den forrige jeg hadde her i sommer gikk via legevakt. Da ordnet legevaktslegen time med AAT morgenen etter, slik at jeg dro hjem den kvelden, hadde samtale med AAT morgenen etter og så ordnet de en innleggelse. Det lureste er nok å gå mellom lege eller behandler, altså folk som kjenner til en fra før. Men i en akutt situasjon er det jo legevakt man må ta kontakt med.
Hvis ting virkelig er ille så er mitt eneste råd å ikke gi deg og stå på for hva du mener du trenger, selv om det kan være veldig vanskelig. Å få avslag fra legevakt kan være med på å forverre situasjonen, det vet jeg. At det i tillegg ofte er en bakvakt som legen på legevakten skal konferere med finner jeg litt merkelig, da bakvakten ikke en gang møter pasienten.. men det er en helt annen sak. Jeg har dessverre ikke så mange andre tips enn å prøve å få ordnet sånt via andre, men i akuttsituasjoner stå på ditt på legevakten.
Det er heller ikke alltid det er nødvendig med innleggelse, selv om det kan føles sånn. Så noen ganger tar legevakten riktig valg ved å sende pasient hjem. Men de gangene man virkelig trenger det og likevel får avslag, de gangene skulle jeg ønske at noen slapp å oppleve.
Håper du har fått en god jul og masse lykke til, håper ting ordner seg <3
Gooood jul! Jeg sovnet litt før midnatt og våknet klokken tre i natt, så jada… siden jeg ikke fikk sove tuslet jeg like så godt opp i stua for å strikke litt og se på julefilmer. Jeg så den nye snekker Andersen-filmen og den var veldig søt! Etterhvert fikk jeg også med meg siste episode av Snøfall og gjett hvem som ble så rørt at hun begynte å gråte? Åh, for en fantastisk julekalender!
Siden det har jeg fått dusjet, spist frokost med Andreas, tatt noen bilder og strikket enda mer hihi. Nå kommer Anniken straks hit og så skal vi alle tre på julebrunch hos mormor og besse. Det er så koselig at mormor og besse alltid har julebrunch for familien, for da får man sett hverandre selv om man nødvendigvis ikke skal feire der på kvelden.
Seeee på disse søte musene da, de måtte jeg bare vise dere! De fikk vi av tante og onkel som en liten førjulsgave (siden vi er for gamle for julegave, så da løste de det med å gi oss en førjulsgave<33). Jeg har ikke kommet langt nok til å ta av lappen, men de har blitt plassert pent i stua.
Jeg glemte å ta med meg mer garn hjem da… men heldigvis har jeg et prosjekt liggende som jeg kan fortsette på når jeg blir ferdig med dette.
Andreas og jeg har alt åpnet julegavene fra hverandre og av han fikk jeg disse fine sølvøreringene som jeg ønsket meg + en veldig fin lue.
Altså, jeg eier ikke en nisselue. Sier hvert eneste år at jeg skal kjøpe meg en, men gjør jeg det? Nei.
Kattene har jo selvfølgelig julestrømpe de også, sånn er det når man er litt #crazycatlady
Jeg håper dere får en så fin som mulig kveld<3 Jeg vet at denne dagen kan være tøff for veldig mange. Gi gjerne en ekstra klem, et ekstra smil og send en ekstra melding til noen. Det koster lite, men betyr så mye. Tenker på dere alle.
