Gjett hvem som er hjeeeemme! Jeg dro på permisjon etter lunsj i dag og tok bussen til Larvik hvor jeg møtte Andreas og faren hans. Sammen dro vi på Nordbyen for å handle inn de siste gavene og vi endte også opp med en kopp kaffe hver på kafe. Det var utrolig koselig og vet dere hva? Det gikk overraskende greit! Noe annet som overrasket meg er at jeg trodde det skulle være enda mer kaos på kjøpesenteret, men det var færre folk enn hva jeg hadde trodd.

Jeg har fått med meg en kostliste eller måltidsplan, som jeg kanskje heller burde kalle det, spesifisert for dagene hjemme på permisjon. På grunn av julaften ser jo ting litt annerledes enn vanlig, så da har vi tilpasset kostlista etter det og jeg har avtale med å følge den til punkt og prikke. Jeg håper virkelig at det går bra, for det hadde vært så godt med en julaften hvor bulimien ikke skygget over alt det hyggelige. Enn så lenge har det iallfall godt veldig bra og Andreas er veldig stolt av meg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selv om jeg kun har vært hjemme i underkant av 12 timer er dette faktisk en veldig stor seier. Det typiske jeg hadde gjort hadde jo vært å begynt å spise på turen på vei hjem og så gått all in så fort jeg var innenfor døren. Men dette har heldigvis ikke vært tilfellet nå.

Hvis jeg klarer meg bra hjemme disse dagene (jeg skal være hjemme til første juledag), så har vi avtalt at jeg skal få dra på fest første juledag. Jeg håper virkelig det går bra, ikke bare fordi det selvfølgelig er bra, men også fordi det hadde vært så koselig å sett folka igjen. Alle studerer jo her og der, men nå i julen er folk endelig hjemme.

I morgen blir nok den dagen med flest utfordringer, men jeg skal stå på og følge planen så godt jeg bare klarer. Det er litt lettere når ting er avtalt og er helt konkrete. Ei veldig god ansatt på avdelingen har faktisk pakket maten jeg skal ha i riktige porsjoner og skrevet dato og hva slags måltid på av det jeg fikk med meg hjem, noe som gjør det enda mer trygt. Vi lo litt av det, men vi vet begge to at ved å gjøre det slik så øker vi sjansen for at det skal gå bra.

Jeg har også fått pakket inn gavene Andreas kjøpte og mens jeg holdt på med det kom Anni på besøk. Vi dro en liten tur bort til moren til Andreas og leverte noen gaver der og ble sittende å skravle en stund. Det var veldig hyggelig og det var såååå fint pyntet der!

Vi dro hjem etterhvert på grunn av kveldsmat, hvor vi tente lys og satt sammen rundt spisestuebordet. Kvelden for kvelden fikk vi også sett en del på, før Anni måtte dra. Herlighet som timene fløy avgårde! Men nå, nå er det straks natta og i morgen er det julaften! Håper ikke denne oppdateringen ble for heftig forresten haha. Dere hører fra meg i morgen<3

//Elise Amanda

UKENS OPPTUR: Jeg har jo bakt pepperkaker denne uken, vært med venninner og maten har gått bedre denne uken enn forrige, så det er jo noen fine oppturer!

UKENS ANTREKK: Jeg postet jo bare ett antrekk denne uken haha, så det var jo ikke akkurat så vanskelig å velge ukens antrekk. Resten av bildene finner dere HER og der får dere også lese svar på mange spørsmål.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

UKENS TANKE: At jeg må holde ut og at jeg ikke kan gi meg nå. Jeg har hatt svake øyeblikk hvor jeg bare vil drite i hele tilfriskningen, men jeg får jo ikke akkurat noe bedre liv av det. Så jeg får bare tørke tårene og kjempe videre.

UKENS OPPLEVELSE: Det må bli på onsdag da jeg besøkte Vigdis etter forvernsamtalen på RASP og at vi sammen dro til jul i vinterland. Det var såååå koselig der! Hadde det ikke vært så kaldt (og om jeg hadde fått lenger perm haha) så hadde vi nok blitt mye lenger. Flere bilder HER.

UKENS NEDTUR: Det er syyyykt kjipt å ikke være hjemme på denne tiden av året, men jeg er jo glad for at jeg får hjelp altså. I tillegg savner jeg Andreas veldig og det er kjipt at jeg ikke fikk delta på årsmøtet + julebord med VTUV.

UKENS FAVORITT-BILDE: Nå er dette strengt tatt to bilder, men det får gå. Det var kjempehyggelig å bake pepperkaker og pynte pepperkakehus med mormor, Andreas og lillebroren min! Innlegget om det finner dere HER.

UKENS SERIE: Jeg har begynt å se “Hjem til jul” på Netflix og så langt liker jeg den godt! Den er fylt med stereotyper og er god og lett underholdning. Perfekt serie å strikke til og dessuten gir den litte grann julestemning.

UKENS VIKTIGE INNLEGG: Innlegget “spiseforstyrrelser og styrketrening” som kan leses HER. Hva det handler om sier seg selv ganske godt i grunn haha.

Hvordan har din uke vært?

//Elise Amanda

💭Klarer jeg å holde ut denne vektoppgangen uten å feige ut..?

💭Jeg lurer på hvor lang tid jeg kommer til å bruke på den lilla genseren jeg strikker

💭Håper så inderlig at julaften blir en bulimifri dag, det hadde betydd så mye

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

💭Jeg savner Andreas så voldsomt mye, det skal bli sååå godt å se han igjen!

💭Lurer så på hva andre tenker om meg, sånn egentlig

💭Håper jeg rekker å få kjøpt de siste julegavene, herlighet så stressa jeg begynner å bli

💭Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg skal ha smøreost eller vegetarpostei til frokost i morgen

💭Gah, den vasken her irriterer meg grønn, vannet varer jo bare noen få sekunder når man trykker på knappen

💭Wow, det er fire dager til julaften, hvor ble tiden av?

💭Denne desembermåneden her har egentlig vært skikkelig shit

💭Jeg må huske å bestille mere garn til den rosa genseren

💭Jeg er så redd for all vektoppgangen at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg… men jeg vet at jeg må gjennom det for å bli friskere

Hva tenker du på i kveld?

//Elise Amanda

Eeeendelig fikk jeg vært i jul i vinterland og herlighet så koselig det var der! Jeg har hatt lyst til å dra dit i mange år, men det skal dere få lese om lenger ned.

Litt før lunsj i dag dro jeg avgårde til Oslo hvor jeg hadde forvernsmøte på RASP. Det var godt å få planlagt ting rundt innleggelsen, samtidig så er det vanskelig å skulle forholde seg til noen av de konkrete tingene og ikke minst er det vanskelig å høre ting og diskutere ting rundt vektoppgang. Men jeg kom meg gjennom møtet og det gikk jo egentlig greit. Vektoppgang synes jeg er utrolig vanskelig og vondt, men det finnes jo ikke noe sted som er bedre for meg å gjennomgå det på enn RASP.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Etter møtet på RASP hadde jeg planlagt å møte Vigdis. Herlighet så flaks det er for meg at bussen til henne er den éne bussen jeg faktisk er kjent med i Oslo, så jeg fant veldig fint frem. De har jo kattunger hjemme nå og de var jo bare såååå søte. Jeg skal innrømme at jeg falt litt ekstra for den ene og egentlig ville ta med den hjem hihi.

Jul i vinterland stod for tur og smart som jeg er hadde jeg ikke sjekket værmeldingen før jeg skulle dra.. så jeg gikk med hullete bukser i dag uten noe under. Heldigvis fikk jeg låne en strømpebukse av Vigdis, så det hjalp en del på. Jeg ofret nesten livet (neida, men det var såååå kaldt) i noen sekunder uten jakke for å få disse bildene over her haha.

Jeg har ikke så mye klær her så jeg spurte Mona i går om hun kunne ta med noe til meg som jeg kunne få låne, så det antrekket er det faktisk Mona som har valgt ut. Det var skikkelig fint, så da måtte jeg nesten bare vise det frem!

Det var noen utrolig koselige timer med Vigdis og jeg hadde det så fint! Siden jeg ikke følte trang til overspising og at jeg føler meg veldig trygg med Vigdis så bestemte jeg meg for å drite i næringsdrikken jeg egentlig skulle ta klokken 16 og heller ta en kopp varm eplegløgg og et eple med karamell og Smarties på. Det smakte SÅ mye bedre for å si det sånn!

Det ble en litt sen oppdatering i dag, men jeg har jo vært på farten så sånn blir det noen ganger. Da jeg kom tilbake til avdelingen var det rett til kveldsmat og nå sitter jeg i hviletid. Bildene av meg er det forresten Vigdis som har tatt. Jeg håper dere har hatt fin dag i dag og gjort noe fint<3

Har du vært i jul i vinterland før?

//Elise Amanda

Herlighet jeg er stressa! På denne tiden her pleier jeg for lengst å være ferdig med julegaveshoppingen, men nå har jeg faktisk 7 stykker igjen å kjøpe til og tiden renner jo fra meg. Jeg vil ikke bare røske med meg noe, men faktisk gi noe som mottaker blir glad for, slik at det man gir faktisk blir brukt. Det er så synd å gi bare for å gi, men jeg skjønner jo at det er vanskelig å finne på noe til noen noen ganger, det synes jeg jo selv også.

I går fikk jeg tatt meg en tur på Farmandstredet med personal og der fant jeg to gaver som nå er pakket inn. Den siste pakken på bildet er noe jeg har strikket og nettopp blitt ferdig med, men siden det er en julegave viser jeg dere ikke hva tilfelle den som skal få den leser bloggen min hihi.

Og hallo, har jeg ikke verdens søteste strikk? Det ble kjøpt i fjor og selvfølgelig må det komme frem igjen i år også.

(jeg fikset forresten den gaven som åpnet seg altså haha)

Ikke orker jeg sminke meg noe særlig om dagen, men jeg tenkte å gi det et forsøk i morgen. Jeg tror forresten ikke at jeg har fortalt dere hva jeg skal i morgen? Vel, det får dere vite siden.

Er du ferdig med julegavene?

//Elise Amanda

God kveld, god kveld! I dag har jeg hatt noen timer permisjon for å dra til Larvik for å se teaterforestillingen Jul i Blåfjell med Vibeke og Nora. Jeg rakk faktisk hjemom i 5 minutter også for å få med meg litt ting og sagt hei til Andreas. Fy søren hvor vondt det egentlig gjør å være borte fra han, jeg savner han alt for mye. Litt over klokken fem var jeg tilbake på avdelingen og da var det rett til middag.

Men tilbake til forestillingen: den var veldig koselig og barndomsminnene kom virkelig tilbake! Spesielt sangene gjorde noe med meg, jeg ble litt emosjonell gitt. Det eneste jeg synes var litt kjipt er at vi fort fant ut at forestillingens målgruppe er yngre barn haha. Julekalenderen Jul i Blåfjell er mye mer moden eller hva jeg skal si. Teaterforestillingen var lagt opp en del til at barn skulle peke og rope ut “nei hahah, han er jo bak deg!”, om det går an å forklare det slik. Uansett så var det veldig hyggelig og hun som spilte mamsen var helt rå, fy søren hvor god karakter hun gjorde.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

//Elise Amanda

Først og fremst: jeg er ikke så lei meg på bildene som jeg ser ut altså, jeg bare orker ikke å vise ansiktet mitt i dag haha. Det har jo vært ekstra tøft de siste ukene hvor bulimien har hatt ekstremt kontroll over meg, noe jeg alt har fortalt dere. Jeg var helt rådvill og behandler og jeg ble derfor enige om å prøve å få ordnet en innleggelse til meg på akuttpsyk for å komme meg litt mer på beina igjen. Det var snakk om enten innleggelse direkte etter timen jeg hadde på spis (spiseenheten) på onsdag eller en planlagt innleggelse dagen etter. Derfor pakket jeg med meg en bag på onsdag i tilfelle det ble innleggelse direkte etter timen med behandler, noe jeg er glad for at jeg gjorde da det ble innleggelse rett etter timen.

Er det noe jeg har lært så er det å snu ting før det går alt for langt. Denne gangen var jeg litt i siste liten med hva jeg burde , for jeg vet at jeg egentlig burde bedt om hjelp litt før da ting begynte å skeie skikkelig ut. Likevel så er jeg glad for at jeg ba om mer hjelp og takknemlig for at jeg får det. Hovedmålet for denne innleggelsen er å få meg ut av denne onde sirkelen med overspising og oppkast av ekstrem mengde og hyppighet som jeg har tullet meg inn i de siste ukene. Jeg har vært så utrolig sliten i tillegg til all skammen, dårlige samvittigheten og de fæle følelsene jeg har stått i de siste ukene, noe som ikke er så rart når jeg omtrent ikke har gjort annet enn å falle i bulimiens klør alle døgnets våkne timer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En annen ting jeg ønsker å nevne er noe jeg kommer til å skrive et innlegg om senere: ord, fremfor handling. Med det så mener jeg at man trenger faktisk ikke ty til ekstreme handlinger for å bli hørt, til tross for at det noen ganger kan virke sånn. Stemmen og ord er faktisk høyere, selv om handlinger som regel er et fortvilt skrik om hjelp. Dette er noe jeg virkelig har erfart de siste årene.

Det er egentlig litt (les: ganske) kjipt å være innlagt i desember, men jeg vet jo at alternativet hadde vært mye verre. Jeg skal være her frem til jeg skal legges inn på RASP neste år, men jeg kommer til å få en god del permisjoner heldigvis! Jeg er veldig takknemlig for den gode hjelpen jeg får og det er godt å vite at jeg blir sett og blir hørt. Det er godt at jeg ikke trenger å stå alene i denne kampen.

Jeg skulle så gjerne ha vært hjemme hos Andreas nå og jeg skulle så gjerne ha sovet i min egen seng. Å være innlagt er ikke noe å trakte etter i den forstand at det ikke er særlig kult og at livet faktisk foregår der hjemme, men noen ganger er det behov for døgnrammer. Men neste desember, da lover jeg dere at dere ikke skal se meg på en eller annen instutisjon. Da skal dere se meg ha filmkvelder med julefilmer og spise pepperkaker. Dere skal se meg smile og ikke styrt av sykdom. Jeg ser frem til å komme dit i livet mitt!

//Elise Amanda

Alt vel med dere? I går hadde bestevenninnen mi bursdag så da var vi på restaurant for å feire henne. Herlighet det er rart å tenke på at hun var 12 år da vi ble venner og nå er hun 21 år, hvor i all verden blir tiden av?! Det er så rart å tenke på hvor lenge siden det er og jeg husker fremdeles de første gangene vi hang sammen veldig godt. Da hun kom inn på restauranten rev jeg nesten ned noe på bordet da jeg i iver reiste meg for å gi klem haha. Bursdagssang ble også sunget og restauranten disket om med gratis dessert.

Uansett, nå er det en god stund siden jeg har hatt spørsmålsrunde, så jeg tenkte å kjøre igang en igjen. Hvis det er noe du lurer på så spør gjerne i kommentarfeltet her. Det kan være alt fra spørsmål til/om meg til ønsker dere har om innlegg jeg skal skrive.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lurer du på noe?

//Elise Amanda

Selv har jeg ganske tør humor, men et sted går grensa altså. Ikke bare er noen ting ikke morsomme, men noen ting er rett og slett frustrerende og irriterende. Spesielt er det en ting som irriterer meg og det er kunder, selv om jeg ikke har jobbet i en butikk selv engang. La meg vise dere noen eksempler fra ting jeg har overhørt/sett i butikk og noen andre eksempler:

Kunde står i kassen og en av varene blir ikke scannet. Kunde kommer da med den originale kommentaren “da er den gratis da heheh?”. Nei, du er faktisk ikke morsom. Den ansatte har sikkert hørt denne kommentaren her over hundre ganger allerede og dere vet begge to veldig godt at varen ikke er gratis.

Ansatt i kassa spør om kunde skal ha poser etter at kunde har handlet ganske mye. Kunde begynner å le eller er irritert og sier “ser det ut som om jeg får plass til alt dette i lomma eller?”. Nei, kunde du er ikke morsom her heller og ikke særlig smart heller. Hvordan i all verden skal den ansatte vite om du har med poser i veska eller lomma di fra før? Det er faktisk ganske vanlig nå for tiden det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg som er vegetarianer får også virkelig gjennomgå disse “morsomhetene” til folk. Klassiske gjengangere er “hehe du spiser maten til maten min du”. Svært originalt må jeg si.. ikke særlig morsomt heller når man har hørt den tusen ganger før. Og hvis du faktisk har litt kunnskap så spiser husdyr som regel gress, høy og kraftfor. De fleste spiser faktisk ikke gode grønnsaker, så der virker du dum i tillegg.

En annen som går igjen er “men hvis du havner på en øde øy med en sau uten sjans til å noen gang bli reddet, hadde du spist sauen da?”. For det første: fortsatt ikke morsomt og ja, jeg har hørt den mange ganger før. For det andre: hva er sannsynligheten for at jeg havner på en øde øy med en sau uten sjans for å bli reddet? For det tredje: nei, jeg ville ikke spist sauen, da hadde jeg jo bare utsatt meg for å pines til døde enda lenger. Da ville jeg heller hatt sauen til selskap den lille stunden jeg skulle ha levd.  

Ønsker dere en del to av dette innlegget?

//Elise Amanda

Forrige uke fikk jeg svar fra rasp om jeg får plass og hva de eventuelt har å tilby meg. Heldigvis så får jeg plass! Jeg skal først legges inn å intensivavdelingen på RASP, så skal jeg gå på dagenheten her hjemme i Vestfold på Spis, så skal jeg legges inn igjen på intensiven på RASP og så skal jeg gå på dagenheten på spis igjen. Slik jeg forstod det legges jeg inn max antall uker første ganger og at vi skal se litt an hvor mange uker det blir andre gangen.

Jeg har faktisk forvernsamtale allerede 18. desember, så det er jo ikke lenge til. Det er altså en samtale for å planlegge innleggelsene best mulig. Jeg har utrolig blandede følelser ang innleggelsene. Misforstå meg rett: jeg er utrolig takknemlig for å få hjelp, men samtidig så er det himla skummelt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

//Elise Amanda